Skille hunder som slåss - metodevalg og grunner

[Raksha]

Dere som har hatt hunder som har havnet i slåsskamper hvor dere har sett dere nødt til å gå inn og skille hundene, hvordan har dere gått frem? Hvorfor? Hva prøvde dere, hvordan gikk det?

[Guest Bølla]

Det blir hull DET gjør det uansett. Bare å få dem fra hverandre så fort som mulig, for minst mulig skader. Been there osv. Litt mer enn en gang opp gjennom åra, ser du

Det blir ikke hull uansett nei. Faktum er at skadene blir vesentlig større om man går inn som du skisserer og det er helt utrolig unødvendig.

[Stine]

Det blir ikke hull uansett nei. Faktum er at skadene blir vesentlig større om man går inn som du skisserer og det er helt utrolig unødvendig.

Så det blir mindre hull ved å rive dem i bakbeina og klype dem i ballene? Har du vært med på en ordentlig slosskamp før? Sånne ting trigger bare enda mer. Så her har teknikken vært å løfte opp begge hundene, og vente på at dem bytter tak. Det her er visst dem henger fast, henger dem ikke fast har jeg bare nappet opp bikkjene etter nakkeskinnet eller sele/halsbånd.

[Guest Bølla]

Så det blir mindre hull ved å rive dem i bakbeina og klype dem i ballene? Har du vært med på en ordentlig slosskamp før? Sånne ting trigger bare enda mer. Så her har teknikken vært å løfte opp begge hundene, og vente på at dem bytter tak. Det her er visst dem henger fast, henger dem ikke fast har jeg bare nappet opp bikkjene etter nakkeskinnet eller sele/halsbånd.

Jeg har en mastiffblanding i hus - ja, jeg har vært med på slåsskamp før, og du kan tro at jeg har hatt angst.

Selvfølgelig blir skaden mindre om de slipper opp selv, når man drar en hund som biter tilfører man situasjonen både kraft og drag og det er direkte uansvarlig å gjøre. Du er svært heldig om man klarer å få tak i dem når de ikke har tak på hverandre.

Hadde jeg møtt en eier som hadde gjort det der mens hunden hadde et grep om min hunds hud hadde jeg klikket i vinkel, for å si det pent.

Når man tar opp bakbena mister hunden balansen (hvis den er av en viss størrelse og ikke en sirkushund) og den vil naturlig nok prøver å gjenvinne den. Ved ballegrep slipper hunden på et millisekund, og det er en sikker utvei som hindrer vesentlig mer skade.

[yurij]

Satt ned en kjøkkenstol midt i slåsskampen så jeg fikk noe fysisk mellom dem og så tatt tak i den som startet det hele i det sekundet de må slippe for å ta nytt tak/ puste.

[Khela]

Har det vært mulig uten høy risiko for å bli skadet selv har jeg tatt i halsbånd/sele, er de i bånd har jeg dratt unna med det. I den andre fortalte jeg om to tisper som fighta og det stod om liv eller død og det var umulig å gå i mellom, da ble en kost smelt hardt inn i kampen slik at den knakk faktisk (kan vært når den traff bakken altså) og da ble deså forfjamsa i et par sekund så vi fikk skilt dem før de gikk på hverandre igjen.

Hannhundene våre har ofte vært ufattelig enkle å skille, som regel er det såpass med brumming i forkant slik at vi har kunnet unngå krangling. Har det først hendt er de enklere å skille en tisper syns jeg, tisper gir seg liksom ikke før dwn ene er dau nesten

Men sånn stort sett, nesten alltid, har vi det veldig harmonisk heldigvis, selv om det kanskje ikke virka slik av resten av innlegget mitt

[Stine]

Jeg har en mastiffblanding i hus - ja, jeg har vært med på slåsskamp før, og du kan tro at jeg har hatt angst.

Selvfølgelig blir skaden mindre om de slipper opp selv, når man drar en hund som biter tilfører man situasjonen både kraft og drag og det er direkte uansvarlig å gjøre. Du er svært heldig om man klarer å få tak i dem når de ikke har tak på hverandre.

Hadde jeg møtt en eier som hadde gjort det der mens hunden hadde et grep om min hunds hud hadde jeg klikket i vinkel, for å si det pent.

Når man tar opp bakbena mister hunden balansen (hvis den er av en viss størrelse og ikke en sirkushund) og den vil naturlig nok prøver å gjenvinne den. Ved ballegrep slipper hunden på et millisekund, og det er en sikker utvei som hindrer vesentlig mer skade.

Som sagt så løfter vi hundene hvis dem har bitt seg fast i hverandre og ventet til dem slipper, for å unngå større skader. Og hvorfor er man heldig hvis man får tak i noen som ikke har hengt seg fast? Ingen av mine har løpt rundt når det har brygget opp til slossing. Mange hunder i slossmodus slipper ikke pga et balletak, sånn som min rase har veldig stor smerteterskel og ingen av mine har mistet balansen når jeg har holdt dem i bakbeina.

[Tabris]

Jeg har skilt flere slåsskamper, og har da alltid tatt i en hale og dratt bakover. Så fort jeg har fått et par meters avstand fra hundene, så har de slått av aggresjonen som en bryter. Jeg har da kunnet ta på kobbelet og gå lenger bort og hundene var rolige.

Grunnen til at jeg valgte den metoden var fordi jeg leste det i en Nordenstam-bok, hvor han skrev at man på den måten kunne skille hundene raskt og effektivt (så sant de ikke var altfor blokkerte) uten å bli skadet selv siden hundene anatomisk sett ikke ville klare å nå deg og bite i kampens hete når du gjorde det på den måten.

Jeg tør ikke påstå at dette alltid vil funke, tror aldri det er noe som funker i alle situasjoner. Jeg har også hørt noen si at hunder faktisk kan nå rundt og bite om man holder slik, men det har alltid funket for meg og jeg har aldri blitt bitt.

[Djervekvinnen]

Huff har heldigvis aldri opplevd så alvorlige angrep/slossing. Vet liksom ikke hva man gjør i kampens hete. Ikke alltid like lett å tenke klart.. Det blir litt som førstehjelp, du kan lese masse om det og tenke over det, men det er kun trening som nytter for å få det til og at man skal bli "forberedt". . Det blir nok vanskelig å trene på, på hunder Heldigvis skjer det sjeldent, så ikke rart folk får panikk hvis det skjer. Jeg har opplevd angrep mot mine hunder, hvor det ble bittskader på mine og i de tilfellene gikk jeg på og sparket og prøvde å gå i mellom. Men det blir ikke helt det samme som når to sloss imot hverandre og holder fast.

Håper det aldri skjer!

[Guest Bølla]

Som sagt så løfter vi hundene hvis dem har bitt seg fast i hverandre og ventet til dem slipper, for å unngå større skader. Og hvorfor er man heldig hvis man får tak i noen som ikke har hengt seg fast? Ingen av mine har løpt rundt når det har brygget opp til slossing. Mange hunder i slossmodus slipper ikke pga et balletak, sånn som min rase har veldig stor smerteterskel og ingen av mine har mistet balansen når jeg har holdt dem i bakbeina.

Da må du finne ut hva som fungerer for din hund. Hva man kan gjøre med en liten "fjert" på 10 kg kontra en på over 60 er selvfølgelig to vidt forskjellige ting. Ingen hunder liker å få vridde testikler til middag uansett.

Og hvordan er du sikker på at den andre hundeeieren reagerer som deg ved å ville løfte på hundene? Og hva hadde du gjort om en hund av din størrelse angrep en på min (den største)? Hadde du fortsatt dratt i hunden din?

[Stine]

Da må du finne ut hva som fungerer for din hund. Hva man kan gjøre med en liten "fjert" på 10 kg kontra en på over 60 er selvfølgelig to vidt forskjellige ting. Ingen hunder liker å få vridde testikler til middag uansett.

Og hvordan er du sikker på at den andre hundeeieren reagerer som deg ved å ville løfte på hundene? Og hva hadde du gjort om en hund av din størrelse angrep en på min (den største)? Hadde du fortsatt dratt i hunden din?

Hvor i alle dager skriver jeg at jeg drar i hunder som sitter fast!?

Den gangen en annen flydde på Trym og satte seg fast reagerte vi eiere like fort med å rope til hverandre at vi skulle løfte dem opp, det var gjort mer eller mindre på sekundet. Jeg får bare håpe at hvis det skjer igjen så hører den andre personen på meg Hadde en av hundene mine anngrepet en stor hund så hadde jeg bedt eieren holde hunden sin rolig mens jeg holdt min rolig og ventet til bittskifte. Er den store helt krakilsk og så har man vel egentlig et lite problem da jeg ikke har styrke nok til å håndtere 70 kg gæern hund

[Malamuten]

Det varierer litt, det går jo raskt så noen ganger reagerer man før man tenker, situasjonene er forskjellige, er man alene eller flere. Om en eller begge har fått tak og holder så tar jeg halsbånd/sele på begge(evt bare den som biter om den andre er medgjørlig å ikke svarer opp, om de har det, holder de oppe i luften slik at lufttilførsel stenges og de har begrenset mulighet til å rive og slite i hverandre også slipper de når de er tomme for luft. Om de ikke henger i hverandre, men "fekter" så tar jeg gjerne tak langt bak (type hale/bakbein etc) slik at både jeg og hunden har tid til og reagere/tenke om hunden skulle hive seg rundt og bite etter meg når jeg tar tak.

Ellers så har det blitt brukt forskjellige "metoder" opp igjennom, jeg har stukket hendene midt i å fått tak i kjaker på begge (når jeg har vært alene), ryggskinn, spark, jeg har tatt "stage-dive" over malamutene å rett og slett lagt meg på dem så de har gått i bakken begge to (tispe og hannhund så ikke alvorlig, men de blokkerte nok til å drite i både skrik og spark, å når de fekter slik så frister det ikke å stikke hender inn siden det går så raskt for seg), brøling, jeg har smelt sammen en kasserolle og et lokk så det smalt... Personlig så skiller jeg alltid hundene så lenge jeg har sjangs, uansett hvem det er, hvorfor de sloss å hvor ille det er, de får ikke lov. Kun en gang har jeg blitt bitt, men det var min egen feil. En hund ble hold og "sakset" rundt seg i forsøk på å få tak selv, jeg stakk handa for nærme da jeg prøvde å få den andre til å slippe og den fikk tak i handa mi. Mine hunder har heldigvis vært veldig fornuftige der, når jeg har klepet tak i ryggskinn, hale eller ben så har de hivd seg rundt i refleks, men altid rukket å skru på hjernen før de har kommet så langt som til å bite meg også gått tilbake til den andre hunden, og når jeg først har tak, da er ikke jeg noe tema lengre så da er det bare å dra de unna.

[Pringlen]

Bølla; Om min rase ryker sammen, så blir det hull uansett, så det er om å gjøre å få dem fra hverandre fortest mulig. Grep nærmest hodet er lurest.

Da jeg hadde to Canarioer, hendte det de røyk sammen over mat. Det var ikke på langt nær samme alvor, og det var mulig å skille dem ved lyd/kaste ting på dem. Det er ingen fare for at det går med de andre ;-)

Jeg har dog aldri (bank i bordet) hatt noen hund som har slåss med fremmede. En gang ble en av mine angrepet, men svarte ikke. Så sånt har jeg ikke erfaring med...

Red; forresten - hvordan ville du, alene, skille 4-5-6 stk som skal kverke en, UTEN å rive av en og en? Holde dem i hvert sitt bakbein :teehe:

[Stine]

Alle situasjoner er forskjellig ja, og man reagerer nok forskjellig fra gang til gang Men jeg har god erfaring med den måten vi gjorde det på, og kommer nok til å prøve det hvis en sånn situasjon oppstår igjen. Så får andre ha sine metoder, sålenge det funker og hundene blir skilt er det vel mer eller mindre ett fett hvordan man gjør det

[Raksha]

Ser veldig forskjell på hvordan hunder slåss og alvoret de legger i det. Salukien min er typisk som jafser tak og river - men han skifter ofte tak og lager dermed mye overfladiske skader. Han kan jeg brøle - ellers er det å grabbe tak i nakke og dra han unna. Snusern var en kjekser - hun kjeksa og kjeksa - der og var det å grabbe tak der man fikk tak og slenge unna idet hun skifta tak. Basenjien derimot - han tar ett tak, og der hengern. Har ikke sett han river, han bare henger dønn fast. Da vil jeg ikke rive han løs for jeg aner ikke hvor dypt han har tak.

Da jeg hadde tre på en så var det å slenge/brøle vekk kjeksern og rivern, og grabbe tak i den siste og "banke" han løs. Stikke fingra i kjeften på han har jeg prøvd før med dårlig resultat, vente han ut har jeg ikke prøvd - for det vil ta laaang tid. Funka å ta tak i bakbeina - løfte rett opp og virkelig ta realt balletak og vri. ikke pent i det heletatt - merkelig nok så slapp han bare og pep - ikke forsøk engang på å vri seg bakover for å bite. Han visste utmerket godt hvem som hadde tak i han.

Vi tuller og sier at han var pitbull i et tidligere liv.

[Guest Bølla]

Alle situasjoner er forskjellig ja, og man reagerer nok forskjellig fra gang til gang Men jeg har god erfaring med den måten vi gjorde det på, og kommer nok til å prøve det hvis en sånn situasjon oppstår igjen. Så får andre ha sine metoder, sålenge det funker og hundene blir skilt er det vel mer eller mindre ett fett hvordan man gjør det

Ikke direkte nei, iallefall ikke hvis din metode påfører min hund mer skade enn hva hunden din i utgangspunktet har gjort (teoretisk scenario).

Hadde det skjedd hadde jeg holdt deg ansvarlig og vel så det. Men det er nå bare meg.

Bølla; Om min rase ryker sammen, så blir det hull uansett, så det er om å gjøre å få dem fra hverandre fortest mulig. Grep nærmest hodet er lurest.

Da jeg hadde to Canarioer, hendte det de røyk sammen over mat. Det var ikke på langt nær samme alvor, og det var mulig å skille dem ved lyd/kaste ting på dem. Det er ingen fare for at det går med de andre ;-)

Jeg har dog aldri (bank i bordet) hatt noen hund som har slåss med fremmede. En gang ble en av mine angrepet, men svarte ikke. Så sånt har jeg ikke erfaring med...

Red; forresten - hvordan ville du, alene, skille 4-5-6 stk som skal kverke en, UTEN å rive av en og en? Holde dem i hvert sitt bakbein

De siste to smileyene kan med fordel droppes om du ønsker at jeg skal svare deg seriøst.

Da hadde jeg puttet raketter i rumpa på dem, alle mann.

[Gjest]

Er jeg alene, da går jeg etter den med høyest "intensitet". Får jeg vippet den som er pådriveren utav spill, er floka som oftest løst.

I går ble min hund angrepet helt utav det blå mens han lå nede og åt gress. Uprovosert angrep fra fremmede hunder står ikke jeg og ser på. Problemet ble heldigvis løst raskt ved at eieren til den angripende hunden heiste opp bakparten på hunden sin rett opp i lufta. Den hadde bitt seg fast i min hund. Den slapp straks verden ble "opp-ned" og det var sikkert veldig ubehagelig ut fra grepet den ble holdt i. Hadde eieren IKKE fjernet hunden sin, da hadde jeg gjort cirka akkurat det samme. Jeg setter ikke lit til at slike hunder har bitehemning og er sunne i hodet. De fjernes med de midler som er tilgjengelig absolutt raskest mulig.

[Tabris]

Har aldri prøvd, men... hvis man er alene og to eller flere hunder barker sammen (som nevnt over), kan det funke og kaste en bøtte iskaldt vann over dem? Litt "old school", men da jeg vokste opp så var det løsningen hvis katter barket sammen og holdt oss våkne med slagsmål og hyl om natten.

[Raksha]

Har aldri prøvd, men... hvis man er alene og to eller flere hunder barker sammen (som nevnt over), kan det funke og kaste en bøtte iskaldt vann over dem? Litt "old school", men da jeg vokste opp så var det løsningen hvis katter barket sammen og holdt oss våkne med slagsmål og hyl om natten.

Det kan det helt sikkert på endel hunder, tror det er mer mangel på tilgang til bøtter med iskaldt vann i kampens hete - man vil somregel få løst det opp så fort som mulig.

[Tinkie]

Her hender det at hundene barker sammen, og da tar jeg tak i nærmeste hale og bare trekker alt jeg kan. De henger seg ikke fast i hverandre, noen av dem. De få gangene jeg har opplevd sammenstøt ute, har det heller ikke vært snakk om noen som henger seg fast, og da gjør jeg det samme - tar tak i min egen hund i den grad jeg kan, for jeg kan lettere tåle å bli bitt i overslag av en hund jeg kjenner enn av en fremmed hund. Jeg har hittil heller aldri opplevd at han har bitt meg i overslag, så det føles tryggest. Om jeg var alene, ville jeg tatt tak i min og sparket etter den andre for å få den til å komme seg vekk.

[Lola Pagola]

Jeg blir faktisk litt lammslått jeg... så de gangene det har skjedd har det vært eier av den andre hunden som har brutt inn og gjort grovarbeidet, så har jeg dratt min hund bort.... (det har alltid skjedd helt uten forvarsel, hunder som har kommet ut fra "intet" og flydd på... så det har kommet så brått på at det har tatt litt tid før jeg har klart å reagere.). Synes det er vanskelig å skille, for alt går så fort, og plutselig ender man jo opp med å bli bitt. Spesielt når det ikke er min hund som angriper, og det er den andre hunden som er mest på, synes jeg det er skummelt, har ikke lyst til å håndtere fremmede hunder i en slik situasjon...

[Heidihj]

Jeg har vært alene med to rasende malamutet 3-4 ganger nå. Ikke morro, og de skader hverandre. Jeg har ikke hatt sjans til å skille de med å løfte opp den ene (den andre bare henger etter) og jeg klarer ikke dra de fra hverandre. Jeg sparker og hoier, men det bare girer opp hele situasjonen. Det jeg har gjort er at jeg har klart å dytta en hund bak sofaen (den ene gangen det har skjedd inne), og plassert meg fysisk i mellom de og sagt veldig tydelig i fra om hva jeg syns om slik drittoppførsel. Ute har jeg klart å dytte en bak et tre, og brukt det som hjelp. Nå skjer det heldigvis sjelden, og er vi to er det null problem. Den ene løfte opp den ene, den andre løfter opp den andre. I et par tilfeller har jeg fått skilt de ved å slå en matskål i hodet på den jeg ser "tar" den andre, eller den jeg tror tar den andre. Dette har fungert greit. Hundene skvetter av lyden, og jeg får da nappa de fra hverandre og vinner kontrollen igjen.

Når det gjelder slåsskamper vil jeg bare skille hundene. Er eneste måten å delje til hundene med skål eller fot har jeg ingen problemer med det. Hunder som sloss for å skade og blokkerer helt er det verste jeg veit..

(Mine flyr på hverandre pga. ressursforsvar og manglende respekt for hverandres signaler om de blir for interessert. Stort sett god kontroll på hva hundene ser på som ressurser ovenfor hverandre)

[SunsetYang]

Om det er bare gneldring og knuffing men ikke noen som faktisk bruker tenner på den andre, så har jeg bare latt de ordne opp selv. For så å passe på skikkelig og ikke la det gjenta seg såklart. Det jeg har vært borti mest er forsåvidt at de biter, men også blitt stående og se på hverandre med noen cm mellom. Da har jeg bare nappet begge opp på bakbena etter halsbåndet/selen når de står stille. Har ikke vært borti så mange skikkelig alvorlige slosskamper i grunn, det verste var da en svær goldenhanne kom løpende løs inn på gårdsplassen og totalt gruset den lille svarte elghunden vår som sto i fast line. Veldig dumt gjort, men kastet meg mellom da goldenhannen glapp taket fordi vår rullet rundt, og dekket over hele hunden vår med armene rundt halsen på den. Det virket, og fikk heldigvis ikke en skramme(sannsynligvis fordi min egen hund da gikk mellom og knurret på den andre) men elghunden var jo rød i stedet for svart.

Alle reagerer jo forskjellig, men jeg hadde aldri prøvd å skade en av de for å skille, og heldigvis aldri trengt å gjøre det.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

[Tabris]

Jeg var alene en gang da mine to forrige hunder røk sammen. Da tok jeg tak i halen til den ene og dro mens jeg gjorde stopp signal og kjeftet på den andre for å få den til å gi fred og ikke følge etter. Det funket, de roet seg og da jeg tok på kobbel igjen og gikk videre så var de begge rolige.

Nå skal det sies at dette var nok ikke en ordentlig slåsskamp for virkelig å skade hverandre, var mer mye lyd, gneldring og masse tenner i lufta mellom ei eldre tispe og ei unghundtispe som nok var litt for oppesen. Men det var skremmende nok likevel, når man står alene i skogen med to hunder som flyr i tottene på hverandre.

Skjedde også en gang jeg var på tur med min forrige hund. Gikk midt i et lite bygdesentrum da ei lita jente kom gående med en bedlington hun ikke klarte å holde igjen. Hun glapp og hunden føk rett i min hund - der sto jeg med to hunder og ei vettskremt jentunge mens jeg forsøkte å finne hoder, haler og kobbel på to slåsshaner samtidig som jeg måtte passe både meg og hundene for biler som kjørte forbi (sto på et smalt fortau).

Da hadde jeg ikke annet valg enn å holde i begge kobbel og dra dem fra hverandre så langt armene mine rakk, og så glefse (i kampens hete) til jenta om å ta egen hund og komme seg hjem. (En av grunnene til at jeg ikke liker at småunger går tur med hunder, men det er en annen diskusjon. ).

[Raksha]

Jeg har vært alene med to rasende malamutet 3-4 ganger nå. Ikke morro, og de skader hverandre. Jeg har ikke hatt sjans til å skille de med å løfte opp den ene (den andre bare henger etter) og jeg klarer ikke dra de fra hverandre. Jeg sparker og hoier, men det bare girer opp hele situasjonen. Det jeg har gjort er at jeg har klart å dytta en hund bak sofaen (den ene gangen det har skjedd inne), og plassert meg fysisk i mellom de og sagt veldig tydelig i fra om hva jeg syns om slik drittoppførsel. Ute har jeg klart å dytte en bak et tre, og brukt det som hjelp. Nå skjer det heldigvis sjelden, og er vi to er det null problem. Den ene løfte opp den ene, den andre løfter opp den andre. I et par tilfeller har jeg fått skilt de ved å slå en matskål i hodet på den jeg ser "tar" den andre, eller den jeg tror tar den andre. Dette har fungert greit. Hundene skvetter av lyden, og jeg får da nappa de fra hverandre og vinner kontrollen igjen.

Når det gjelder slåsskamper vil jeg bare skille hundene. Er eneste måten å delje til hundene med skål eller fot har jeg ingen problemer med det. Hunder som sloss for å skade og blokkerer helt er det verste jeg veit..

(Mine flyr på hverandre pga. ressursforsvar og manglende respekt for hverandres signaler om de blir for interessert. Stort sett god kontroll på hva hundene ser på som ressurser ovenfor hverandre)

Ugh - det er marerittet mitt, å blir stående alene med to hunder som er såpass store og sterke og mener såpass alvor at man faktisk omtrent ikke klarer å skille dem selv.... Her er det liksom fra 12 - 30 kg - det går stort sett greit uansett hvem det er, spesielt siden det er lenge siden salukien mente noe alvor med slåssing.

Nå høres det ut som mine barker sammen på daglig basis - det gjør de ikke. Heldigvis. Sist vi hadde klinsj var da kasko hadde mest vondt, da barket de sammen inni et bur - fryktelig upraktisk. (Nei, de var ikke stengt inni buret sammen, men en lå der og den andre ville inn å legge seg).