Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangs eier leter etter kompatibel rase!


Konnestra
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal skaffe meg en valp sommeren 2015, men jeg vil begynne forberedelsen i god tid. Mest på grunn av jeg er usikker på hvilken rase som passer best for meg. Jeg har sendt en del mailer til oppdrettere, men har ikke fått svar enda. Men jeg tenkte jeg kunne også spørre her :)

Det jeg leter etter, er veldig korthårede middels/store hunder som er egnet for en som har hund for første gang. Selv har jeg stor interesse for kamphunder, eller kraftigt bygde hunder slik som Engelsk Bulldog, Dorset old tyme bulldogge og Bull Terrier. Men etter å ha sett litt mer på rasene, har jeg også vurdert Greyhound og Whippet. Har utelukket raser med flat nese, og de som krever mer erfarne eiere. Så da tenker jeg at Bull Terrier blir utelukket akuratt nå.

Så jeg vurderer sterkt DOTB, eller Whippet. Liker også Greyhound men tror at størrelsen blir et problem om ikke moren min får en større bil aha...

Selv er jeg hjerte operert og blir fort utslitt. Jeg går 1-3 turer hver dag og kan fint klare å forlenge turen med en hund. En hund med lav energi er foretrukket. Hunden kan gjerne være litt aktiv, men ikke slik at den trenger olympisk mengde turer for å bli tilfredsstilt!

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynder og bullehunder er veldig forskjellig type hunder. Hva ønsker du sånn egentlig i en hund (annet enn utseende)? :)

Whippeten har lavt aktivitetsnivå inne, men er aktiv ute. Den trenger å få løpt fra seg løs ved jevne mellomrom. Det er enkle og greie førstegangshunder, som ikke krever noe spesielle forkunnskaper.

Du har også den Italienske mynden, den er liten, men er enda mer "sofagris" enn whippeten. De har ingen problemer med å henge med på lange turer heller :)

Uavhengig av rase, så kan du vurdere å få deg et voksent individ, da slipper du valpe/unghundsperioden, som kan være ganske slitsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg skal skaffe meg en valp sommeren 2015, men jeg vil begynne forberedelsen i god tid. Mest på grunn av jeg er usikker på hvilken rase som passer best for meg. Jeg har sendt en del mailer til oppdrettere, men har ikke fått svar enda. Men jeg tenkte jeg kunne også spørre her :)

Det jeg leter etter, er veldig korthårede middels/store hunder som er egnet for en som har hund for første gang. Selv har jeg stor interesse for kamphunder, eller kraftigt bygde hunder slik som Engelsk Bulldog, Dorset old tyme bulldogge og Bull Terrier. Men etter å ha sett litt mer på rasene, har jeg også vurdert Greyhound og Whippet. Har utelukket raser med flat nese, og de som krever mer erfarne eiere. Så da tenker jeg at Bull Terrier blir utelukket akuratt nå.

Så jeg vurderer sterkt DOTB, eller Whippet. Liker også Greyhound men tror at størrelsen blir et problem om ikke moren min får en større bil aha...

Selv er jeg hjerte operert og blir fort utslitt. Jeg går 1-3 turer hver dag og kan fint klare å forlenge turen med en hund. En hund med lav energi er foretrukket. Hunden kan gjerne være litt aktiv, men ikke slik at den trenger olympisk mengde turer for å bli tilfredsstilt!

Takk :)

Hvis du har utelukket hunder med flat nese burde vel disse utgå også? Det er mye helseproblematikk på disse rasene.

Ang. whippet så kommer det litt an på hva du legger i 2-3 turer om dagen. Hvor lenge er du ute hver gang? En whippet krever ikke allverden, men de fortjener og trenger å løpe løse med jevne mellomrom. Hvis ikke kan det bygge seg opp litt energi, spesielt hos unge hunder og valper. Bortsett fra det er de enkle sjeler som stort sett er behagelige å ha i hus. Får de (de krever :P) en varm og myk plass å sove på tilbringer de det meste av tida si der.

Det er to nokså forskjellige raser du har tenkt på da, så jeg ville kanskje gått enda mer i tenkeboksen i forhold til hva du ønsker deg. Hos whippet vil du få jaktinstinkt f.eks og de må kles på om vinteren for de fryser veldig lett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har også den Italienske mynden, den er liten, men er enda mer "sofagris" enn whippeten.

Hvor har du dette fra? :huh:

Mitt inntrykk, erfaring, og også andres erfaring, er at italieneren er mer "yoyo" og aktiv inne så vel som ute enn whippeten. De virrer dessuten mer. Herlige hunder for all del, og størrelsen gjør jo at de blir mer hendige å ha med å gjøre igjen.

Men igjen, så er det en del som er kjent for å skvette inne dessverre om man går for hannhund... :(

Whippet høres ut som et fint valg for deg. De passer de fleste egentlig. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du dette fra? :huh:

Mitt inntrykk, erfaring, og også andres erfaring, er at italieneren er mer "yoyo" og aktiv inne så vel som ute enn whippeten. De virrer dessuten mer. Herlige hunder for all del, og størrelsen gjør jo at de blir mer hendige å ha med å gjøre igjen.

Dårlig formulert av meg, ser den. Jeg tenker på at italieneren som regel er mer "vær-var" enn whippeten, og stort sett fornøyde så lenge de får være med eieren sin (gjerne innunder genseren, helt inntil huden). Jeg har også inntrykk av at whippeten generelt sett er mer avbalansert, da spesielt innendørs. At en miniatyr er aktiv og spretten er også noe helt annet enn om en stor hund hadde oppført seg på samme måte. Har supervirrete og aktive småttiser selv, noe som går helt fint, men det hadde ikke gått om de var store.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen raseanbefalinger å komme med, men om du vil kan du få hilse på min whippetgutt en dag. Vi bor også i Bergen. Så kan du se hvordan de kan være som spretne unghunder i alle fall, hihi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow mange svar her så jeg bare kjører alt i ett ...

Ja, jeg har vurdert mange forskeligge raser enten på grunn av utseende eller gemytt/personlighet/størrelse etc. Men aller mest leter etter en hund som er lett å trene, og som egner seg bra rundt en liten familie. De som jeg har snakket med som driver avl av Dorset, sier rasen er en bra familiehund. Skjønner alt oppstyret rundt kamphunder som førstegangs hund siden de lettere blir mer aggressive ovenfor ting den ikke kjenner, men jeg tror at med rett trening og forberedelse kan jeg klare å takle det.

Jeg har en slektning som drev med Cane Corso, og hun stilte dem ut og hadde noen digre, flotte og rolige individer. (Og igjen, hunder med flat nese som engelsk bulldog og slikt er utelukket. De er veldig fine raser, men de er også dyre.)

Der jeg bor når jeg skal flytte hjem (fra Bergen til Kopervik) bor jeg rett ved siden av en liten skog som jeg kan ta hunden til. Så er det jo en annen skog/mark/fjell bare 10 min unna med bil i tilfelle jeg vil gå enda lengre. Til vanlig går jeg 10-15 minutter men det er fordi jeg går sinnssykt raskt. Når jeg får meg hund blir turen forlenget avhengig av rasen og hvor mye mosjon den trenger.

Jeg har også tenkt på Kerry Blue Terrier og andre Schnauzere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det som ble reagert på var at du i det hele tatt bruker uttrykket "kamphund". En kamphund er en betegnelse på hunder som blir brukt i hundekamper, noe som ikke er lov i Norge (eller mesteparten av verden ellers). Så å bruke "kamphunder" som en fellesbetegnelse for bullehunder/mastiffer blir jo litt feil ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow mange svar her så jeg bare kjører alt i ett ...

Ja, jeg har vurdert mange forskeligge raser enten på grunn av utseende eller gemytt/personlighet/størrelse etc. Men aller mest leter etter en hund som er lett å trene, og som egner seg bra rundt en liten familie. De som jeg har snakket med som driver avl av Dorset, sier rasen er en bra familiehund. Skjønner alt oppstyret rundt kamphunder som førstegangs hund siden de lettere blir mer aggressive ovenfor ting den ikke kjenner, men jeg tror at med rett trening og forberedelse kan jeg klare å takle det.

Jeg har en slektning som drev med Cane Corso, og hun stilte dem ut og hadde noen digre, flotte og rolige individer. (Og igjen, hunder med flat nese som engelsk bulldog og slikt er utelukket. De er veldig fine raser, men de er også dyre.)

Der jeg bor når jeg skal flytte hjem (fra Bergen til Kopervik) bor jeg rett ved siden av en liten skog som jeg kan ta hunden til. Så er det jo en annen skog/mark/fjell bare 10 min unna med bil i tilfelle jeg vil gå enda lengre. Til vanlig går jeg 10-15 minutter men det er fordi jeg går sinnssykt raskt. Når jeg får meg hund blir turen forlenget avhengig av rasen og hvor mye mosjon den trenger.

Jeg har også tenkt på Kerry Blue Terrier og andre Schnauzere...

Hvis den skal være lett å trene ville jeg ikke gått for whippet hvertfall. Jeg ville også tenkt gjennom at alle hunder fortjener mer aktivitet enn 10-15 minutter noen ganger om dagen. Du skriver at du vil forlenge turen etter hvilken rase du skaffer deg, men jeg vil heller råde deg til å skaffe deg en rase som passer aktivitetsnivået ditt, ikke omvendt. For det tror jeg kan bli veldig slitsomt, å alltid føle at man må gi mer enn man har.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det som ble reagert på var at du i det hele tatt bruker uttrykket "kamphund". En kamphund er en betegnelse på hunder som blir brukt i hundekamper, noe som ikke er lov i Norge (eller mesteparten av verden ellers). Så å bruke "kamphunder" som en fellesbetegnelse for bullehunder/mastiffer blir jo litt feil ;)

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Altså ja jeg kan forlenge turen uten problemer. Jeg går ganske raskt så om jeg sakker ned kan jeg lett gå i 30 minutter rundt byen, eller lengre uten å bli utslitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Bullehunder og mastiffer kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, 30 minutter pluss er veldig lite. Jeg har dvergschnauzer og en times tur i greit tempo er hva jeg synes er minimum. Mindre enn det og jeg har dårlig samvittighet overfor hundene, selv om de klarer seg greit med det innimellom. Dette er en rase som ikke krever mye aktivitet - og en times tur er virkelig ikke mye aktivitet. Du må sette deg ned og tenke over hva som er realistisk for hverdagen - ikke unntakene. En hund som får for lite i hverdagen blir fort destruktiv, og det er ikke gøy for noen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah såpass. Ja når jeg sier kamphund mener jeg hunder som ble avlet til kamp før i tiden, det er vel sånn jeg definerer den gruppen. Finnes det et annet begrep for de rasene?

Altså ja jeg kan forlenge turen uten problemer. Jeg går ganske raskt så om jeg sakker ned kan jeg lett gå i 30 minutter rundt byen, eller lengre uten å bli utslitt.

Det finnes andre begreper. Gruppene på hundene pleier å være betegnet. Jeg har mynder, og andre har spisshunder. Du ser ut til å hovedsaklig falle under Gruppe 2 hundene; pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder. (Selv om DOTB ikke er noen registrerbar rase).

Når det kommer til lengden på turen... jeg går også relativt raskt, men tempo har egentlig lite å si for hundene. Om du går hundre meter i en time, så får de jo bare sanseinntrykk fra de metrene. Hunder er utforskende vesener og fortjener turer på rundt 5 km mener jeg. Dette vil si i underkant av en time for de fleste av oss. Men mange hunder klarer seg også veldig fint med mental stimuli noen dager fremfor fysisk aktivitet ved sykdom o.l.. Noen raser krever mindre, slik som bulldog, fordi kroppen ikke klarer å bære dem like langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser krever mindre, slik som bulldog, fordi kroppen ikke klarer å bære dem like langt.

Jeg har vært på flere turer sammen med bulldogger på over en time. Nettopp fordi de er så tunge må de holdes i god kondisjon for å minske faren for hjerteproblemer osv. Men det går ikke nødvendigvis så fort med dem da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off topic, men "muskelhunder" synes jeg er et fint begrep som omfatter rasene som gjerne omtales som kamphunder, pluss andre kraftige raser.

Mynder og bullehunder er veldig forskjellig type hunder.

Har en venninne med whippet og vi har etterhvert blitt enige om at whippeten og min minibulle er overraskende like :P Men klart, sånn generelt er vel kanskje whippeter litt mindre sta og sosiale mot mennesker enn bull terriere og klart i lek er det løping som står i hodet på en mynde og wrestling i hodet på en bulle.

En bullterrier trenger nødvendigvis ikke en erfaren eier, men en som er dedikert ;) Dem kan være litt vanskelig å motivere i trening og har egne meninger, men sålenge man har en god dose tålmodighet og er nøye med sosialisering så tenker jeg det går fint for førstegangseiere også. Så er det jo god trim å dra rundt på en bulle også, som har bestemt seg for å ikke ville gå tur :teehe: Men om det er riktig rase for deg, det spørs. Den er i allefall ikke i kategorien lettrent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt off topic, men "muskelhunder" synes jeg er et fint begrep som omfatter rasene som gjerne omtales som kamphunder, pluss andre kraftige raser.

Har en venninne med whippet og vi har etterhvert blitt enige om at whippeten og min minibulle er overraskende like :P Men klart, sånn generelt er vel kanskje whippeter litt mindre sta og sosiale mot mennesker enn bull terriere og klart i lek er det løping som står i hodet på en mynde og wrestling i hodet på en bulle.

En bullterrier trenger nødvendigvis ikke en erfaren eier, men en som er dedikert ;) Dem kan være litt vanskelig å motivere i trening og har egne meninger, men sålenge man har en god dose tålmodighet og er nøye med sosialisering så tenker jeg det går fint for førstegangseiere også. Så er det jo god trim å dra rundt på en bulle også, som har bestemt seg for å ikke ville gå tur :teehe: Men om det er riktig rase for deg, det spørs. Den er i allefall ikke i kategorien lettrent :)

Muskelhunder hører ut som en bedre måte å beskrive dem ja!

Jeg fikk snakket med en oppdretter av DOTB, og fikk snakket med moren min om hva hun syntes om rasens utseende og gemytt. Oppdretteren ga masse info, god helse, bra gemytt , lett å trene og en rolig familiehund. Så jeg ble satt opp på en interesse liste for valpekull i 2015! Enda tid til å bestemme meg men så langt høres rasen ganske bra ut for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

Og husk. Ikke snakk med bare 1 oppdretter. Snakk med flere, snakk med folk som "bare" eier rasen. Det er fort gjort å få et veldig ensidig inntrykk om man kun snakker med 1 person som gjerne også er interessert i "selge" seg selv og sine hunder. (Dette gjelder absolutt alle raser og blandinger også hos andre dyr)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det ikke er en godkjent rase og undersøk dermed nøye hvilke krav oppdretteren har til sine egne avlshunder. Jeg synes det høres litt vel rosenrødt ut at han beskriver dem som fullstendig sykdomsfrie når det er en blanding av litt problematiske raser med tanke på overflødig skinn og bygning, luftveiene og bittet.

Tenker akkurat det samme som deg.

Jeg skal snakke med oppdretter på telefon neste uke. Jeg kan ikke reise opp til dem å hilse på hundene pga dårlig med penger og tid, men skal ikke kjøpe hva som helst info uten spørsmål :) !

Denne rasen har "flatt fjes", og det er problemer knyttet til dette. I tillegg er den vel avlet med utgangspunkt i rase som sliter med MYE HD og andre helseproblemer (allergi, osv). Det virker altså litt for godt til å være sant at denne rasen ikke har noen som helst helseproblemer.

Ville absolutt dratt å hilst på både oppdretter og hunder før kjøp. Ikke stol blindt på oppdretter, men undersøk og vurder selv. Treff hundene, aller helst i flere situasjoner og ikke bare i hjemme. Det er veldig kjedelig å kjøpe en rase som man ikke har truffet før, og i ettertid finne ut at det er feil rase. Du skal tross alt ha hunden i mange år, så en ekstra tur til oppdretter for å hilse på hundene bør du påkoste deg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...