Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Eg har vel vore registrert her ei stund, men har for det meste lest og "sneke" rundt, men begynt å bli litt meir deltakande i det siste ;) Har faktisk ikkje oppdaga dinna delen av forumet før no! Så då er det kanskje på sin plass å presentere seg litt.

Mitt navn er Ragnhild(obviously, veldig kreativ på brukernavnet) og eg bur sammen med kjæreste/samboer Håkon og wheaten terrieren Theo (Hallinglabbens Cnerten) i en leilighet i Bergen.

Vi henta Theo 26.oktober, då 11 veke gammal, med tog fra Hønefoss til Bergen (og det gikk supert!). Han er født 09. august 2013. Det var en stoooor glede å hente han, sjølvsagt :) Har alltid vore glad i dyr, men med far og søster med allergi har det aldri blitt noke hund på meg (sjølv om eg maste ca kvar dag en periode). Var derfor veeldig glad i å få låne andre sine hunder når eg var yngre.

post-12072-0-57041900-1398965916_thumb.j

Fine lille Theo(kalte han da Cnerten) på togstasjonen i Hønefoss! Klar for 5t tog.

I juni 2013 flytta Håkon inn her, vi har vore i lag sida 2008, så det var på sin plass! Ca et år-et og et halvt før vi flytta i lag begynte snakka vi om å få hund sammen. Valget endte på wheaten terrier fordi vi først og fremst såg etter allergivennlige raser - ville ha en hund eg kunne ta med heim uten at familien min fikk allergiske reaksjonar. I tillegg oppdaga vi på hundeutstilling at Håkon reagerer på hunder, særlig når det er mange på en plass. Etter mykje fram og tilbake mellom ulike allergivennlige raser falt valget på wheaten terrier, og vi angra ikkje! Passe stor, passe energinivå, rolig inne, sosial, leiken, god og lærevillig!

Theo er veldig god og snill, vi er så glade i han. Med på alt! Sosial med voksne, barn og andre hunder, og "leiker" veldig fint med nevøen min på 11 mnd :)

post-12072-0-96695300-1398966447_thumb.j

Theo sin første dusj hos oss, våt hund gitt!

post-12072-0-69879200-1398966533_thumb.j

Favorittleiken over alle, Håkons gamle tøffel (er en liten eksisterande del av den enda.

post-12072-0-44291000-1398966585_thumb.j

Kos i Håkons fang.

Einaste vi har slitt litt med er åleinetreninga. Der har vi trent mykje, tru meg! Mange forelesninger som har blitt droppa på grunn av lille pelsdotten, men man gjer jo alt for hunden sin! Etter utallige forsøk går det no framover ved hjelp av anxiety wrap, hurra for den! Vi trener mange ganger kvar dag, og det er godt å sjå framgang. Må innrømme vi har følt oss som mislykka hundeeigerar fleire ganger på grunn av dette, men prøver å fortelle oss sjølv at vi har gjort så godt vi kan!

Ser fram mot mange fine år sammen med Theo, han er verdens beste! (og i blandt en liten dritt når han er hormontroll/supervims på tur, men det glømmer vi så fort :D )

Nyaste bildet eg hadde på pcen av han:
post-12072-0-66080800-1398967488_thumb.j
Må finne fram speilreflekskameraet igjen, var litt meir flittig brukt i kvalpetida.

(kvalpebilda er såå nusselige, får lyst å legge ut alle! :wub: )

post-12072-0-25059700-1398967137_thumb.j

Fluffy i pelsen, god og trøtt etter en dusj.

Nok om oss no, blir alltid så masse når eg først begynne!

P.S: Blei bilda litt store? Må lære meg å endre størrelse på dei i koden.

  • Like 3
Skrevet

Velkommen hit :) Wheaten er pene dyr. Men du, om ikke alt blir perfekt, ikke legg det på deg selv, hunder kommer med en genetisk pakke, og ikke alle er like heldige der, så at man får problemer, utfordringer eller t.o.m. om alt går skeis, så er det ingen automatikk i at det er eier sin feil. Og kanskje spesielt ved slike ting som alene trening, det skal mye til før man som eier skaper et slikt problem. Greit å ha i bakhodet så man slipper å føle seg misslykket for noe som man antagelig ikke har det minste skyld i eller kontroll over. Bra det ser ut til og ordne seg ihvertfall, og det betyr jo tvert om at dere har gjort mye riktig :)

  • Like 1
Skrevet

Takk @Malamuten! Det var veldig gode ord. Vi følte oss veldig mislykka når vi snakka med oppdretter og fann ut at det berre var vi som sleit såpass lenge med det, når alle andre fikk det til, men ho og muntra oss opp og kom med tips. Det er godt å få støtte :) Tross alt er det godt han kom til oss, som er studenter begge to og dermed har hatt mulighet til å ta treninga saaaakte i hans tempo. Ellers er han veldig tøff og nysgjerrig på livet, heldigvis! Ikkje noke nervøs type! :)

Og takk for kompliment på Theo alle sammen, syns han er ganske søt sjølv :wub: .

  • Like 1
Skrevet

Hunder er like forskjellige som mennesker, også søsken. Det kan jo være mange grunner, enten det er fysiske "feil", rett og slett uheldig med pakken han fikk(akkurat på den biten) osv mener ikke med dette å si at han er en dårlig hund eller noe, bare at det heller ikke (nødvendigvis) er en pekepinn å se på resten av søskenflokken. Det er relevant ifht avel hvorvidt det ligger på linjene og er arvelig, men det utelukker ikke at det er noe annet "galt" med deres hund enn dere og den "oppdragelsen" dere har gitt. Høres veldig negativt ut, og det er det ikke ment som, bare fant ikke noen annen måte å skrive det på. Dere har en flott hund dere trives med, det er det som teller, men uavhengig av hvordan andre i kullet er/har vært så betyr det ikke at det er dere som gjør/har gjort feil. Det er mange som ikke er klar over slike ting og som blir sittende igjen med skyld og dårlig følelse for noe de ikke har hatt noen kontroll over. Noen ganger er det dårlig oppdrett, andre ganger bare uflaks, som ingen kan klandres for. Men det er jo utrolig flott at dere har en oppdretter som er støttende og kommer med hjelp og råd :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...