Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdra (en tøff?) BC?


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo mine tanker om hvordan jeg skal oppdra lille trille her, men det er nyttig med erfaringer fra folk som har feilet og lært også! Hvordan oppdrar man en BC til å bli den perfekte hund? Har en god del hundeerfaring, men BC er nytt for meg :) Hun skal hovedsakelig brukes til lydighet og gjeting.

Hun er nå 3mnd om 4 dager, jeg henta henne for to dager siden, hun virker helt uproblematisk utenom en ting...

Om jeg koser med en annen hund kommer hun løpende, kaster seg opp i fanget mitt/mellom beina mine, piper misfornøyd og knurrer. Dette har gått videre til at hun "tar" de andre (da jeg trodde knurringa var uskyldig). Det jeg har gjort når hun kommer løpende og jeg vet hun begynner å pipe/knurre, er å rett og slett dytte henne vekk og si nei. Da prøver hun seg mange ganger før hun til slutt løper til samboeren min, setter seg klin inntil ham og søker trøst/bekreftelse. :icon_confused: Hun godtar likevel chihuahuaen mye mer enn huskyen, selv om huskyen er den som har vennligst kroppspråk.

Så det jeg lurer på til dere fornuftige folk her inne er;

1) Hvilke problemer har dere støtt på i forbindelse med BC (her forutsetter jeg at den ikke blir understimulert), og hva gjorde dere?
2) Hvordan går dere fram med trening for å få en god lydighetshund OG en god familiehund (med av-knapp innendørs)?
3) Kan noen analysere den beskrevne atferden hennes og komme med ei løsning? Å avlede fungerer ikke spesielt bra, så jeg får lyst til å være litt traddis og si jeg må ta problemet ved roten, noe jeg tenker må innebære time-out hver gang hun oppfører seg sånn :ermm: De andre hundene må jo få eksistere, de også!

post-11171-0-71221700-1399711310_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det der med å løpe bort mens man koser med en annen hund, gjorde Alice også i begynnelsen da hun kom hit. Hun kan finne på å gjøre det samme, men på en litt annen måte. Koser jeg med Angus, løper hun bort til meg/Angus og prøver å få oppmerksomhet hun også, knurrer og prøver å komme mellom meg og han. Her "tar" hun ikke Angus, men hun får da heller kjeft av han. Det samme skjer hun om sambis koser med Angus. Jeg vil ikke at hun skal forstyrre når jeg koser med Angus, og jeg vil heller ikke at Angus skal være den som sier ifra til henne, så vi løste det ved å sende bort Alice om vi koste med Angus, og selvfølgelig omvendt. Om hun er gira kan hun fortsatt finne på å gjøre det, men får da samme beskjed av meg/sambis. Det har hvert fall fungert godt her hjemme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er dette med at hun skal mellom meg og den andre hunden her også :) Okay, men da er det i grunn bare å fortsette som jeg gjør, med å dytte henne vekk, da, og heller gi time-out om hun går over streken. Litt greit å høre at det ikke er bare min valp som oppfører seg sånn, hehe ;) Spesielt fordi jeg da kan få råd fra andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg til scäfere ;-) Men å ta visse onder ved roten, trengs. De trenger å erfare tidlig, å bli satt grenser for, vennlig og bestemt. Der er hver hund forskjellig. Med BC er det vel ekstra viktig å trene ro i heimen? Den nye valpen kommer løpende hver gang en av oss koser med Donna på 18 mnd. Men han er ikke pågående, eller går i mellom eller noe, så jeg koser med begge to, bare en liten klapp på skulderen på valpen, for å ikke lære han uvaner.

Donna derimot var veldig på som liten, hvis jeg gav ungene en klem. Hoppet og ville tydelig i mellom. Jeg brukte anledningen til å trene legge seg :-) og ligg i ro. Den dag i dag ser hun opp med et slukøret sukk, og legger hodet i gulvet, hvis vi sitter nært sammen. Når vi ler sammen av noe, kommer hun bort og legger seg mellom føttene på oss.

Jeg tenkte at hun må føle at hun får "være med", er veldig sosial og glad i oss, så det var å vise henne hvordan vi ville hun skulle bli med på kosen. Altså, ligge i ro, da fikk hun ros og kos. Det var litt av trening for en liten valp av hennes type, å ligge, mens vi delte oppmerksomheten på tre. Vi var også påpasselig å ikke sette henne i så vanskelige situasjoner :D for ofte. Tøffe saker å ikke være i sentrum. Hun var slik i kullet også. En av mange grunner til at jeg elsket henne fra første sekund. Hvis jeg koste med søsken tok hun springfart, landet oppå de, og ville opp og slikke i fjeset. :-) I dag er hun hengiven, sosial, og prakteksemplar! Tåler godt jeg koser med andre valper og hunder.

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt fire BC'er - og det viktigste jeg har lært av det er at de bare er hunder de og. De er til og med enkle hunder, enklere enn mange andre raser fordi de har en naturlig førerorientering, de fleste har god lekelyst og jaktlyst og de er utrolig lette å trene. Det som er annerledes er jo kanskje at det går fryktelig raskt i svingene, mange unge bc'er har lett for å koke over og ikke klare å roe seg selv helt, og du har denne gjetingen. Det har vært veldig viktig for meg å plukke av valpene tendenser til å gjete biler og sykler (f.eks.) før dette utarter seg til en permanent vane. Jeg har også fokusert veldig på ro inne - der er det ingen bønn, jeg orker ikke masete hunder. Når du nå har en valp som skal bli lydighetshund og gjeterhund ville jeg personlig fokusert på tre ting de første to-tre månedene, og ingen av de er øvelser. 1: Kontakt. I alle situasjoner. Det er mest givende i hele verden å ha kontakt med deg. 2: Innkalling. 3: Lek. I alle situasjoner. Jeg tok med min lille frøken og lekte med henne i byen, på togstasjonen, inne på toget - osv. Har du disse tre elementene på plass vil du ha et supert grunnlag for all videre trening.

Lykke til! Det er moro med BC :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Når du har fått en valp som allerede nå flyr på andre hunder (ref tråden din på bc gruppa) så ville jeg seriøst vurdert å levere den tilbake til oppdretter. Har hatt en bc tispe som ikke var helt i vater. Når hun begynte helt uprovosert og målretta å gå inn for å knerte den andre hunden min så var det stopp altså...

Sent fra min GT-I9195 via Tapatalk

Jeg vet, jeg vet, og hadde i utgangspunktet tenkt til å levere henne tilbake pga dette. Men det er ressursforsvar der JEG er ressursen, hun vil **** ikke dele meg med noen! Nå er det null slossing hundene våre imellom, hun skjønner at de andre hundene er over henne på rangstigen og at hun har null hun skulle sagt på at de får kos. Så nå bryr hun seg ikke lenger, ser ikke at det har vært et problem der overhodet, faktisk :) MEN, det er samme runden hver gang det kommer en ny hund inn i flokken. Og den runden er ikke morsom. Men greia er at jeg har ikke for vane å kose på andre hunder når jeg er ute og trener min hund, så problemet kan "skyves til side" og trenes på som en egen greie. Det er ikke noe stort problem nå lenger, så lenge hun fungerer med de hundene jeg har i hus, og hun fatter det når man sier at NEI, du får faktisk ikke bestemme hvem som koser med meg. Og utenom dette ressursforsvaret, som altså er tydelig trenbart, så er hun perfekt. Så hun blir værende, men jeg kommer alltid til å være obs på henne når det kommer nye hunder, og dette må selvfølgelig trenes på, og på en blodseriøs måte, ikke på en "hunden min bjeffer når det ringer på døra"måte, if you catch my drift ;)

Hvordan går det med dere @Hellhounds ? :)

Det går fint, som du kan lese ovenfor (tehe, gjør det litt enkelt for meg selv), hun er veeeeeldig enkel å trene, og veeeeldig enkel å bli sjarmert av :) Akkurat nå ligger hun og har stirrekonkurranse med ei flue på stuegulvet. Det vanskeligste med hele valpen er å klippe klør, men det er vel ikke akkurat noe ukjent problem :) Hun tar en skikkelig eksotisk dans hver gang jeg prøver å klippe, så det er ikke bare bare :) Utenom det er alt fryd og gammen, selv om hun henter veldig mange sko, og stua ser ut som om vi har veldig lite ordenssans ettersom sambo forærte henne en eggekartong hun fikk lov å terrorisere, og hun har leker spredd over hele stua :) Må nok lære henne å rydde etterhvert, tror jeg.

10363328_10154152575270184_2918131215625

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

@Shlush Har ikke sett dette før nå :) BC'en kommer fra Vestfossen, Carl Erik Smørgrav :) Hun har ikke egen tråd her, nei. Men hun ble levert tilbake i... Skalviseeee... Juli, tror jeg. Hun angrep andre hunder helt fra starten (3mnd gammel), så andre ville ikke trene med oss, og chihuahuaen min fikk jo juling hele tida. Han er usikker fra før, og planen var å bruke henne som lydighetshund, så utgangspunktet fungerte ikke for meg, rett og slett, for andre turte jo ikke ha hundene ved siden av henne. ***** fin hund ellers, nesten så jeg ville sagt hun var perfekt. Utrolig lettlært og stødig, morsom å ha med å gjøre, så og si husren fra dag 1, og rask, selvsikker, smart. Drømmehunden. Men hun oppførte seg ikke som noen valp i sammenheng med andre hunder, hun hadde veldig mye forsvar (som jeg fikk høre i ettertid ligger på linjene) ovenfor leker og mennesker, størsteparten av gangene ante jeg ikke hvorfor hun røk på Bailey, og hun kunne prøve å ta hunder på trening som gikk rolig og avslappet 3m unna henne uten å kaste så mye som et blikk på henne. Så jeg orka ikke, rett og slett. Greier ikke leve med en hund som ryker på de to andre hundene mine + fremmede hunder, og det er jo direkte farlig når en BC mener ALVOR og ryker på en chihuahua. Hun hadde sikkert blitt råfin om jeg hadde jobba det vekk, men jeg vet jo ikke hvor lang tid det ville tatt, så utifra alle råd jeg fikk, og egen magefølelse, så valgte jeg å levere henne tilbake. Hadde i bunn og grunn ikke planer om å skaffe valp igjen før Tikaani og Bailey er borte, men så fikk jeg spørsmål om jeg ville eie en valp sammen med ei venninne, og da takka jeg ja. Så da blir det valp likevel. Men kjenner jeg er skikkelig redd for å havne i samme grøten igjen, altså, selv om jeg kjenner linjene på denne her, og stoler 100% på oppdretter og medeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...