Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Møtte ei helt nydelig Irsk terrier på tur i dag, og ble veldig nydgjerrig på rasen.

Har sett flere IT og har egentlig veldig godt inntrykk av dem.

Utseendemessig så syntes jeg at hele hunden er helt "perfekt", en utrolig vakker rase :)

Hva er deres erfaringer rundt rasen? Good or bad ;)

Skrevet

Ingen erfaringer herfra, men er enig i at de er nydelige :wub: Vi vurderte rasen, når vi skulle ha Airdale, men fant ut at de var enda vanskeligere å få tak i enn Airedalen, så vi slo det fra oss.Tror ikke det finne mange oppdrettere i Norge dessverre.... så muligens man må kikke til utlandet... :)

  • Like 1
Skrevet

Kjenner en, den er søtest i verden! Høyenergihund, med endel lyd, men veldig søt.

Tror dog som @Mardina at det er et lite miljø i Norge. Ser at de som har den jeg kjenner sliter veldig ifht opplæring på pelsstellet og generelt den gode rasekunnskapsformidlingen som man gjerne får av et godt rasemiljø.

  • Like 1
Skrevet

Hadde du ikke lyst på Airedale da? :P

Joda, bytter hver dag jeg :P Men helt ærlig så tror ikke jeg at Terriere passer til meg som person, men Irsk og Airedale terriere er så utrolig fine :wub:

Skrevet

@Renate A : det trodde ikke jeg heller, før vi fikk vår Airedale. Men min far er og vil alltid være et terrier menneske, så når vi først skulle ha hund, så måtte det være en terrier i følge min far :) Har ikke angret siden, for den hunden krøp så til de grader innunder huden på meg :wub: Og før vi fikk Dina, så var jeg vant til en Storpuddel og en dorsk og "kjedelig" Golden retriever tispe.... :P Jeg elsker terrier-tempramentet og ikke minst utseende :heart: Jeg SKAL ha terrier igjen, livet er ikke det samme uten :P Og jeg tror en terrier hadde fått det supert hos deg jeg :heart:

@Pippin&Symra : Ja... :wub: Jeg drømmer stadig vekk om en ny Airedale eller en Welsh/Lakeland :wub: :wub:

Guest lijenta
Skrevet

Så fin ut og fant en oppdretter i norge i hvertfall. Måtte sjekek litt rundt :)

Skrevet

Det er så mange nydelige terriere, jeg liker best de med lange bein. Airedale, irsk, lakeland, welsh ... :wub:

Glemte jo å nevne bedlington, den rareste og søteste av alle!

  • 3 years later...
Skrevet

Håper noen flere kanskje skriver litt her, jeg. :) Snuser litt på rasen selv. Kjenner ett individ som er en flott hund (dog ikke verdens enkleste hund, men så er det ikke nødvendigvis det jeg ønsker heller). 

Skrevet

De er nok ikke markant heitere enn andre terriere mot andre hunder, men det er kan ofte virke litt mer alvorlig mtp størrelse. De fleste terriere har jo også en god dose iboende skarphet og går ikke av veien for å uttrykke sin mening om de mener de blir urettferdig behandla.

Personlig liker jeg attituden og humoren til terriere godt, de har vanvittig mye personlighet :)

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har møtt den norske oppdretteren flere ganger, hun har flotte hunder.

De er ganske heite altså, i hvert fall hannhundene. Hun jeg har snakket med selger ikke hanner til førstegangseiere i det hele tatt. De irske jeg kjenner er supre, høy energi og full fres, og rolige inne. Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Woola skrev:

Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Bjornal skrev:

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Skrevet
Akkurat nå, Woola skrev:

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Bjornal skrev:

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.

 

Skrevet
Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.
 
Hva mener du da? Siden det ikke holder med positiv forsterkning.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Vil anbefale alle som vurderer rasen å treffe en del hunder, prate med eiere og besøke oppdretter(e), særlig om de ikke har erfaring med andre strie, aktive terriere. Har inntrykk av at rasen har mange ”stereotypiske” terrierfakter, og disse må man like ellers blir hundeholdet bare en belastning. Vær kritisk til mentalitet. Vær obs på stress, redsler og hvordan de er rundt andre hunder.

Siden airedale og irsk ble nevnt tidligere, kan jeg jo si at de to er ganske forskjellige typer om noen skulle vurdere de to rasene. Førstnevnte har historie som jakt- og brukshund der samarbeid og førbarhet ble lagt vekt på, det gjør at airedale er ganske dresserbar sett i forhold til mange andre raser. Irsk har ikke samme historie med denne graden av samarbeid. F.eks. tjenestegjorde begge rasene under 1. verdenskrig, men det var hovedsaklig irsks sosiale vesen som gjorde den brukbar til å sende meldinger på fronten. Airedale hadde langt mer avanserte oppgaver og har også blitt brukt videre som politi-, bruks og jakthund etter krigen.
Irsk er altså striere, selv om de skal være svært sosiale med relativt liten radius.


Hva angår oppdragelse, er det greit å sette seg inn i hvilken type terrier man vurderer. Mange har et bilde av hva en "terrier" er, noe som er synd da det er himmelvide forskjeller mellom en cairn, staff, kerry, fox og airedale. En terrier er ikke en terrier, det er store forskjeller på hvor harde, strie og samarbeidsvillige de er. Noen er i tillegg veldig aktive, impulsive og heftige i alt de gjør, som naturligvis krever mer av eier, mens andre raser er roligere og mer balanserte. 
 
En stri, selvstendig terrier vil alltid stille to spørsmål når den får en beskjed, og du vil ikke at svaret på begge disse skal være nei; Er det i min egeninteresse å gjøre dette? Har jeg alternativ?
Å bygge opp et godt samarbeid gjennom aktiviteter hunden liker og med mye belønning gjør mye, men det viktigste for en velfungerende hverdag er å være konsekvent, rettferdig og mer utholdende enn hunden. Enhver matmotivert terrier kan gjøre det meste for belønning, men de må lære å gidde det samme uten. Det er å få dem til å sitte når du ber om det uten godbit, og ting som å få dem til å slutte å gå på bord, bombe besøket og jage katten innomhus, som ofte byr på utfordringer. Disse hundene vil prøve å gjøre det de har lyst til igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Når det omsider sitter, gjør de det straks du snur ryggen til eller de blir passet av andre. De tester grenser hele tiden som unge, titt og ofte som voksne. Og gir du dem først litt "slækk", blir det mye slækk på veldig kort tid.
Klikk og pølse er ikke løsningen på alle utfordringene som oppstår med denne typen hund. Da mener jeg overhode ikke at man skal ty til straff eller hardhendt behandling, men å være konsekvent ved å vente dem ut, ligge i forkant, ikke gi dem mulighet og å ta dem bort fra ting de ikke får lov til.

  • Like 3
Skrevet

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

 

Skrevet
19 minutter siden, Woola skrev:

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

Jeg har en helt annen erfaring med min bedlington... Jeg fikk ham som 14-åring, men syntes han var kjempelettlært, lydig og grei, kom når jeg ropte på ham, stakk vel ikke av så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kan huske som negativt med ham var at han stresset litt når vi lekte med ball... det var nok min feil vil jeg tro, som lekte masse uten at det var noe plan over det. Men jeg lærte ham masse rart, innlært med godbiter (det var lenge før klikkeren fantes) - og det gikk da helt strålende, det...  

Skrevet

Det er mange myke og greie Bedlington, men også ganske så mange som har litt mer terrier enn whippetgemytt. Jeg synes ikke rasen er særlig homogen på akkurat det området.

Problemet er ikke å lære dem ting med godbiter, problemet er gjerne hvordan å lære dem å ikke gjøre noe som de selv mener at de burde gjort.

Min er veldig grei og snill, men veldig stri og kamplysten når det gjelder andre bikkjer f.eks. Klikker og  Kinderegg er ikke noe han responderer på når han har bestemt seg for noe.

Det som jeg synes er veldig positiv med mange terriere er jo at de ofter tåler mer også. En venninne av meg har strihåret Foxterrier, samtidig som hun har en hund i gruppe 1, og hun sier ofte at gjeteren hadde blitt helt traumatisert av behandlingene foxene fikk- uten at de tar noe som helst skade av det. 

Og bare for å understreke så menes det heller ikke her noen form for fysisk avstraffelse eller noe i den gaten. 

 

Skrevet

Min bedlington hadde ikke noe mykt whippetgemytt (jeg har blitt kjempeskuffet mange ganger når jeg i ettertid har møtt "myke" bedlingtons som har vært mer engstelige og unnvikende enn de terrierne jeg mener de skal være). Han var tøff og trygg heldigvis, slik jeg mener en terrier skal være, men han var liksom ikke veldig sta og vanskelig. Nå var dette på begynnelsen av 80-tallet, så det kan jo være jeg har glemt en del - men inntrykket jeg satt igjen med etter å ha hatt ham i 11 år, var en tøff, trygg og lettlært hund som passet utmerket til en ungdom. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...