Gå til innhold
Hundesonen.no

Handlerkurs


MorBilly
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har gått handler kurs og synes de har fått mye positivt ut av det?

Vi skal til helgen og jeg er innmari spent på hva det går ut på. Om det dreier seg om handleren mest eller om det går på begge, altså å få trent en del på hunen sin.

Kanskje noen vil dele noen erfaringer?

Det står forresten i kursprogrammet at vi skal lære om free handling og stacking men når jeg googler det kommer det bare opp om free handlig av slanger! *grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper dere får utdelt hver dere slange. Det har vi fått på alle handlerkursene jeg har gått på. Ja, bortsett fra det @Caroline da, der fikk vi bare sheltier å stacke.

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at jeg var på "kurs" (i "" fordi det var vel egentlig ikke et kurs-kurst) med Lill-Hedvig Greaker. Var et par uker før utstilling, 50kr hver gang :P Patrick Oware skulle vel egentlig være med, men var nok noe som ikke passet.

Var egentlig helt greit løpe fram og tilbake, litt vendinger mens hun så på og trene på å fristille. Pluss bordtrening for de som hadde slike raser. Fikk med meg et par ting som jeg ikke hadde tenkt på før, så for min del var det verdt pengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:|

Da gidder jeg ikke å bli med på leken!

Jeg har hørt at rasen min fristilles, uten at jeg har noen formening om hva det betyr. Så jeg gleder meg til litt mer opplysning om sjangeren utstilling.

Forskjellen på stacking og fristilling:

Stacking betyr å manuelt flytte hundens bein til riktig posisjon, altså et bein i hvert hjørne. Brukes ofte på store raser som berner, american akita og grand danois.

Fristilling betyr å la hunden stille seg opp sjøl etter at du har løpt rundt og mens dommer dikterer kritikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så på et par filmer på you tube og har googlet mer og skjønt mer hva det handler om.

Gleder meg veldig til å få hjelp med handlingen. :)

Takk for tipsene!

...og bare for å ha sagt det - Finsk Lapphund SKAL fristilles, man skal ikke drive å flytte bein og sånn *ler* - så om de mener du skal flytte på bein så si til dem at det er ikke sånn det skal være - justering av fristilt hund må du jobbe med å få til ved å bevege kroppen eller ved å bruke båndet :). Så da ber du heller om hjelp til å få til det :).

Lill-Hedvig er for øvrig kusinen min og den eneste i slekta som har samme interesse som meg - vel finnes det andre i slekta med interesse for dyr men de er liksom på ett litt annet nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lapphund fristilles :) Det sies jo at en velbygd hund av seg selv stiller seg slik den vil stå naturlig. Jeg har hatt problemer med at jeg vil dille og pirke på min pga nervøsitet og utvikla en dårlig vane med å "stacke", men prøver å legge det av meg :P Generelt sett ser det finest ut om de titter rett frem, ikke opp, og om de får stå naturlig ellers. Noen hjelper halen opp, mens andre ikke. Halen "skal" jo henge ned i hvile, så det er på ingen måte feil å la den henge, man da kan hunden virke lengre i ryggen også.

Eksempelvis

1901660_10153853575495341_1420146555_n.j

Her titter han for mye opp og blir veldig bakoverlent. Her har jeg pirka og dulla mye på ham :P

Naturlig oppstilt:

1911117_10153951369775341_1858487604_o.j

DEN holdningen vil jeg ha i utstillingsringen :D

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

Har bare sett ham live en gang (når jeg tok dette bildet), men han fristilles også.

Dette ble veldig ot merka jeg :lol: Men hallo, bilder er gøy :P Lapphund er egentlig veldig ukomplisert å stille, jeg er klossmajor i ringen men får allikevel kommentar på velvist hund :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en skal huske på, er at fristilling forutsetter ofte mye trening hjemme - det som ser uanstrengt ut i ringen, er nøye forberedt. Der det ser ut som om hunden alltid vet hva den skal, er fordi det er blitt lært, på samme måte som at en agilityhund og en lydighetshund også er trent med før de entrer konkurransebanen.

Jeg fristiller berneren X'en, og hun vet hvordan hun skal stå fordi vi har terpet på det.

Foenix bruker jeg en kombinasjon, avhengig av dagsformen hennes, men det blir mest stacking fordi det passer hennes personlighet - og det passer hennes feil inntil videre.

En godt konstruert hund kan også stå dårlig i ringen, om den bråstopper etter å ha løpt, har fokuset på noe annet, eller ikke er "opptatt" av å stå korrekt - det er lettere for en godt vinklet hund å strekke ut bakbeina, men en overivrig hund kan strekke seg så langt at den drar ut vinklene framfor å framheve den gode konstruksjonen - eller hunden bak kan stå så nærme at den velger å stille seg understilt for å få stå i fred. Også videre. Det er lettere å fristille en godt konstruert hund, men den må fremdeles vite hvordan vi ønsker at den skal stå.

Jeg synes det er greit å kunne begge teknikkene, men en må ta hensyn til ens hund og hva slags feil den har. Og noen hunder - uansett rase - tjener på at de blir stacket i forsøk på å skjule for eksempel utvridde poter, trange haser, svake mellomhender, smal brystkasse - framfor at hunden fristilles uten å selv kunne plassere føttene så dette ikke framheves.

Noen hunder som fristilles ser rett og slett grusomme ut, fordi de bare står der og absolutt alt av feil får skinne, framfor at handler flytter på noen bein og får strammet opp ryggraden ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de tradisjonelle japanske utstillingene tar ikke handler i hunden i det hele tatt. Jeg fristiller også hundene jeg viser i størst mulig grad, nærmest uansett rase, noe som unektelig er mye lettere dersom hunden skjønner hva som er greia og ikke minst har trent på det på forhånd. Noen raser er det naturlig å stå foran og flytte på bare med kroppen, altså at en med mikroskritt framover eller tilbake kan få hunden til å flytte seg også. Andre, som shiba, står vi aller helst bak eller bak og til siden for.

Imouto fristilles alltid, men noenganger glemmer jeg meg litt og prøver å stacke litt for å pynte på henne. Se, så glad og bekvem hun ser ut her! :lol:

1400284_736183883078044_564887879_o.jpg

Her viser jeg en ordentlig vrangpeis av ei tispe til BIM på en av utstillingene på fjorårets Japanspesial, og hun kunne jeg ikke ta så mye i før hun blei sur, så hun fikk stå helt i fred, og da var hun fornøyd. :P Dette er den vanlige måten å vise shiba på:

13030_569538049743671_104939205_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du hannhunden som for tiden er den klart mestvinnende;

1450813_10153531044305096_1070402958_n.j

SMELT! Han var jo bare kjempenydelig!

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Hvis du finner kurs i kynologi, synes jeg det er vel så viktig lærdom for en utstiller, som et handlerkurs. På kynologikurset lærer du om hundens anatomi og konstruksjon, slik at du vet hva steil skuldervinkel, kort overarm, grunn brystkasse, framskutt skulderparti, kort kryss, hasetrang, marktrang, lavstilt, salrygget, oppskutt lendeparti - også videre - er.

Når du forstår det, og har satt deg inn i rasestandarden, er det lettere å se sin egen hunds feil. Men disse vil du jo også lære om ved å stille hunden og få kritikker på den, eller få andre som kan rasen til å uttale seg.

Så må en også huske på at hunder i vekst endrer seg, så det som er feil kan rette seg, og vekst kan gjøre at nye feil kommer fram.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Jeg kjenner at jeg blir litt stressa med tanken på at evt feil skal skinne gjennom og hva trange knehaser og sånt betyr, men så har jeg jo ikke noen erfaring med å stille en voksen hund og jeg aner slett ikke hvordan Billy tar seg ut i så måte. Det er jeg litt spent på kjenner jeg.

Så det å øve mye tror jeg absolutt er lurt, sånn at man i alle fall vet at man har gjort sitt beste i så måte.

En god dommer finner feilene uansett, fordi mange feil kan skjules i stående - men ikke i gående. Noen feil kan skjules i stående, men oppdages når dommer tar på hunden. Noen feil kan skjules med pels, men oppdages når dommer går over hunden. Noen feil er så åpenbare, at ingen handler får gjort noe med dem.

Alle hunder har feil, men en god handler gjør sitt beste for å skjule sin hunds feil - dommer må gjerne finne feilene, men en behøver jo ikke å servere de på sølvfat ;) Så vil også dommere prioritere forskjellig, slik at en feil vil hos en dommer være en "dealbreaker", mens en annen dommer kanskje velger å ta mindre hensyn til den feilen fordi helheten for øvrig er så bra.

Lykke til, kurs er alltid lærerikt, og om det er hunder av ulike raser lærer en enda mer - de skal jo se forskjellig ut, så det som er feil på en rase er toppers hos en annen.

Dette går begge veier. En god dommer klarer også å se hundens styrker og gode sider selv om den ikke står helt perfekt i gjerningsøyeblikket.. Jeg har personlig stilt ut viltre unghanner som har blitt ekstremt forstyrret av tisper med løpetid (skjønner ikke hvorfor de får lov til å være i ringen engang), og flere ganger har jeg blitt direkte flau. En dommer ba meg til og med løpe en ekstra gang med tispen på lang avstand, en gest langt fra alle dommere gir. Uansett så har jeg fått både ck og cert uten spesielle forkunnskaper til hverken stacking eller fristilling, jeg har forsøkt å tenke at en oppmerksom, blid og arbeidsklar hund (les; godbit i lommen) gjør seg mye bedre.

Blant dommere vil man møte så mangt, men de to jeg husker best (og har best inntrykk av) var veldig avslappet og litt mindre utstillings-hjernevasket enn mange andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på handler kurs der disse var 2 av instuktørene i fjor, var veldig bra, lærte masse. De er veldig flinke og er veldig erfarne utstillere. Har også vært på drop - in utstillings treninger som de bruker å ha før utstillinger og de er veldig bra de også. Tett opp til utstillinger så bruker det å være mange med på disse treningene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...