Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Møtte ei helt nydelig Irsk terrier på tur i dag, og ble veldig nydgjerrig på rasen.

Har sett flere IT og har egentlig veldig godt inntrykk av dem.

Utseendemessig så syntes jeg at hele hunden er helt "perfekt", en utrolig vakker rase :)

Hva er deres erfaringer rundt rasen? Good or bad ;)

Skrevet

Ingen erfaringer herfra, men er enig i at de er nydelige :wub: Vi vurderte rasen, når vi skulle ha Airdale, men fant ut at de var enda vanskeligere å få tak i enn Airedalen, så vi slo det fra oss.Tror ikke det finne mange oppdrettere i Norge dessverre.... så muligens man må kikke til utlandet... :)

  • Like 1
Skrevet

Kjenner en, den er søtest i verden! Høyenergihund, med endel lyd, men veldig søt.

Tror dog som @Mardina at det er et lite miljø i Norge. Ser at de som har den jeg kjenner sliter veldig ifht opplæring på pelsstellet og generelt den gode rasekunnskapsformidlingen som man gjerne får av et godt rasemiljø.

  • Like 1
Skrevet

Hadde du ikke lyst på Airedale da? :P

Joda, bytter hver dag jeg :P Men helt ærlig så tror ikke jeg at Terriere passer til meg som person, men Irsk og Airedale terriere er så utrolig fine :wub:

Skrevet

@Renate A : det trodde ikke jeg heller, før vi fikk vår Airedale. Men min far er og vil alltid være et terrier menneske, så når vi først skulle ha hund, så måtte det være en terrier i følge min far :) Har ikke angret siden, for den hunden krøp så til de grader innunder huden på meg :wub: Og før vi fikk Dina, så var jeg vant til en Storpuddel og en dorsk og "kjedelig" Golden retriever tispe.... :P Jeg elsker terrier-tempramentet og ikke minst utseende :heart: Jeg SKAL ha terrier igjen, livet er ikke det samme uten :P Og jeg tror en terrier hadde fått det supert hos deg jeg :heart:

@Pippin&Symra : Ja... :wub: Jeg drømmer stadig vekk om en ny Airedale eller en Welsh/Lakeland :wub: :wub:

Guest lijenta
Skrevet

Så fin ut og fant en oppdretter i norge i hvertfall. Måtte sjekek litt rundt :)

Skrevet

Det er så mange nydelige terriere, jeg liker best de med lange bein. Airedale, irsk, lakeland, welsh ... :wub:

Glemte jo å nevne bedlington, den rareste og søteste av alle!

  • 3 years later...
Skrevet

Håper noen flere kanskje skriver litt her, jeg. :) Snuser litt på rasen selv. Kjenner ett individ som er en flott hund (dog ikke verdens enkleste hund, men så er det ikke nødvendigvis det jeg ønsker heller). 

Skrevet

De er nok ikke markant heitere enn andre terriere mot andre hunder, men det er kan ofte virke litt mer alvorlig mtp størrelse. De fleste terriere har jo også en god dose iboende skarphet og går ikke av veien for å uttrykke sin mening om de mener de blir urettferdig behandla.

Personlig liker jeg attituden og humoren til terriere godt, de har vanvittig mye personlighet :)

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har møtt den norske oppdretteren flere ganger, hun har flotte hunder.

De er ganske heite altså, i hvert fall hannhundene. Hun jeg har snakket med selger ikke hanner til førstegangseiere i det hele tatt. De irske jeg kjenner er supre, høy energi og full fres, og rolige inne. Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

  • Like 1
Skrevet
22 timer siden, Woola skrev:

Men de krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså.

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, Bjornal skrev:

Og fordi at de er en terrier som vet hva de vil og ikke vil så skal man derfor bruke metoder som er urettferdige eller innebærer positiv straff? Det er fullt mulig å faktisk klikkertrene og samtidig ha faste rammer og regler samt sette krav til hunden. Blir du ufin mot den rette terrieren så oppnår du i beste fall en hund som driter fullstendig i deg, og i verste fall så får du deg tidenes tur på legevakta...

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Skrevet
Akkurat nå, Woola skrev:

I alle dager? Jeg har sagt bestemt, jeg har ikke snakket om hverken straff eller å være ufin. Ta deg en bolle.

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Bjornal skrev:

Det at du sa at de "krever en bestemt eier, man greier seg ikke nødvendigvis med klikker og pølser altså" impliserer jo at du mener de ikke kan trenes med positiv innlæring, så da bør kanskje du vurdere å ordlegge deg på en bedre måte neste gang?

Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.

 

Skrevet
Hva du mener at jeg impliserer får stå for din egen regning.
 
Hva mener du da? Siden det ikke holder med positiv forsterkning.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Vil anbefale alle som vurderer rasen å treffe en del hunder, prate med eiere og besøke oppdretter(e), særlig om de ikke har erfaring med andre strie, aktive terriere. Har inntrykk av at rasen har mange ”stereotypiske” terrierfakter, og disse må man like ellers blir hundeholdet bare en belastning. Vær kritisk til mentalitet. Vær obs på stress, redsler og hvordan de er rundt andre hunder.

Siden airedale og irsk ble nevnt tidligere, kan jeg jo si at de to er ganske forskjellige typer om noen skulle vurdere de to rasene. Førstnevnte har historie som jakt- og brukshund der samarbeid og førbarhet ble lagt vekt på, det gjør at airedale er ganske dresserbar sett i forhold til mange andre raser. Irsk har ikke samme historie med denne graden av samarbeid. F.eks. tjenestegjorde begge rasene under 1. verdenskrig, men det var hovedsaklig irsks sosiale vesen som gjorde den brukbar til å sende meldinger på fronten. Airedale hadde langt mer avanserte oppgaver og har også blitt brukt videre som politi-, bruks og jakthund etter krigen.
Irsk er altså striere, selv om de skal være svært sosiale med relativt liten radius.


Hva angår oppdragelse, er det greit å sette seg inn i hvilken type terrier man vurderer. Mange har et bilde av hva en "terrier" er, noe som er synd da det er himmelvide forskjeller mellom en cairn, staff, kerry, fox og airedale. En terrier er ikke en terrier, det er store forskjeller på hvor harde, strie og samarbeidsvillige de er. Noen er i tillegg veldig aktive, impulsive og heftige i alt de gjør, som naturligvis krever mer av eier, mens andre raser er roligere og mer balanserte. 
 
En stri, selvstendig terrier vil alltid stille to spørsmål når den får en beskjed, og du vil ikke at svaret på begge disse skal være nei; Er det i min egeninteresse å gjøre dette? Har jeg alternativ?
Å bygge opp et godt samarbeid gjennom aktiviteter hunden liker og med mye belønning gjør mye, men det viktigste for en velfungerende hverdag er å være konsekvent, rettferdig og mer utholdende enn hunden. Enhver matmotivert terrier kan gjøre det meste for belønning, men de må lære å gidde det samme uten. Det er å få dem til å sitte når du ber om det uten godbit, og ting som å få dem til å slutte å gå på bord, bombe besøket og jage katten innomhus, som ofte byr på utfordringer. Disse hundene vil prøve å gjøre det de har lyst til igjen, og igjen, og igjen, og igjen. Når det omsider sitter, gjør de det straks du snur ryggen til eller de blir passet av andre. De tester grenser hele tiden som unge, titt og ofte som voksne. Og gir du dem først litt "slækk", blir det mye slækk på veldig kort tid.
Klikk og pølse er ikke løsningen på alle utfordringene som oppstår med denne typen hund. Da mener jeg overhode ikke at man skal ty til straff eller hardhendt behandling, men å være konsekvent ved å vente dem ut, ligge i forkant, ikke gi dem mulighet og å ta dem bort fra ting de ikke får lov til.

  • Like 3
Skrevet

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

 

Skrevet
19 minutter siden, Woola skrev:

Flott forklaring @CrazyTerrierLady

Jeg mener generelt at man må være konsekvent når man oppdrar en hund. Men når man oppdrar en terrier kreves det en helt annen konsekvens. 

Jeg har vel skrevet det i en annen tråd før, men læll: Min terrier må fortelles det samme om og om og om igjen. Har gjør ikke noe bare fordi han kjenner kommandoen eller har en will to please eller fordi det blir forventet av han.  Og jeg har ikke engang en av de strieste rasene.

Vi har innlært alle morsomme triks og kommandoer med klikker og godbiter, men viktige kommandoer er lært inn med negativ konsekvens. Ikke straff eller brøling, men f.eks øyeblikkelig fjerning fra situasjoner. Og at jeg alltid er på vakt slik at jeg kan være i forkant. Og han har fått høre ordet nei, ganske høyt, akkompagnert av klappelyder, mye oftere enn alle hunder jeg har hatt før. Hadde jeg lært inn alt med godbiter hadde han bare jobbet for godbiter, punktum. Og det kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg tror man må oppleve en (stri) terrier for å skjønne hvor egenrådige de kan være. Dette kombinert med at de er harde og heite er virkelig ikke noe for enhver.

Jeg har en helt annen erfaring med min bedlington... Jeg fikk ham som 14-åring, men syntes han var kjempelettlært, lydig og grei, kom når jeg ropte på ham, stakk vel ikke av så vidt jeg kan huske. Det eneste jeg kan huske som negativt med ham var at han stresset litt når vi lekte med ball... det var nok min feil vil jeg tro, som lekte masse uten at det var noe plan over det. Men jeg lærte ham masse rart, innlært med godbiter (det var lenge før klikkeren fantes) - og det gikk da helt strålende, det...  

Skrevet

Det er mange myke og greie Bedlington, men også ganske så mange som har litt mer terrier enn whippetgemytt. Jeg synes ikke rasen er særlig homogen på akkurat det området.

Problemet er ikke å lære dem ting med godbiter, problemet er gjerne hvordan å lære dem å ikke gjøre noe som de selv mener at de burde gjort.

Min er veldig grei og snill, men veldig stri og kamplysten når det gjelder andre bikkjer f.eks. Klikker og  Kinderegg er ikke noe han responderer på når han har bestemt seg for noe.

Det som jeg synes er veldig positiv med mange terriere er jo at de ofter tåler mer også. En venninne av meg har strihåret Foxterrier, samtidig som hun har en hund i gruppe 1, og hun sier ofte at gjeteren hadde blitt helt traumatisert av behandlingene foxene fikk- uten at de tar noe som helst skade av det. 

Og bare for å understreke så menes det heller ikke her noen form for fysisk avstraffelse eller noe i den gaten. 

 

Skrevet

Min bedlington hadde ikke noe mykt whippetgemytt (jeg har blitt kjempeskuffet mange ganger når jeg i ettertid har møtt "myke" bedlingtons som har vært mer engstelige og unnvikende enn de terrierne jeg mener de skal være). Han var tøff og trygg heldigvis, slik jeg mener en terrier skal være, men han var liksom ikke veldig sta og vanskelig. Nå var dette på begynnelsen av 80-tallet, så det kan jo være jeg har glemt en del - men inntrykket jeg satt igjen med etter å ha hatt ham i 11 år, var en tøff, trygg og lettlært hund som passet utmerket til en ungdom. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...