Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Desverre for deg så er jeg enig med Belgerpia. En hund høy på stress som har bitt og blir omplassert og biter så den skader skikkelgi nei la den helelr få slippe. Det er grisevondt der og da men i det lange løp så tror jjeg du gjør rett med å la hunden slippe og heller skaffe deg en som kan bli en fin del av fammilien

Guest lijenta
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Ringer og bestiller. Du har tusen grunner elelr noe sant, tenk på all bitingen og at nå får damen ro og fred. Når du går inn til timen så betaler du gjerne først. SÅ går veten ut og setter første sprøyte ute hos oss. Så vandre vi rundt og komemr på et bakrom for siste reis i fred og ro.

Det kan være litt forskjellig hvordan dem gjør ting men gjør ferdig alt av papirer og betaling før du tar med hunden inn. Det var ikke noe godt da jeg for mange år siden gjorde det andre vegen.

Skrevet

@Iggy Volvo er sånn hunder skal være... Ang. veterinæren så har de nok vært borti lignende før og dere gjør jo det rette for hunden også. Hun lever med et stress, og må passe på hele tiden. Det er nok ikke godt.

Stor trøsteklem :hug:

Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

ikke gjør som jeg gjorde. Trente bikkja ( med positive metoder) så den var trygg som et fjell rundt meg før den plutselig i en alder av 2 år skulle spise et barn som passerte.

Da først skjønte jeg omfanget av galskapen.

Og ikke før hunden var borte skjønte jeg HVOR slitsomt det var med en sånn hund.

Beklager å si det, men jeg tror du finner svært få som VET hva det vil si å ha en sånn hund som påtar seg å ta i mot en sånn hund.

Og vil du gi den bort til noen som ikke vet hva de går til?

Det er kjipt, og man blir uendelig glad i de, men noen ganger er regnbuebroen et godt valg :hug:

  • Like 2
Skrevet

I know. Du har rett.

Vet jo ikke engang hvordan man går fram. Ringer man vet og bestiller avliving, liksom? Høres jo makabert ut... :hmm: Og hva om de protesterer, hun er ikke fysisk syk.

Blir labbis neste, altså. Himmel. Etter solide linjer. Som skal studeres. Nøye.

Har lest tråden men ikke svart, da blant annet Belgerpia sier mye av det jeg tenker.

ang bestilling av time til veterinær så er det bare å ringe, de har (garantert) vært borti mange lignende tilfeller før, og de kommer ikke til å protestere og nekte dere å avlive.

Stor klem, det er ingen lett avgjørelse, men det høres ikke ut som hverken dere eller hunden er tjent med ting slik det er nå :hug:

Skrevet

For å slippe å forklare, si det som det er, jeg har en hund som skal avlives, hun er vurdert av adferdskonsulent. Spør hvordan en gjør det, med tanke på barna. Dyrleger har ofte erfaring med det.

Jeg har opplevd at dyrleger har begynt spørre hva vi hadde prøvd etc. Du er selv i stand til å vurdere når en hund skal avlives. (Jeg la på røret, ringte en annen).

Det er viktig at barna forstår grunnen for avliving. Det er ikke deres feil, de har ikke gjort noe galt. (Alle gjør feil med sin hund). Men en god hund tåler mye.

Dette er problemer som ikke kan rettes opp, dessverre. Det er uendelig trist, men en del av livet og ansvaret med å ha hund. Fokuser på alt som har gitt glede, gode minner, destod større blir tapet. Og det er lov å føle lettelse. En klem til dere alle.

  • Like 1
Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Skrevet

:console:

Jeg er vokst opp med en border collie med mye av de samme problemene som din hadde og jeg skjønner veldig godt tankegangen din rundt det om det vil skje igjen.Jeg var livredd for om min neste hund også skulle bli slik, men heldigvis har jeg nå verdens snilleste lille hund! Helt motsatt av gamlemor. Og det er jeg helt sikker på at dere også får! Det er en helt annen verden når det gjelder hundehold :hug:

Skrevet

Da er det over. Var heldig og møtte på en flott vet som tok seg tid til å snakke lenge med meg, trygge meg på valget og trøste litt. Trenger litt tid nå på å komme meg ovenpå igjen, har mista litt selvtillit i forhold til hund. Vil jeg klare ny hund? Tenk om det samme vil skje igjen? At det er jeg som ikke fikser og ødelegger? Har sånne tanker, men vet med meg selv at med tid vil det roe seg. Er rått og nytt enda.

Takk for alle støttende ord alle sammen :flowers:

Som jeg nevnte i den andre tråden, har dere vurdert en voksen omplasseringshund?

  • Like 1
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

Skrevet

Først av alt..... :hug:

Ellers slår jeg også et slag for en voksen omplasseringshund. Jeg har også det og har aldri angret på det valget :) Ikke er jeg spesielt glad i valpetiden eller puberteten heller... :)

  • Like 2
Skrevet

Yup, og er i kontakt med en solid oppdretter nå med en 3-år gammel hund til omplassering. Men - hanne. Var liksom bestemt på tispe. Vil likevel dra og hilse på. Må bare lande litt først.

For det første :hug:

For det andre bruk tid og land litt. Fint at du har tatt kontakt med oppdretter, men vær nøye med å møte de forskjellige individene, spørr mye rundt omstendighetene og kjenn på magefølelsen :flowers:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Yes. Her skal det undersøkes nøye. Skal gjøre alt for ikke å gå på en smell igjen av denne typen. Unner ingen å måtte ta den avgjørelsen, og måtte dra til vet og levere. Var beintøft og tungt, er temmelig opprevet. Så jeg avventer, må fordøye dette litt. Er veldig åpen for fòravtale og/eller voksen hund til omplassering. Fra oppdretter. Men god oppfølging. Volvo. Saab. Lada. Så kan jeg ha Porsche-hund om noen år, når situasjonen hjemme er mindre krevende.

Men hund skal i hus igjen om ikke lenge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...