Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har aldri hørt om gulvredsel hos labrador ?

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Guest Bølla
Skrevet

Nei, det kan jeg skrive under på. Jeg anser det som så irrelevant selv på raser som collie, at når vi snakker om slike redsler på en retriever så anser jeg det som 100% irrelevant. En retriever som er redd miljøet rundt seg har rett og slett en ekstremt alvorlig feil på seg, og det skal veldig godt gjøres. Valpefabrikken på Tyristrand som trøkker ut labradorvalper omtrent som på et samlebånd produserer hunder som fungerer så bra at en hver hundeaffectionado som tenker at "dårlig avl = dårlige hunder" kan rive seg i håret. Det er derfor man kan drive massedrittavl på en rase som labradoren, selv om de vokser opp i en kjeller uten hverken dagslys eller særlig sosialisering så ender de opp som velfungerende individer okke som. "Dessverre".

Altså, vi to har den samme kjærligheten til rasen, og jeg har akkurat samme syn på det som skjer ved Tyrifjorden. Men nå er det også en gang slik at det er mye mer alvorlige og mer kritikkverdige ting som foregår der, man kan jo nevne; manglende helsetester, ingen seleksjon i avl og manglende egenskaper hos avlsdyra.

Når det er sagt så vet jeg iallefall om en velkjent oppdretter som ikke akkurat bruker dag og natt med valpene sine, og det kommer nå minst 5-6 kull i året der i gården. Vedkommende er selvfølgelig registrert og et veldig kjent navn. Jeg hadde aldri kjøpt hund derfra iallefall.

I det siste har jeg møtt tre små labbisvalper fra Tyristrand, ble mildt sagt målløs da de fortalte hvor de hadde kjøpt valpen.. Det er bare trist

Skrevet

@Bølla jepp, er helt på linje med deg. Jeg spesifiserte ikke drittavlen slik du gjör (manglende helsetester, ingen avlskriterier og ingen avlsmål) - men jeg tenkte på alle de aspektene når jeg skreiv "drittavl". Ganske utrolig, og det sier jo litt om rasen, når man kan legge så lite energi i avlen og allikevel så kommer det ut hunder som fungerer normalt i samfunnet. De likner jo ikke helt på labradoren, og helsemessig ville jeg ikke rört de med ei grilltang (eller hva man pleier å si) - men gemyttsmessig så er de ofte helt uberört. Det sier litt om denne fantastiske rasen, hvor sinnsykt bunnsolide de er...

Kjenner ikke til den velkjente oppdretteren du skriver om, tror jeg....? PM gjerne om du vil, jeg kan kanskje tenke meg noen men samtidig blir jeg litt usikker på om det er eller ikke er :P

Skrevet

Min golden Retriever Teddy er helt klart med på alt! Fra Konkurranselydighet til rolig familiehund.

Han er med overalt - Han er med meg på skolen hver dag (da han pent sitter utenfor skolen til jeg er ferdig), han er med i en kald, støyete ishall (der a-laget trener ishokcey), han er med på seiling, osv, osv!
Under alle disse stedene er han rolig og fin.

Samtidig som han helt syykt PÅ under trening til LP. Han har virkelig den AV og PÅ knappen som vi har jobbet for.
Han jobber like bra for leke som med mat (og her er det snakk om en virkelig matglad golden!)

Jeg vil si at en Golden har en mer tydelig AV og PÅ knapp enn en labrador (men det må sies at jeg ikke har vært borti såååå mange labbiser heller)

  • Like 2
Skrevet

...

Siden mention ikke fungerte ovenfor her, sjekk min post ovenfor :P

@Martine_Teddy - da tror jeg du har hatt litt lite med labradorer å gjöre ja. I mine öyne er labradoren og goldenen helt nöyaktig like på både på/av-knapp og det som ellers måtte väre av intensitet. Som du sier, du har trent på det. Det kan man gjöre med både labbis og golden :)

Skrevet

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Skrevet

Virker som det er mest smak og behag som skiller? Jeg har truffet en hel del stressa og ekstremt hormonelle unge labradorhanner, men jeg har ikke truffet like mange unge goldenhanner totalt seg, men ingen av dem var sepsielt stressa. Har møtt både labrador og goldens med våteksem, kun golden med allergi (tror jeg), større andel overvektige labradorer, kun møtt golden som har trent agility ( kjente en som gikk i klasse tre - men det begynner å bli usansynlig mange år siden nå :lol: Den gang da fartskravet var betraktelig lavere). And the list just goes on. Men jeg har kun møtt labrador med ekstremt matlyst - tilfeldig kanskje?

Føler for å forsvare labradorene litt, for vi har tydeligvis sprikende erfaringer :ahappy: Er på min andre labrador nå (begge omplasseringer), og har hatt en tredje i nær familie i 14 år. Kun èn har hatt stressrelaterte problemer (den jeg har nå) - men dette skyldtes kun litt manglende oppdragelse og utilstrekkelig stimuli. Ingen har vært særlig overvektige eller slitsomt matglade heller.. Av de jeg har møtt via jobben (5 år på dyreklinikk) - så har jeg sett noen ute av kontroll, men opplever at det ligger hos eier, og ikke i genene. Litt mental trening/kurs, og de har blitt helt fine.

En labrador er jo stødig som et fjell, med på det meste av hundesporter, greie med barn, tålmodige, lojale, alltid godt humør, intelligente, lettlærte, utholdende, lite masete i hverdagen og lettstelt. Bortsett fra røyting!

Det kan være helt tilfeldig selvsagt, men jeg har inntrykk av at Golden spriker litt mer i gemytt og bruksegenskaper. Blond, dum, sta, tjukk...fordommer det siste der, jeg vet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg drømmer også om en labrador i fremtiden :wub:

Har gått på kurs og agility med tre goldens, og de er helt gærne hele gjengen :lol: Stikker av fra eier, får raptuser overalt, mister øra hver gang de ankommer treningsområdet eller blir sluppet løs. Disse har virkelig endret min oppfatning av (show)Golden som en lat, dorsk kjedelig hund altså. Nå skal det sies at de er rundt 2 år alle sammen da, så de har vel kanskje ikke "landet" ordentlig enda. Men sammenlignet med min staff på samme alder er de en håndfull.

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja! :) Ellers er jeg enig i et par kommentarer om pelsstell. Det er stor forskjell på pelskvaliteten og noen showgolden har en fryktelig tett, lite fin pels. Ellers har jeg blitt kjent med en goldenhannhund nå, unghund enda, men han er herlig altså. Han trener agility og er en lett og fin hund (tipper 25-30 kg), fin i kroppen, herlig holdning og attitude. Og gylden :ahappy:

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Hunder kan brukes til mye. De MÅ ikke brukes i jakt fordi de kalles JAKTgolden. Men de må få bruke seg en del mer enn show-versjonen gjerne trenger.

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Skrevet

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

  • Like 1
Skrevet

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er jo av den oppfatning at show golden er så... ikke det jeg syns er en ekte golden, mens jakt golden svarer mer til min elsk for den gyldne pelsen, utrykket som kan se så snilt ut men også litt morskt i visse settinger, ja hvordan hele hunden ser ut er noe av det vakkreste jeg vet om :)

er fint å høre at de må ikke jakte, siden jeg er jo ikke jakt person, men har jo veldig drømmer om å få en for meg "perfekt" golden. Kan nok trene på å apportere og sånn, men blir nok mer LP og Agility for vår del. Nå er det jo høyt opp og langt frem til neste hund, men jeg liker å ha gooood tid å planlegge :)

Skrevet

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Det er det nok, ja. Men det er ikke så voldsomt vanskelig å finne jaktgoldener heller. Uansett, nei, de MÅ ikke brukes til jakt eller noe som "ligner". Jaktgolden kan trives finfint i hverdagen med å feks trene lydighet eller agility aktivt.

Edit: Men dette sporet veldig av, beklager Raksha :)

Jeg er helt enig i at jakthunder bør få utløp for jaktinstinktene sine! Samtidig er jeg helt på nett med soelvd; jeg ser ikke problemet med å ha jaktretriever uten å drive med retrieverjakt. Jaktformen baserer seg på ro og samarbeid, samt selvstendig markering og søk. Dette får uansett de fleste jaktretrievere gjennom å brukes aktivt i andre sporter :) Det eneste jeg merker meg, er at en del jaktretrievere som ikke trenes i jakt, ikke får nok ro-/passivitetstrening, og derfor går høyt i stress. Men det er liksom ikke i mangel på stimuli ;) Syns heller litt synd på jaktretrievereierne som ikke har prøvd retrieverjakt, det er så fascinerende og kult! :D

Ellers vet jeg lite om showgoldens, men kjenner ei som har hatt flere goldens over mange år - men som nå gir opp fordi hun mener stress har blitt et altfor stort problem på rasen. Hun tør rett og slett ikke kjøpe flere pga dette. Hører også at de som er livlige og artige i ung alder "slukner" rundt 2-3årsalderen. Siden det bare er ting jeg har hørt, gidder jeg ikke å stå inne for det - det får heller være noe du evt kan være obs på Rak :P

  • Like 2
Skrevet

Tenker det er et større problem med stress og problematferd enn om vi skulle få en lat og dorsk sak som ikke gidder ting. Sånn i forhold til å kunne tilrettelegge for hunden. Blir hunden "kjedelig" har vi alltids plass til en mer aktiv hund etterhvert, men blir hunden FOR krevende så vil det i større grad være vanskelig å gjøre noe med.

Jaktgolden ser jeg i utgangspunktet ikke på som aktuelt å se på, regner med oppdrettere der ønsker å selge til folk med ambisjoner og klare treningsplaner, ikke "bare familiehund". :)

  • Like 2
Skrevet

Jaktgolden er for spesielt interesserte etter min mening. Jeg trener med ei som går i elite lydighet med sine, og som også er oppdretter, og de hundene er mer enn nok for meg. Tror ikke jeg hadde klart å følge deres behov for aktivitet, for å si det sånn. Selv om mine heller ikke får for lite, og den ene av mine er også en høyaktivitetshund.

Skrevet

Nei, men jakt kan da være så mangt? Jeg synes at hunder i de fleste tilfeller bør få bli brukt til enten det de er avlet opp til eller til noe som ligner, det være seg å være med på soppjakt, gå blodspor eller gjenstandssøk.

Hvor lett er det egentlig å finne en ordentlige jaktgolden nå for tiden? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene jeg møter er disse kritthvite linjene, som jeg mistenker er mest showlinjer?

Jaktgoldens hvis noen leter:

Jacklaines i Bergen

Huntingfudge i Drammen

Solsvingen i Drammensområdet(?) Hvertfall på Østlandet

Skrevet

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Skrevet

Interresant at så mange ser på jaktgolden som ganske krevende hunder. Kanskje mitt inntrykk er helt på jordet da, siden jeg har oppfattet de som ganske enkle og greie. Skulle noen gang hatt retriever, måtte det blitt en sånn. Eller en flat.

Hehe, jeg har en "vanlig" Labrador, og jeg synes han er nok til mitt "bruk". Han må ha både nok tur og nok trening i løpet av dagen, og det tar sin tid. Han er faktisk ganske aktiv, og krever sine timer hver dag. Anser jaktvariantene som enda mer krevende aktivitetsmessig enn han jeg har, og det blir kanskje i meste laget for den vanlige hundeeier. For de som vil konkurrere, er jaktvariantene et godt valg. Men en må altså ha nok TID til aktivisering og trening.

Retriverne ER ganske enkle og greie i sin væremåte, og jeg oppfatter dem ikke som krevende sånn sett. De er jo omgjengelige og lettlærte, og har ikke særlige issues som må tas hensyn til. Men behovet for aktivisering og det å "gjøre noe" er jo stort. Jeg merker stor forskjell på aktivitetsbehov mellom Cane Corsoen, som trenger middels aktivitet, og Labradoren som har stort behov. Og når behovet er enda større (jaktvariantene), må man bruke enda mer tid. Og tid er som kjent mangelvare for mange.

Cane Corsoen er krevende på en annen måte med sitt vakt/voktinstinkt. Hun trenger mindre aktivitet, men vakt/vokt og det at hun er samkjønnsaggressiv, påvirker hverdagen vår, og det er faktisk mer krevende generelt sett enn behov for aktivitet. Labradoren er atskillig enklere å ha sånn sett.

Labradoren min er nok den enkleste hunden jeg har hatt, men likevel den av de som har krevd mest tid.

  • Like 2
Skrevet

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Skrevet

Det er klart, det er forskjell på hva man trives med og hva man trenger. Så da er det aktivitet de krever mye av, ikke at de nødvendigvis er mer kompliserte i hverdagen når de får det de trenger? Hvis vi ser bort i fra de som sliter med stress da.

Ja, akkurat :)

Skrevet

Angående aktivitet, så kan jeg bare sammenlige med aussiene jeg har hatt og der ser jeg at jaktlabradoren min er en mer fysisk hund og krever mer fysisk aktivitet enn de gjorde. De måtte ha mest mental trening, mens Eine trenger å få løpt skikkelig i fra seg noen dager i uka + mental trening. Jeg synes ikke aktivietsnivået hans er avskrekkende, men jeg er jo vant til aktive brukshunder. Vil ikke anbefale jaktvaranten som familiehund, dog :) Ellers har han jo en veldig god avknapp og nå som voksen, merker jeg nesten ikke noe til ham innendørs.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...