Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hannhunden min på 1 år har begynt å stresse endel inne. Dette pågår når samboeren min er offshore (dvs ca 14 dager av gangen), og hunden er stressa når han er borte, tydeligvis.

For å utdype: Hunden er egentlig en veldig hyggelig kar. Vi har hatt våre problemer, men jeg har gått på kurs, og fått tips og hjelp, og fått utrettet mye bra. Han er blanding av terrier og puddel, så han er til tider litt stri, samtidig som han kan være litt nervøs. For inntil ca en måned siden var han drømmehunden, rolig, lydig og grei. Men nå er han helt i 170, både ute og inne. Løper, "sladder rundt", drar i båndet, peser, bjeffer, piper+++. Hormoner? Jeg vet ikke.

Ute går vi selvsagt vanlig tur, men nå har vi begynt med litt trening via hundeklubben, samt spor. Han kan dra endel og stresse litt i bånd, men det jobber vi godt med, og han har veldig gode dager veldig ofte :)

Inne derimot…. Han løper mye rundt, skal følge med i alle vinduer (vi bor i et boligfelt med endel trafikk av folk, dyr og biler). Han peser, bjeffer og fjaser. Dersom denne "aktiviteten" blir kjedelig, så retter han seg mot meg - bjeffer, napper meg i beina, krafser og piper. Mye av dette kan være fordi jeg for tiden sitter hjemme og fullfører masteroppgaven min, og jeg kan se for meg at jeg er fryktelig kjedelig der jeg sitter på kontoret og trykker på dataen, men ja.

Vi har helt fra han var liten praktisert ro inne. Dvs vi kan pludre og leke litt, men ikke løping og bjeffing og bråk, det tar vi ute. Dette har fungert godt, men det han driver med nå er rent stress og "jeg-må-følge-med-på-alt! og kjedsomhet.

Jeg har prøvd å gi han tyggeleke/bein, og det funker noen minutter, men så går han lei. Har også prøvd å sette han i et eget rom (han er vant til å være alene), men når han vet at jeg er i huset, så er han helt gal. Samme om han sitter i buret sitt, han skriker og hyler så naboene vel lurer på hva jeg gjør.

Noen gode råd til hva jeg skal gjøre? "Løsningen" er jo at jeg flytter hjemmekontoret mitt til mitt vanlige kontor, ergo at han blir alene (han er rolig, vi har filmet han), men jeg vil ha en hund som er rolig også om jeg må sitte opptatt med noe i sofaen. Husarbeid etc. driter han i, det er dette at jeg sitter stille og JOBBER han fjaser sånn for, tydeligvis (?).

Jeg må understreke at han er roligheta selv når mannen er hjemme. Vi har snakket mye om dette, og vi prøver å finne ut hva vi kan gjøre slik at han er mer rolig når jeg er hjemme alene med han. Vi har allerede kontaktet klubben og fått endel råd der, men jeg vil gjerne ha tips fra dere. Nesten alle jeg har pratet med mener dette skyldes "fjortis"-oppførsel, men er det virkelig ingenting jeg kan trene på / gjøre mtp. innestress? Eller må jeg bare vente til (om..?) det går over?

Skrevet

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å bare vente han ut, ignorere han og når han slapper av så finner dere på noe? Isak var helt ram på det der da han var liten. Om jeg satt i sofaen satte han seg rett foran meg på gulvet og bjeffet. All form for reaksjon var belønning, til og med å hive han i buret. Så jeg begynte å overse det. I begynnelsen holdt det at han var stille noen sekunder, da reiste jeg meg og gikk på do feks (han ville bare ha flokken i bevegelse, han trengte ikke å gjøre noe). Så økte jeg kravet til at han skulle legge seg ned før jeg gjorde husarbeid, trente han litt eller andre aktiviteter. Og til slutt krevde jeg at han slappet av og reiste meg ikke før han var avslappet eller sov.

Han har blitt en helt annen hund etter dette :) Men det tok tid :) Så kanskje dette, i kombinasjon med nok aktivitet og mental stimuli kan hjelpe? Og ikke gi han mulighet til å ikke passe på vinduene når han begynner med det?

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg skal fjerne han fra vinduene må jeg ha han på badet, soverommet eller i buret, alle andre rom i huset har vinduer han når opp til. Jeg har ikke prøvd å ignorere helt fullstendig, for det er så mye lyd i han.. Men skal prøve det sammen med mental stimuli. :)

Skrevet

Ja, det er ille i begynnelsen, og de prøver gjerne å lage enda mer lyd før de skjønner at ikke det hjelper heller ;) Om du gir han en reaksjon når han lager lyd så får han noe ut av det, og det vil man jo ikke :) Han kan heller få noe ut av det ved å slappe av :)

Skrevet

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Hvis man skaper aktivitet og initiativ på stuegulvet, så gjør man det ikke lett for hunden å skulle roe seg ned på samme sted, spesielt om man gjør det intensivt slik at aktivitetsnivået i hunden er høy.

Stimuli ute, ro og grenser inne. Det er ikke lov å mase, stresse, nappe og bjeffe, enkelt og greit, du har din plass her, vær så god og ligg der til jeg tar initiativ til aktiviteter vi kan gjøre sammen. Satt litt på spissen. Spor er jo en aldeles god måte å få brynt litt hjerneceller, og det virker jo som om du har litt grep om dette med trening. Har dere hage så du kan kaste maten utover gresset i? Har du prøvd å ha buret ved siden av deg når du jobber og bare la han være der til han roer seg? :)

  • Like 2
Skrevet

Får han den aktiviteten han trenger? Viss svaret er ja ville jeg på ingen måte gitt han noe å gjøre når han begynner slik. Jeg ville stoppet han og bedt han legge seg, ikke noe mer om og men enn det. Ja, det er sikkert kjedelig, men det er jo akkurat det han må lære. Du må antagelig gjenta deg selv mange ganger i starten, men etterhvert vil han ta tegninga å roe ned. Hormoner hjelper garantert ikke, men det er ikke umulig uansett. Om han har en plass som er sin så kan du godt bruke den slik at han får beskjed om å ligge på samme plass hver gang, evt også hjelpe deg selv med et bånd, som bindes i nærheten av plassen hans, slik at han ikke får løpe rundt over alt.

  • Like 1
Skrevet

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Det ville ikke jeg gjort med en hund som allerede sliter med å finne roen inne.

Jeg hadde derimot prøvd mer aktivitet UTE, og full ro inne. Det er slitsomt mens det pågår men det lønner seg i lengden å virkelig trene ro inne. Ro ro ro ro.

  • Like 2
Skrevet

Han skal få den aktiviteten han trenger. Vi går tur, trener spor og lydighet (i gruppe og alene). Han er alltid sliten om kveldene, men dette foregår mest på dagtid.

Nå er vi alene igjen, mannen reiste offshore i går. Som forventet fikk han raptus i går ettermiddag, men da viste jeg han rolig til buret. Det ble 30 heftige minutter med skriking, men så ble det rolig. Og rolig er det enda.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...