Den typiske utstiller?

[Snøfrost]

Jeg finner en langt høyere andel av sykelig overvektige som gjerne ikke har funnet dusjen på en stund og kler seg som en dass på katteutstillinger enn på hundeutstillinger. Men typiske er de vel fortsatt ikke.

Folk på katteutstillinger er generelt, i min oppfatning, vanskeligere å komme i kontakt med også. Jeg har selv drevet med rasekatt og vært aktiv utstillinger i 10 år, så det er ikke synsing på grunnlag av å ha ramlet inn døra på en tilfeldig utstilling en gang eller to. Nå har jeg ikke katt lenger og har ikke stilt ut på flere år, men tviler på at det er en helt annen verden der ute idag.

Nå skal det sies at det selvsagt også er folk med normal hygiene og vekt, folk som er trivelige og som mer enn gjerne snakker med deg om katten/rasen sin osv. Det er jo disse jeg kjenner flest av personlig og som jeg fortsatt har kontakt med

På hundeutstillinger er det et stort spenn av karakterer som stiller ut, men så er det også enorm forskjell på de ulike hunderasene. En som har valgt en typisk selskapshund, kanskje også av den varianten som krever ganske mye pelsstell, er sjelden de samme menneskene som de som har valgt en typisk brukshund. Noe som ofte gjenspeiler seg i bekledning og sminkemengde til utstillerne, men ikke alltid.

Selv har jeg jo en rase hvor man finner alt fra folk som er veldig opptatt av pels, glitter og stas, til de som driter loddrett i om bikkja røyter store dotter og hverken har sett vaskevann eller børste hele sitt liv (disse sees gjerne på ulike typer av utstillinger og sjelden i samme ring). De fleste faller et sted i mellom, heldigvis

[Gjest]

Meg som person er helt uinteressant.

Hva du gjør definerer også deg som person, hvis man lar kropp, helse og sinn forfalle maler det også et bilde om personens mentale funksjonsnivå.

Tja, hva angår folks kropp, helse og sinn, så tror jeg at jeg nok vet langt mer enn deg

Hva angår "mentalt funksjonsnivå", så skal jeg ikke si noe mer, for da får jeg nok en refs fra moderator.

[Gjest]

Jeg har ikke sagt at jeg ikke legger merke til de andre, og jeg har svært mange venner som er veldig aktive i utstillingsringen OG andre arenaer. Det at jeg gjør visse betraktninger fratar ikke showringen mange positive deler og ikke minst mennesker. Jeg har bare merket meg at svært mange av de mest ihuga utstillingsfanatikerne (da tenker jeg de som utelukkende bruker tid på dette fremfor andre hundeaktiviteter) er enslige, eldre kvinner som i enkelte tilfeller setter sin egen helse på spill.

Men hva ønsker du med denne tråden? En bekreftelse på at dine fordommer stemmer? Nei, jeg synes ikke de mest ihugga utstillingsmenneskene er sånn.

[Guest Bølla]

Tja, hva angår folks kropp, helse og sinn, så tror jeg at jeg nok vet langt mer enn deg

Hva angår "mentalt funksjonsnivå", så skal jeg ikke si noe mer, for da får jeg nok en refs fra moderator.

Jeg lar den stå usagt.

Du heter vel ikke Frk. Nesevis for ingenting nei :-)

Men hva ønsker du med denne tråden? En bekreftelse på at dine fordommer stemmer? Nei, jeg synes ikke de mest ihugga utstillingsmenneskene er sånn.

Det er betraktninger jeg har gjort og jeg er naturlig nok interessert i å høre om flere har tenkt i de samme baner.

[Gjest]

Jeg lar den stå usagt.

Du heter vel ikke Frk. Nesevis for ingenting nei :-)

Jeg har nese. Og er ganske vis.

[MaritaS]

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Hvorfor orker du i det hele tatt å gå på utstilling om det er så korrupt og spesielt som det virker som du synes..?

Kort svar: NEI.

Lengre svar:

• Noen med sykelig overvekt har jeg faktisk enda til gode å se på en utstilling. De finnes sikkert, men jeg har ikke sett de.
• Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det) - Hvordan vet du at de er enslige og barnløse? Er det bare antakelser fra din side eller har du spurt de? Jeg drar ikke med meg samboer på utstilling fordi jeg vet han ikke liker det. Jeg blir veldig glad de gangene han blir med, men det er ikke noe jeg maser om.
• Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?) - Joda, noen slike finnes det nok, men vil ikke si at de utgjør hovedvekta av utstillere. Jeg opplever utstilling som en koselig pratesession med engasjerte mennesker hvor man får se på mange hunder i action. Kan jo sikkert oppleves forskjellig rundt forskjellige ringer. Shibaringen i mitt <3
• Baksnakking over en lav sko - Igjen ikke noe som er en gjennomsnittlig utstiller for meg.
• Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner. - Ja, og de som vant har helt sikkert ligget med dommeren, eller gitt han gavekort på en sydentur. Høres ut som en skikkelig trasig ring du henger ved om dette er den gjennomsnittlige utstiller for din rase. Det er veldig sjeldent jeg møter en dårlig taper på utstilling.. Klart noen som er sure og synes at feil hund ble satt opp, men ingen som står og slenger dritt og kaller bransjen korrupt av den grunn. Man er flink å gratulere andre når man ikke vinner selv.

• Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring - ?

• Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd. - Igjen: Er dette noe du har gått rundt og spurt utstillerne om? Om han som vinner er Professor i fysikk eller kassadame på Ica er da virkelig urelevant for om hunden deres er bra eller ikke. Begge kan fremdeles kunne like mye om hund.

• Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på. - Ja, fordi utstilling = avl. Dette er jo sikkert sant for noen, men vil ikke si det er den gjennomsnittlige utstiller. De aller aller fleste som stiller hund er vanlige folk. Det blir litt som å sitte noen timer på en utekafé på et random sted og si at alle kafégjengere er businessfolk med laptoper som trur de er noe, bare fordi du selv er en hipster og synes de er teite.

[Guest Bølla]

Hvorfor orker du i det hele tatt å gå på utstilling om det er så korrupt og spesielt som det virker som du synes..?

Kort svar: NEI.

Lengre svar:

• Noen med sykelig overvekt har jeg faktisk enda til gode å se på en utstilling. De finnes sikkert, men jeg har ikke sett de.
• Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det) - Hvordan vet du at de er enslige og barnløse? Er det bare antakelser fra din side eller har du spurt de? Jeg drar ikke med meg samboer på utstilling fordi jeg vet han ikke liker det. Jeg blir veldig glad de gangene han blir med, men det er ikke noe jeg maser om.
• Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?) - Joda, noen slike finnes det nok, men vil ikke si at de utgjør hovedvekta av utstillere. Jeg opplever utstilling som en koselig pratesession med engasjerte mennesker hvor man får se på mange hunder i action. Kan jo sikkert oppleves forskjellig rundt forskjellige ringer. Shibaringen i mitt <3
• Baksnakking over en lav sko - Igjen ikke noe som er en gjennomsnittlig utstiller for meg.
• Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner. - Ja, og de som vant har helt sikkert ligget med dommeren, eller gitt han gavekort på en sydentur. Høres ut som en skikkelig trasig ring du henger ved om dette er den gjennomsnittlige utstiller for din rase. Jeg har ikke møtt EN ENESTE dårlig taper på utstilling. Klart noen som er sure og synes at feil hund ble satt opp, men ingen som står og slenger dritt og kaller bransjen korrupt av den grunn. Man er flink å gratulere andre når man ikke vinner selv.

• Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring - ?

• Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd. - Igjen: Er dette noe du har gått rundt og spurt utstillerne om? Om han som vinner er Professor i fysikk eller kassadame på Ica er da virkelig urelevant for om hunden deres er bra eller ikke. Begge kan fremdeles kunne like mye om hund.

• Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på. - Ja, fordi utstilling = avl. Dette er jo sikkert sant for noen, men vil ikke si det er den gjennomsnittlige utstiller. De aller aller fleste som stiller hund er vanlige folk. Det blir litt som å sitte noen timer på en utekafé på et random sted og si at alle kafégjengere er businessfolk med laptoper som trur de er noe, bare fordi du selv er en hipster og synes de er teite.

Jeg synes ikke at bransjen er korrupt. Men det er nok av de som gjør det, kommentaren var myntet på disse. Jeg har jobbet i ringer, stilt ut i ringer og vært tilskuer flere hundretalls ganger. Man er alltid hyggelig der og da, men de fleste viser sitt sanne ansikt i mer private sfærer, og dette er ikke noe jeg har observert hos "mine" raser, tvert i mot. Jeg har møtt jaktfolk som hopper av glede for å få very good på utstillinger, og DET er gledelig. Det samme kan absolutt ikke observeres i ringer med f eks mindre selskapshunder.

Når man definerer en hunds bruksmateriale etter eksteriørmessige kvaliteter samtidig som man overser adferdsproblematikk, redusert genpopulasjon mm så vitner det om at man kanskje ikke evner å stille kritiske spørsmål til det man holder på med. Følgelig er det også ofte et spørsmål om intelligens uten at all form for utdanning tilgodeskriver deg som et tenkende menneske. Evner man å stille kritiske spørsmål, lære av feil og imøtegå en ansvarlig adferd overfor seg selv og dyrene våre vitner det om at man er på rett sti.

Det finnes langt flere mennesker med sykelig overvekt eller en alvorlig grad av fedme enn det folk flest tror, har man BMI over 30 setter man beviselig sin egen helse på spill.

[Renate A]

Jeg lar den stå usagt.

Du heter vel ikke Frk. Nesevis for ingenting nei :-)

Nå må du slappe skikkelig av, å si sånn uten å vite hva som ligger bak er IKKE bra, hun har mer erfaringer på mange områder enn det vi andre noen gang kommer til å få, så la det ligge!!!!

[Gjest]

Det finnes langt flere mennesker med sykelig overvekt eller en alvorlig grad av fedme enn det folk flest tror, har man BMI over 30 setter man beviselig sin egen helse på spill.

Du er veldig opptatt av andres BMI…..det gir MEG noen tanker om hvorfor.

Du eksponerer deg selv veldig (i hver fall ovenfor oss nettbrukere som har jobbet med ulike typer mennesker i helsevesnenet en del år…)ved at du til stadighet gjentar disse tankene dine rundt kropp og fedme.

[Mud]

De smarteste og mest suksessfulle folkene i min omgangskrets er faktisk overvektige, kom jeg på.

Ikke rart jeg aldri kommer noen vei, med min forbrenning

[AnkiogBonita]

Det er 2 tråden du henge deg opp i overvekt, og har startet. Hvorfor i alle dager har du lagt overvektige for hat. Hva har overvektige gjort deg siden du manisk har argusøyne for alle overvektige i verden. Kan du ikke heller gi ros for at man har hund, og kommer seg ut pga hunden. Og ett sosialt nettverk pga hunden.

[Gjest]

De smarteste og mest suksessfulle folkene i min omgangskrets er faktisk overvektige, kom jeg på.

Ikke rart jeg aldri kommer noen vei, med min forbrenning

[Raksha]

Alle som går på nav er late.

Alle som er overvektige er mentalt svake.

Alle som trener fitness og bodybilding er så proppa fulle av stereoider at de eksploderer for ikkeno.

Alle som studere humanoria er latsekker som surfer gjennom studiene

Alle som studerer realfag er nerder uten sosiale antenner.

Alle som er blonde, enten naturlig eller farget, er dumme som brød.

Alle som har rødt hår har mer gøy, enten det er naturlig eller farget.

Alle som... Flere vi burde ha med i samme slengen? Generaliseringer er dritartig!

[Guest Bølla]

Du er veldig opptatt av andres BMI…..det gir MEG noen tanker om hvorfor.

Du eksponerer deg selv veldig (i hver fall ovenfor oss nettbrukere som har jobbet med ulike typer mennesker i helsevesnenet en del år…)ved at du til stadighet gjentar disse tankene dine rundt kropp og fedme.

Overvekt er bare ett av flere punkt jeg har listet opp. Sunn kropp, sunt sinn og helse er en av mine absolutte kjepphester i livet og jeg bruker svært mye tid på dette selv ja. Om jeg eksponerer det, hva så?

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

[Tøfflus]

Kaster ut en brannfakkel jeg......

Etter ca 20 år som litt av og på utstiller, men mye tilstedeværende på utstilling, skal jeg ærlig innrømme at innerst i hodet mitt har jeg jaggu kommet med litt av de samme betraktningene selv. Ikke dermed sagt at det ER sånn, men innimellom har jeg betraktet litt jeg også..

[Stine]

Huffda, ble faktisk litt lei meg av denne tråden.... Jeg har vært en aktiv utstiller, og jeg har møtt alle slags folk. Ingen egen "folkegruppe" som dominerer.

[xxx12345]

@raksha da, alle vet jo at det er blondiner som har mest gøy

[Raksha]

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

[Yodel]

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

Jeg er to-barns mor, i full jobb og er en aktiv oppdretter og utstiller.

Jeg har høyere utdanning, og er heller ikke overvektig (uten at jeg ser hva overvekt egentlig har med saken å gjøre)

- Og jeg vet om flere som meg. Vi er en variert gruppe mennesker. Det er klart at den stereotypen du nevner også finnes, men ikke i større grad enn resten av samfunnet.

[MaritaS]

Kaster ut en brannfakkel jeg...

Etter ca 20 år som litt av og på utstiller, men mye tilstedeværende på utstilling, skal jeg ærlig innrømme at innerst i hodet mitt har jeg jaggu kommet med litt av de samme betraktningene selv. Ikke dermed sagt at det ER sånn, men innimellom har jeg betraktet litt jeg også..

*tar imot fakkelen og putter den i snøen*

Men man legger jo alltid merke til de som stikker seg ut, det betyr jo ikke at de er flertallet. Jeg synes selv det er morsomt å se godt voksne damer i flagrende gevanter som står med en liten fluffy sak og steller for harde livet, men det er jo ikke de som utgjøre flesteparten av folka på en utstilling. Flesteparten som jeg ser det er mer eller mindre normale mennesker som synes det er morsomt å vise fram hunden sin/ resultatet av oppdrettet sitt.

[Gjest]

Overvekt er bare ett av flere punkt jeg har listet opp. Sunn kropp, sunt sinn og helse er en av mine absolutte kjepphester i livet og jeg bruker svært mye tid på dette selv ja. Om jeg eksponerer det, hva så?

Mitt inntrykk er at mange mennesker som bruker enorme mengder tid på utstillinger (og kun det) ofte har svært lite annet å fylle livene med. Og la meg bare understreke, dette er ikke flertallet, men en absolutt andel.

Vet du, jeg er ikke så overbevist om at du er så veldig sunn. Selv om du nok tror det selv. Og mer vil jeg ikke skrive om det på et offentlig fora.

De to av mine venner som har brukt mer tid på utstilling i løpet av livet enn de aller fleste andre, er forresten langt mer spreke enn de fleste andre, inkludert gjennomsnittet av ganske unge. Ene har forresten norsk rekord i kondisjons-opptak…i godt voksen alder.

Jeg syns det er trist at du lar slike holdninger som du tydeligvis har prege deg så tydelig som det gjør.

[Guest Bølla]

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

Å holde seg selv og bikkjer i god form bør være en plikt for alle og enhver, det er ikke noe man ikke har tid til uansett hvor ofte man må trene stacking med hunden. Og hundeiere bør da ha alle muligheter i verden til å holde seg noenlunde kondisjonert da man har muligheten til å komme seg ut 3-4 ganger om dagen?

Utstillinger er godt for mye, men også ødeleggende for mye annet. Enkelte henger seg opp i disse konstruerte malene som til stadighet blir mer og mer ekstreme, og man definerer sine egne dyr etter hvilket potensial det har i showringen. Mister en hund tenner kan man finne på å omplassere det, og andre må fly land og strand rundt i 2 år for å oppnå championat før det kan brukes til det altomfattende målet; å bli avlsdyr.

Jeg finner bare at enkelte forfekter enn ting og gjør noe annet. Dyrehelse og dyrevelferd står ikke i hovedfokus hos alle, og det er vel ikke noen hemmelighet. I tillegg tror jeg at enkelte ensomme mennesker bruker disse utstillingene som sin eneste sosialiseringsarena hvor man kan høste anerkjennelse og respekt på vegne av et dyr - det blir litt som den gærne fotballpappaen som aldri klarer å stå på to ben langs sidelinjen, det blir bare litt for mye av det gode.

[Mud]

Men det gjelder da alle hobbyer som krever mye tid? Det er jo gjerne en grunn til at man bruker enormt mye tid på en ting - interessen er enorm, det går ut over andre ting, det er helt naturlig.

Nettopp. Selv om samfunnet har vondt for å tro det finnes det faktisk mennesker som ikke har som mål å få mann og barn.

Ofte er det de litt mer oppegående faktisk.

[Guest Bølla]

Vet du, jeg er ikke så overbevist om at du er så veldig sunn. Selv om du nok tror det selv. Og mer vil jeg ikke skrive om det på et offentlig fora.

De to av mine venner som har brukt mer tid på utstilling i løpet av livet enn de aller fleste andre, er forresten langt mer spreke enn de fleste andre, inkludert gjennomsnittet av ganske unge. Ene har forresten norsk rekord i kondisjons-opptak…i godt voksen alder.

Jeg syns det er trist at du lar slike holdninger som du tydeligvis har prege deg så tydelig som det gjør.

Dette blir for drøyt. Du må gjerne skrive hva du sitter inne med, men dette faller inn under fri fantasi og spekulative innlegg. Jeg vet ikke hvem du tror jeg er, men du tar åpenbart feil.

Jeg har vel heller aldri sagt at flertallet er som jeg skisserte i innlegget, ergo spørsmålet om dette var typisk eller ekstremt. Og mine holdninger kommer nok ikke frem i fulle monner her.

[Raksha]

Å holde seg selv og bikkjer i god form bør være en plikt for alle og enhver, det er ikke noe man ikke har tid til uansett hvor ofte man må trene stacking med hunden. Og hundeiere bør da ha alle muligheter i verden til å holde seg noenlunde kondisjonert da man har muligheten til å komme seg ut 3-4 ganger om dagen?

Utstillinger er godt for mye, men også ødeleggende for mye annet. Enkelte henger seg opp i disse konstruerte malene som til stadighet blir mer og mer ekstreme, og man definerer sine egne dyr etter hvilket potensial det har i showringen. Mister en hund tenner kan man finne på å omplassere det, og andre må fly land og strand rundt i 2 år for å oppnå championat før det kan brukes til det altomfattende målet; å bli avlsdyr.

Jeg finner bare at enkelte forfekter enn ting og gjør noe annet. Dyrehelse og dyrevelferd står ikke i hovedfokus hos alle, og det er vel ikke noen hemmelighet. I tillegg tror jeg at enkelte ensomme mennesker bruker disse utstillingene som sin eneste sosialiseringsarena hvor man kan høste anerkjennelse og respekt på vegne av et dyr - det blir litt som den gærne fotballpappaen som aldri klarer å stå på to ben langs sidelinjen, det blir bare litt for mye av det gode.

Så mye uten å i det heletatt svare på det jeg spør om. Fantastisk. Disse malene som blir mer og mer ekstreme kan man også putte inn i treningsmiljø på mennesker og kroppshysteriet, fittnesshysteri osv.

Kjenner flere som har hunder i strålende form selv om de ikke har bmi på 22 selv, enten det er pga helse, kosthold, viljestyrke eller andre ting. Og kjenner folk som har galfeite bikkjer og selv har bmi på 22. Så jeg ser ikke det du ser, heldigvis, jeg ser ingen nødvendighsammenheng mellom dyrevelferd og eiers vekt. Ser heller ikke sammenhengen du ser mellom menneskets vekt og iq. Heldigvis.

Jeg liker ikke hangups, liker ikke ekstremiteter, uansett hvilken vei det går. Du fremstår for meg (meget mulig det er veldig feil) som ekstremt opptatt av kropp og vekt. Jeg fremstår sansynligvis for deg som ei som er mindre oppegående siden jeg har en bmi på over 25. Men jeg har mann og barn da, så kanskje jeg berger meg på det.