Gå til innhold
Hundesonen.no

Dimme belønning før stevne?


Hellhounds
 Share

Recommended Posts

Ja, nei, nå har det seg sånn at vi plutselig skal kaste oss ut i virkelige stevner i juni, og jeg ligger nattevåken og tenker på det (allerede). Får tilnærmet dødsangst av disse greiene her.

Min største bekymring er: Hvordan kommer Tikaani til å greie seg uten godbiter? Hun liker å herje, men da ikke slik at jeg føler jeg kan benytte det i ringen, pluss at det ligger på en 1'er på en belønningsskala fra 1-10 der 10 er best. Det er jo en husky jeg har, så det er ikke snakk om å jobbe i all evighet uten godis, altså!

Derfor må jeg være steinsmart så jeg greier å komme opp med en taktikk før stevnet som gjør at hun greier seg (tenkte å baklengskjede de siste øvelsene, men burde strengt tatt ha noe som holder opp motivasjonen allerede fra lineføringa, som er den dølleste øvelsen i verden, ifølge dyret mitt).

Jeg har tro på at hun greier et helt lydighetsprogram, men jeg tror også at uten en belønningsplan som funker for henne mellom øvelsene, så kommer konkurransen til å være ren avlæring (noe jeg har hørt at det dessverre ofte er).

Så, er det noen som har noen tips og erfaringer å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å variere når ho får godbitane? Godbit etter 3 øvelsar, 6 øvelsar, 1 øvelse, 4 øvelsar, osv... Så veit ho aldri når godbitane kjem, og (forhåpentlegvis) økar motivasjonen sidan ho veit at dei kjem, men aldri når. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du jobbet med helhetstrening? Dvs, strekke strikken og trene lenger enn vanlig før hunden får belønning - også belønne svært mye og lenge! Slik at hun lærer seg at jo lenger hun må jobbe uten belønning, jo større blir belønningen etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjørte opp min gradvis med forventningen om at på utsiden av ringen lå belønningen, vi løp alltid ut og spiste en boks med boksmat/leverpostei (matvrak hund) (og kamplek ble for tøft i den settingen). Som vi bygde opp på trening med å legge godiset i stolen, gå inn i ringen, gjøre en øvelse og gå ut og belønne osv. trente hele settingen på trening.

Har du ikke en hund som er en arbeidsmaskin og gjør alt for deg må du finne ut hva den motiveres for.

Min hund gikk aldri så bra som den dagen leverpostei boksen stod på toppen av ridevantet i to timer før vi gikk inn i ringen :P for da hadde hun hypet seg så opp på den boksen.

Jeg var aldri nok belønning for min hund, men hun viste så utrolig godt hvordan avstandsbelønning fungerte så om jeg la noe ut jobbet hun tusen ganger bedre for det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må jo prøve deg fram på hva som fungerer best. Jeg har ingen veldig gode råd, ettersom jeg vet du har en vanskelig hund å belønne. :P

Men med Odin så kjører jeg masse belønning rett før stevnet, for å få opp motivasjonen. Helt fram til det punktet rett før vi går inn i ringen så er det maks av superbelønninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å variere når ho får godbitane? Godbit etter 3 øvelsar, 6 øvelsar, 1 øvelse, 4 øvelsar, osv... Så veit ho aldri når godbitane kjem, og (forhåpentlegvis) økar motivasjonen sidan ho veit at dei kjem, men aldri når. :)

Jeg gir godbit etter hver øvelse, stort sett, men vi driver på med mye pirkearbeid der hun får godbit inne i øvelsene også for å få opp motivasjon og forsterke delmomenter :)

Har du jobbet med helhetstrening? Dvs, strekke strikken og trene lenger enn vanlig før hunden får belønning - også belønne svært mye og lenge! Slik at hun lærer seg at jo lenger hun må jobbe uten belønning, jo større blir belønningen etterpå.

Nei, har ikke jobbet mye med dette, men hadde tenkt å jobbe med det nå fram til stevnene. Greia er at vi mangler å få på plass hopp over hinder og BRA lineføring (lineføring er jo kjedelig, synes hun), så vi må uansett jobbe en del med momenter fram til stevnene.

Kjørte opp min gradvis med forventningen om at på utsiden av ringen lå belønningen, vi løp alltid ut og spiste en boks med boksmat/leverpostei (matvrak hund) (og kamplek ble for tøft i den settingen). Som vi bygde opp på trening med å legge godiset i stolen, gå inn i ringen, gjøre en øvelse og gå ut og belønne osv. trente hele settingen på trening.

Har du ikke en hund som er en arbeidsmaskin og gjør alt for deg må du finne ut hva den motiveres for.

Min hund gikk aldri så bra som den dagen leverpostei boksen stod på toppen av ridevantet i to timer før vi gikk inn i ringen :P for da hadde hun hypet seg så opp på den boksen.

Jeg var aldri nok belønning for min hund, men hun viste så utrolig godt hvordan avstandsbelønning fungerte så om jeg la noe ut jobbet hun tusen ganger bedre for det :P

Det går jo an å prøve, hun jobber gjerne bedre for avstandsbelønning under stå under marsj, f.eks. :)

Du må jo prøve deg fram på hva som fungerer best. Jeg har ingen veldig gode råd, ettersom jeg vet du har en vanskelig hund å belønne. :P

Men med Odin så kjører jeg masse belønning rett før stevnet, for å få opp motivasjonen. Helt fram til det punktet rett før vi går inn i ringen så er det maks av superbelønninga.

Dette er dritskummelt, vi har jo ingen rutine før vi går i ringen, ettersom vi bare har deltatt på 2/4 LP-cuper enda. Det virker som om jeg må roe henne ned endel før vi går inn i ringen, hun er jo veldig høyt oppe når vi ankommer trening/cup, og sutrer mot alle hunder hun ser fram til vi er inne i ringen. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det AnetteH sa om avstandsbelønning burde funke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo tid til å prøve litt forskjellig fram til stevnet, så dette går helt sikkert bra! :D

Det som fungerer ypperlig for oss (og som jeg også tror hadde fungert med polarhunden jeg hadde tidligere), er at vi har et helt belønningsrituale før hun får leke/godbit. Enkelt og greit betyr det at vi herjer en stund (slik du sier at hunden din liker også) før hun får godbiter/leke.

Altså, når jeg skal belønne henne, så går jeg ikke rett til å gi godbit eller leke. I stedet kaster jeg hendene i været og jubler, og løper bakover mens jeg inviterer henne til å hoppe på meg, hopper og spretter, klapper i hendene og fekter og kaver; hva enn det er som får henne til å ta av litt. Du vet sikkert best hva slags herjing hunden din setter mest pris på :) Ofte løper vi et lite stykke sammen også. Etter 5-20 sekunder finner vi fram godbiter og/eller leke. Vi startet i det små med bare jubling og litt hoppe-sprett i et par sekunder før vi fant fram leke/godbit, mens nå kan vi dra den sosiale belønningen i opp til et halvt minutt - og målet er også at den skal kunne vare en stund, og at hunden skal bli glad og få en slags utblåsning i denne delen av belønningen. Jeg kaller den delen av belønningen min for sosial belønning. Godbit/leke er på en måte bare avslutningen, selv om hunden kanskje gleder seg aller mest til det :)

Når hun hadde vent seg til denne måten å få belønning på, begynte jeg å eksperimentere med å holde tilbake godbit/leke og starte rett på ny øvelse/repetisjon etter den sosiale belønningen, og det virket som om hun nesten ikke merket at hun hadde gått glipp av den "egentlige" belønningen. På stevnet gjorde den sosiale belønningen at hun fikk en belønning etter hver øvelse, selv om jeg ikke kunne bruke godbiter og leker. Da hadde hun selvfølgelig flere ganger erfart å ikke få leke/godbit etter den sosiale belønningen, selv om hun som regel fikk det på trening. Da vi var ferdige med programmet, stormet vi ut av ringen sammen (og det er jo en del av belønningsritualet!), hvor vi fant leken og godbitene :)

Det viktigste når du og hunden din skal gå din første konkurranse, er at dere har det morsomt sammen i ringen. Hvis du fokuserer på at dere skal leke og ha det gøy i konkurransen (i stedet for å tenke på å få gode poeng og gjøre ting rett - det syns jeg man heller kan bruke treninger til å tenke på), så har dere begge to minner om hvor gøy det er å gå konkurranse, som vil gjøre det enklere og morsommere å konkurrere neste gang.

Konkurranse er morsomt, nemlig, for da blir alt rett uansett og man har det bare gøy :D Det kan i alle fall gjerne hunden tenke ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er dritskummelt, vi har jo ingen rutine før vi går i ringen, ettersom vi bare har deltatt på 2/4 LP-cuper enda. Det virker som om jeg må roe henne ned endel før vi går inn i ringen, hun er jo veldig høyt oppe når vi ankommer trening/cup, og sutrer mot alle hunder hun ser fram til vi er inne i ringen. Så jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det, men det AnetteH sa om avstandsbelønning burde funke :P

Rutine er jo nettopp noe man får av å konkurrere flere ganger. ;) Og de første gangene ville jeg ikke vært så himla opptatt av de enkelte øvelsene, men nettopp heller slike ting som hva som er ideell måte å belønne for å holde motivasjonen til hunden oppe i ringen, om det fungerer best med å være i bur/bil lengst mulig før eller om hun trenger å være ute og bli vant til miljøet, om hun trenger en rolig dag dagen før for å ha nok energi eller om hun trenger en tomils tur rett før dere drar til stevnet. Alt sånt er viktig for helhten i konkurransen.

For Odin sin del har han helt fri dagen før stevnet. Han får halv frokost. Luftes godt før stevnet så jeg er sikker på han får gjort fra seg, men ingen tur. Hvile i bilen fram til konkurransen. En halvtime før trener vi på øvelser med svakheter i for å ha dem "forrest i hodet". Så er det bare rolig og kontakt fram til vi skal starte, da er det full kontakt og morsomme øvelser fem minutter (ekvipasjen før oss) før vi skal inn.

Men vi har brukt noen stevner på å komme så langt. Og nå er han akkurat der jeg vil ha ham. :)

Så bruk et stevne eller to på å finne ut av dette, så har dere mye å ta med dere videre. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det viktigste er jo at ting på konkurranse er så nært trening som mulig. Likt blir det aldri, men om du alltid trener momenter og belønner hyppig på trening og så skal gå et helt program uten belønning på konk, så går det skeis. Kanskje ikke første konk, men det avslører de fort. Momenttrening er viktig, men du må også jobbe med hele øvelser og innom gå flere øvelser uten belønning. Jeg går så godt som aldri hele program uten belønning på trening, men varierer mellom å belønne etter moment, hel øvelse og hvor mange øvelser det tar før belønning kommer. De fleste hunder finner en spenning i å hele tida håpe også. Kommer den nå? Nå da? Eller nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse bra tips her! :D Jeg må tenke litt på dette, og prøve meg fram som best jeg kan, dette med å ha ei belønningsrutine virker veldig smart!

Snusmumrikken: Det er det jeg tenker mye på, vi er liksom ikke helt klare enda, og nå har selvsagt dyret fått løpetid, og mesteparten av konsentrasjonen går med på å tenke ut hvilken retning vinden kommer fra, og om det snart er på tide å vaske glufsa igjen (virker det som). Vanskelig å få noe mer utav henne når hun er sånn, så jeg må senke kravene ytterligere for at hun skal henge med litt, og nå er hun også i en "jeg er ikke noen valp lenger!"periode, så nå er alle former for sosial belønning utenom kos bare dritt, synes hun. Forsåvidt helt greit om kos er favorittbelønning fram til stevnet, da får jeg jo belønna tilstrekkelig, men det virker som om hun søker mer trøst enn at det er belønning.

Jeg satser ikke på å konkurrere med dyret mitt i all evighet, målet vårt er "så enkelt" som 2. plass i klasse 2, så tar jeg det derfra om hun liker konkurranse så godt at hun vil fortsette, eller om jeg ender opp med å pensjonere henne fra konkurranser der, og evt. skaffe en annen, mer førerorientert rase. Men dit må vi nesten komme, pga instruktørutdannelse, og jeg har hverken tid eller råd til en annen hund nå :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fungerer ypperlig for oss (og som jeg også tror hadde fungert med polarhunden jeg hadde tidligere), er at vi har et helt belønningsrituale før hun får leke/godbit. Enkelt og greit betyr det at vi herjer en stund (slik du sier at hunden din liker også) før hun får godbiter/leke.

Det samme gjør jeg med Blondie. Ikke en polarhund, men heller ikke en arbeidshund. Vi har alltid hopp og lek og kos på trening før den ekte godbit eller leke belønningen kommer, med mindre jeg ønsker å belønne noe hvor jeg må putte godbiten rett i munnen hennes. Vi har startet 6 lydighetskonkurranser så langt (inkludert uoffisielle), og det funker bra :) På slutten løper vi som deg ut av ringen, hun får masse belønning, også stikker vi fort avgårde i skogen og går tur som belønning med masse godbiter her også :ahappy: Det er nemlig Blondie sin største belønning. Heldigvis er det ofte skog rundt konkurranseområdet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen gode råd og tips, dessverre. Ville kanskje eventuelt hørt med Veterinærhøyskolen på Ås.
    • Saarlos Wolfhound, 8 år, kastrert. Bitt av hoggorm H barfot (kne). Stor hevelse lårmuskel. 2 kurer med Keflex 500 mg, Onsior 40 mg. Etter hver kur, så kommer hevelsen raskt tilbake. Nå ferdig med 3 kur, Keflex 500 mg og Prednicortone 20 mg. Hevelsen er der fortsatt og ser han ikke har der så bra... Vært til 3 forskjellige dyrleger, som anbefaler samme medisiner. De er ærlige på at de ikke vet hva mer de kan gjøre, og har foreslått avlivning når ikke medisiner virker... Er det noen som har opplevd lignende, eller som har gode råd om hva som kan hjelpe? På forhånd takk for gode råd og tips! Igor 8
    • Jeg synes det høres ut som dere har gjort en god jobb tross alt. Han virker fin i passeringer, og gir tydelige signaler i møter og sosiale situasjoner. Jeg synes dere gjør en bra jobb med å gå unna og gi ham plass i passeringer når han trenger det. Det virker som en hund som ikke har behov for å hilse på fremmede, og det må være helt greit. Pga. aggresjon mot andre har jeg også hatt en hund som svært sjelden fikk hilse på andre, og jeg tror han hadde det helt fint med det. Noen ganger gikk vi turer med venner eller passet andre hunder, og det gikk også helt fint med god introduksjon. Hvis dere har folk dere omgåes regelmessig, f.eks. om dere går tur med denne kompisen og tispa med jevne mellomrom, så kan det godt være at det endrer seg mellom de to. Men jeg ville ikke gjort det bare som mål for å sosialisere hunden deres, jeg tenker at han har det helt fint med flokken sin, som er dere.
    • Vi har en shiba hann på 3 år, som vi fikk som valp i en korona-Desember. Da var alle sosialiseringsmulighetene som jeg hadde blinket meg ut før vi fikk han, stengt, og de få gangene vi møtte andre hunder var det gjerne i situasjoner hvor valpen allerede var overtrøtt eller full av andre inntrykk, så de møtene gikk ikke så bra. Oppdretter driver utstillingstrening, så vi tok turen dit et par ganger og tenkte han fikk hilse på andre shibaer, men alle de voksne shibaene ga voldsom beskjed når han nærmet seg (ingen av eierne ga noe forhåndsvarsel på at hilsing ikke var ønsket, eller reagerte noe særlig på hundenes reaksjon). Vi bodde i et borettslag hvor det bodde svært reaktive voksne hunder, så han fikk ofte kjeft så snart de så han (samme behandling omtrent alle hundene der fikk). Vi bor nå i rekkehus, og bruker ikke denne hunden til annet en turkamerat og familiemedlem. Nå på tur så er han det jeg vil si er helt ok. Han kan fint gå forbi hunder på smale fortau uten lyd (kan dra litt i bånd for å prøve å komme bort). Møter han veldig sinte hannhunder med mye lyd kan han svare disse, men kan også ignorere mindre raser med mye lyd (f.eks pomeranian/chihuahua). Problemet er mest at han kan se ut som om han ønsker å hilse, men hvis de er innenfor ca. 20 cm av fjeset hans, vil han knurre/bjeffe og dra. For utenforstående kan det se ut som om han går fra 0 til 100. Jeg pleier alltid å si at vi ikke ønsker å hilse, krysser gjerne til andre fortau om mulig osv for å skape den distansen som er mest komfortabel, eller går inn bak en bil eller inn til siden e.l for å markere at vi ikke vil hilse.  I går fikk vi besøk av en kompis med ung tispe, som vi gikk tur sammen med uten hilsing. Det startet ugreit, men endte med en harmonisk tur. Vi prøvde å slippe de samtidig i en inngjerdet hage etterpå, men da fikk ungtispen beskjed om at hun ikke fikk komme i nærheten med mye lyd, men ingen fysisk kontakt. Tok vår hann i bånd og lot ungtispen snuse rundt, men hun tok ikke hintet fra første gang og hun fikk olme blikk og flekkede tenner når hun nærmet seg flere ganger. Besøket endte med at begge hundene lå i hagen uten kontakt, og ungtispen sovnet, så det virket på meg som om det var greit at hun var der, så lenge hun ikke plaget han eller var i nærheten av han på noen måte.  Hilsing på voksne mennesker og barn på tur går veldig fint, og besøk av alle slags mennesker går fint (selv om det er mye lyd akkurat de første 2 minuttene de kommer inn døren).    Spørsmålet mitt er vel egentlig mest: er det ok å ha en hund som aldri hilser på andre hunder?  Er det mulig å sosialisere opp en så voksen hund, og er det hensiktsmessig? 
    • Takk for tips ☺️ Ja, sikkert lurt at området får litt hvile for friksjon. Håper inderlig at pelsen vokser ut igjen. Skal undersøke om det finnes en type sele som ikke «tar» akkurat under brystet/på magen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...