Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en liten Japansk spisshund tispe på 4 år, som jeg sliter en del og ha sammen med nye hunder. Jeg føler hun er mest usikker, men hun reagerer med å være dominant. Litt vanskelig og forklare... Når vi er ute på tur for eksempel og møter på andre hunder, så begynner hun og bjeffe og knurre, helt til de er borte fra hennes synsvinkel. Mens når hun er løs og møter andre hunder, så tør hun ikke å gå bort. Men om hundene kommer bort til henne, når hun er løs, så begynner hun å små knurre, og går vekk fra den andre hunden. Jeg har en til hund som går overens med de fleste hunder (kan være dominant mot andre dominante hannhunder). Når hun er sammen med han, og møter andre hunder så er hun hakket tøffere enn om hun er alene, selv om hanhunden min ikke gjør noe ut av det å møte nye hunder. Akkurat som om hun tøffer seg.

Har noen her noen tips eller råd, for å trene på å få det bort?

Skrevet

Jeg tror din hund er mer usikker enn hun er dominant. At hun bjeffer på andre hunder og knurrer for å få dem bort er mer et tegn på usikkerhet enn på dominans. :)

Jeg kan godt relatere, dog. Jeg har selv en japaner som bjeffer og utagerer på andre hunder i bånd og som er forsiktig når han er løs. Selv har jeg gått et passeringskurs og trener hver dag på tur med passeringer. Da bruker jeg det som kalles kinderegg/sladremetoden, som vi lærte godt på kurset. Kan godt forklare hva det går ut på her i tråden (evt kan du google og lese), men hvis mulig så anbefaler jeg et passeringskurs slik at du får øvd deg i praksis med gode instruktører. (Bare pass på at du går et kurs som har som mål å gjøre hunden trygg, ikke de av den "gamle skolen" som vil straffe bort "dominans").

Ellers har jeg min løs med få og kjente hunder slik at han kan bli mer trygg. Hvis den andre hunden blir litt for pågående, så stopper vi den. Ellers går vi bare tur med trygge og stabile hunder slik at han lærer og erfarer at andre hunder ikke nødvendigvis er så farlige. Det vil jeg også anbefale på din, gi henne gode erfaringer med trygge hunder. La henne knurre om de kommer for nær, det er bare hennes måte å si fra på om at det blir for nært. :)

Skrevet

Tusen takk for svar! Jeg skal se om det er noen kurs her i nærheten som vi kunne gått på :) Det som er litt kjipt er at hunden min er ganske leken, men leker kun med den andre hunden vi har, hun knurrer om andre hunder bare kommer så vidt litt nærmere henne. Jeg vil at hun skal kunne treffe andre hunder uten at hun bare sirkler rundt meg og ikke tørr noe annet.

Skrevet

Noe annet er også at Morfaren min har en border collie, som er veldig underdanig. Tispa mi er ekstremt dominant mot akkurat den hunden, jeg føler at hun utnytter at den andre hunden er underdanig, derfor er hun mye mer dominant enn vanlig... Hun springer etter border collien og knurrer, så legger border collien seg ned og tispa mi står oppå henne og knurrer. Hun gjør aldri noe mer enn det, men hun går hele tiden og følger med på border collien, og går etter den om border collien begynner og løpe eller kommer bort til meg. Derfor tør aldri border collien å komme bort til meg, siden da kommer tispa mi med en gang.

Er det noen som vet hva som kan være grunnen til det?

Skrevet

Litt vanskelig å si, men hun høres litt stresset og "bøllete" ut. For meg høres det ikke så veldig dominant ut - de hunder som faktisk er dominante i situasjoner, har ikke behov for å hevde seg hele tiden. De er trygge nok til å la ting være og løper ikke etter for å knurre på den minste ting.

Ozu kan også være litt slik, spesielt når han møter hunder som er veldig unge eller fysisk mindre og mer forsiktig enn ham. Mulig jeg menneskeliggjør ham for mye, men for meg virker det som om han overkompanserer når han endelig finner noen der han er "den tøffe".

Jeg tror din hund kan ha godt av å møte trygge og stabile hunder, hunder som verken lar seg skremme eller som blir provosert av hennes oppførsel. Slik at hun over tid kan lære at hun ikke trenger å knurre og stresse, for andre hunder er ikke så farlige.

Skrevet

Ja, du sier noe der. Tror du at det kunne vært lurt å la henne møte andre hunder, som er mer stabile. Og at jeg ikke tar med han andre, da det kan virke som om hun blir litt tøffere når han er med? :)

Skrevet

Jeg ville ikke latt hunden bølle med border collien. Ikke noe hyggelig og det er ikke greit å mobbe sånn for å øke selvfølelsen sin.

Pass godt på de og avbryt med en gang hun starter eller ha henne i bånd så du får kontroll.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...