Jump to content
Hundesonen.no

Usikker på andre hunder


anna120
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en liten Japansk spisshund tispe på 4 år, som jeg sliter en del og ha sammen med nye hunder. Jeg føler hun er mest usikker, men hun reagerer med å være dominant. Litt vanskelig og forklare... Når vi er ute på tur for eksempel og møter på andre hunder, så begynner hun og bjeffe og knurre, helt til de er borte fra hennes synsvinkel. Mens når hun er løs og møter andre hunder, så tør hun ikke å gå bort. Men om hundene kommer bort til henne, når hun er løs, så begynner hun å små knurre, og går vekk fra den andre hunden. Jeg har en til hund som går overens med de fleste hunder (kan være dominant mot andre dominante hannhunder). Når hun er sammen med han, og møter andre hunder så er hun hakket tøffere enn om hun er alene, selv om hanhunden min ikke gjør noe ut av det å møte nye hunder. Akkurat som om hun tøffer seg.

Har noen her noen tips eller råd, for å trene på å få det bort?

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror din hund er mer usikker enn hun er dominant. At hun bjeffer på andre hunder og knurrer for å få dem bort er mer et tegn på usikkerhet enn på dominans. :)

Jeg kan godt relatere, dog. Jeg har selv en japaner som bjeffer og utagerer på andre hunder i bånd og som er forsiktig når han er løs. Selv har jeg gått et passeringskurs og trener hver dag på tur med passeringer. Da bruker jeg det som kalles kinderegg/sladremetoden, som vi lærte godt på kurset. Kan godt forklare hva det går ut på her i tråden (evt kan du google og lese), men hvis mulig så anbefaler jeg et passeringskurs slik at du får øvd deg i praksis med gode instruktører. (Bare pass på at du går et kurs som har som mål å gjøre hunden trygg, ikke de av den "gamle skolen" som vil straffe bort "dominans").

Ellers har jeg min løs med få og kjente hunder slik at han kan bli mer trygg. Hvis den andre hunden blir litt for pågående, så stopper vi den. Ellers går vi bare tur med trygge og stabile hunder slik at han lærer og erfarer at andre hunder ikke nødvendigvis er så farlige. Det vil jeg også anbefale på din, gi henne gode erfaringer med trygge hunder. La henne knurre om de kommer for nær, det er bare hennes måte å si fra på om at det blir for nært. :)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar! Jeg skal se om det er noen kurs her i nærheten som vi kunne gått på :) Det som er litt kjipt er at hunden min er ganske leken, men leker kun med den andre hunden vi har, hun knurrer om andre hunder bare kommer så vidt litt nærmere henne. Jeg vil at hun skal kunne treffe andre hunder uten at hun bare sirkler rundt meg og ikke tørr noe annet.

Link to comment
Share on other sites

Noe annet er også at Morfaren min har en border collie, som er veldig underdanig. Tispa mi er ekstremt dominant mot akkurat den hunden, jeg føler at hun utnytter at den andre hunden er underdanig, derfor er hun mye mer dominant enn vanlig... Hun springer etter border collien og knurrer, så legger border collien seg ned og tispa mi står oppå henne og knurrer. Hun gjør aldri noe mer enn det, men hun går hele tiden og følger med på border collien, og går etter den om border collien begynner og løpe eller kommer bort til meg. Derfor tør aldri border collien å komme bort til meg, siden da kommer tispa mi med en gang.

Er det noen som vet hva som kan være grunnen til det?

Link to comment
Share on other sites

Litt vanskelig å si, men hun høres litt stresset og "bøllete" ut. For meg høres det ikke så veldig dominant ut - de hunder som faktisk er dominante i situasjoner, har ikke behov for å hevde seg hele tiden. De er trygge nok til å la ting være og løper ikke etter for å knurre på den minste ting.

Ozu kan også være litt slik, spesielt når han møter hunder som er veldig unge eller fysisk mindre og mer forsiktig enn ham. Mulig jeg menneskeliggjør ham for mye, men for meg virker det som om han overkompanserer når han endelig finner noen der han er "den tøffe".

Jeg tror din hund kan ha godt av å møte trygge og stabile hunder, hunder som verken lar seg skremme eller som blir provosert av hennes oppførsel. Slik at hun over tid kan lære at hun ikke trenger å knurre og stresse, for andre hunder er ikke så farlige.

Link to comment
Share on other sites

Ja, du sier noe der. Tror du at det kunne vært lurt å la henne møte andre hunder, som er mer stabile. Og at jeg ikke tar med han andre, da det kan virke som om hun blir litt tøffere når han er med? :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville ikke latt hunden bølle med border collien. Ikke noe hyggelig og det er ikke greit å mobbe sånn for å øke selvfølelsen sin.

Pass godt på de og avbryt med en gang hun starter eller ha henne i bånd så du får kontroll.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...