Gå til innhold
Hundesonen.no

2 hunder, samme kjønn, av samkjønnsaggressiv rase...


Minutt
 Share

Recommended Posts

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle raser kan vel ha individer som er såkalt samkjønnsaggressive. Her i huset er Kardemommeloven rimelig strengt overholdt og tendenser til bitching har vel igrunnen blitt stoppet før det har blitt til noe. Nei, har ikke mye erfaring, kjenner jeg. Ikke ønsker jeg å få det heller. Men altså, hvorfor utfordre skjebnen, tenker jeg nå i mitt stille sinn, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vil jeg si at rase har mye og si. Noen raser er i hovedsak kun samkjønnsaggressive mot fremmede hunder, mens noen andre igjen har litt lettere for å bare generelt ikke tåle trynet på andre av samme kjønn, ikke engang de de bor med. Men med de aller fleste så går det bra når de bor sammen og det er et par år eller mer i aldersforskjell, så lenge man passer på at de ikke har noe å krangle om (feks rydder vekk leker/mat om en eller begge har ressursforsvar), at dere går inn å stopper provoserende oppførsel FØR det blir et problem osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg trener med som har to hunder(boxere), har to hunder av samme kjønn! Boxern kan være samkjønnsaggressiv, men om de kjenner hverandre godt, så pleier det å gå helt fint!

Tror det kommer an på individer, hvordan man møtes, aldersforskjell, osv osv, fremfor rase (blant de rasene som kan reagere på samme kjønn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg introduserte en voksen groenendael hannhund til en eldre jack russel hanne.

Det gikk helt fint, siden jacken er av den fornuftige typen som ikke gidder krangle når han vet han er sjef og gronnisen var smart nok til å forstå at terrerien var sjef selv om han var mindre enn hodet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og eksen min hadde to presahanner samtidig da vi bodde sammen. Vi var forberedt på at vi måtte holde de adskilt når de var voksene. Da vi fikk nr. to så var han andre litt over ett år. De gikk veldig bra sammen (overraskende bra), helt frem til han minste ble kjønnsmoden. Da så vi på han eldste at han fikk en helt annen holdning når den yngste var i nærheten. Så da valgte vi å skille dem, og alltid ha dem separat. (vi gikk turer sammen da, men hold en viss avstand så de ikke fikk komme bort til den andre.) Litt senere, noen mnd., pga missforståelse så slapp jeg yngstemann ut når eldstemann allerede var ute, og da barka de sammen med en gang.

Noen mnd etter det igjen, så hadde esken den yngste på gårdsplassen mens eldste var inngjerda i hagen. Da brøyt eldtemann seg ut av hagen for å fly på den andre :P Så... her gikk det som forventa igrunn. Men jeg tror det er lettere å få tisper til å gå sammen enn hannhunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rase(r ) som regnes som samkjønnsagressive, og det er aldri noe bråk eller problemer. Har nå to rottweilere, en schäfer og to whippet, alle hannhunder, de fungerer 100% sammen innad i flokken. De går også fint sammen med andre hunder, så lenge de andre ikke er aggresive og lager for mye bråk. Mye blir tolerert da også, men de svarer om det blir for mye.

Raser har helt sikkert betydning for aggresjon mot andre hunder, men hva slags erfaringer de får i oppveksten er viktigere. Jeg lar aldri hundene gjøre opp seg i mellom, og ingen av de jeg har nå har noensinne sloss eller vært i bråk, hverken innad eller med andre. Om det hadde vært "fri flyt" så hadde det helt sikkert oppstått situasjoner, men med litt styring fra min side, så er det ikke noe tema engang. De er avslappet og bekvemme med hverandre, uten at det blir spente situasjoner. Mat eller godbiter er ikke noe faktor som utløser bråk her, og de kan fint ligge i samme hundeseng og tygge på hvert sitt bein. Da er jeg nok mye mer oppmerksom på leker, for da er de mer oppspilte i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bodde før møtte jeg jevnlig en kar på tur som hadde 3 mastiffer av noe slag, 2 tisper og 1 hanne.

Tispene måtte holdes avskilt hele tiden, både hjemme og på tur. Når han var på jobb var tispene i bur i hvert sitt rom i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har solgt flere basenjier av samme kjønn til samme hjem, og også hatt det selv. Det går somoftest veldig fint. I de fleste tilfeller er de bestevenner (Iallefall om den ene eller begge er kommet inn i hjemmet som valp), men det hender selvsagt at det skjærer seg for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner veldig få som bare har en shiba, så fremt den ene hunden er voksen. Det vanligste er å ha flere av samme kjønn, og det får stort sett helt fint. Mine to elsker hverandre høyt og har aldri konflikter, men det hadde nok ikke gått så knirkefritt dersom ikke Aiko blei kastrert som toåring, det må jeg bare innrømme. Årsaken til at hun blei kastrert var forøvrig ikke at hun var dust med lillesøster, for det roa seg veldig etter den første helt kritiske sommeren da Imouto blei kjønnsmoden, men fordi hun var så vanvittig hormonforstyrra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå handlet vel ts' spørsmål om samkjønnsagressive raser??? (i hvert fall som regnes som det...) Ellers kan jeg jo dra fram alle de andre tispene og hannene jeg har hatt som koselige eksempler.... Men er jo lite relevant når det ikke er raser som regnes for å ha dette problemet :P

Det er vel ikke så mange som har svart her som IKKE har samkjønnsaggresive raser/raser som kan ha lav toleranseterskel overfor andre hunder av samme kjønn? Eneste eksempelet jeg kan finne er det med samojedene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er venner de, men var ganske bevisst på at ene skulle være godt voksen før jeg fikk en til. Jeg ser tendenser til at det kan tippe over om de leker for heftig eller om de blir for oppgira om det kommer kjentfolk, men det er jo veldig greit å holde styr på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her som har to hunder av samme kjønn, begge av raser med samkjønnsaggresjon? Eller kjenner til noen som har det?

Hvordan har det eventuelt gått - har det gått greit, går det sånn noenlunde eller har en måttet gi fra seg en av hundene?

Hører stadig om både det ene og det andre - blod i taket, hunder som må leve atskilt vs. hunder som koser seg sammen, men som ikke nødvendigvis liker andre, fremmende hannhunder.... Begge deler er nok sant, men kunne tenke meg å høre om enda flere erfaringer.

Jeg hadde ikke tatt sjansen på to av samme kjønn av en rase som var kjent for samkjønnsaggresjon. Det er hverken lettvindt eller koselig å holde to hunder atskilt ( i verste fall), så lenge en av dem lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved sammekjønnsaggresive raser ser jeg mer for meg Staffen, Dogo, Rottis etc :P

Nja...

Det er nok litt mer utbredt enn det :P

Jeg fikk forøvrig beskjed om at det var direkte umulig å få en jack til å godta at en annen hannhund flyttet inn. De fleste ( alle jeg nevnte det for tror jeg?) sa at det var livsfarlig å så mye som prøve.

Men jeg kjente begge bikkjene mer enn godt og visste at det aldri kom til å bli bråk om maktbalansen.

Jacken prøvde jo å bestemme hvor svartingen skulle oppholde seg i begynnelsen, men det fikk han ikke lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da. Jeg trodde faktisk ikke disse ur-rasene (basenji, shiba) er samkjønnsagressive. I hvertfall ikke mer enn bikkjer flest. Skal ikke de kunne gå sammen i flokker, sånn egentlig? (nå kan jo ikke jeg egentlig noe om disse rasene, så bare spør, altså :P )

At Jacker (og endel andre hiterriere) kan være samkjønsagressive, er jo mer alment kjent. Dvs. er jo ikke nødvendigvis bare "samkjønn" de reagerer på :D ) På den andre siden; disse Britiske hihundene SKAL jo gå sammen med andre bikkjer i hopetall, sånn fra hjemlandet og opprinnelig bruk. Så her er det vel heller avlen som er litt så der...

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.

Ah, ja Akita vet jeg kan være "litt sånn".... Men gjelder det Shiba også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...