Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellene? Nå tenker jeg "showvarianten". Jeg har meget ymse erfaring med labradorer, men kun god erfaring med goldens. Noen som kjenner begge variantene godt som kan fortelle meg forskjellene?

Skrevet

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Amigo sin skyld at jeg ønsker meg golden som neste familiehund. :lol: Han var fin han. :wub:

Min erfaring tilsier at golden er hakket mykere og mer sanset enn labrador. Labradoren er mer "jeg går rett på samme hva jeg støter på", ikke noe vondt i noen av dem. Begge er stort sett happy go lucky, men jeg har møtt min andel drittale unge labradorhanner.

  • Like 1
Skrevet

Labradordamen med 5 golden-naboer mener:

*Størrelsen. En golden retrieverhann er utrolig svær i forhold til en labradortispe. Jeg vil anta det er oppmot 10kg forskjell mellom dem, og iallefall 5-10 cm høydediff.

*Pelsen. Labradoren min kan mellomtørkes i yttergangen, klappes lett på magen og all sanden faller av. Goldenen må nesten dusjes, for det setter seg i alt av faner både på bein, mage, hals og hale. Røytemessig er det jo et valg om enten en milliard mellomlange hår vs en milliard kortere hår. Begge har pros and cons, så for min del har det lite å si.

Generelt sett så er begge rasene så STORE raser, med så store forskjeller intra seg, at det sånn sett er umulig å si noe konkret om atferdsmessige forskjeller. Du kan ha urasetypiske goldens og labradorer som krysskorrelerer mellom rasene omtrent som et standard venn diagram. Vil tro det tilnærmer seg mer denne figuren:

IMAGE21.jpg

Jeg synes Labradoren har det lille "cheeky" ekstra, men det kan jo like gjerne være meg og min oppdragelse på min hund som har gjort den slik jeg ønsker, ifht golden retrieverene i gata som har ymse eiere. Labradoren min gir meg et mer intelligent inntrykk, mens goldenene virker mer ufokuserte/lett distraherte. Men det kan like gjerne være - som nevnt - treningsforskjeller. Goldenene bjeffer mye mer enn labradoren min, men igjen så lar ikke jeg hunden min stå å kjede seg i bånd utenfor huset, mens goldeneierene gjør det :P Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Så for å konkludere, det er så mye avlsmateriale om vi ser på norge, sverige og tildels danmark under ett, at du kan finne en labrador og en golden stort sett som du måtte ønske :) Det er dermed kun utseendet du sitter igjen med som største differens.

Men det er bare meg, da :P

Guest Bølla
Skrevet

I stor grad har jeg inntrykk av at det er pelsmengden. :P

Jeg har også inntrykk av at labradoren er mer energisk (og dermed krevende i den retningen), men er jeg er ikke helt sikker på om det er individforskjeller eller ikke.

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Skrevet

I forhold til en golden merkelapper jeg labradoren som en middels propell..

I tilegg så er det stor oppdrett på utstillingslinjene hos golden, det er vesentlig mer futt i jaktgolden, men det blir litt feil å skaffe seg det om man ikke har tenkt til å bruke hunden i jakt. Med en vanlig labrador havner man midt i midten. For min egen del trenger hundeholdet litt krydder og utfordring, og jeg elsker at det er litt fart i hunden.

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Guest Bølla
Skrevet

Jaktgolden blir det nok ikke sånn ting er i dag, kan jo selvsagt hende at ting endrer seg innen vi skal ha stor familiehund igjen, men skal jeg brått "drive" organisert med trening av noe slag, så blir det heller hjerterasen min istede (riesen). Men jeg har vel heller aldri møtt daffe late goldens. De er stort sett med på alt, men jeg syns det er mer avbalanserte og mykere enn labradoren.

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skrevet

Jeg vil vel kanskje ikke kalle dem daffe, men tempoet er betraktelig lavere enn hos enn livlig labbe.. Det er bare mine erfaringer, jeg har vokst opp med golden og hatt 3 labber i hus gjennom årenes løp, nå har vi en. Som @Kangerlussuaq skriver så har jeg også opplevd det som litt distraherte og umotiverte under jobbing, men dette kan jo bare være dårlige eksempler.

Skjønner :) Blir neppe noe særlig jobbing her, utover normal hverdagslydighet.

Skrevet

Jeg har jo bare erfaring med Amigoen av golden, og han var alt jeg ønsket meg i en hund, egentlig, en sånn once in a lifetimer. Han hadde mange raketter i baken om man ønsket det. Og var rolig når man ønsket det. :)

Kan si det samme om min labrador, Cita :) Once in a lifetimer, definitivt.

  • Like 1
Guest Bølla
Skrevet

Kan si det samme om min labrador, Cita :)Once in a lifetimer, definitivt.

Det er ingen hemmelighet at jeg er særdeles svak for labradorer, men jeg tror faktisk de fleste av disse har muligheten til å få den hedersbetegnelsen.. Herlige dyr.

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

  • Like 1
Skrevet
Jeg har også inntrykk av at det er mer HD/AD og hudproblemer på goldenen enn labrador, men det kan nok en gang bare være de linjene jeg har vært innom.

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Jepp :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg var utplassert på avlssenteret for førerhunder her i England og de sa akkurat det samme. De har mer helseproblemer, især hudproblemer, på sine goldens enn på sine labradorer.

Shit pomfritt, kult at min spidey sense har litt korrekt da! :) Takk for fakta-innspill, det er gull verdt for en hver diskusjon som ofte inneholder mye synsing :P

Skrevet

Etter å ha møtt min lille andel av begge raser:

Labradoren er "blond og dum" (sagt med kjærlighet). De er glade, same shit hva som hender. Livet har ingen bekymringer, bare happy happy happy

Golden bruker litt mer energi på tenking en gang i blant

Hadde ikke labbisen røytet så mye små korte hår, som tilogmed sitter fast på osten FØR pakningen i det hele tatt er åpnet, hadde jeg hatt 3 slike i sofaen!!

  • Like 2
Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Helt klart :)

Min tante har alltid hatt goldens, fra den gang de var gyldne og relativt små, til nå når de er hvite og større. Alle hennes hunder har vært flotte og gode hunder, som har vært med på alt. Ikke dorske og late, som jeg ser golden kan beskrives som, men likevel aldri hypre. Det kommer nok an på hvilken livsstil man har vil jeg tro, det er jo veldig tilpasningsdyktige hunder. De individene min tante har hatt vil jeg i alle fall beskrive som perfekte familiehunder. :)

Skrevet

Men sånn generelt sett så kan jeg få en relativt lett showgolden tispe som er med på alt, perfekt familiehund som er med på skiturer, sykkelturer, surre rundt på gården, bestis til ungen og i det heletatt aktiv, men ikke hyper, familiehund? Om jeg leter litt?

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, det tror jeg. Amigo var jo reinspikka showgolden (selv om det ikke så sånn med sine skarve 30 kg). Har inntrykk av at de aller fleste goldens er ålreite hunder. :)

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

  • Like 2
Skrevet

Er akkurat det vi vil ha - en tvers gjennom ålreit hund, uten ekstreme trekk av noe slag. Rett og slett en god gammeldags familiehund som er med på alt, og bare tar alt på strak arm uten noe om og men, og uten noe ekstreme trekk, enten det er jakt, redsler, pels eller eksteriør. Rett og slett en golden eller labrador. Men jeg siden jeg liker goldens best, så holder vi en knapp på den. (Bonden er helt enig, og dette er en hypotetisk hund om en 5-6 år - når gjengen her er blitt gamle og grå alle tre.)

Og jeg tror det blir et innmari bra valg! :)

  • Like 1
Skrevet

Mitt subjektive inntrykk er at det finnes mer nervøsitet blant goldener enn blant labradorer; mer pysete. Men det er sikkert fordi jeg kjenner et par goldener (av showlinjer) som sliter med angst/miljøredsel og tildels bjeffing/utagering mot folk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...