Gå til innhold
Hundesonen.no

Den typiske utstiller?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Jeg liker å betrakte ting. Jeg liker å betrakte mennesker. Å gå på utstillinger sammenligner jeg litt med å gå på freak shows - her er det noe å se på for en alle og enhver, og da tenker jeg selvfølgelig ikke på verdens vakreste vesener, nemlig de firbente.

Utstilling tiltrekker mange forskjellige typer mennesker, noen er som meg, andre er svært ulike og det er vel litt av sjarmen ved det hele.

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alle som går på nav er late. Alle som er overvektige er mentalt svake. Alle som trener fitness og bodybilding er så proppa fulle av stereoider at de eksploderer for ikkeno. Alle som studere humanor

Den typiske utstiller for meg forguder hunden sin, kommenterer dommeren med andre utstillere, klager litt over forsinkelser, skravleravler med andre utstillere, jubler HØYT når hunden gjør det godt og

Nei, vil ikke si det er hva jeg gjenkjenner som den typiske utstiller. Den typiske (om man skal klare å finne noe typisk i en arena med så store forskjeller) utstiller vil jeg si har et telt, stor

Syns det er folk i alle sjangere på utstilling jeg, så beskrive en "typisk" utstiller syns jeg er vanskelig.

Det siste punktet er en dårlig oppdretter, og har ikke akkurat noe med utstilling å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vil ikke si det er hva jeg gjenkjenner som den typiske utstiller.

Den typiske (om man skal klare å finne noe typisk i en arena med så store forskjeller) utstiller vil jeg si har et telt, stor variasjon i utstyr som gjør muligheten for å lykkes en promille større, er genuint interessert i sin hobby og hunder, og er sosial.

Kroppstype, utdanningsnivå, eller kjønn (dog, ja, det er flere kvinner enn menn) er irrelevant.

Slett ikke alle utstillere er oppdrettere, og useriøst oppdrett er ikke forbeholdt de som driver med utstilling.

Antar TS er ute etter å provosere her, men det får så være :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det siste punktet er en dårlig oppdretter, og har ikke akkurat noe med utstilling å gjøre.

Grunnen til at jeg tok det med er at oppdrett og utstilling går hånd i hånd da man ikke kan bli en respektabel utstiller uten å vise til gode resultater i showringen.

Kroppstype, utdanningsnivå, eller kjønn (dog, ja, det er flere kvinner enn menn) er irrelevant.

Slett ikke alle utstillere er oppdrettere, og useriøst oppdrett er ikke forbeholdt de som driver med utstilling.

Antar TS er ute etter å provosere her, men det får så være :)

At du velger å ikke betrakte mine personlige oppfatninger som seriøse får du ta på din egen kappe, men for fremtiden ville jeg satt pris på om du holdt deg for godt til å komme med slike tilsvar.

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er mest fansinerende med utstillings-folk er nettopp det at de IKKE ligner på hverandre. Det eneste de har felles er denne interessen for å stille ut hund.

For eksempel på NTNU kan man jo nesten se på folk hva de studerer, fordi de ligner så mye på hverandre innad i studieretningen. Mens i utstillingringen løper de så mye utrolig forskjellige typer, virkelig alt fra A til B. Noen er sporty og noen er fancy, og noen kommer med egen utstillingstillhenger mens andre *kremt* har ikke huska å ta med seg stol en gang.

Jeg tar meg selv også i å kikke mer på folka enn på hundene men kan ikke si at jeg ser helt det samme som TS. Men det er hvertfall jækla morro for en som bare har sett matematikere de siste tre åra :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som man roper i skogen så får man svar - en så unyansert beskrivelse med såpass ekstreme påstander inngir til slike innspill. Forøvrig møter jeg mange småbarnsmødre på utstillingene. Da hjelper gjerne andre utstillere til med å passe ungene når mor er opptatt (om ikke far er med).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror personlig ikke at kvinner med mange forpliktelser på hjemmebane velger å være like aktiv i utstillingsringen som mange enslige, og i så måte er det absolutt ikke irrelevant.

De utstillingene jeg har vært på har det vært flere fullstappa med barn så bare enslige kvinner er det neppe. Med mindre de har lånt med seg naboungene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjenner igjen karakterene ts beskriver, og det er flere av den på enkelte raser ( :P ), men jeg er ikke enig i at det er den typiske utstiller. Det er ganske mange forskjellige typer og karakterer å studere på utstillinger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg tok det med er at oppdrett og utstilling går hånd i hånd da man ikke kan bli en respektabel utstiller uten å vise til gode resultater i showringen.

Javel?

De fleste som stiller hund gjør nettopp det bare: Stiller hund og er ikke oppdrettere.

Og nei, jeg ser ingen sammenheng i den påstanden du starter med som første punkt. Det er en dårlig oppdretter og har ikke noe med ustilling å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Var det ikke du som vil bli ringsekretær ? Med en sånn nedlatende holdning ?

Nedlatende holdning mot hva? Tar man ikke vare på seg selv eller dyrenes velbehag (dvs bruker dem til noe fornuftig) så respekterer jeg ikke vedkommende helt automatisk nei. Men det har jo ingenting å si ift hvordan man fungerer som ringsekretær evt dommer, jeg hadde dog ikke solgt valper til slike mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den typiske utstiller for meg forguder hunden sin, kommenterer dommeren med andre utstillere, klager litt over forsinkelser, skravleravler med andre utstillere, jubler HØYT når hunden gjør det godt og sier pytt, pytt når det ikke går så bra.

Men så er det de 'utskuddene' man alltid legger best merke til. De som slenger dritt, oppfører seg dårlig og dermed blir blikkfang og det man legger best merke til og husker best til neste gang.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nedlatende holdning mot hva? Tar man ikke vare på seg selv eller dyrenes velbehag (dvs bruker dem til noe fornuftig) så respekterer jeg ikke vedkommende helt automatisk nei. Men det har jo ingenting å si ift hvordan man fungerer som ringsekretær evt dommer, jeg hadde dog ikke solgt valper til slike mennesker.

Det kan jo virke som du ramser opp alt du synes er fellestrekk ved utstillere, og det er jo ikke veldig flatterende liste med egenskaper.

Nå er vel lite hundesport egentlig så innmari fornuftig spør du meg, men så lenge hunden har det bra og er lykkelig er det vel ingen grunn til å dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke annet enn å le av dette.. :P Jeg har absolutt ikke samme inntrykk. På utstillinger ser jeg folk som brenner for hundene sine, folk som gjør alt for at hundene sine skal ha best av alt. Noen ER blind på sine egne hunder, noen velger å være det, og noen har veldige bra eksemplarer. Jeg ser eldre folk, unge folk, overvektige, tynne, nervøse, de som tar lett på det og alt der i mellom. Folk som baksnakker, folk som jubler over andre hunder som vinner, folk som er skuffet over hundene sine, og folk som er glad uansett hvordan hundene gjorde det. Skjønner ikke hva slags utstillinger du har vært på?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye rart å se i og rundt ringen, men ikke mer enn på et hvilketsomhelst kjøpesenter.

Det som heller slår meg er at forskjellige folk fra forskjellige samfunnslag samles på et sted og tenker bare på hund.

Samme hva du driver med til vanlig.

Så den typiske utstiller for meg er den typiske nordmannen. Men selvfølgelig er det muligens en overvekt av single damer som vier livet sitt til utstillinger land og strand rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke annet enn å le av dette.. :P Jeg har absolutt ikke samme inntrykk. På utstillinger ser jeg folk som brenner for hundene sine, folk som gjør alt for at hundene sine skal ha best av alt. Noen ER blind på sine egne hunder, noen velger å være det, og noen har veldige bra eksemplarer. Jeg ser eldre folk, unge folk, overvektige, tynne, nervøse, de som tar lett på det og alt der i mellom. Folk som baksnakker, folk som jubler over andre hunder som vinner, folk som er skuffet over hundene sine, og folk som er glad uansett hvordan hundene gjorde det. Skjønner ikke hva slags utstillinger du har vært på?

Enig med deg :)

Tenkte faktisk på dette da jeg var på dogs4all.

Det var så mange forskjellig mennesker under samme tak, det alle hadde til felles var hundeinteressen, samme hvor forskjellige vi var utseendemessig.

Egentlig så syntes jeg det er litt overfladisk og dømme etter utseende, man vet vel alle at man ikke skal "judge the book by the cover"??

Om en dame er tykk, enslig og barnløs, så kan hun være verdens flotteste menneske allikevel, man er da ikke taper fordi man ikke har mann eller barn?

I så fall er jeg en skikkelig taper, og jeg kan ikke få barn pga sykdom, så jeg har jo virkelig valgt å være barnløs helt frivillig?

Jeg er ikke tykk da, så det kan vel hende jeg ikke er så håpløs fordet, fordi alle vet vel at tynne mennesker er så lykkelige og det er aldri noe feil med dem.

(dette ble litt mye ironi, men jeg måtte bare, tenk å være så dømmende over andres utseende og sivilstatus) :sheldon:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Noe som er "typisk" regner jeg som at over 50% av noe må være slik. Så om du virkelig mener dette er "typisk" så er det ganske nedlatene.

Hvis du leser innlegget en gang til så er overskriften et spørsmål og jeg stiller til slutt spørsmålet om det kan betraktes som typisk eller ekstremt.

Som jeg også skriver så nevner jeg at dette angår en liten gruppe som naturlig nok tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men jeg har også vært på utstillinger hvor 2/3 kvinner er som jeg skisserte der.

Det kan jo virke som du ramser opp alt du synes er fellestrekk ved utstillere, og det er jo ikke veldig flatterende liste med egenskaper.

Se over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å betrakte ting. Jeg liker å betrakte mennesker. Å gå på utstillinger sammenligner jeg litt med å gå på freak shows - her er det noe å se på for en alle og enhver, og da tenker jeg selvfølgelig ikke på verdens vakreste vesener, nemlig de firbente.

Utstilling tiltrekker mange forskjellige typer mennesker, noen er som meg, andre er svært ulike og det er vel litt av sjarmen ved det hele.

Enkelte tiltrekker mer oppmerksomhet fra meg enn andre, og det er de jeg vil fokusere på. Noen av fellestrekkene jeg kan ramse opp er;

* Sykelig overvekt

* Enslige, eldre kvinner - mange har verken hatt mann eller barn (vil evt aldri få det)

* Lykken defineres av hvordan dyret ditt bedømmes, og man rakker konsekvent ned på alle blandingshunder og annet "uvesen" (Har de sett seg selv i speilet?)

* Baksnakking over en lav sko

* Bransjen er korrupt og dommeren er ikke flink nok hvis vedkommendes hund ikke vinner.

* Dyr som er avlet opp for brukshensyn bruker et halv liv til å forberedes på livet i en utstillingsring

* Ikke nødvendigvis de smarteste knivene i skuffen. Erfaringsmessig stiller man med lettvinte humaniorastudier eller 4-årig høyskolesurfing og anser seg selv for å være lærd.

* Eksteriør har alt å si. Man skal selvfølgelig parre sine egne hunder selv om de både sliter med samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og andre alvorlige unoter - her bryr vi oss kun om eksteriør. Genpopulasjon er et begrep man ikke gidder å tenke særlig på.

Tenker dere på dette som den typiske utstiller eller den ekstreme utstiller?

Hva slags skolering har du siden du anser deg for å kunne vurdere fremmede mennesker utfra hva du rent overflatisk SER, og tolker, på denne måten? Mer enn 4 år høyskolesurfing regner jeg med…. siden du er blandt de skarpere knivene i skuffen. :cool::fish:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Hva slags skolering har du siden du anser deg for å kunne vurdere fremmede mennesker utfra hva du rent overflatisk SER, og tolker, på denne måten? Mer enn 4 år høyskolesurfing regner jeg med…. siden du er blandt de skarpere knivene i skuffen. :cool::fish:

Meg som person er helt uinteressant.

Hva du gjør definerer også deg som person, hvis man lar kropp, helse og sinn forfalle maler det også et bilde om personens mentale funksjonsnivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser innlegget en gang til så er overskriften et spørsmål og jeg stiller til slutt spørsmålet om det kan betraktes som typisk eller ekstremt.

Som jeg også skriver så nevner jeg at dette angår en liten gruppe som naturlig nok tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men jeg har også vært på utstillinger hvor 2/3 kvinner er som jeg skisserte der.

Se over.

Synes du ikke at det at du legger så ekstremt merke til disse typene sier mer om deg og dine holdninger, enn om hva som faktisk kryper og går på en utstilling? Personlig kommer jeg faktisk ikke på ett eneste menneske jeg kjenner som driver med utstilling som passer dine kriterier. Jeg kjenner blant annet bruksfolk, småbarnsmødre, masterstudenter og jegere som stiller ut hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Synes du ikke at det at du legger så ekstremt merke til disse typene sier mer om deg og dine holdninger, enn om hva som faktisk kryper og går på en utstilling? Personlig kommer jeg faktisk ikke på ett eneste menneske jeg kjenner som driver med utstilling som passer dine kriterier. Jeg kjenner blant annet bruksfolk, småbarnsmødre, masterstudenter og jegere som stiller ut hund.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke legger merke til de andre, og jeg har svært mange venner som er veldig aktive i utstillingsringen OG andre arenaer. Det at jeg gjør visse betraktninger fratar ikke showringen mange positive deler og ikke minst mennesker. Jeg har bare merket meg at svært mange av de mest ihuga utstillingsfanatikerne (da tenker jeg de som utelukkende bruker tid på dette fremfor andre hundeaktiviteter) er enslige, eldre kvinner som i enkelte tilfeller setter sin egen helse på spill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...