Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk terrier, deres erfaringer.


Renate A
 Share

Recommended Posts

Møtte ei helt nydelig Irsk terrier på tur i dag, og ble veldig nydgjerrig på rasen.

Har sett flere IT og har egentlig veldig godt inntrykk av dem.

Utseendemessig så syntes jeg at hele hunden er helt "perfekt", en utrolig vakker rase :)

Hva er deres erfaringer rundt rasen? Good or bad ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen erfaringer herfra, men er enig i at de er nydelige :wub: Vi vurderte rasen, når vi skulle ha Airdale, men fant ut at de var enda vanskeligere å få tak i enn Airedalen, så vi slo det fra oss.Tror ikke det finne mange oppdrettere i Norge dessverre.... så muligens man må kikke til utlandet... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en, den er søtest i verden! Høyenergihund, med endel lyd, men veldig søt.

Tror dog som @Mardina at det er et lite miljø i Norge. Ser at de som har den jeg kjenner sliter veldig ifht opplæring på pelsstellet og generelt den gode rasekunnskapsformidlingen som man gjerne får av et godt rasemiljø.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Renate A : det trodde ikke jeg heller, før vi fikk vår Airedale. Men min far er og vil alltid være et terrier menneske, så når vi først skulle ha hund, så måtte det være en terrier i følge min far :) Har ikke angret siden, for den hunden krøp så til de grader innunder huden på meg :wub: Og før vi fikk Dina, så var jeg vant til en Storpuddel og en dorsk og "kjedelig" Golden retriever tispe.... :P Jeg elsker terrier-tempramentet og ikke minst utseende :heart: Jeg SKAL ha terrier igjen, livet er ikke det samme uten :P Og jeg tror en terrier hadde fått det supert hos deg jeg :heart:

@Pippin&Symra : Ja... :wub: Jeg drømmer stadig vekk om en ny Airedale eller en Welsh/Lakeland :wub: :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Håper noen flere kanskje skriver litt her, jeg. :) Snuser litt på rasen selv. Kjenner ett individ som er en flott hund (dog ikke verdens enkleste hund, men så er det ikke nødvendigvis det jeg ønsker heller). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nok ikke markant heitere enn andre terriere mot andre hunder, men det er kan ofte virke litt mer alvorlig mtp størrelse. De fleste terriere har jo også en god dose iboende skarphet og går ikke av veien for å uttrykke sin mening om de mener de blir urettferdig behandla.

Personlig liker jeg attituden og humoren til terriere godt, de har vanvittig mye personlighet :)

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt den norske oppdretteren flere ganger, hun har flotte hunder.

De er ganske heite altså, i hvert fall hannhundene. Hun jeg har snakket med selger ikke hanner til førstegangseiere i det hele tatt. De irske jeg kjenner er supre, høy energi og full fres, og rolige inne. Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Woola skrev:

Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bjornal skrev:

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Woola skrev:

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Bjornal skrev:

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil anbefale alle som vurderer rasen å treffe en del hunder, prate med eiere og besøke oppdretter(e), særlig om de ikke har erfaring med andre strie, aktive terriere. Har inntrykk av at rasen har mange ”stereotypiske” terrierfakter, og disse må man like ellers blir hundeholdet bare en belastning. Vær kritisk til mentalitet. Vær obs på stress, redsler og hvordan de er rundt andre hunder.

Siden airedale og irsk ble nevnt tidligere, kan jeg jo si at de to er ganske forskjellige typer om noen skulle vurdere de to rasene. Førstnevnte har historie som jakt- og brukshund der samarbeid og førbarhet ble lagt vekt på, det gjør at airedale er ganske dresserbar sett i forhold til mange andre raser. Irsk har ikke samme historie med denne graden av samarbeid. F.eks. tjenestegjorde begge rasene under 1. verdenskrig, men det var hovedsaklig irsks sosiale vesen som gjorde den brukbar til å sende meldinger på fronten. Airedale hadde langt mer avanserte oppgaver og har også blitt brukt videre som politi-, bruks og jakthund etter krigen.
Irsk er altså striere, selv om de skal være svært sosiale med relativt liten radius.


Hva angår oppdragelse, er det greit å sette seg inn i hvilken type terrier man vurderer. Mange har et bilde av hva en "terrier" er, noe som er synd da det er himmelvide forskjeller mellom en cairn, staff, kerry, fox og airedale. En terrier er ikke en terrier, det er store forskjeller på hvor harde, strie og samarbeidsvillige de er. Noen er i tillegg veldig aktive, impulsive og heftige i alt de gjør, som naturligvis krever mer av eier, mens andre raser er roligere og mer balanserte. 
 
En stri, selvstendig terrier vil alltid stille to spørsmål når den får en beskjed, og du vil ikke at svaret på begge disse skal være nei; Er det i min egeninteresse å gjøre dette? Har jeg alternativ?
Å bygge opp et godt samarbeid gjennom aktiviteter hunden liker og med mye belønning gjør mye, men det viktigste for en velfungerende hverdag er å være konsekvent, rettferdig og mer utholdende enn hunden. Enhver matmotivert terrier kan gjøre det meste for belønning, men de må lære å gidde det samme uten. Det er å få dem til å sitte når du ber om det uten godbit, og ting som å få dem til å slutte å gå på bord, bombe besøket og jage katten innomhus, som ofte byr på utfordringer. Disse hundene vil prøve å gjøre det de har lyst til igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Når det omsider sitter, gjør de det straks du snur ryggen til eller de blir passet av andre. De tester grenser hele tiden som unge, titt og ofte som voksne. Og gir du dem først litt "slækk", blir det mye slækk på veldig kort tid.
Klikk og pølse er ikke løsningen på alle utfordringene som oppstår med denne typen hund. Da mener jeg overhode ikke at man skal ty til straff eller hardhendt behandling, men å være konsekvent ved å vente dem ut, ligge i forkant, ikke gi dem mulighet og å ta dem bort fra ting de ikke får lov til.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Woola skrev:

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

Jeg har en helt annen erfaring med min bedlington... Jeg fikk ham som 14-åring, men syntes han var kjempelettlært, lydig og grei, kom når jeg ropte på ham, stakk vel ikke av så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kan huske som negativt med ham var at han stresset litt når vi lekte med ball... det var nok min feil vil jeg tro, som lekte masse uten at det var noe plan over det. Men jeg lærte ham masse rart, innlært med godbiter (det var lenge før klikkeren fantes) - og det gikk da helt strålende, det...  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange myke og greie Bedlington, men også ganske så mange som har litt mer terrier enn whippetgemytt. Jeg synes ikke rasen er særlig homogen på akkurat det området.

Problemet er ikke å lære dem ting med godbiter, problemet er gjerne hvordan å lære dem å ikke gjøre noe som de selv mener at de burde gjort.

Min er veldig grei og snill, men veldig stri og kamplysten når det gjelder andre bikkjer f.eks. Klikker og  Kinderegg er ikke noe han responderer på når han har bestemt seg for noe.

Det som jeg synes er veldig positiv med mange terriere er jo at de ofter tåler mer også. En venninne av meg har strihåret Foxterrier, samtidig som hun har en hund i gruppe 1, og hun sier ofte at gjeteren hadde blitt helt traumatisert av behandlingene foxene fikk- uten at de tar noe som helst skade av det. 

Og bare for å understreke så menes det heller ikke her noen form for fysisk avstraffelse eller noe i den gaten. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bedlington hadde ikke noe mykt whippetgemytt (jeg har blitt kjempeskuffet mange ganger når jeg i ettertid har møtt "myke" bedlingtons som har vært mer engstelige og unnvikende enn de terrierne jeg mener de skal være). Han var tøff og trygg heldigvis, slik jeg mener en terrier skal være, men han var liksom ikke veldig sta og vanskelig. Nå var dette på begynnelsen av 80-tallet, så det kan jo være jeg har glemt en del - men inntrykket jeg satt igjen med etter å ha hatt ham i 11 år, var en tøff, trygg og lettlært hund som passet utmerket til en ungdom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...