Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lese denne tråden. Jeg får angst. :|

Hva vil min lille hanne nå, finne på om et halvårs tid?

Tre mnd gammel har han ødelagt så mye, at det er ikke sant. Tør ikke sette opp regninga, for han.

- Hentet yngstejentas nye briller fra innerst på kjøkkenbenken, spist opp innfatningen til €.€€€,- og

begge glassene er ødelagt. :icon_cry:

- Revet hull i ca alle jakker og bukser som fantes i huset (på oss). Levisbukser og diverse.

- Ett par Vanssko. (eller hva det heter for no´).

- Ca alle sokker han har funnet rundt omkring. Når han tygger én i hvert par, blir det få tilbake.

- Spist hull på gummien i vaskemaskindøra. :sint_01:

Altså, vi er ikke vant til dette. Han tar hevn for alt vi unngikk med Donna. Hun er unghund, 18 mnd, jeg syns hun oppfører seg bra. Litt tull når hun står og tenker seg om: Vil jeg, eller vil jeg ikke? Må liksom ta stilling, konklusjon:

- Nei, jeg vil ikke.

Vi må bare le, hun ser så forvirret ut. Klarer ikke bestemme seg. Men er en takknemlig hund, for hvis vi trener og finner rette balansen, er hun blid og syns vi er toppfolk, og sover som en stein, på dagtid. I sitt éss, hvis hun har nok å henge hodet, føttene og snuse-nesen i. En topphund, egentlig, som tåler prøving og feiling.

Valpen ser ut å være bra for henne. :) Noe å være opptatt med, og er så eksemplarisk, vi må le. Går som en Dronning, når vi er ute alle tre, valpen, Donna og meg. Ikke jakter hun heller, når vi er ute. :D

Derimot Donna og jeg alene, er en annen sak. Da vil hun i parken, og temmelig sur hvis det ikke går rette veien. Så det gjelds å finne noe ENDA mer spennende.

Men hvor lenge varer unghundtiden, egentlig? Når er hunden voksen. Jeg har trodd ca 2 - 2,5 år. Og har hørt så mye, at den er vanskelig. Hva erfarer folk med hunder som er noenlunde ok i 18 måneders alderen?

Får du det igjen senere, når de er to år gamle? :icon_confused:

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Skrevet

Haha, kom på en søt ting: Imouto hadde skolisse-fetish! Ofte kunne jeg komme hjem til en sko midt i senga, og frøken knertmonster som satte sine troskyldige sorte i meg og liksom spurte: "Er du så sur for a? De lissene bare rooooper på meg!" :D Vi var da tre voksne mennesker i hus, hvorav alle hadde hele sko, men ingen hadde plasttupp på lissene.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg leser igjennom denne tråden, så føler jeg at jeg har en utrolig enkel hund! :D

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting Milo har ødelagt gjennom livet sitt, han har heller ikke pleid å tygge på andre ting enn griseører, haler eller generelt andre ting som var ment at han skulle tygge på :P

Edit, kom på en ting! Men da var han ikke alene, det var da jeg hadde sheltien min. Utifra hvordan disse to var sammen, så mistenker jeg at det var sheltien som startet det hele! De dro med seg 3 poser katteperler utover hele gulvet på stua, kjøkkenet og gangen, hele leiligheta så ut som er gigantisk kattedo når jeg kom inn :huh:

Skrevet

Kom på en ting som Nuka (unghund nå) har ødelagt inne. Hun sov inne på stua med grind inn til soverommet for noen mnd siden. Da jeg våknet morgenen etter hadde det gått utover playstationkontrollen til samboer. Bedningen var bitt over og kontrollen var gnagd godt på. Ikke at jeg syns det var så ille, men det syns samboer! Var noen som måtte sette seg i bilen og kjøpe en ny kontroll den dagen da.. :P

Kom også på en episode da Mayah var yngre. Hun var alene hjemme hos mine foreldre mens jeg var på jobb. Vel, det ble med den gangen.. Hun hadde gnagd skikkelig på ytterdøra, og en vinduskarm. Pappa var ikke akkurat i perlehumør da han kom fra jobb og så hva den fillebikkja hadde gjort. Hun har ikke vært alene hos mamma og pappa siden :P

Guest Bølla
Skrevet

Skal vi se;

2 x bilseter

Flere dunputer og en dundyne (god unnskyldning til å kvitte seg med det skrekkelige dunet uansett) - her i huset vil hundene åpenbart kjøre en dyrevennlig profil

Velkomstfest da man kommer hjem; har hatt fest med fulle toalettruller og spredd dem i småbiter over hele kåken!

4 x sko (selvfølgelig fra fire forskjellige par)

En fant ut at det var noe gøyalt i skrittet av sykkelbukser

To tusenlapper

Vi kjøper bare bamser på loppemarked, ferdig snakka.

Husker ikke alt, dette er bare det mest nylige. Likevel så elsker jeg valpetiden, og så fort jeg har fått en unghund i hus savner jeg det faktisk litt.. Jeg klarer iallefall ikke bli sint på de små uvitende krekene, som regel er det min egen feil.

Skrevet

Dita er egentlig veldig snill og grei, klipt av noen ledninger og revet ut noen sider i noen bøker (seff på slutten i krimbøker, er visst ikke spennende nok).

Trøbbel blir det først når hun slår seg sammen med valpen på 13 år.. Da klatres det i bokhyller, skap åpnes, puter makuleres, det klatres inn i oppvaskmaskina, søppel skal tømmes, mat skal stjeles, piller skal spises etc...

...Men de er egentlig litt søte, da. Nesa til Dita er ute av drift, så valpen på 13 år sporer opp ting av interesse, Dita plukker det ned og godsakene deles. Stina synes ikke noe om sånn oppførsel, så hu sladrer på de andre når jeg kommer hjem (dvs. at hun myser alt hun klarer).

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

vi har per nå en unghund på over 1 år. Jeg har en tispe fra før på 9 år som ikke hadde denne unghundperioden og takk gud for hundesonen sier jeg bare! Trudde vår tispe på 1 år hadde hatt sin unghundperiode da hun var 8 mnd å priset meg lykkelig over at den var forbi. Men lykken ble fort knust da hun fylte 1 år!! Hun kan verken sitt, bli, på plass eller legg seg lenger... Å på toppen av drt hele kan hun verken gå normalt i bånd lengere og har stukket av 2 ganger, noe hun aldri fant på før... så nå er langline, godbiter og trening trening trening alt som er i fokus! Hun er også en blanding mellom rottweiler og boerboel så når hun trekker i bånd så TREKKER hun i bånd... håper virkelig dette går over etter en stund for hun holder ett h******* uten like!

  • Like 1
Skrevet

Åh, så herlig bilde!

Storm kom jo til oss når han var ganske stor, og har ikke ødelagt noe ennå bortsett fra ranglepipeleken. Altså en sjiraffbamse med rangle i to bein og piping i de to andre. Det første han gjorde var å halshugge den. Men han har bæsjet inne to ganger da. Første gangen hadde vi hatt ham i tre dager ca, og vi var nede i kjelleren mens han var oppe. Tror han ble veldig stressa, for da jeg kom opp igjen etter to min hadde han bæsja på kjøkkenet. Gang nummer to var strengt tatt min feil, men også i forbindelse med at han ble gira. Søsteren min hadde passet ham en kveld, og i løpet av den dagen hadde han fått ganske mange godbiter av meg fordi jeg tenkte at å søke opp godbiter var en fin måte å bruke opp litt energi på før han skulle passes. Men søstern min hadde også vært raus med godbiter, i tillegg til en solid dose v&h til kvelds. Da jeg stod opp og skulle på morgentur ble han oppspilt og satte seg rett ned og dreit på kjøkkenet (igjen). Så note to self, begrens mengden godbiter ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tidenes masekopp i hus nå. Han er så utspekulert. 10 mnd gammel blandingshund 75 % Border Collie.

Når han vil ha oppmerksomhet, så går han gjerne inn på et annet rom og vælver ting for at jeg MÅ komme.

River meg i håret noen ganger :P

Skrevet

Knott (Border Collie) ødela absolutt alt. Hun gnagde i stykker tre-fire kommoder, et skap, et skoskap, alle listene i to rom, prøvde å gnage seg gjennom en dør, klippet over alle fire setebeltene i bilen min, gnagde på inventar i en annen bil, ødela selvsagt sko, åpnet en skuff og plukket (av alle tingene i skuffen) en kniv min stefar hadde laget til meg, og gnagde den i stykker, ødela et vegg-til-vegg-teppe, gravde opp laminatgulvet i gangen - og så videre. Da hun var ferdig med gnageperioden ble hun kreativ og lærte blant annet å låse opp låste ytterdører. Hun var et sjarmtroll.

Skrevet

Jeg har ei tispe her hjemme nå på 10 mnd som er et monster til tider. Hun er ferdig med den første løpetiden, med tilhørende innbildt svangerskap (usj!)

Før var hun kjapp på innkalling, men nå er hun fullstendig tett i ørene. Ser hun folk kan jeg bare glemme det, da løper hun mot å bjeffer. Så nå er hun bare "løs" med langline. Hun bjeffer på fugler, katter og folk utenfor hagen. Hun blir helt spinnvill hvis jeg er i hagen uten å leke med henne. Da biter hun i skoene mine, graver ved siden av meg mens hun bjeffer, og hvis jeg prøver å få tak i henne, tar hun noen seiersrunder rundt meg for å demonstere at jeg ikke har sjans til å få fatt på henne. :icon_confused:

Hun er en engel til å gå i bånd da, og snill som dagen er lang, meeen...

Vær så snill å si at det går over! :icon_redface:

Jeg er helt "på randen til vanvidd" til tider her hjemme.

Skrevet

Jeg husker den gangen jeg tok med min hyperhormonelle, pubertale hannhund på "hundesletta" og øynene hans gikk i kryss fra vi kom ut av bilen. Dessverre skjønte jeg for sent at det skulle ende med at han løftet beinet og tisset på samme hund tre ganger og så prøvde seg på eieren :whistle: Det var flaut! Spesielt at jeg ble fullstendig handlingslammet! Det var siste gang jeg var der ;)

Skrevet

Phoebe blir snart 5mnd og har enda ikke ødelagt noe :D

Eller.. Hun har makulert litt reklame., og stjelt undertøyet til samboeren.. men kun for å bære det.. ikke ødelagt :)

Men ser vi har morsomheter i vente da, kanskje..

Kommandoen hun kan er "sitt", og den kan hun bare når hun gidder..

Innkalling er tja.. ikke helt bra, men hun stikker ikke av.. hun bare.. gidder ikke komme..og venter istedet :P

Engelsk Mastiff, altså :wub:

Mest bedagelige dyret jeg noensinne har vært borti :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...