Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser inne


buddy13
 Share

Recommended Posts

Hannhunden min på 1 år har begynt å stresse endel inne. Dette pågår når samboeren min er offshore (dvs ca 14 dager av gangen), og hunden er stressa når han er borte, tydeligvis.

For å utdype: Hunden er egentlig en veldig hyggelig kar. Vi har hatt våre problemer, men jeg har gått på kurs, og fått tips og hjelp, og fått utrettet mye bra. Han er blanding av terrier og puddel, så han er til tider litt stri, samtidig som han kan være litt nervøs. For inntil ca en måned siden var han drømmehunden, rolig, lydig og grei. Men nå er han helt i 170, både ute og inne. Løper, "sladder rundt", drar i båndet, peser, bjeffer, piper+++. Hormoner? Jeg vet ikke.

Ute går vi selvsagt vanlig tur, men nå har vi begynt med litt trening via hundeklubben, samt spor. Han kan dra endel og stresse litt i bånd, men det jobber vi godt med, og han har veldig gode dager veldig ofte :)

Inne derimot…. Han løper mye rundt, skal følge med i alle vinduer (vi bor i et boligfelt med endel trafikk av folk, dyr og biler). Han peser, bjeffer og fjaser. Dersom denne "aktiviteten" blir kjedelig, så retter han seg mot meg - bjeffer, napper meg i beina, krafser og piper. Mye av dette kan være fordi jeg for tiden sitter hjemme og fullfører masteroppgaven min, og jeg kan se for meg at jeg er fryktelig kjedelig der jeg sitter på kontoret og trykker på dataen, men ja.

Vi har helt fra han var liten praktisert ro inne. Dvs vi kan pludre og leke litt, men ikke løping og bjeffing og bråk, det tar vi ute. Dette har fungert godt, men det han driver med nå er rent stress og "jeg-må-følge-med-på-alt! og kjedsomhet.

Jeg har prøvd å gi han tyggeleke/bein, og det funker noen minutter, men så går han lei. Har også prøvd å sette han i et eget rom (han er vant til å være alene), men når han vet at jeg er i huset, så er han helt gal. Samme om han sitter i buret sitt, han skriker og hyler så naboene vel lurer på hva jeg gjør.

Noen gode råd til hva jeg skal gjøre? "Løsningen" er jo at jeg flytter hjemmekontoret mitt til mitt vanlige kontor, ergo at han blir alene (han er rolig, vi har filmet han), men jeg vil ha en hund som er rolig også om jeg må sitte opptatt med noe i sofaen. Husarbeid etc. driter han i, det er dette at jeg sitter stille og JOBBER han fjaser sånn for, tydeligvis (?).

Jeg må understreke at han er roligheta selv når mannen er hjemme. Vi har snakket mye om dette, og vi prøver å finne ut hva vi kan gjøre slik at han er mer rolig når jeg er hjemme alene med han. Vi har allerede kontaktet klubben og fått endel råd der, men jeg vil gjerne ha tips fra dere. Nesten alle jeg har pratet med mener dette skyldes "fjortis"-oppførsel, men er det virkelig ingenting jeg kan trene på / gjøre mtp. innestress? Eller må jeg bare vente til (om..?) det går over?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bare vente han ut, ignorere han og når han slapper av så finner dere på noe? Isak var helt ram på det der da han var liten. Om jeg satt i sofaen satte han seg rett foran meg på gulvet og bjeffet. All form for reaksjon var belønning, til og med å hive han i buret. Så jeg begynte å overse det. I begynnelsen holdt det at han var stille noen sekunder, da reiste jeg meg og gikk på do feks (han ville bare ha flokken i bevegelse, han trengte ikke å gjøre noe). Så økte jeg kravet til at han skulle legge seg ned før jeg gjorde husarbeid, trente han litt eller andre aktiviteter. Og til slutt krevde jeg at han slappet av og reiste meg ikke før han var avslappet eller sov.

Han har blitt en helt annen hund etter dette :) Men det tok tid :) Så kanskje dette, i kombinasjon med nok aktivitet og mental stimuli kan hjelpe? Og ikke gi han mulighet til å ikke passe på vinduene når han begynner med det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skal fjerne han fra vinduene må jeg ha han på badet, soverommet eller i buret, alle andre rom i huset har vinduer han når opp til. Jeg har ikke prøvd å ignorere helt fullstendig, for det er så mye lyd i han.. Men skal prøve det sammen med mental stimuli. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ille i begynnelsen, og de prøver gjerne å lage enda mer lyd før de skjønner at ikke det hjelper heller ;) Om du gir han en reaksjon når han lager lyd så får han noe ut av det, og det vil man jo ikke :) Han kan heller få noe ut av det ved å slappe av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Hvis man skaper aktivitet og initiativ på stuegulvet, så gjør man det ikke lett for hunden å skulle roe seg ned på samme sted, spesielt om man gjør det intensivt slik at aktivitetsnivået i hunden er høy.

Stimuli ute, ro og grenser inne. Det er ikke lov å mase, stresse, nappe og bjeffe, enkelt og greit, du har din plass her, vær så god og ligg der til jeg tar initiativ til aktiviteter vi kan gjøre sammen. Satt litt på spissen. Spor er jo en aldeles god måte å få brynt litt hjerneceller, og det virker jo som om du har litt grep om dette med trening. Har dere hage så du kan kaste maten utover gresset i? Har du prøvd å ha buret ved siden av deg når du jobber og bare la han være der til han roer seg? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han den aktiviteten han trenger? Viss svaret er ja ville jeg på ingen måte gitt han noe å gjøre når han begynner slik. Jeg ville stoppet han og bedt han legge seg, ikke noe mer om og men enn det. Ja, det er sikkert kjedelig, men det er jo akkurat det han må lære. Du må antagelig gjenta deg selv mange ganger i starten, men etterhvert vil han ta tegninga å roe ned. Hormoner hjelper garantert ikke, men det er ikke umulig uansett. Om han har en plass som er sin så kan du godt bruke den slik at han får beskjed om å ligge på samme plass hver gang, evt også hjelpe deg selv med et bånd, som bindes i nærheten av plassen hans, slik at han ikke får løpe rundt over alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.Jeg vil råde deg til å gjøre dressurøvelser inne.Mange korte intervaller på ca 7-10 min fordelt på mange ganger i løpet av dagen.Da blir hunden psykisk sliten,og vil automatisk roe seg:-) Jeg tror også at mye av stresset kommer av at ene familiemedlemmet er borte som du nevnte,og da trengs det rett og slett annet å få tankene over på.

Det ville ikke jeg gjort med en hund som allerede sliter med å finne roen inne.

Jeg hadde derimot prøvd mer aktivitet UTE, og full ro inne. Det er slitsomt mens det pågår men det lønner seg i lengden å virkelig trene ro inne. Ro ro ro ro.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skal få den aktiviteten han trenger. Vi går tur, trener spor og lydighet (i gruppe og alene). Han er alltid sliten om kveldene, men dette foregår mest på dagtid.

Nå er vi alene igjen, mannen reiste offshore i går. Som forventet fikk han raptus i går ettermiddag, men da viste jeg han rolig til buret. Det ble 30 heftige minutter med skriking, men så ble det rolig. Og rolig er det enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...