Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lese denne tråden. Jeg får angst. :|

Hva vil min lille hanne nå, finne på om et halvårs tid?

Tre mnd gammel har han ødelagt så mye, at det er ikke sant. Tør ikke sette opp regninga, for han.

- Hentet yngstejentas nye briller fra innerst på kjøkkenbenken, spist opp innfatningen til €.€€€,- og

begge glassene er ødelagt. :icon_cry:

- Revet hull i ca alle jakker og bukser som fantes i huset (på oss). Levisbukser og diverse.

- Ett par Vanssko. (eller hva det heter for no´).

- Ca alle sokker han har funnet rundt omkring. Når han tygger én i hvert par, blir det få tilbake.

- Spist hull på gummien i vaskemaskindøra. :sint_01:

Altså, vi er ikke vant til dette. Han tar hevn for alt vi unngikk med Donna. Hun er unghund, 18 mnd, jeg syns hun oppfører seg bra. Litt tull når hun står og tenker seg om: Vil jeg, eller vil jeg ikke? Må liksom ta stilling, konklusjon:

- Nei, jeg vil ikke.

Vi må bare le, hun ser så forvirret ut. Klarer ikke bestemme seg. Men er en takknemlig hund, for hvis vi trener og finner rette balansen, er hun blid og syns vi er toppfolk, og sover som en stein, på dagtid. I sitt éss, hvis hun har nok å henge hodet, føttene og snuse-nesen i. En topphund, egentlig, som tåler prøving og feiling.

Valpen ser ut å være bra for henne. :) Noe å være opptatt med, og er så eksemplarisk, vi må le. Går som en Dronning, når vi er ute alle tre, valpen, Donna og meg. Ikke jakter hun heller, når vi er ute. :D

Derimot Donna og jeg alene, er en annen sak. Da vil hun i parken, og temmelig sur hvis det ikke går rette veien. Så det gjelds å finne noe ENDA mer spennende.

Men hvor lenge varer unghundtiden, egentlig? Når er hunden voksen. Jeg har trodd ca 2 - 2,5 år. Og har hørt så mye, at den er vanskelig. Hva erfarer folk med hunder som er noenlunde ok i 18 måneders alderen?

Får du det igjen senere, når de er to år gamle? :icon_confused:

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Skrevet

Haha, kom på en søt ting: Imouto hadde skolisse-fetish! Ofte kunne jeg komme hjem til en sko midt i senga, og frøken knertmonster som satte sine troskyldige sorte i meg og liksom spurte: "Er du så sur for a? De lissene bare rooooper på meg!" :D Vi var da tre voksne mennesker i hus, hvorav alle hadde hele sko, men ingen hadde plasttupp på lissene.

  • Like 1
Skrevet

Når jeg leser igjennom denne tråden, så føler jeg at jeg har en utrolig enkel hund! :D

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting Milo har ødelagt gjennom livet sitt, han har heller ikke pleid å tygge på andre ting enn griseører, haler eller generelt andre ting som var ment at han skulle tygge på :P

Edit, kom på en ting! Men da var han ikke alene, det var da jeg hadde sheltien min. Utifra hvordan disse to var sammen, så mistenker jeg at det var sheltien som startet det hele! De dro med seg 3 poser katteperler utover hele gulvet på stua, kjøkkenet og gangen, hele leiligheta så ut som er gigantisk kattedo når jeg kom inn :huh:

Skrevet

Kom på en ting som Nuka (unghund nå) har ødelagt inne. Hun sov inne på stua med grind inn til soverommet for noen mnd siden. Da jeg våknet morgenen etter hadde det gått utover playstationkontrollen til samboer. Bedningen var bitt over og kontrollen var gnagd godt på. Ikke at jeg syns det var så ille, men det syns samboer! Var noen som måtte sette seg i bilen og kjøpe en ny kontroll den dagen da.. :P

Kom også på en episode da Mayah var yngre. Hun var alene hjemme hos mine foreldre mens jeg var på jobb. Vel, det ble med den gangen.. Hun hadde gnagd skikkelig på ytterdøra, og en vinduskarm. Pappa var ikke akkurat i perlehumør da han kom fra jobb og så hva den fillebikkja hadde gjort. Hun har ikke vært alene hos mamma og pappa siden :P

Guest Bølla
Skrevet

Skal vi se;

2 x bilseter

Flere dunputer og en dundyne (god unnskyldning til å kvitte seg med det skrekkelige dunet uansett) - her i huset vil hundene åpenbart kjøre en dyrevennlig profil

Velkomstfest da man kommer hjem; har hatt fest med fulle toalettruller og spredd dem i småbiter over hele kåken!

4 x sko (selvfølgelig fra fire forskjellige par)

En fant ut at det var noe gøyalt i skrittet av sykkelbukser

To tusenlapper

Vi kjøper bare bamser på loppemarked, ferdig snakka.

Husker ikke alt, dette er bare det mest nylige. Likevel så elsker jeg valpetiden, og så fort jeg har fått en unghund i hus savner jeg det faktisk litt.. Jeg klarer iallefall ikke bli sint på de små uvitende krekene, som regel er det min egen feil.

Skrevet

Dita er egentlig veldig snill og grei, klipt av noen ledninger og revet ut noen sider i noen bøker (seff på slutten i krimbøker, er visst ikke spennende nok).

Trøbbel blir det først når hun slår seg sammen med valpen på 13 år.. Da klatres det i bokhyller, skap åpnes, puter makuleres, det klatres inn i oppvaskmaskina, søppel skal tømmes, mat skal stjeles, piller skal spises etc...

...Men de er egentlig litt søte, da. Nesa til Dita er ute av drift, så valpen på 13 år sporer opp ting av interesse, Dita plukker det ned og godsakene deles. Stina synes ikke noe om sånn oppførsel, så hu sladrer på de andre når jeg kommer hjem (dvs. at hun myser alt hun klarer).

  • Like 2
  • 2 weeks later...
Skrevet

vi har per nå en unghund på over 1 år. Jeg har en tispe fra før på 9 år som ikke hadde denne unghundperioden og takk gud for hundesonen sier jeg bare! Trudde vår tispe på 1 år hadde hatt sin unghundperiode da hun var 8 mnd å priset meg lykkelig over at den var forbi. Men lykken ble fort knust da hun fylte 1 år!! Hun kan verken sitt, bli, på plass eller legg seg lenger... Å på toppen av drt hele kan hun verken gå normalt i bånd lengere og har stukket av 2 ganger, noe hun aldri fant på før... så nå er langline, godbiter og trening trening trening alt som er i fokus! Hun er også en blanding mellom rottweiler og boerboel så når hun trekker i bånd så TREKKER hun i bånd... håper virkelig dette går over etter en stund for hun holder ett h******* uten like!

  • Like 1
Skrevet

Åh, så herlig bilde!

Storm kom jo til oss når han var ganske stor, og har ikke ødelagt noe ennå bortsett fra ranglepipeleken. Altså en sjiraffbamse med rangle i to bein og piping i de to andre. Det første han gjorde var å halshugge den. Men han har bæsjet inne to ganger da. Første gangen hadde vi hatt ham i tre dager ca, og vi var nede i kjelleren mens han var oppe. Tror han ble veldig stressa, for da jeg kom opp igjen etter to min hadde han bæsja på kjøkkenet. Gang nummer to var strengt tatt min feil, men også i forbindelse med at han ble gira. Søsteren min hadde passet ham en kveld, og i løpet av den dagen hadde han fått ganske mange godbiter av meg fordi jeg tenkte at å søke opp godbiter var en fin måte å bruke opp litt energi på før han skulle passes. Men søstern min hadde også vært raus med godbiter, i tillegg til en solid dose v&h til kvelds. Da jeg stod opp og skulle på morgentur ble han oppspilt og satte seg rett ned og dreit på kjøkkenet (igjen). Så note to self, begrens mengden godbiter ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tidenes masekopp i hus nå. Han er så utspekulert. 10 mnd gammel blandingshund 75 % Border Collie.

Når han vil ha oppmerksomhet, så går han gjerne inn på et annet rom og vælver ting for at jeg MÅ komme.

River meg i håret noen ganger :P

Skrevet

Knott (Border Collie) ødela absolutt alt. Hun gnagde i stykker tre-fire kommoder, et skap, et skoskap, alle listene i to rom, prøvde å gnage seg gjennom en dør, klippet over alle fire setebeltene i bilen min, gnagde på inventar i en annen bil, ødela selvsagt sko, åpnet en skuff og plukket (av alle tingene i skuffen) en kniv min stefar hadde laget til meg, og gnagde den i stykker, ødela et vegg-til-vegg-teppe, gravde opp laminatgulvet i gangen - og så videre. Da hun var ferdig med gnageperioden ble hun kreativ og lærte blant annet å låse opp låste ytterdører. Hun var et sjarmtroll.

Skrevet

Jeg har ei tispe her hjemme nå på 10 mnd som er et monster til tider. Hun er ferdig med den første løpetiden, med tilhørende innbildt svangerskap (usj!)

Før var hun kjapp på innkalling, men nå er hun fullstendig tett i ørene. Ser hun folk kan jeg bare glemme det, da løper hun mot å bjeffer. Så nå er hun bare "løs" med langline. Hun bjeffer på fugler, katter og folk utenfor hagen. Hun blir helt spinnvill hvis jeg er i hagen uten å leke med henne. Da biter hun i skoene mine, graver ved siden av meg mens hun bjeffer, og hvis jeg prøver å få tak i henne, tar hun noen seiersrunder rundt meg for å demonstere at jeg ikke har sjans til å få fatt på henne. :icon_confused:

Hun er en engel til å gå i bånd da, og snill som dagen er lang, meeen...

Vær så snill å si at det går over! :icon_redface:

Jeg er helt "på randen til vanvidd" til tider her hjemme.

Skrevet

Jeg husker den gangen jeg tok med min hyperhormonelle, pubertale hannhund på "hundesletta" og øynene hans gikk i kryss fra vi kom ut av bilen. Dessverre skjønte jeg for sent at det skulle ende med at han løftet beinet og tisset på samme hund tre ganger og så prøvde seg på eieren :whistle: Det var flaut! Spesielt at jeg ble fullstendig handlingslammet! Det var siste gang jeg var der ;)

Skrevet

Phoebe blir snart 5mnd og har enda ikke ødelagt noe :D

Eller.. Hun har makulert litt reklame., og stjelt undertøyet til samboeren.. men kun for å bære det.. ikke ødelagt :)

Men ser vi har morsomheter i vente da, kanskje..

Kommandoen hun kan er "sitt", og den kan hun bare når hun gidder..

Innkalling er tja.. ikke helt bra, men hun stikker ikke av.. hun bare.. gidder ikke komme..og venter istedet :P

Engelsk Mastiff, altså :wub:

Mest bedagelige dyret jeg noensinne har vært borti :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...