Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanskje litt greit å presentere seg sjølv? :-)


Ragnhild
 Share

Recommended Posts

Hei!

Eg har vel vore registrert her ei stund, men har for det meste lest og "sneke" rundt, men begynt å bli litt meir deltakande i det siste ;) Har faktisk ikkje oppdaga dinna delen av forumet før no! Så då er det kanskje på sin plass å presentere seg litt.

Mitt navn er Ragnhild(obviously, veldig kreativ på brukernavnet) og eg bur sammen med kjæreste/samboer Håkon og wheaten terrieren Theo (Hallinglabbens Cnerten) i en leilighet i Bergen.

Vi henta Theo 26.oktober, då 11 veke gammal, med tog fra Hønefoss til Bergen (og det gikk supert!). Han er født 09. august 2013. Det var en stoooor glede å hente han, sjølvsagt :) Har alltid vore glad i dyr, men med far og søster med allergi har det aldri blitt noke hund på meg (sjølv om eg maste ca kvar dag en periode). Var derfor veeldig glad i å få låne andre sine hunder når eg var yngre.

post-12072-0-57041900-1398965916_thumb.j

Fine lille Theo(kalte han da Cnerten) på togstasjonen i Hønefoss! Klar for 5t tog.

I juni 2013 flytta Håkon inn her, vi har vore i lag sida 2008, så det var på sin plass! Ca et år-et og et halvt før vi flytta i lag begynte snakka vi om å få hund sammen. Valget endte på wheaten terrier fordi vi først og fremst såg etter allergivennlige raser - ville ha en hund eg kunne ta med heim uten at familien min fikk allergiske reaksjonar. I tillegg oppdaga vi på hundeutstilling at Håkon reagerer på hunder, særlig når det er mange på en plass. Etter mykje fram og tilbake mellom ulike allergivennlige raser falt valget på wheaten terrier, og vi angra ikkje! Passe stor, passe energinivå, rolig inne, sosial, leiken, god og lærevillig!

Theo er veldig god og snill, vi er så glade i han. Med på alt! Sosial med voksne, barn og andre hunder, og "leiker" veldig fint med nevøen min på 11 mnd :)

post-12072-0-96695300-1398966447_thumb.j

Theo sin første dusj hos oss, våt hund gitt!

post-12072-0-69879200-1398966533_thumb.j

Favorittleiken over alle, Håkons gamle tøffel (er en liten eksisterande del av den enda.

post-12072-0-44291000-1398966585_thumb.j

Kos i Håkons fang.

Einaste vi har slitt litt med er åleinetreninga. Der har vi trent mykje, tru meg! Mange forelesninger som har blitt droppa på grunn av lille pelsdotten, men man gjer jo alt for hunden sin! Etter utallige forsøk går det no framover ved hjelp av anxiety wrap, hurra for den! Vi trener mange ganger kvar dag, og det er godt å sjå framgang. Må innrømme vi har følt oss som mislykka hundeeigerar fleire ganger på grunn av dette, men prøver å fortelle oss sjølv at vi har gjort så godt vi kan!

Ser fram mot mange fine år sammen med Theo, han er verdens beste! (og i blandt en liten dritt når han er hormontroll/supervims på tur, men det glømmer vi så fort :D )

Nyaste bildet eg hadde på pcen av han:
post-12072-0-66080800-1398967488_thumb.j
Må finne fram speilreflekskameraet igjen, var litt meir flittig brukt i kvalpetida.

(kvalpebilda er såå nusselige, får lyst å legge ut alle! :wub: )

post-12072-0-25059700-1398967137_thumb.j

Fluffy i pelsen, god og trøtt etter en dusj.

Nok om oss no, blir alltid så masse når eg først begynne!

P.S: Blei bilda litt store? Må lære meg å endre størrelse på dei i koden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit :) Wheaten er pene dyr. Men du, om ikke alt blir perfekt, ikke legg det på deg selv, hunder kommer med en genetisk pakke, og ikke alle er like heldige der, så at man får problemer, utfordringer eller t.o.m. om alt går skeis, så er det ingen automatikk i at det er eier sin feil. Og kanskje spesielt ved slike ting som alene trening, det skal mye til før man som eier skaper et slikt problem. Greit å ha i bakhodet så man slipper å føle seg misslykket for noe som man antagelig ikke har det minste skyld i eller kontroll over. Bra det ser ut til og ordne seg ihvertfall, og det betyr jo tvert om at dere har gjort mye riktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Malamuten! Det var veldig gode ord. Vi følte oss veldig mislykka når vi snakka med oppdretter og fann ut at det berre var vi som sleit såpass lenge med det, når alle andre fikk det til, men ho og muntra oss opp og kom med tips. Det er godt å få støtte :) Tross alt er det godt han kom til oss, som er studenter begge to og dermed har hatt mulighet til å ta treninga saaaakte i hans tempo. Ellers er han veldig tøff og nysgjerrig på livet, heldigvis! Ikkje noke nervøs type! :)

Og takk for kompliment på Theo alle sammen, syns han er ganske søt sjølv :wub: .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er like forskjellige som mennesker, også søsken. Det kan jo være mange grunner, enten det er fysiske "feil", rett og slett uheldig med pakken han fikk(akkurat på den biten) osv mener ikke med dette å si at han er en dårlig hund eller noe, bare at det heller ikke (nødvendigvis) er en pekepinn å se på resten av søskenflokken. Det er relevant ifht avel hvorvidt det ligger på linjene og er arvelig, men det utelukker ikke at det er noe annet "galt" med deres hund enn dere og den "oppdragelsen" dere har gitt. Høres veldig negativt ut, og det er det ikke ment som, bare fant ikke noen annen måte å skrive det på. Dere har en flott hund dere trives med, det er det som teller, men uavhengig av hvordan andre i kullet er/har vært så betyr det ikke at det er dere som gjør/har gjort feil. Det er mange som ikke er klar over slike ting og som blir sittende igjen med skyld og dårlig følelse for noe de ikke har hatt noen kontroll over. Noen ganger er det dårlig oppdrett, andre ganger bare uflaks, som ingen kan klandres for. Men det er jo utrolig flott at dere har en oppdretter som er støttende og kommer med hjelp og råd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...