Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og ulv


tmp
 Share

Recommended Posts

Dere som har hund i områder der det er ulv, lare dere hundene springe løs eller tenker dere overhode på at det kan være skummelt? Nå har ikke jeg hund selv, men har gått en del tur med hund i Østmarka. Her har jeg kommet i snakk med andre hundefolk som har nevnt dette, og som mente man skulle være forsiktig. Har lest et par historier om hund som har hatt uheldig møte med ulv i Østmarka.

Vi skal nå flytte helt inntil Østmarka og forhåpentligvis få oss hund om ikke alt for lenge. Funderer derfor litt på dette.. Tenker for en fantastisk opplevelse det hadde vært å få se ulv! og jeg ser heller ikke for meg at jeg skulle holde en hund i band hele tiden.. Men funderer som sagt litt på dette alikevel..

Og bare for å ha det sagt, jeg forventer overhodet ikke å treffe på en heller ;-) De er jo ekstremt sky, men ut fra hva jeg forstår kan de se hunder som et hot, og derfor kunne ville jage bort/angripe.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hund i områder der det er ulv, lare dere hundene springe løs eller tenker dere overhode på at det kan være skummelt? Nå har ikke jeg hund selv, men har gått en del tur med hund i Østmarka. Her har jeg kommet i snakk med andre hundefolk som har nevnt dette, og som mente man skulle være forsiktig. Har lest et par historier om hund som har hatt uheldig møte med ulv i Østmarka.

Vi skal nå flytte helt inntil Østmarka og forhåpentligvis få oss hund om ikke alt for lenge. Funderer derfor litt på dette.. Tenker for en fantastisk opplevelse det hadde vært å få se ulv! og jeg ser heller ikke for meg at jeg skulle holde en hund i band hele tiden.. Men funderer som sagt litt på dette alikevel..

Og bare for å ha det sagt, jeg forventer overhodet ikke å treffe på en heller ;-) De er jo ekstremt sky, men ut fra hva jeg forstår kan de se hunder som et hot, og derfor kunne ville jage bort/angripe.

Hva tenker dere?

Tenker det kommer kanskje litt an på om du har en hund som liker å vimse rundt, eller om han holder seg innenfor synsvidden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund med stor radius ville jeg ihvertfall holdt i bånd i Østmarka. Men nå får ingen av mine hunder gå ute av syne uansett, dvs. den ene går aldri løs. Hadde jeg hatt setter eller noe sånt så ville jeg nok hatt den i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fastboende ulver så hadde jeg vært veldig forsiktig. Her er jeg ikke forsiktig med tanke på ulv, siden det kun er en og annen streifulv. (alt annet vilt derimot krever at jeg bruker huet før jeg slipper mine).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i ulveland (Hedmark), hvor det stadig er observert ulv, gaupe og bjørn, og har vært nær både gaupe og ulv selv. Har aldri tatt hensyn til det med hundene, men de er uansett aldri utenfor synsfeltet når de er løse. Jeg er mer nervøs når jeg møter på elg, særlig ku med kalv, og har snudd flere ganger for ikke å provosere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i ulveområde og har jakthunder som er mer utenfor enn innenfor synsvidde. Vi slipper aldri hundene uten GPS bånd slik at om noe skjer så finner vi de ihvetrfall igjen. Nå som det er båndtvang er de selvsagt i bånd. Får vi vite at ulv er observert i et områder så går vi ikke tur akkurat der, men reiser et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i ulveområde og har jakthunder som er mer utenfor enn innenfor synsvidde. Vi slipper aldri hundene uten GPS bånd slik at om noe skjer så finner vi de ihvetrfall igjen. Nå som det er båndtvang er de selvsagt i bånd. Får vi vite at ulv er observert i et områder så går vi ikke tur akkurat der, men reiser et annet sted.

Jammen, når man bor i ulveområde så er jo ulven der, om det er en etablert flokk vi snakker om. Tør du virkelig da å ha de løse, er du ikke redd for at ulven tar dem? (jeg er enig at jakthunder må få fly litt rundt)

Personlig tenker jeg som de fleste andre, hunder som holder seg i nærheten kan gå løse, hadde jeg hatt jakthunder eller andre som "streifer" mer, må være i bånd. Hadde jeg bodd ved Østmarka hadde jeg med andre ord tatt hensyn til hunden jeg har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen, når man bor i ulveområde så er jo ulven der, om det er en etablert flokk vi snakker om. Tør du virkelig da å ha de løse, er du ikke redd for at ulven tar dem? (jeg er enig at jakthunder må få fly litt rundt)

Vi går ikke tur der ulven normalt er, men ulven flytter seg store avstander. Så noen garanti har jeg aldri.

Kan ikke ha hundene i bånd året rundt, så den sjansen må vi ta.

Jeg prøver å ikke tenke på det og håper at vi aldri treffer ulv. Er mye skog her og sjansene er vel små (håper jeg)

Har kun bodd her 2 år. Men joda, man kjenner jo på det. I fjor vinter snørekjørte jeg mye på et vann i skogen og ene gangen synes jeg at det lyste i øyne på andre siden. Synes det var litt nifst men tenkte det sikkert var en rev eller noe. Når ei venninne forteller noen dager etterpå at de så ulvespor i det området så har jeg ikke snørekjørt der alene siden.

Går jeg tur alene så velger jeg tursteder hvor andre ofte går. Går jeg og sambo alene så går vi der vi vil.

Men jeg vet at han får beskjed om ulv blir observert der vi pleier å gå tur og da styrer vi unna de områdene en periode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det noe med at det er båndtvang nå.. jeg bor i ulveområde og har hunder som går tett inntil meg hele tiden, de er aldri ute av syne!

Om de skal flytte til området så er de gjerne der når det ikke er båndtvang også da. Veldig fint i Østmarka utpå høsten, og mange fine stier som ikke er overbefolkede (men derimot kanskje ulvebefengt ;) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm høres fornuftig ut.. En streifende hund hadde jeg nok ikke turt å ha løs. Men en som holder seg nært burde være greit. Syns det er så rart, spennende og eksotisk å i det hele tatt skulle ta stilling til noe slikt..tanken på å møte ulv liksom :-) wow! Litt sånn skrekkblandet fryd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor midt i ulveland, og velger å la hundene mine få løpe løs. Jeg har en som kan være ute av syne en liten stund, og en som jeg ser hele tiden. Jeg velger å la de løpe løs fordi jeg ser at de koser seg så mye med det, det er det aller beste vi kan gjøre. De tusler ikke i beina mine, men ser overlykkelige ut og løper og leker og koser seg. Om det er observert ulv der vi går venter jeg litt med å slippe de løs. Jeg tenker at jeg ikke vil la det begrense meg og at jeg tar sjansen. Kan hende jeg forandrer mening om det en gang skulle skje noe, men det vet jeg ikke. Foreløpig så synes jeg den lykken de viser når de får kose seg og løpe løs er så mye verdt at det veier opp for risikoen. Har ikke sett ulv og hundene har heller ikke lagt merke til det. Vi var et annet sted enn der vi går til vanlig, da viste Bris tydelige tegn på at han hadde oppdaget noe ekkelt, han ble usikker og holdt seg inntil meg, og vi fikk vite etterpå at flere ulver hadde blitt observert der vi var.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel sånn ca 73,56% sikker på at jeg så ulv i Østmarka i forrige uke. Hadde med meg fire hunder (brøt båndtvangen bittelitt :innocent: ), og synes det var smått eksotisk.

Når jeg bodde i ulveland så gikk de stort sett i line om vi var i skogen, bandt de heller ikke utenfor huset (tiltross for at vi bodde i et borettslag like ved sentrum. skogen var utenfor døra og det var observert ulvespor 200 meter unna).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...