Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres verste unghund historier


Cavalierflat
 Share

Recommended Posts

Lese denne tråden. Jeg får angst. :|

Hva vil min lille hanne nå, finne på om et halvårs tid?

Tre mnd gammel har han ødelagt så mye, at det er ikke sant. Tør ikke sette opp regninga, for han.

- Hentet yngstejentas nye briller fra innerst på kjøkkenbenken, spist opp innfatningen til €.€€€,- og

begge glassene er ødelagt. :icon_cry:

- Revet hull i ca alle jakker og bukser som fantes i huset (på oss). Levisbukser og diverse.

- Ett par Vanssko. (eller hva det heter for no´).

- Ca alle sokker han har funnet rundt omkring. Når han tygger én i hvert par, blir det få tilbake.

- Spist hull på gummien i vaskemaskindøra. :sint_01:

Altså, vi er ikke vant til dette. Han tar hevn for alt vi unngikk med Donna. Hun er unghund, 18 mnd, jeg syns hun oppfører seg bra. Litt tull når hun står og tenker seg om: Vil jeg, eller vil jeg ikke? Må liksom ta stilling, konklusjon:

- Nei, jeg vil ikke.

Vi må bare le, hun ser så forvirret ut. Klarer ikke bestemme seg. Men er en takknemlig hund, for hvis vi trener og finner rette balansen, er hun blid og syns vi er toppfolk, og sover som en stein, på dagtid. I sitt éss, hvis hun har nok å henge hodet, føttene og snuse-nesen i. En topphund, egentlig, som tåler prøving og feiling.

Valpen ser ut å være bra for henne. :) Noe å være opptatt med, og er så eksemplarisk, vi må le. Går som en Dronning, når vi er ute alle tre, valpen, Donna og meg. Ikke jakter hun heller, når vi er ute. :D

Derimot Donna og jeg alene, er en annen sak. Da vil hun i parken, og temmelig sur hvis det ikke går rette veien. Så det gjelds å finne noe ENDA mer spennende.

Men hvor lenge varer unghundtiden, egentlig? Når er hunden voksen. Jeg har trodd ca 2 - 2,5 år. Og har hørt så mye, at den er vanskelig. Hva erfarer folk med hunder som er noenlunde ok i 18 måneders alderen?

Får du det igjen senere, når de er to år gamle? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mayah ødela og tygde på alt hun fant frem til hun var ca. 2 år. Har to historier som peker seg mest ut på henne: - Da hun var ca 1 år (kanskje litt mer), skulle hun være alene inne. Hun hadde til

Ikke at det er det verste han kunne funnet på, men herlig typisk valp/unghund

Altså, hva kan jeg si. Arthur nærmer seg 10 mnd, og vi har vel egentlig den verste perioden igjen. Frem til nå har han ødelagt en uendelig liste av ting. Han kan rett og slett ikke være alene. Overmad

Haha, kom på en søt ting: Imouto hadde skolisse-fetish! Ofte kunne jeg komme hjem til en sko midt i senga, og frøken knertmonster som satte sine troskyldige sorte i meg og liksom spurte: "Er du så sur for a? De lissene bare rooooper på meg!" :D Vi var da tre voksne mennesker i hus, hvorav alle hadde hele sko, men ingen hadde plasttupp på lissene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser igjennom denne tråden, så føler jeg at jeg har en utrolig enkel hund! :D

Jeg kan faktisk ikke komme på en eneste ting Milo har ødelagt gjennom livet sitt, han har heller ikke pleid å tygge på andre ting enn griseører, haler eller generelt andre ting som var ment at han skulle tygge på :P

Edit, kom på en ting! Men da var han ikke alene, det var da jeg hadde sheltien min. Utifra hvordan disse to var sammen, så mistenker jeg at det var sheltien som startet det hele! De dro med seg 3 poser katteperler utover hele gulvet på stua, kjøkkenet og gangen, hele leiligheta så ut som er gigantisk kattedo når jeg kom inn :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en ting som Nuka (unghund nå) har ødelagt inne. Hun sov inne på stua med grind inn til soverommet for noen mnd siden. Da jeg våknet morgenen etter hadde det gått utover playstationkontrollen til samboer. Bedningen var bitt over og kontrollen var gnagd godt på. Ikke at jeg syns det var så ille, men det syns samboer! Var noen som måtte sette seg i bilen og kjøpe en ny kontroll den dagen da.. :P

Kom også på en episode da Mayah var yngre. Hun var alene hjemme hos mine foreldre mens jeg var på jobb. Vel, det ble med den gangen.. Hun hadde gnagd skikkelig på ytterdøra, og en vinduskarm. Pappa var ikke akkurat i perlehumør da han kom fra jobb og så hva den fillebikkja hadde gjort. Hun har ikke vært alene hos mamma og pappa siden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Skal vi se;

2 x bilseter

Flere dunputer og en dundyne (god unnskyldning til å kvitte seg med det skrekkelige dunet uansett) - her i huset vil hundene åpenbart kjøre en dyrevennlig profil

Velkomstfest da man kommer hjem; har hatt fest med fulle toalettruller og spredd dem i småbiter over hele kåken!

4 x sko (selvfølgelig fra fire forskjellige par)

En fant ut at det var noe gøyalt i skrittet av sykkelbukser

To tusenlapper

Vi kjøper bare bamser på loppemarked, ferdig snakka.

Husker ikke alt, dette er bare det mest nylige. Likevel så elsker jeg valpetiden, og så fort jeg har fått en unghund i hus savner jeg det faktisk litt.. Jeg klarer iallefall ikke bli sint på de små uvitende krekene, som regel er det min egen feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dita er egentlig veldig snill og grei, klipt av noen ledninger og revet ut noen sider i noen bøker (seff på slutten i krimbøker, er visst ikke spennende nok).

Trøbbel blir det først når hun slår seg sammen med valpen på 13 år.. Da klatres det i bokhyller, skap åpnes, puter makuleres, det klatres inn i oppvaskmaskina, søppel skal tømmes, mat skal stjeles, piller skal spises etc...

...Men de er egentlig litt søte, da. Nesa til Dita er ute av drift, så valpen på 13 år sporer opp ting av interesse, Dita plukker det ned og godsakene deles. Stina synes ikke noe om sånn oppførsel, så hu sladrer på de andre når jeg kommer hjem (dvs. at hun myser alt hun klarer).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

vi har per nå en unghund på over 1 år. Jeg har en tispe fra før på 9 år som ikke hadde denne unghundperioden og takk gud for hundesonen sier jeg bare! Trudde vår tispe på 1 år hadde hatt sin unghundperiode da hun var 8 mnd å priset meg lykkelig over at den var forbi. Men lykken ble fort knust da hun fylte 1 år!! Hun kan verken sitt, bli, på plass eller legg seg lenger... Å på toppen av drt hele kan hun verken gå normalt i bånd lengere og har stukket av 2 ganger, noe hun aldri fant på før... så nå er langline, godbiter og trening trening trening alt som er i fokus! Hun er også en blanding mellom rottweiler og boerboel så når hun trekker i bånd så TREKKER hun i bånd... håper virkelig dette går over etter en stund for hun holder ett h******* uten like!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så herlig bilde!

Storm kom jo til oss når han var ganske stor, og har ikke ødelagt noe ennå bortsett fra ranglepipeleken. Altså en sjiraffbamse med rangle i to bein og piping i de to andre. Det første han gjorde var å halshugge den. Men han har bæsjet inne to ganger da. Første gangen hadde vi hatt ham i tre dager ca, og vi var nede i kjelleren mens han var oppe. Tror han ble veldig stressa, for da jeg kom opp igjen etter to min hadde han bæsja på kjøkkenet. Gang nummer to var strengt tatt min feil, men også i forbindelse med at han ble gira. Søsteren min hadde passet ham en kveld, og i løpet av den dagen hadde han fått ganske mange godbiter av meg fordi jeg tenkte at å søke opp godbiter var en fin måte å bruke opp litt energi på før han skulle passes. Men søstern min hadde også vært raus med godbiter, i tillegg til en solid dose v&h til kvelds. Da jeg stod opp og skulle på morgentur ble han oppspilt og satte seg rett ned og dreit på kjøkkenet (igjen). Så note to self, begrens mengden godbiter ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidenes masekopp i hus nå. Han er så utspekulert. 10 mnd gammel blandingshund 75 % Border Collie.

Når han vil ha oppmerksomhet, så går han gjerne inn på et annet rom og vælver ting for at jeg MÅ komme.

River meg i håret noen ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott (Border Collie) ødela absolutt alt. Hun gnagde i stykker tre-fire kommoder, et skap, et skoskap, alle listene i to rom, prøvde å gnage seg gjennom en dør, klippet over alle fire setebeltene i bilen min, gnagde på inventar i en annen bil, ødela selvsagt sko, åpnet en skuff og plukket (av alle tingene i skuffen) en kniv min stefar hadde laget til meg, og gnagde den i stykker, ødela et vegg-til-vegg-teppe, gravde opp laminatgulvet i gangen - og så videre. Da hun var ferdig med gnageperioden ble hun kreativ og lærte blant annet å låse opp låste ytterdører. Hun var et sjarmtroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei tispe her hjemme nå på 10 mnd som er et monster til tider. Hun er ferdig med den første løpetiden, med tilhørende innbildt svangerskap (usj!)

Før var hun kjapp på innkalling, men nå er hun fullstendig tett i ørene. Ser hun folk kan jeg bare glemme det, da løper hun mot å bjeffer. Så nå er hun bare "løs" med langline. Hun bjeffer på fugler, katter og folk utenfor hagen. Hun blir helt spinnvill hvis jeg er i hagen uten å leke med henne. Da biter hun i skoene mine, graver ved siden av meg mens hun bjeffer, og hvis jeg prøver å få tak i henne, tar hun noen seiersrunder rundt meg for å demonstere at jeg ikke har sjans til å få fatt på henne. :icon_confused:

Hun er en engel til å gå i bånd da, og snill som dagen er lang, meeen...

Vær så snill å si at det går over! :icon_redface:

Jeg er helt "på randen til vanvidd" til tider her hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker den gangen jeg tok med min hyperhormonelle, pubertale hannhund på "hundesletta" og øynene hans gikk i kryss fra vi kom ut av bilen. Dessverre skjønte jeg for sent at det skulle ende med at han løftet beinet og tisset på samme hund tre ganger og så prøvde seg på eieren :whistle: Det var flaut! Spesielt at jeg ble fullstendig handlingslammet! Det var siste gang jeg var der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe blir snart 5mnd og har enda ikke ødelagt noe :D

Eller.. Hun har makulert litt reklame., og stjelt undertøyet til samboeren.. men kun for å bære det.. ikke ødelagt :)

Men ser vi har morsomheter i vente da, kanskje..

Kommandoen hun kan er "sitt", og den kan hun bare når hun gidder..

Innkalling er tja.. ikke helt bra, men hun stikker ikke av.. hun bare.. gidder ikke komme..og venter istedet :P

Engelsk Mastiff, altså :wub:

Mest bedagelige dyret jeg noensinne har vært borti :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...