Gå til innhold
Hundesonen.no

Huden min markerer.. hva gjør jeg?


Juneslie
 Share

Recommended Posts

Hei

Har en hund på snart to år. han er en liten blandingshund på størelse med en jack russel. Jeg klarer ikke få han ordentlig sturen, fordi han markerer. Jeg kan fin ha gått en lang tur med og og bare en halvtime time etterpå kan han markere på tepper osv. Jeg passer på at jeg får luftet han hver 3 time og sørger for at jeg ser at han tisser. Men han fortsetter og markere seg opp etter ting. Kan ikke ha han med meg på besøk til noen heller for da løper han rundt i huset dems og markerer seg på det han kan. Har dere non der ute noe jeg kan gjøre?

Da jeg har sett at han har markert har jeg sagt nei og løftet han med meg ut med engang. Men er det noe annet jeg burde gjøre?

Håper sånn på ett svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må du vaske alle stedene han har markert. Det holder ikke bare å tørke av, all lukt må vekk. Andre kan sikkert komme med råd om hvilke produkter du skal bruke.

Også tar du ham i bånd inne. Ikke slipp ham ut av syne, følg med. Ved den minste tegn til markering er det rett ut. Orker du ikke fotfølge ham hele dagen (som er forståelig) binder du ham fast. Slik må det kanskje være en god stund, men for at han skal slutte å markere må han aldri bli gitt sjansen til det heller.

Sikkert noen som kan komme med litt mer utfyllende fremgangsmåter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud er å hindre han i å få mulighet til å markere. Ha han i bånd inne, feks, eller følge med, men det er vanskelig å gjennomføre 100%. Lar han da være, så er det fint, prøver han seg så sier du fra. Personlig hadde jeg bare droppet å ta han med ut, det er jo ikke snakk om at han må på do, så av meg hadde han bare fått beskjed om å glemme det. Når du har hatt en periode uten uhell kan du slippe opp litt og litt på kontrollen å se hva som skjer. Samme på besøk til andre, ha han ved deg i starten av besøket ihvertfall, til han har roet seg, også kan han få gå som han vil. Er du på steder eller i situasjoner hvor du vet det kommer til å skje så følg med han å ta han før han gjør det, når du ser han tenker på det, da smeller du til å forteller at det er ikke lov.

Lukt fra tidligere må også vekk, viss ikke kan det friste til gjentagelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en wheatenterrier som var notorisk innetisser, men som etterhvert ble helt stueren. Jeg fjernet tepper og matter i en periode, og skrubbet steder han hadde markert veldig godt, og fjernet all lukt med eddik eller klor. Jeg sperret også av trappa til andre etasje, det var helst oppe han markerte. Det var slitsomt mens det sto på, jeg følte at det alltid luktet tiss et eller annet sted, men nå har han forlengst forstått ut at innetissing er fullstendig uakseptabelt. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min markerte/forsøkte å markere inne 4 ganger da han bikka 1 år. Jeg skremte vannet av han de to siste forsøkene, det har ikke skjedd siden :P jeg korrigerer egentlig ikke hunden min noe særlig fysisk, men han fikk virkelig høre det i disse tilfellene, ikke helt etter boka, men var veldig effektivt. Det var HøY brøling og jaging gjennom huset mens jeg prøvde å få tak i kreket. Fikk forsåvidt ikke tak i han, men han tok tegninga etter forsøk nr 2.... litt annerledes hos deg siden dette er noe som har festet seg da. Uansett hva du velger å gjøre så krever det fotfølging av han i en periode fra du bestemmer deg om at det er nok. Så på hun britiske hundefanger på tv, der var hunden festa til et bånd rundt midje til eieren i en periode. Det så utrolig slitsomt ut, men fungerte visst godt.

Vi måtte gjøre det samme med whippeten, som om morgenen en periode ikke gadd å holde seg om hun måtte drite.... Til slutt ble vi leie, og tok henne skikkelig ved de to neste forsøkene, og jammen meg sluttet hun. Det enkle er ofte det beste :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...