Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplisert hundehold, trenger innspill


Iggy
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Desverre for deg så er jeg enig med Belgerpia. En hund høy på stress som har bitt og blir omplassert og biter så den skader skikkelgi nei la den helelr få slippe. Det er grisevondt der og da men i det lange løp så tror jjeg du gjør rett med å la hunden slippe og heller skaffe deg en som kan bli en fin del av fammilien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Ringer og bestiller. Du har tusen grunner elelr noe sant, tenk på all bitingen og at nå får damen ro og fred. Når du går inn til timen så betaler du gjerne først. SÅ går veten ut og setter første sprøyte ute hos oss. Så vandre vi rundt og komemr på et bakrom for siste reis i fred og ro.

Det kan være litt forskjellig hvordan dem gjør ting men gjør ferdig alt av papirer og betaling før du tar med hunden inn. Det var ikke noe godt da jeg for mange år siden gjorde det andre vegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Iggy Volvo er sånn hunder skal være... Ang. veterinæren så har de nok vært borti lignende før og dere gjør jo det rette for hunden også. Hun lever med et stress, og må passe på hele tiden. Det er nok ikke godt.

Stor trøsteklem :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

ikke gjør som jeg gjorde. Trente bikkja ( med positive metoder) så den var trygg som et fjell rundt meg før den plutselig i en alder av 2 år skulle spise et barn som passerte.

Da først skjønte jeg omfanget av galskapen.

Og ikke før hunden var borte skjønte jeg HVOR slitsomt det var med en sånn hund.

Beklager å si det, men jeg tror du finner svært få som VET hva det vil si å ha en sånn hund som påtar seg å ta i mot en sånn hund.

Og vil du gi den bort til noen som ikke vet hva de går til?

Det er kjipt, og man blir uendelig glad i de, men noen ganger er regnbuebroen et godt valg :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Har lest tråden men ikke svart, da blant annet Belgerpia sier mye av det jeg tenker.

ang bestilling av time til veterinær så er det bare å ringe, de har (garantert) vært borti mange lignende tilfeller før, og de kommer ikke til å protestere og nekte dere å avlive.

Stor klem, det er ingen lett avgjørelse, men det høres ikke ut som hverken dere eller hunden er tjent med ting slik det er nå :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det.

Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen).

Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye.

Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console:

Jeg er vokst opp med en border collie med mye av de samme problemene som din hadde og jeg skjønner veldig godt tankegangen din rundt det om det vil skje igjen.Jeg var livredd for om min neste hund også skulle bli slik, men heldigvis har jeg nå verdens snilleste lille hund! Helt motsatt av gamlemor. Og det er jeg helt sikker på at dere også får! Det er en helt annen verden når det gjelder hundehold :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Som jeg nevnte i den andre tråden, har dere vurdert en voksen omplasseringshund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

For det første :hug:

For det andre bruk tid og land litt. Fint at du har tatt kontakt med oppdretter, men vær nøye med å møte de forskjellige individene, spørr mye rundt omstendighetene og kjenn på magefølelsen :flowers:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes. Her skal det undersøkes nøye. Skal gjøre alt for ikke å gå på en smell igjen av denne typen. Unner ingen å måtte ta den avgjørelsen, og måtte dra til vet og levere. Var beintøft og tungt, er temmelig opprevet. Så jeg avventer, må fordøye dette litt. Er veldig åpen for fòravtale og/eller voksen hund til omplassering. Fra oppdretter. Men god oppfølging. Volvo. Saab. Lada. Så kan jeg ha Porsche-hund om noen år, når situasjonen hjemme er mindre krevende.

Men hund skal i hus igjen om ikke lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...