Gå til innhold
Hundesonen.no

Volvo-hund


Iggy
 Share

Recommended Posts

Etter en opprivende periode med ustabil hund som endte med at hunden ikke kan bli hos oss, har jeg begynt å se framover. For hund vil vi ha. Men ikke en Ferarri (Hadde BC). Vi vil ha Volvo. Eller Saab. Til og med Lada. Trygt. Stabilt. Forutsigbart.

Vi er en familie på 5, datter på 13 og tvillingdøtre på 4,5. Mannen er aktiv triathlet og driver med orientering, jeg trives også veldig i naturen og har i tillegg små-ambisjoner i LP (les: klasse 1, kanskje 2?).

Kunne Labrador vært noe for oss? Collie? Dalmatiner? Eurasier?

Hadde satt stor pris på tips om oppdrettere også, er en jungel der ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det tryggeste valget er Labrador. Rett og slett fordi jeg føler de er veldig rolige og stabile familiehunder. Føler også at labrador har veldig mange kvaliteter som er viktige i en hund når du har barn i hus. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anbefalt en collie. De er veldig gode med barn og er trofaste hunder :) Også er de jo ganske pene og se på. Noen kan være litt nervøse, men om du kjøper fra en god oppdretter så kommer du til å få en utrolig flott familie hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det tryggeste valget er Labrador. Rett og slett fordi jeg føler de er veldig rolige og stabile familiehunder. Føler også at labrador har veldig mange kvaliteter som er viktige i en hund når du har barn i hus.  :)

Tja. Jeg kjenner flere med labrador, og de er rimelig aktive bikkjer gitt. De roer seg med alderen, men en ung hann kan være mye hund :P Men jeg tror forøvrig det er en rase som kan passe TS altså.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisen er en glimrende familiehund, men de trenger mer enn å slappe av i sofakroken ! De kan være en skikkelig pain in the ass i oppveksten, aktive og oppfinnsomme som de er. de er veldig takknemlige for å bli jobbet og trent med, og som voksne tåler de mye mosjon. Min erfaring med rasen er stabile, pålitelige, ukompliserte, glade, aktive, sosiale dyr, uten issues med nerver og sånt tull. Jaktvarianten har jeg ikke vært borti, det er ikke min type labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ofte jeg kommer og anbefaler egen rase, men første tanken min var collie, enten korthåret eller langhåret.

Han er med på alt, men tar uansett en rolig dag på strak labb. Jogge og sykkeltur har vært en drøm, veldig lite tilvenning har vært nødvendig. Min kan være litt boffete på barn, men det skyldes nok manglende sosialisering som valp. Han tok en venninnes hundevante barn på strak arm.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Jeg kjenner flere med labrador, og de er rimelig aktive bikkjer gitt. De roer seg med alderen, men en ung hann kan være mye hund :P Men jeg tror forøvrig det er en rase som kan passe TS altså.

Godt mulig at de er litt krevende i valpe og unghund stadiet! Nå har jeg bare møtt på voksne labradorer og lest og hørt om dem. Har aldri hatt en labrador selv, men etter det jeg har hørt så skal det være en veldig flott rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ofte jeg kommer og anbefaler egen rase, men første tanken min var collie, enten korthåret eller langhåret.

Han er med på alt, men tar uansett en rolig dag på strak labb. Jogge og sykkeltur har vært en drøm, veldig lite tilvenning har vært nødvendig. Min kan være litt boffete på barn, men det skyldes nok manglende sosialisering som valp. Han tok en venninnes hundevante barn på strak arm.

Er jo veeeeldig svak for langhårs Collie, da... :wub:

Min søster har en og han er en engstelig og nervøs type. Jeg vet at de ikke skal være sånn, men at en del er det likevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er nok perfekt for deg. De kan være ganske krevende mens de er unge, men det er en aktiv, vakker, stødig og god familiehund :) De takker mye aktivitet, de er mye mer aktive enn det folk tror, samtidig som de takler en uke eller to med veldig lite aktivitet. Absolutt å anbefale :) De er skikkelig klovnehunder :wub:

RED: Jeg fant en video :wub:

http://m.youtube.com/watch?v=YnMSahz4J3M

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alle oppdrettere på Retrieverlista gode, da? Er det ikke slik at alle kan stå der bare man betaler, eller noe?

Pga dårlig erfaring mht mentalitet er jeg veldig opptatt av at vi velger riktig hund denne gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde begynt med å ringe rundt og snakke med de. Kanskje oppsøke en retrieverklubb i nærheten? Mange oppdrettere er aktive innenfor utstilling og jakt og da har man jo muligheten til å hilse på hunder og ikke minst snakke med mange fagfolk.

Oppsøk miljøet, snakk med folk og les deg opp på sykdommer og linjer på dogweb. Jeg hadde ikke kjøpt "kjøkkenlabrador", men satset på en oppdretter som tenker gjennom hva de vil avle videre på.

Lykke til med jakten på ny hund! Jeg tror labrador vil passe dere bra (det samme gjelder golden (kanskje først og fremst jaktgolden) og flat) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Er jo veeeeldig svak for langhårs Collie, da... :wub:

Min søster har en og han er en engstelig og nervøs type. Jeg vet at de ikke skal være sånn, men at en del er det likevel?

Enig! :D

Ikke ofte jeg kommer og anbefaler egen rase, men første tanken min var collie, enten korthåret eller langhåret.

Han er med på alt, men tar uansett en rolig dag på strak labb. Jogge og sykkeltur har vært en drøm, veldig lite tilvenning har vært nødvendig. Min kan være litt boffete på barn, men det skyldes nok manglende sosialisering som valp. Han tok en venninnes hundevante barn på strak arm.

Enig. Man må være selektiv og litt kritisk og ikke tenke "denne er leveringsklar om to uker og er i nabokommunen" (og bruke forumet feks, flere flinke colliefolk her.) De skal ikke være sånn!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alle oppdrettere på Retrieverlista gode, da? Er det ikke slik at alle kan stå der bare man betaler, eller noe?

Pga dårlig erfaring mht mentalitet er jeg veldig opptatt av at vi velger riktig hund denne gangen...

Valpekullene du finner her: http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=405745

Er godkjent av Norsk Retrieverklubb, og oppfyller følgende krav:

http://www.retrieverklubb.no/doc//avl%20og%20oppdrett/valpeliste-ny%2015.%20nov%202013.pdf

Når du faktisk orker å engasjere deg så mye at du:

1) Er medlem av NKK og Norsk retrieverklubb (koster penger som egentlig ikke gir deg noe tilbake, ifht en så populær rase som labrador som du kan selge på gata for en tyggis og folk strømmer til).

2) Du betaler for å reklamere på rasens klubbside (koster penger som egentlig ikke gir deg noe tilbake ifht å bruke penger på finn.no-annonse som når et mye større publikum).

Så er du en litt over gjennomsnittet interessert oppdretter, som antakeligvis ikke avler på hva som helst - og ikke avler for pengenes del :)

Når du dermed har den garantien om at labradoren det er snakk om både har helsetestede foreldre, foreldrene oppfyller en del krav til hvordan de skal se ut og eventuelt fungere (jakt) - så skal det godt gjøres å få en dårlig labrador altså :) De er så innmari kule hunder at det eneste du trenger å bry deg om da er hvilken form og farge du vil ha. Jeg regner med at dere kanskje ikke vil ha den aller tyngste varianten av labradoren, det er forsåvidt bare å sende en PM om du finner noen foreldredyr du lurer på og holder deg unna oppdrettere som f.eks Surprising's :)

Lykke til og spør gjerne hvis du lurer mer på Labrador, jeg kan gå god for det meste av de store tradisjonelle labradoroppdretterene som Cha's, Lerberen's, Mementos, Mambrinos etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Etter en opprivende periode med ustabil hund som endte med at hunden ikke kan bli hos oss, har jeg begynt å se framover. For hund vil vi ha. Men ikke en Ferarri (Hadde BC). Vi vil ha Volvo. Eller Saab. Til og med Lada. Trygt. Stabilt. Forutsigbart.

Vi er en familie på 5, datter på 13 og tvillingdøtre på 4,5. Mannen er aktiv triathlet og driver med orientering, jeg trives også veldig i naturen og har i tillegg små-ambisjoner i LP (les: klasse 1, kanskje 2?).

Kunne Labrador vært noe for oss? Collie? Dalmatiner? Eurasier?

Hadde satt stor pris på tips om oppdrettere også, er en jungel der ute...

Det høres ikke ut som om en labrador ville få det dårlig hos dere, og dere ville nok like den.. Jeg er veldig inhabil, men du vil aldri angre på å få en labrador i hus med mindre du er en dyrehater, det er nå min mening. De er verdens herligste vesen, men du skal heller ikke undervurdere dem. Mange tar dem for å være en sofagris og en "lett" familiehund, men de har veldig mye energi og må selvfølgelig få en god og målrettet oppvekst for å bli den flotte familiehunden man ønsker.

Her er valpelisten til retrieverklubben. Jeg vil anbefale at du ringer noen av dem som står der, og kjøp aldri valper fra finn.no. I tillegg kan du ringe kontakte raserådet for labrador. Ellers kan det jo være en ide å gå på utstillinger eller andre steder hvor labradoreiere og oppdrettere møtes, terminlisten ligger på samme side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker hvordan du bruker biler på å beskrive hvordan type hund du vil ha :D Lo litt når jeg leste. BC er nok en ferrari ja..

Men labrador er jo herlige glade vesner. Har hatt noen labbiser i familien og ett par barndomsvenner med disse og alle var glade og snille, lett trente dyr. Og selv pleide jeg som 2 åring å gnage kotelett bein i hundesenga sammen med den gule labrador hannen som farmor hadde, så ja de er snille med barn om de har fått en normal oppdragelse.

Håper du finner volvo hunden for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Er alle oppdrettere på Retrieverlista gode, da? Er det ikke slik at alle kan stå der bare man betaler, eller noe?

Pga dårlig erfaring mht mentalitet er jeg veldig opptatt av at vi velger riktig hund denne gangen...

Jeg kan med sikkerhet si at de som står der er ansvarlige oppdrettere. Noen avler mer på et ekstremt ytre (den massive utstillingslabben) enn andre, men alle tar de nødvendige helstetestene og ingen av de "store" oppdretterne avler på dyr med adferdsproblemer. Labradoren har fra naturens side en svært tiltalende personlighet med lite frykt, aggresjon og samkjønnsaggresjon - det er en grunn til at de går under kallenavnet happy-go-lucky.

Edit; Jeg kjenner selvfølgelig ikke alle personlig, men miljøet er så lite og hadde noen avlet på hunder som f eks har dårlig gemytt hadde det vært veldig gjennomsiktig og spredd for alle vinder innen kort tid. Jeg vet om noen oppdrettere som ikke tar de forhåndsregler de burde, men de er ikke godkjent av NKK og naturlig nok vil de ikke stå på oppdretterlisten.

Hvis du ønsker å vite mer om avlshundene må du bare sende meg en pm, så kan jeg sjekke det opp på dogweb for deg. I ett og samme kull vil det være forskjellige hunder med forskjellig gemytt - hvis du har veldig spesikke ønsker om hva du ønsker kan man alltids kreve at man vil være nummer 1 eller 2 til å velge valp (og man har på forhånd valgt f eks kjønn). Det er heller ikke så dumt å lese seg opp på faglitteratur før man hilser på valpene for første gang.

Tja. Jeg kjenner flere med labrador, og de er rimelig aktive bikkjer gitt. De roer seg med alderen, men en ung hann kan være mye hund :P Men jeg tror forøvrig det er en rase som kan passe TS altså.

Bare moro, sa moren ;-) Det er mye liv i disse krekene, mer enn man kanskje skulle tro gitt inntrykket folk flest har av dem; nemlig som rolige familiehunder. De befinner seg på høy-energi skalaen hva aktivitetsnivå angår og de elsker følgelig å være med på alt; enten det er trening til maraton eller 9 timers fjellturer.

Litt av kilden til problemet ift feile inntrykk er nok at svært mange ender opp som overvektige sofagriser. Vår ene labrador er aktiv mellom 2-4 timer hver dag (han lever riktignok et luksusliv), og jeg tipper at Sissel Grana ville kalt han en lykkelig hund (nå skyter jeg riktignok heeelt i blinde her.. :-p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skreiv ingenting om pels-preferanse, så jeg foreslår puddel jeg ;) Det er volvo med turbo, og så sant du syns det er greit med pelsstell (for det er det mye av), så er det stort sett blide, glade hunder som er med på det meste :) Der har du 4 størrelser og 6 farger å velge i også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...