Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdra (en tøff?) BC?


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo mine tanker om hvordan jeg skal oppdra lille trille her, men det er nyttig med erfaringer fra folk som har feilet og lært også! Hvordan oppdrar man en BC til å bli den perfekte hund? Har en god del hundeerfaring, men BC er nytt for meg :) Hun skal hovedsakelig brukes til lydighet og gjeting.

Hun er nå 3mnd om 4 dager, jeg henta henne for to dager siden, hun virker helt uproblematisk utenom en ting...

Om jeg koser med en annen hund kommer hun løpende, kaster seg opp i fanget mitt/mellom beina mine, piper misfornøyd og knurrer. Dette har gått videre til at hun "tar" de andre (da jeg trodde knurringa var uskyldig). Det jeg har gjort når hun kommer løpende og jeg vet hun begynner å pipe/knurre, er å rett og slett dytte henne vekk og si nei. Da prøver hun seg mange ganger før hun til slutt løper til samboeren min, setter seg klin inntil ham og søker trøst/bekreftelse. :icon_confused: Hun godtar likevel chihuahuaen mye mer enn huskyen, selv om huskyen er den som har vennligst kroppspråk.

Så det jeg lurer på til dere fornuftige folk her inne er;

1) Hvilke problemer har dere støtt på i forbindelse med BC (her forutsetter jeg at den ikke blir understimulert), og hva gjorde dere?
2) Hvordan går dere fram med trening for å få en god lydighetshund OG en god familiehund (med av-knapp innendørs)?
3) Kan noen analysere den beskrevne atferden hennes og komme med ei løsning? Å avlede fungerer ikke spesielt bra, så jeg får lyst til å være litt traddis og si jeg må ta problemet ved roten, noe jeg tenker må innebære time-out hver gang hun oppfører seg sånn :ermm: De andre hundene må jo få eksistere, de også!

post-11171-0-71221700-1399711310_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det der med å løpe bort mens man koser med en annen hund, gjorde Alice også i begynnelsen da hun kom hit. Hun kan finne på å gjøre det samme, men på en litt annen måte. Koser jeg med Angus, løper hun bort til meg/Angus og prøver å få oppmerksomhet hun også, knurrer og prøver å komme mellom meg og han. Her "tar" hun ikke Angus, men hun får da heller kjeft av han. Det samme skjer hun om sambis koser med Angus. Jeg vil ikke at hun skal forstyrre når jeg koser med Angus, og jeg vil heller ikke at Angus skal være den som sier ifra til henne, så vi løste det ved å sende bort Alice om vi koste med Angus, og selvfølgelig omvendt. Om hun er gira kan hun fortsatt finne på å gjøre det, men får da samme beskjed av meg/sambis. Det har hvert fall fungert godt her hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er dette med at hun skal mellom meg og den andre hunden her også :) Okay, men da er det i grunn bare å fortsette som jeg gjør, med å dytte henne vekk, da, og heller gi time-out om hun går over streken. Litt greit å høre at det ikke er bare min valp som oppfører seg sånn, hehe ;) Spesielt fordi jeg da kan få råd fra andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner.

Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss.

Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner :D for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire BC'er - og det viktigste jeg har lært av det er at de bare er hunder de og. De er til og med enkle hunder, enklere enn mange andre raser fordi de har en naturlig førerorientering, de fleste har god lekelyst og jaktlyst og de er utrolig lette å trene. Det som er annerledes er jo kanskje at det går fryktelig raskt i svingene, mange unge bc'er har lett for å koke over og ikke klare å roe seg selv helt, og du har denne gjetingen. Det har vært veldig viktig for meg å plukke av valpene tendenser til å gjete biler og sykler (f.eks.) før dette utarter seg til en permanent vane. Jeg har også fokusert veldig på ro inne - der er det ingen bønn, jeg orker ikke masete hunder. Når du nå har en valp som skal bli lydighetshund og gjeterhund ville jeg personlig fokusert på tre ting de første to-tre månedene, og ingen av de er øvelser. 1: Kontakt. I alle situasjoner. Det er mest givende i hele verden å ha kontakt med deg. 2: Innkalling. 3: Lek. I alle situasjoner. Jeg tok med min lille frøken og lekte med henne i byen, på togstasjonen, inne på toget - osv. Har du disse tre elementene på plass vil du ha et supert grunnlag for all videre trening.

Lykke til! Det er moro med BC :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Jeg vet, jeg vet, og hadde i utgangspunktet tenkt til å levere henne tilbake pga dette. Men det er ressursforsvar der JEG er ressursen, hun vil **** ikke dele meg med noen! Nå er det null slossing hundene våre imellom, hun skjønner at de andre hundene er over henne på rangstigen og at hun har null hun skulle sagt på at de får kos. Så nå bryr hun seg ikke lenger, ser ikke at det har vært et problem der overhodet, faktisk :) MEN, det er samme runden hver gang det kommer en ny hund inn i flokken. Og den runden er ikke morsom. Men greia er at jeg har ikke for vane å kose på andre hunder når jeg er ute og trener min hund, så problemet kan "skyves til side" og trenes på som en egen greie. Det er ikke noe stort problem nå lenger, så lenge hun fungerer med de hundene jeg har i hus, og hun fatter det når man sier at NEI, du får faktisk ikke bestemme hvem som koser med meg. Og utenom dette ressursforsvaret, som altså er tydelig trenbart, så er hun perfekt. Så hun blir værende, men jeg kommer alltid til å være obs på henne når det kommer nye hunder, og dette må selvfølgelig trenes på, og på en blodseriøs måte, ikke på en "hunden min bjeffer når det ringer på døra"måte, if you catch my drift ;)

Hvordan går det med dere @Hellhounds ? :)

Det går fint, som du kan lese ovenfor (tehe, gjør det litt enkelt for meg selv), hun er veeeeeldig enkel å trene, og veeeeldig enkel å bli sjarmert av :) Akkurat nå ligger hun og har stirrekonkurranse med ei flue på stuegulvet. Det vanskeligste med hele valpen er å klippe klør, men det er vel ikke akkurat noe ukjent problem :) Hun tar en skikkelig eksotisk dans hver gang jeg prøver å klippe, så det er ikke bare bare :) Utenom det er alt fryd og gammen, selv om hun henter veldig mange sko, og stua ser ut som om vi har veldig lite ordenssans ettersom sambo forærte henne en eggekartong hun fikk lov å terrorisere, og hun har leker spredd over hele stua :) Må nok lære henne å rydde etterhvert, tror jeg.

10363328_10154152575270184_2918131215625

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

@Shlush Har ikke sett dette før nå :) BC'en kommer fra Vestfossen, Carl Erik Smørgrav :) Hun har ikke egen tråd her, nei. Men hun ble levert tilbake i... Skalviseeee... Juli, tror jeg. Hun angrep andre hunder helt fra starten (3mnd gammel), så andre ville ikke trene med oss, og chihuahuaen min fikk jo juling hele tida. Han er usikker fra før, og planen var å bruke henne som lydighetshund, så utgangspunktet fungerte ikke for meg, rett og slett, for andre turte jo ikke ha hundene ved siden av henne. ***** fin hund ellers, nesten så jeg ville sagt hun var perfekt. Utrolig lettlært og stødig, morsom å ha med å gjøre, så og si husren fra dag 1, og rask, selvsikker, smart. Drømmehunden. Men hun oppførte seg ikke som noen valp i sammenheng med andre hunder, hun hadde veldig mye forsvar (som jeg fikk høre i ettertid ligger på linjene) ovenfor leker og mennesker, størsteparten av gangene ante jeg ikke hvorfor hun røk på Bailey, og hun kunne prøve å ta hunder på trening som gikk rolig og avslappet 3m unna henne uten å kaste så mye som et blikk på henne. Så jeg orka ikke, rett og slett. Greier ikke leve med en hund som ryker på de to andre hundene mine + fremmede hunder, og det er jo direkte farlig når en BC mener ALVOR og ryker på en chihuahua. Hun hadde sikkert blitt råfin om jeg hadde jobba det vekk, men jeg vet jo ikke hvor lang tid det ville tatt, så utifra alle råd jeg fikk, og egen magefølelse, så valgte jeg å levere henne tilbake. Hadde i bunn og grunn ikke planer om å skaffe valp igjen før Tikaani og Bailey er borte, men så fikk jeg spørsmål om jeg ville eie en valp sammen med ei venninne, og da takka jeg ja. Så da blir det valp likevel. Men kjenner jeg er skikkelig redd for å havne i samme grøten igjen, altså, selv om jeg kjenner linjene på denne her, og stoler 100% på oppdretter og medeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...