Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om noen har en hund med epilepsi eller erfaring med det?

Har ei Tipse på 3 år som begynte i når hun var ca 3-4 mnd å riste ukontrulert på hodet,skjønnte ikke hva som var galt men filmet det og viste det til dyrlegen og hun sa at d mulig var Epilepsi.

Så har egentlig bare konkluder med at det er epilepsi. Hun har hadd anfall mange ganger etter dette men viker ikke som det har plaget henne noe særlig ristining har hold på fra 1 min til 20 min.

I dag er d andre anfallet på to dager og det har jeg ikke vært med på før, at det har skjedd så hyppig.
Hun piper en del også. anfallet varte i 30 minutter å selv om at dette ikke er et kraftig epilepsi anfall
så lurer jeg på om det er på tide at jeg undersøker det nøyere eller om det ikke er noe vits?

Har noen no lignene erfaringer, eller hund med epilepsi? Kan dyrlegene egentlig gjøre noe med det bortsett ifra å gi de piller og finnes det sånn medisin for å stoppe et anfall som det gjør hos mennesker?


Skrevet

Det kan ikke være head bobbing?

Jeg klipper inn et svar fra en veterinær angående head bobbing.

Hoderisting forekommer hos flere forskjellige raser i tillegg til boxer. Det kan være mange årsaker til dette, og det er derfor viktig at hunden blir undersøkt hos veterinær. Mange ganger finner man ingen underliggende årsak, og da kalles det idiopatisk (uten kjent grunn).

Det vanligste er som sagt at man ikke finner noen årsak, hunden er ellers helt frisk og fungerer normalt. Dette er ikke en alvorlig eller farlig tilstand, og det er ingen grunn til å være engstelig hvis man har utelukket mer alvorlige årsaker, og da er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt. Det pågår et forskningsprosjekt om akkurat dette i Tyskland: http://www.med.vetmed.uni-muenchen.de/downloads/kopftremorboxer.pdf, de har publisert en artikkel om problemet hos Dobermann, og der har de vist at det finnes en familiær disposisjon for slik hoderisting som starter hos yngre hunder.
  • Like 3
Skrevet

Om det er epileptiske anfall, er dette veldig veldig ugreit for hunden. Min veterinær forklarte det slik at det kan sammenlignes med en dør som står på gløtt. Ut av glippen kommer anfallene, og døra åpnes mer og mer for hvert anfall, slik at flere og flere anfall slipper gjennom. Derfor er det viktig å medisinere hunden om den har epilepsi, slik at den slipper dette.

Så ja, dette bør absolutt sjekkes nærmere.

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også hørt om en hund som ristet på hodet slik du beskriver. Det ble vel tatt CT eller MR uten at de fant noe, men visstnok skal også en datter av denne hunden ha fått dette.

Skrevet

Jeg tror jeg har hørt fra flere som opplever head bobbing på hundene sine at de får ristingen til å gå umiddelbart over om de gir hunden en godbit eller annet å spise. På boxer er det vist ikke helt uvanlig og det sies at det er "ufarlig".

Skrevet

Prøvde mye rart i starten fordi noen trodde d kanskje av over/under stimulering.
prøve og ta hun ut i hagen så hun fikk spring eller noe men hun bare sto der og ristet.
Har prøv å få det til å slutte med go bit men gjorde jeg bare en gang for hun tok gobiten
i munnen og begynte å riste like my i mens hun hadde den i munnen og det var litt skummelt.
men nå vet jeg jo hva det mest sansynelig er, og head bobbing er noe jeg ALDRI har hørt om
så det var veldig kjekt å få vite.

Skrevet

Når ble jeg litt usikker, jeg husker ikke helt fordi det var ikke jeg som hadde kontakt med oppdretter.
Hun ble ´´min´´ etter et samlivsbrudd men jeg skal sjekke det opp. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...