Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund; Boxer eller Rhodesian Ridgeback?


Chiquita
 Share

Recommended Posts

Uten at jeg skal la vårt valg bli bestemt over et internettforum, liker jeg å forhøre meg rundt med andre smile.png

Jeg og min samboer er nå på tampen til å kjøpe hus, og når vi har kommet i nytt hus, er planen å kjøpe hund. Selv er jeg vandt til hund (oppvokst på gård, alltid hatt hund), han er ikke, men blitt veldig glad i dem i senere tid. Noen kriterier har vi:

  • Middels til stor
  • God helse
  • Trygge blant barn (er selvsagt veldig klar over at dette er veldig individbasert)
  • Aktiv
  • Gjerne være en hund enn kan prøve som brukshund og/eller sporhund
  • Fungerer i familie
  • Fungerer sammen med andre dyr
  • Helst ha lettsstelt pels o.l.
  • Kunne "lande" når de kommer inn

Vi ønsker ikke en typisk jakthund, men en som kan gå løs, uten at den nødvendigvis går i fotsporene våre. Jeg er selv glad i flere "gamle" raser, og liker at det er instinkter igjen i dem. Vi har begge falt veldig for både Boxer og Rhodesian Ridgeback. Er det noen som har erfaringer med dem?

RR er nok den som vi liker ALLER best, men har skjønt at de er i overkant energikrevende? Vi er selvsagt innstilte på mye trim, men flott om det ikke er krise om det ikke er en 2 timers tur hver eneste dag. Hører med flere andre også at de er flotte med barn, men at dette også kan gå andre veien hos dem? Synes i utgangspunktet det er en nydelig rase, og liker mulighetene enn har til bruk med dem. Jeg liker også at de er rolige ovenfor fremmede.

Boxer virker kanskje som en litt mer "safe" rase ift atferden? Det jeg heller er skeptiske til her er helseplagene deres. Forstår det har vært mye helseplager opp igjennom tiden, men at det nå er mer eller mindre blitt en hund med normalt - god helse? Jeg liker lekenheten og aktivitetsmengden dems, men samtidig er jeg litt skeptisk tl overiveren med nye folk? Jeg jobber som miljøterapeut og har flere ganger med meg brukerne hjem osv, jeg er derfor veldig avhengig av dyr som ikke overfaller og nedkoser mennesker uten å ha fått lov.

Noen som har erfaringer med å ha noen av disse sammen med hester, på tur med hester o.l.?

Som sagt skal vi flytte, da til et hus med hage, hvor det er en selvfølge at store deler av dagen skal tilbringes ute. Begge jobber imidlertid turnus, så det vil bli perioder hvor begge er borte. Regner med å lage en hundegård e.l., alt ettersom hvordan hunden trives, som den kan være i mens vi er på jobb. Innen 5-6 år regner jeg med vi har kjøpt oss et småbruk e.l. som vil være enda mer ideelt. Jeg har nå en hest, og derfor er det også viktig at hunden kan fungere med på stallen. Vi har ikke barn nå, men dette blir det innen noen år. Vi er innstilt på å bruke mye tid på trening, men som nevnt over, det må ikke være krise om det er en dag eller to som er noe roligere. (selvsagt- fortsatt tur, men ikke nødvendigvis 2-3 timer)

Så, kanskje litt langt og uoversiktelig innlegg, men om noen har erfaringer med noen av disse hundene, hadde jeg blitt glad smile.pngSkal besøke oppdrettere av begge rasene når tida nærmer seg og, for å møte flere "live".

Om noen har andre raser som passer mine "kriterier" er det bare å hyle ut wink.png

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hehe. En RR - som er en av verdens beste vakthunder - vennlig mot fremmede? Den tror jeg du må lengre ut i skogen med. De er ikke som labradorer akkurat. Men jeg elsker dem, og vi skal garantert få en i hus bare man får bedre plass. Nydelige hunder, men de krever en stødig og erfaren eier og er absolutt ikke noen utpreget førstegangshund.

Boxere er vennlige, høyenergihunder som passer godt inn i familier. Personlig ville jeg aldri anskaffet meg en slik pga sykdomsproblematikken innad i rasen (mye dårlig avl opp igjennom årene), men dette er snakk om to så vidt forskjellige raser med helt forskjellige bruksområder, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller anbefale.

Er det kun utseendet du går etter eller har du tatt dypdykk i mentaliteten og adferden til disse rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. En RR - som er en av verdens beste vakthunder - vennlig mot fremmede? Den tror jeg du må lengre ut i skogen med. De er ikke som labradorer akkurat. Men jeg elsker dem, og vi skal garantert få en i hus bare man får bedre plass. Nydelige hunder, men de krever en stødig og erfaren eier og er absolutt ikke noen utpreget førstegangshund.

Boxere er vennlige, høyenergihunder som passer godt inn i familier. Personlig ville jeg aldri anskaffet meg en slik pga sykdomsproblematikken innad i rasen (mye dårlig avl opp igjennom årene), men dette er snakk om to så vidt forskjellige raser med helt forskjellige bruksområder, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller anbefale.

Er det kun utseendet du går etter eller har du tatt dypdykk i mentaliteten og adferden til disse rasene?

Kjenner du mange RR? Ja, de er vakthunder, men så lenge du ikke prøver å bryte deg inn i huset deres så er de stort sett ganske vennlige overfor fremmede, eller rett og slett uinteressert. TS skriver vel "rolig ovenfor fremmede" og det er de aller fleste voksne rr jeg har møtt.

Når det gjelder trenings/bruks- og gå løs-biten så er det en annen ting. Rr er selvstendige hunder, og er slett ikke så enkle å få til å jobbe med deg, ei heller få god nok innkalling til at de kan gå løse. Og det kommer litt an på hvor langt du vil satse i bruke. De kan være gode sporhunder, men ikke så enkle på lydighetsdelen. Sørg isåfall for se på oppdrettere/linjer der hundene brukes litt. De er aktive hunder, men kan normalt også å slappe av.

Boxere kan også være en håndfull, men ut fra det du beskriver så ville jeg droppet rasen rett og slett pga helsetilstanden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@simira

Jeg passer en vakker herremann på jevnlig basis og har møtt flere gjennom årenes løp. Personlig digger jeg jo rasen, og de skal jo ikke være fiendtlig innstilt til andre, men man bør ha i bakhodet at dette er en solid vakthund som ikke skyr midler for å beskytte eier eller flokken sin. Dersom TS skal bringe hunden med til et miljø hvor det er mennesker med psykiske lidelser og kanskje et veldig unormalt kroppsspråk kan det jo tenkes at uforventede momenter popper opp. Jeg hadde ikke automatisk tenkt på RR som den utmerkede hund ift miljøarbeid og spesielt ikke dersom det er en førstegangshund, men selvfølgelig kan alle hunder trenes opp til det meste. Ellers er jeg (som vanlig) veldig enig med deg.

Det er bare utrolig synd dersom man skaffer seg en slik hund og man ikke evner å gi den det den trenger, det er nok "tøffe" hunderaser som settes bort til omplassering hvert år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med evnt. dalmatiner? De er jo relativt like boxeren gemyttmessig, og ikke helt ulik RR heller (men mindre alvor, og nå generaliserer jeg veldig da, det er jo tre forskjellige raser liksom)... der får du jo en aktiv hund som er med på alt. Klassisk hestehund og :) Jeg synes det høres ut som den kunne passet fint inn, oppfyller kriteriene deres iallefall.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. En RR - som er en av verdens beste vakthunder - vennlig mot fremmede? Den tror jeg du må lengre ut i skogen med. De er ikke som labradorer akkurat. Men jeg elsker dem, og vi skal garantert få en i hus bare man får bedre plass. Nydelige hunder, men de krever en stødig og erfaren eier og er absolutt ikke noen utpreget førstegangshund.

Boxere er vennlige, høyenergihunder som passer godt inn i familier. Personlig ville jeg aldri anskaffet meg en slik pga sykdomsproblematikken innad i rasen (mye dårlig avl opp igjennom årene), men dette er snakk om to så vidt forskjellige raser med helt forskjellige bruksområder, så jeg vet ikke helt hva jeg skal si eller anbefale.

Er det kun utseendet du går etter eller har du tatt dypdykk i mentaliteten og adferden til disse rasene?

Jeg sa ikke vennlige, men rolige, og sammenlignet egentlig med boxerens litt med "hypre" væremåte ovenfor fremmede. Reserverte er kanskje et bedre ord. Jeg ønsker ikke en hund som uten forvarsel springer ned fremmede, men som hilser på en høflig måte (som ja, selvsagt fortsatt kan læres)

Jeg har selv ikke hatt hund i de siste årene, pga studietider, men er som sagt vokst opp med hunder. Jeg har dog holdt myepå med hester og jobbet en del innenfor adferdshåndtering. Jeg er selvsagt innstilt på å både gå på kurs med den nye, og være aktiv innen hundemiljøet. HAr absolutt forstått det ikke er noen utpreget førstegangshund, men vil allikevel tro at vi skal få dem til.

Det er absolutt ikke utseende vi går etter. Jeg har personlig ikke vært mye borti RR før i den siste tiden, boxere noe mer. Jeg har brukt utallige timer på nettet den siste tiden for å lese meg opp. Jeg har lest mye om mentalitetet og adferden til RR i det siste, men er helt klar på at jeg ønsker å snakke med både oppdrettere og eiere. Vi skal også låne et vennepar sin RR noe og dermed bli mer kjent med hunden.

@simira

Jeg har vært veldig skeptisk til helsa til Boxere, men trodde avlen var noe bedre? I prinsippet er jeg helt imot "utseendeavl", altså avling hvor en ødelegger det meste av hundens fysiske helse til fordel for et "spesielt" utseende (LES: scæferen si hofte og mopsens snuteparti), som igjen går over til boxeren. Samboeren min er nok den som heller mest for boxeren, men det er i utgangspunktet fordi han er redd den krever for mye. Han er som sagt ikke vandt til hunder fra før av, men har blitt mer og mer vandt den siste tiden. Det er naturlig å tenke at jeg kommer til å a hovedansvaret ifb atferdshåndtering osv, men vi vil selvsagt begg trene ham. Han er da redd det vil være "hæla i taket" med en dag eller to med lite trim.

Jeg er også en av de typene som du sier her at jeg kan ikke fordra dem som skaffer seg hund "fordi det er tøft" for deretter ikke å gi de nok aktivitet og håndtering. Jeg er også av den oppfatningen at alt kan trener, og aggresivitet stort sett bare er misforståelser og feilhåndterin- og ikke hunden selv.

Så fint du sa det siste der ifb miljøterapi. Jeg jobber med noen bruker som KAN (LES: har aldri skjedd i nærheten av dyr, da blir de helt rolige) utagere. Utrolig viktig å ha en hund som jeg kan stole på med uforutsette hendelser, men det er også viktig å ha med at jeg kommer ikke til å bruke hunden til terapi, men jeg ser nå hvor mye jeg tar de med til hestene, og kan dermed tenke meg det vil bli slik med hund og.

@Lola Pagola

Dalmantiner er absolutt en rase jeg ønsket meg som barn, men har på et tidspunkt lagt det ifra meg av en eller annen grunn. Jeg må ærlig innrømme at jeg har vært lite borti dem! Men gøy du sier det kunne passe, vi får vurdere dem og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok RR og boxer ganske ulike når det kommer til omgjengelighet. Der RR kan være uinteressert er som regel boxeren overstrømmende.

De kan nok brukes til mye av det samme. De kan bære, trekke, gå lange turer, liker mentale utfordringer, passer hus og hjem, lik i størrelse.

Ikke unaturlig så er jeg ikke nødvendigvis enig i at man skal droppe boxer pga helsen. Ja, de har en del ting man skal være obs på. Samtidig så er det en av de rasene der man tester mest. Gjennomsnittlig levealder er på linje med mange av de andre rasene på samme str.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Chiquita

Du virker absolutt som en ansvarlig kommende hundeeier, og dette svaret ga et litt mer tydelig bilde av hva dere ønsker. En RR er mye mer reservert ja, jeg vil faktisk kalle dem deilig reserverte ift vår alt for omgjengelige labrador.. Av og til er det deilig å ha en hund som ikke ønsker å ha nærkontakt med absolutt alt som lever. Jeg har selv hatt hunder som har blitt brukt som terapihunder (også rottweiler), så det er absolutt mulig. Men man må selvfølgelig jobbe mye mer med dem enn hva man f eks må med en labrador.

Jeg har god kontakt med (tidligere) boxereiere og oppdrettere, og selv de innrømmer at rasen er svært utsatt. En oppdretter har hatt 10-15 boxere i sitt hjem (tisper med mål om avl), men bare 2 av dem viste seg gode nok til bruk i avl. Slike oppdrettere vokser imidlertid ikke på trær. Hundene hadde alt fra alvorlige hjertefeil, allergiproblemer, nyreproblemer og en haug andre sykdommer.

Jeg vil kanskje ikke direkte fraråde å få en RR, men det er nok ikke så dumt å se på andre raser heller. Sett utifra et helsemessig perspektiv stiller nok ikke dalmatineren i toppklassen den heller, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter RR'en som en ekstremt aktiv rase som trenger mye mosjon og hjernestimuli for å trives, er det bare meg? Haha. Nå skal ikke jeg si at jeg har rett, men det er ihvertfall min oppfattelse av rasen.

Boxeren føler jeg er en noenlunde lettere hund, men jeg føler de er ekstremt utsatt for diverse sykdommer, deriblant kreft. Det jeg ville vært forberedt på denne rasen er at veterinærregningene kan bli høye.

Lykke til med å finne en passende rase! Det er jo en mulighet og skikke på litt flere raser. Dere kan ta en rasevelger på canis og se om det dukker opp noen flere ideelle forslag! Direktelink: http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt boxere, har nå dalmatiner og kjenner en del til RR.

Sånn jeg opplever de, så er RR den mest sedate og minst førerorienterte av de tre. Når det kommer til vakt, så er de egentlig ganske like, du kan fint få en dalmis og en boxer med minst like alvor som en RR (av alle de jeg har kjennskap til, så har samtlige RR hatt betydelig mindre vakt enn de andre rasene, så vidt de gidder løfte hodet når det ringer på :P).

Har hatt med meg alle tre rasene på tur med hest flere ganger, funker fint med alle tre, men liker best dalmisen alikevel. De følger så naturlig, er aldri noe problem med løping inn i bein etc.

Boxeren (en instruktør sa en gang til meg at boxer egentlig var en blanding mellom LSD og popcorn, ikke helt uenig! :P) er litt slitsom, de er noen klovner uten like, så de må gjerne passes litt mer på :P

RR`ene (de jeg har hatt med meg har vært i god kondisjon, bare så det er sagt) blir gjerne hengende litt igjen og er generellt uintressert. De ser ikke helt poenget med hest og har heller ikke det altfor store behovet for å komme på innkalling.

I f.h.t din jobb som miljøterapeut, så er jo det viktigste å få tak i en bikkje som en riktig skrudd sammen i nøtta. Såvidt jeg vet, så mh-testes boxerne i mye større grad enn de to andre rasene.

Boxerklubben har jeg inntrykk av at gjør et solid stykke arbeid i f.h.t helse, men det er vel et stykke igjen alikevel. Vi har hatt boxer i familien de siste 50 årene, den siste måtte vi avlive for to år siden, 8 år gammel. Mye p.g.a helsen kommer det ingen nye med det første.

Dalmisen sin helse er ikke så verst, den. Det største problemet er i fht.hud og allergi, alikevel regner 85,4% av de som svarte på helseundersøkelsen i fjor helsen som god eller meget god.

Dalmisen min er straks 13 år, har sin skavanker, men går alikevel rundt mila om dagen.

Jeg kommer aldri, aldri til å eie en RR, jeg synes de har altfor lite humor og er hakket for sære (og jeg har borzoi i tilegg, liksom :P).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter RR'en som en ekstremt aktiv rase som trenger mye mosjon og hjernestimuli for å trives, er det bare meg? Haha. Nå skal ikke jeg si at jeg har rett, men det er ihvertfall min oppfattelse av rasen.

Boxeren føler jeg er en noenlunde lettere hund, men jeg føler de er ekstremt utsatt for diverse sykdommer, deriblant kreft. Det jeg ville vært forberedt på denne rasen er at veterinærregningene kan bli høye.

Lykke til med å finne en passende rase! Det er jo en mulighet og skikke på litt flere raser. Dere kan ta en rasevelger på canis og se om det dukker opp noen flere ideelle forslag! Direktelink: http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php

RR er nok ikke noe særlig krevende på mentaldelen. Ekstremt aktive vil jeg heller ikke si at de er, men de trenger en del mosjon, ja. Gårdshunden min er dog mye mer aktiv enn ridgebacken, selv om sistnevnte kan holde høyere tempo over tid.

Jeg vil heller ikke si at boxeren er noe enklere hund å ha enn rr. De er veldig greie hunder å ha, bare ikke så lette å trene. De fleste boxere jeg har møtt har mye mer issues.

Men ja, rr har sine særheter, og er nok en av grunnene til at jeg ikke kommer til å ha rasen igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RR er nok ikke noe særlig krevende på mentaldelen. Ekstremt aktive vil jeg heller ikke si at de er, men de trenger en del mosjon, ja. Gårdshunden min er dog mye mer aktiv enn ridgebacken, selv om sistnevnte kan holde høyere tempo over tid.

Jeg vil heller ikke si at boxeren er noe enklere hund å ha enn rr. De er veldig greie hunder å ha, bare ikke så lette å trene. De fleste boxere jeg har møtt har mye mer issues.

Men ja, rr har sine særheter, og er nok en av grunnene til at jeg ikke kommer til å ha rasen igjen. :)

Du kan nok en del mer enn meg om RR siden du har erfaringer med den selv! Det jeg skrev var kun mitt inntrykk, men viss inntrykket mitt var feil, så er det jo bra du "rettet" opp på det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meld deg inn i facebookgruppa "boxer uten munnkurv"! Der kan du spør om alt du ønsker, og medlemmene er både førstegangseiere, "veteraner", oppdrettere og vetrinærer:)

Der får du også se masse bilder av sølvboxerne(13-14år), og følge valpekull fra fødselen av:)

Edit; og du får et innblikk i mange forskjellige boxerhverdager;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gått for boxer. Eventuelt dalmatiner. Har hatt to boxere selv, og synes ikke de er vanskelige å oppdra eller ha i hus :) Ja, man må være veeeldig nøye med valg av oppdretter og hunder, da det er mye sykdom. Men RR'en blir aaaalt for treg for min smak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi kjøpt huset ! :P Er ingen hastverk ift hund uansett. Mye mulig vi utsetter til neste år for å samkjøre det med ferie. Men: Dalmatiner; Har prøvd å lese meg opp på dem i det siste. Hvor ille ER snøssingen egentlig? Er det pels over alt, eller går det fint så lenge de er mye ute og kanskje blir greid/tørket over innen de kommer inn?

Og hvordan er de ift å være hjemme alene? Det er mulighet for å lage hundegård på uteplassen der vi har kjøpt, er det noen som har de i det? (spørsmål om alle tre rasene egentlig) Regner med isåfall å lage hundegård med hundehus med mulighet for varme i. Vi jobber begge turnus, så hunden vil ikke være alene fra 8-16 hver dag, men skal jo selvsagt kunne være alene.

Mener jeg har hørt litt varible resultat av RR som er alene? Hvordan er dalmatiner og Boxer der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi kjøpt huset ! :P Er ingen hastverk ift hund uansett. Mye mulig vi utsetter til neste år for å samkjøre det med ferie. Men: Dalmatiner; Har prøvd å lese meg opp på dem i det siste. Hvor ille ER snøssingen egentlig? Er det pels over alt, eller går det fint så lenge de er mye ute og kanskje blir greid/tørket over innen de kommer inn?

Ja, det er pels "overalt". Det kan du ikke unngå hvis du skal ha en dalmatiner inne i huset (og det må du nesten, det er ingen hundegårdshund, den trives med menneskene sine). Men det er jo ikke slik at absolutt alt i hele huset er hvitt liksom, det er ikke så ille som noen kanskje kan gi utrykk for, selv om det jo er små hår "overalt". Men hvis du virkelig ikke takler røyting, og ser på det å ha hunden mye ute som en løsning, velg en annen rase.

Og hvordan er de ift å være hjemme alene? Det er mulighet for å lage hundegård på uteplassen der vi har kjøpt, er det noen som har de i det? (spørsmål om alle tre rasene egentlig) Regner med isåfall å lage hundegård med hundehus med mulighet for varme i. Vi jobber begge turnus, så hunden vil ikke være alene fra 8-16 hver dag, men skal jo selvsagt kunne være alene.

Mener jeg har hørt litt varible resultat av RR som er alene? Hvordan er dalmatiner og Boxer der?

De fleste dalmatinere har ikke problemer med å være alene hjemme over normale tidsperioder. Hundegård kan sikkert være en fin løsning det, når dere ikke er hjemme, men da er oppvarming et must høst og vinter. De har tynn pels (det har alle tre rasene), og de aller fleste er varmesøkende (de sier ikke nei til å sove hele natten under dynen, for å si det slik) og ekstremt kosete. Som skrevet over er det ikke noen typisk "hundegårdshund, den trives med flokken sin. Hvis dere vil ha en hund som trives med å ligge ute alene "hele dagen" så er ikke dalmatiner den rette rasen, det er bare synd for den synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, om hundegård er aktuelt, er det med tanke på hunden, og ikke fordi det skal være praktisk for oss. Jeg tenker heller ikke mye ute som i hundegård hele dagen, men at den er mye ute å får luftet seg, tur osv. Tror vi må besøke noen dalmatinere også, jeg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dalmatiner kan passe dere veldig bra :) Der er mange likheter mellom dalmatineren og boxeren når det kommer til væremåten, men føler boxeren sliter mer i forhold til samkjønnsagressjon blant annet, samt at det kan være mer vokt i dem. Jeg føler også at dalmatineren har bedre helse enn boxeren, men begge rasene har jo sitt...

Vær nøye med oppdretter uansett rase :)

RR er det en stund siden vi har hatt, men føler både boxeren og dalmatineren er mer lettlærte og førerorienterte enn RR'en. Samt mer sosiale. Vår RR hadde dårlig gemytt, mye alvor og mye vokt så kan ikke ta utgangspunkt i han. Men han tok vokterjobben sin seriøst og hadde nok ikke nølt med å tatt steget videre om det kom fremmede på vår eiendom, en del agressjon. Men føler RR er mye bedre nå med tanke på gemyttet.

Boxer og dalmis har samme type pels som røyter noe hinsides :P Husker ikke hvordan det var med RR i hus. Men pelsen blir du ALDRI kvitt, hehe!

Jeg har nå dalmatiner :) Har aldri angret på rasevalget der. Han er kjempesosial, god familiehund, snill med barn (selv om han ikke er så barnevant så elsker han dem), sosial med hunder, naturlig forhold til hest. Mye energi og elsker tur og fysisk mosjon, men samtidig elsker han å jobbe med andre ting som spor, lydighet og agility, evnt bare triks. Veldig matglad :) Kan være løs på tur uten å stikke av, han springer mye litt som en fuglhund men med mindre rasdius (men tråkker ikke i hælene mine). Han er nok en av de herligste hundene jeg vet om (neida, jeg ekke inhabil) :) De fleste som møter han blir kjempesjarmert!

10012507_10152291449201357_1266272921777

923114_10152194782176357_1070539232_n.jp

Ekke ofte jeg anbefaler dalmatiner til folk egentlig :) Men til aktive folk som vil ha en sosial, morsom og lærevillig hund ser jeg ikke noe galt med å anbefale rasen. De trenger å få brukt kroppen sin en del, men det virker som om du har lyst på en aktiv hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de virker som noen herlige hunder. (og enn kan jo ikke legge under en stol at de er nyyyydelige!) Jeg tror sånn sett vi vil kunne trives med flere typer hunder, men jeg tror vi legger bort RR, iallefall for denne gang. Røyting er noe vi skal overleve altså, og om det er det eneste minuset (av betydning) så tror jeg Dalmatineren har en førsteplass nå ;) Vi får gå i tenkeboksen litt fremover, og ordne litt med det praktiske ift ferie osv, så får vi se om det blir et prikkedyr, og eventuelt når!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er fantastiske, rett og slett :)

Vet ikke hvor dere bor, men bare si fra om dere trenger hjelp til å finne noen hilse på, oppdrettervalg osv :) Minstekravet er å kjøpe av noen som står oppført på dalmatinerklubben.no sine sider, så kan man luke videre etter det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er fantastiske, rett og slett :)

Vet ikke hvor dere bor, men bare si fra om dere trenger hjelp til å finne noen hilse på, oppdrettervalg osv :) Minstekravet er å kjøpe av noen som står oppført på dalmatinerklubben.no sine sider, så kan man luke videre etter det.

Alle sier de røyter sånn inni hampen, stemmer det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er fantastiske, rett og slett :)

Vet ikke hvor dere bor, men bare si fra om dere trenger hjelp til å finne noen hilse på, oppdrettervalg osv :) Minstekravet er å kjøpe av noen som står oppført på dalmatinerklubben.no sine sider, så kan man luke videre etter det.

Takk! :) Vi bor utenfor Kristiansand :) Jeg skal undersøke litt rundt om det er noen oppdrettere i nærheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier de røyter sånn inni hampen, stemmer det?

Jeg vet faktisk ikke om jeg er i stand til å svare objektivt på det lenger, siden det har vært hverdagen min i 6 år nå. Men altså, de røyter jo mye, det er ikke noen vits i å prøve å si noe annet. Men likevel, at det er så ille som enkelte skal ha det til... nja... noen tekstiler er uheldigere enn andre, jeg har f.eks droppet svarte collegegensere osv, fordi da ser de bare nasty ut hvis man har planer om å kose litt med hunden og når man er hjemme :P

Snakket med ei med hvit staff, og hun kjente seg godt igjen i min beskrivelse (at man finner hår inne i mobiltelefonen osv). så jeg tror ikke røytemåten er helt unik på dalmatineren, men den har liksom fått et stempel på seg på å være så ille. Det er nok dette med hårtypen som gjør det, en golden retriever røyter jo og en hel del, men (etter min mening) er hårene litt mer håndterlige, de setter seg ikke fast på samme måte.

På gulvet røyter dalmatineren jevnt over det hele, golden retrieveren sitt røyt samler seg i hjørnene. Tror nok det at hårene er så små er med å skape inntrykket av at det er så mye mer enn alle andre, fordi det sprer seg så fint og flott.

Casper slipper litt jevnt over hele året, ikke så mye, men jeg må støvsuge noen ganger i løpet av uken. Også er det perioder der det er skikkelig ille, men det får man med alle raser som røyter.

Edit: er nok og som Mumle Mu sier, pelsen er hvit, så derfor legger man ekstra godt merke til det.

Jeg synes iallefall ikke det er så ille, var like mye røyting på de to golden retrieverne jeg bodde med et år iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...