Gå til innhold
Hundesonen.no

De uskrevne etiske reglene ihh til utstilling og objektiv bedømmelse


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Utstillingsbransjen er en verden for seg selv. For hundeeiere, oppdrettere, funksjonærer, hunder og tilskuere gir arrangementene oss stor glede og underholdning, men for mange er det også en stor kime til frustrasjon. Spekulasjoner om vennedømming, trynefaktor, bruk av superhandlere osv kommer nok aldri til å forsvinne så lenge det er premier å hente, vinnere å bedømme og "tapere" å sende ut. Ofte er misunnelse en stor bidragsyter til slike spekulasjoner.

Når det er sagt så har jeg merket meg at ikke alle har like stor respekt for en objektiv ring og en objektiv bedømming. Dommere, nær familie av den og funksjonærer har visse regler å forholde seg til (dog nokså svakt angitt i mine øyne), men vi andre står nokså fritt til å stille ut for hvem vi vil.

For min egen del har jeg visse etiske grunnprinsipper jeg forholder meg til;

1. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg har kjøpt valp av, selv om det er 10 år tilbake i tid.

2. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg kjenner personlig eller har et bekjentskap til.

3. Jeg stiller ikke hund for en dommer som eier søsken eller nær familie av mine hunder

4. Jeg stiller mine hunder på egenhånd selv om jeg har bekjente med større navn og større bekjentskapskrets i utstillingsmiljøet.

5. Jeg søker ikke kontakt med dommere på privat basis selv om våre veier kan krysses og beholder en viss avstand dersom jeg vet at vedkommende dømmer mine raser.

Dette er også hovedårsaken til at jeg alltid trippelsjekker dommerlister for å unngå å havne i en "klemme".

Har dere noen etiske kjøreregler dere forholder dere til?

Merk; dette begrenser seg utelukkende til utstillingsringen (bruks osv utgår @JeanetteH).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på ut

Jeg har ingen skrupler Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en

Hvorfor skulle man ikke snakke med oppdrettere rundt ringen? Det må vel være en av grunnene til å være der. Bli kjent med folk som har samme rase som deg?

Posted Images

Stiller ikke for dommere jeg har kjøpt hund av. Dette gjelde også LP, spor, jakt m.m.

Stiller hundene mine selv.

Holder meg unna dommere jeg kjenner, til etter bedømmelsen er ferdig. Ingen klem og kyss på forhånd, selv om det r hyggelig å treffes.

Løper ikke i beina på store, kjente oppdrettere ringside, før min egen hund er ferdig bedømt.

Prøver å holde kjeft om bedømmingen, selv om jeg er rykende uenig.

Stiller ikke avkom etter hanhund som tilhører dagens dommer.

Dette er stort sett mine kjøreregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri tenkt på.

Og jeg kommer LETT til å benytte meg av en dyktigere handler enn meg om jeg finner noen som er villige.

Hvorfor skulle jeg ikke få noen som er dyktige til å stille ut, til å gjøre det når h*un kan få hunden til å vise seg bedre enn det jeg kan?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Aldri tenkt på.

Og jeg kommer LETT til å benytte meg av en dyktigere handler enn meg om jeg finner noen som er villige.

Hvorfor skulle jeg ikke få noen som er dyktige til å stille ut, til å gjøre det når h*un kan få hunden til å vise seg bedre enn det jeg kan?

Ett sted må man jo begynne? Ønsker du å bli en god handler selv må du jo bare begynne å gjøre det på egenhånd.

Jeg tenkte kanskje mer på bytte av hander ift hvem som er dommer; hvem eier kjenner vs hvem handler kjenner. Personlig har jeg såpass tiltro til at de fleste dommere dømmer hunden og hunden alene, men enkelte lever jo i troen om at det hjelper å ha en handler som "kjenner" dommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt på det etter at jeg hadde postet svaret mitt i sted, at jeg nok svarte på noe annet enn det HI mente.

Jeg stiller selv fordi jeg vil lære og jeg har pr dags dato ikke noen jeg ville hatt til å stille. Men det handler for meg da om å stille hunden best mulig, jeg så at over her var det ment for å bruke en mer kjent handler som kjente dommere. Da faller jo hele poenget for meg bort, siden jeg er interessert i å få bedømt hunden for bruk i avl. Ikke for å få mest mulig rosetter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på utstillinger eller ringsekretær så kommer man automatisk i snakk med dommere. Ser ikke helt hvordan man skal klare å unngå det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen skrupler :D Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en hel dag,så jeg vil gjerne ha valuta for tid og penger. Ikke skal de avles på heller for JEG vet hva jeg har selv om de kanskje får et championat ufortjent :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg handler selv, og jeg stiller selv om dommeren er en bekjent. Miljøet i Norge er ikke så stort og spesielt ikke innenfor de forskjellige rasemiljøene at det er vanskelig å unngå om man er sånn noenlunde aktiv. Nå har jeg ingen gode venner som er dommere på rasen pr i dag, men om så skulle skje så kunne jeg nok meldt på men holdt kjeft om det, holdt meg ute av syne og brukt en annen handler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg har ingen skrupler :D Jeg stiller KUN for premiene og velger dommere etter hvem som kanskje kan komme til å like mine hunder. Hundene har ingenting igjen for å være på utstilling og det tar fort en hel dag,så jeg vil gjerne ha valuta for tid og penger. Ikke skal de avles på heller for JEG vet hva jeg har selv om de kanskje får et championat ufortjent :)

Haha. Å sjekke dommer ift preferanser er da helt legitimt, men jeg skiller mellom dette og personlig kjennskap til dommeren av ymse årsaker.

Det er så enormt mange utstillinger tilgjengelig og det florerer av utenlandske dommere, så det bør vel ikke være noe problem å holde sin egen sti ren :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Enkelt:

Det fins ingen spesialist eller oppdretter av rasen i Europa. Problem løst :P Og noen veldig få dommere som også er oppdretter på rasen i hjemmlandet Australia.

(og hadde det finnes en oppdretter som var dommer så kunne egentlig ingen stilt for den dommeren siden miljøet er så lite)

Handlere- ja jeg trenger hjelp ibland når jeg stiller hunder: jeg skal antagelivis stille 6 stk på spesialen. Man MÅ faktisk ha hjelp da av andre til å få stilt hundene.

Vært i miljøet en stund og dommere jeg bare er på hils med melder jeg på. Men dommere som jeg kjenner på privaten kommer jeg aldri til å melde på til, men blir det dommerendring og jeg alt har bestilt flybilett-hotel e.l. så får det stå til. Evt prøver jeg få noen andre til å gå inn med hunden for meg og jeg holder meg unna.

Ellers prater jeg med folk ringside, både store og små (i alder og oppdretter virksomhet). Det er en sosial happening for meg så why not?

I bruks så hadde jeg forresten aldri fått stilt om jeg skulle holdt meg unna venner og bekjente, jeg kjenner de fleste dommerene og miljøet er lite. Så egentlig kunne ingen ha startet om man fulgte den regelen.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt hund siden 2006, og synes det sosiale med å treffe mennesker ringside er en stor del av utstilling.

Kjenner ikke en eneste dommer personlig, men leder i hundeklubben ( som jeg for øvrig ikke er med i ) her er dommer og jeg har stilt for henne 1 gang.

Benytter meg ikke av kjente handlere, har handlet fram hundene mine til flere championater og vinnertitler på egenhånd.

Siden jeg ikke har kjøpt hund av dommere, så faller jo den bort.

Men jeg hadde nok ikke stilt for min egen oppdretter nei om det var tilfelle.

Er for øvrig ikke så nøye med å gjøre de helt store undersøkelser angående dommere, hva de liker osv.

I de landene vi roter rundt i nå, så er det aller fleste dommerne totalt ukjent for meg, så det blir som det blir.

Man må vel uansett satse for å vinne!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hvorfor skulle man ikke snakke med oppdrettere rundt ringen? Det må vel være en av grunnene til å være der. Bli kjent med folk som har samme rase som deg?

Ser flere nevner det, jeg har vel ikke sagt det. Jeg er selv supersosial rundt ringen, som seg hør og bør. Men jeg forsøker altså ikke å bli bestevenner med dommere og jeg holder meg til hundeprat med de som evt er dommere uten å forsøke å innynde meg på noe vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingsbransjen er en verden for seg selv. For hundeeiere, oppdrettere, funksjonærer, hunder og tilskuere gir arrangementene oss stor glede og underholdning, men for mange er det også en stor kime til frustrasjon. Spekulasjoner om vennedømming, trynefaktor, bruk av superhandlere osv kommer nok aldri til å forsvinne så lenge det er premier å hente, vinnere å bedømme og "tapere" å sende ut. Ofte er misunnelse en stor bidragsyter til slike spekulasjoner.

Når det er sagt så har jeg merket meg at ikke alle har like stor respekt for en objektiv ring og en objektiv bedømming. Dommere, nær familie av den og funksjonærer har visse regler å forholde seg til (dog nokså svakt angitt i mine øyne), men vi andre står nokså fritt til å stille ut for hvem vi vil.

For min egen del har jeg visse etiske grunnprinsipper jeg forholder meg til;

1. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg har kjøpt valp av, selv om det er 10 år tilbake i tid.

2. Jeg stiller ikke hund for en dommer jeg kjenner personlig eller har et bekjentskap til.

3. Jeg stiller ikke hund for en dommer som eier søsken eller nær familie av mine hunder

4. Jeg stiller mine hunder på egenhånd selv om jeg har bekjente med større navn og større bekjentskapskrets i utstillingsmiljøet.

5. Jeg søker ikke kontakt med dommere på privat basis selv om våre veier kan krysses og beholder en viss avstand dersom jeg vet at vedkommende dømmer mine raser.

Dette er også hovedårsaken til at jeg alltid trippelsjekker dommerlister for å unngå å havne i en "klemme".

Har dere noen etiske kjøreregler dere forholder dere til?

Merk; dette begrenser seg utelukkende til utstillingsringen (bruks osv utgår @JeanetteH).

Det jeg har uthevet blir jo veldig vanskelig da, om man er aktiv i rasemiljøet, oppdretter, og evnt. dommer selv? Da er det mange som ikke får mange utstillinger å gå på iallefall, for i det minste ett av disse punktene vil alltid gjelde? (Ok, ikke umulig akkurat, men spesielt punkt 3 og 5 blir jo gjerne vanskelig i et lite miljø).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller ikke hunden jeg har evnt kjøpt AV dommeren FOR dommeren. Jeg stiller ikke avkom av hannhund dommeren eier. Men jeg stiller helt fint for venner/bekjente/kjøpt hund av, for jeg har såpass respekt for dommeren at jeg regner med h*n vil gi meg en objektiv vurdering, og ikke vil dømme ut ifra vennskap eller tidligere samarbeid. Har jeg minste tro på at det skjer, ville jeg ikke stilt for dommeren.

Jeg har ingen ting imot å sende hundene mine med andre handlere som kan få frem hunden min bedre. Ene hannhunden min fungerer kjempebra med en annen sonis, og selvsagt sender jeg han med henne i ringen isteden. Det har ingen ting med HVEM personen er, men jobben personen gjør i ringen med min hund.

Jeg behandler dommeren på lik linje med andre dommere, er høflig men holder meg helt nøytral uten noe antydning til kjennskap på utstillingsdagen.

Jeg lar ikke være å bli kjent med personer pga at de er dommere. Jeg håper personen har nok selvrespekt til å dømme objektivt uansett hvor vår veier møtes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det ikke noe problem, jeg kjenner ingen dommere :P Jeg stiller hundene mine selv, med unntak av en helg da jeg fikk oppdretteren til min yngste til å stille henne. Like greit å bruke "fagfolk" som kan vise bikkja fra sin beste side :rofl:

Men ellers stiller jeg selv, vi er et team og jeg liker å vise frem gullungene mine :P

Prater da med utstillere ringside, for meg er utstilling en anledning til å treffe andre hundefolk, og jeg synes det er koselig å slå av en prat :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det jeg har uthevet blir jo veldig vanskelig da, om man er aktiv i rasemiljøet, oppdretter, og evnt. dommer selv? Da er det mange som ikke får mange utstillinger å gå på iallefall, for i det minste ett av disse punktene vil alltid gjelde? (Ok, ikke umulig akkurat, men spesielt punkt 3 og 5 blir jo gjerne vanskelig i et lite miljø).

Jeg kan ikke se at det skal være så vanskelig med det store antallet utstillinger vi har per år. Litt mer logistikk og kanskje lengre reisevei til utstilling ja, men hvorfor skal man på død og liv stille for mennesker man pleier sosial omgang med eller samarbeider med i avl? La oss også skille mellom bekjentskaper og mennesker man har mye kontakt med.

Jeg vil f eks si at dersom man chatter med en dommer på facebook blir det helt feil å stille ut for vedkommende. Men det er nå bare meg. Jeg gir totalt beng i hva andre gjør og er ikke av arten som skriker KORRUPSJON om jeg ikke får den sløyfen jeg ønsker, men jeg er opptatt av å kunne gå med rak rygg i enhver ring, også om jeg skal jobbe i ringer senere. Men det er interessant å høre hvordan andre tenker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si dommer er bestevenn med oppdretterkjendis X, og liker veldig godt Xs hunder. Noen "små" mennesker driver da og klatrer oppetter ryggen til X ringside, i håp om at dommeren skal legge merke til det og dømme opp hunder son h*n tror kommer fra X. See ? Jeg har sett dette foregå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss si dommer er bestevenn med oppdretterkjendis X, og liker veldig godt Xs hunder. Noen "små" mennesker driver da og klatrer oppetter ryggen til X ringside, i håp om at dommeren skal legge merke til det og dømme opp hunder son h*n tror kommer fra X. See ? Jeg har sett dette foregå.

Det vil selvfølgelig forekomme at noen gjør slikt. Det forekommer trynedømming også, om enn ikke så utstrakt som enkelte skal ha det til. Faults vil alltid forekomme der det finnes mennesker som kan dumme seg ut. Men det er ikke hovedregelen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Er hundenorge stort nok til at man kan unngå dommere man kjenner da? Er man aktiv i hundemiljøet så kommer man i snakk med folk, også dommere. Dommere er gjerne aktive selv også. Er man skrivere på utstillinger eller ringsekretær så kommer man automatisk i snakk med dommere. Ser ikke helt hvordan man skal klare å unngå det.

Jeg sier jo ikke at man skal leke tause Birgitte heller... :baby:

Personlig har jeg alltid en høflig tone uansett hvem jeg treffer på, men jeg snakker ikke med de dommerne som fungerer på de utstillinger jeg selv stiller ut og jeg prøver ikke å bli personlige venner med andre. Skulle man mot formodning bli det ville jeg uansett ikke stilt for vedkommende. Man har jo en felles forkjærlighet for en rase og i så måte mye til felles, men det er litt forskjell på å omgås slik det faller naturlig fremfor å bevisst forsøke å bli kjent med dommere i håp om at det skal gi noen ekstrapoeng i ringen. (Hadde jeg vært dommer hadde jeg blitt drittlei, men det er en annen sak).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar med glede oppdretter til to av mine stille disse hundene når det er mulig. Fordi han er kjent, fordi han er en flink handler, fordi det øker bittelitt sjansen for at mine hunder gjør det ekstra bra den dagen. Og dette skjer kun på utstillinger langt utenfor Norges grenser.

Jeg kan fint stille for dommere jeg snakker med privat, fordi de har samme rase. Ellers så har jeg ingen mål om å bli "kompis" med dommere. Men siden det finnes dommere i rasemiljøet både her til lands og i utlandet så blir det litt vanskelig å unngå.

Stiller ikke for oppdretter av mine hunder, men kan stille en annen hund som ikke er oppdrettet av vedkommende. Jeg velger å stole på dommers evne til å være objektiv i slike tilfeller. Om de ikke er det, så er det ikke jeg som har feilet, men de som dommere.

Er absolutt ikke "venn" med dommer i ringen, uansett hvor godt jeg egentlig kjenner vedkommende. Forholder meg profesjonelt i situasjonen og det gjør også de få dommerne jeg kjenner.

Ser ikke helt forskjellen mellom å stille for en dommer jeg har snakket "rase" med og en som bare kjenner meg igjen fordi jeg har stilt for vedkommende mange ganger før og er aktiv i hundemiljøet? Skandinavia er altfor lite til at ikke mange skandinaviske dommere som dømmer rasen min etterhvert vil kjenne meg igjen...

Det trenger ikke bety at de liker hundene mine ;)

Jeg stiller HELST for dommere som har bevist i flere omganger at de klarer å tolke standarden på sin måte, ha egne meninger og ikke la seg styre altfor mye av politikken til utstillingen de dømmer der og da. Dommere så viser at de har forstått hva rasen skal være, og om de tolker litt annerledes en meg så er ikke det noe problem. Jeg vil alltid ha størst respekt for dommere som er i denne kategorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På labrador foregår det iallefall utstrakt trynedømming. I nord-norge spiser CERT-vinner middag med dommer kvelden før utstilling. Synd at disse mediocre/dårlige hundene foretrekkes i avl, men men. Sånn er det bare :) Tro den dagen man hadde fått helsekonkurranser, den med den sunneste og friskeste hunden får premie, og jo eldre hunden er jo bedre premiescore... Da hadde vi snakket avlsverdi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

På labrador foregår det iallefall utstrakt trynedømming. I nord-norge spiser CERT-vinner middag med dommer kvelden før utstilling. Synd at disse mediocre/dårlige hundene foretrekkes i avl, men men. Sånn er det bare :) Tro den dagen man hadde fått helsekonkurranser, den med den sunneste og friskeste hunden får premie, og jo eldre hunden er jo bedre premiescore... Da hadde vi snakket avlsverdi.

Dette vil jeg kalle spekulasjoner. Og ja, det forekommer helt sikkert trynedømming da trynet til labrador er noe av det fineste som finnes, klart det skal bedømmes ;-)

Hva angår fellesmiddager med utstillere og dommere og annet dill dall før utstillingsdagen mener jeg vedkommende som deltar mangler noen etiske rettesnorer. Men dommeren skal likefullt dømme hunden upartisk og uheftet, hvis vedkommende lar seg påvirke av personlige relasjoner er det først og fremst dommerens feil. Men som jeg har pekt på tidligere i tråden mener jeg det er like viktig at jeg som utstiller og hundeeier har god samvittighet ift hva jeg har gjort og hvordan jeg opptrer. Personlig hadde jeg aldri deltatt på noe sånt før man hadde stilt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...