Gå til innhold
Hundesonen.no

Isjias, prolaps i korsryggen - erfaringer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prolaps går seg som regel til av seg selv etterhvert. Det er ingenting man kan gjøre med selve prolapsen, den må gå sin gang (evt operere da, men det er sjeldent den beste løsningen). Noen ganger får man det igjen, andre ganger ikke.

Mens prolapsen står på så gjelder det og holde seg i bevegelse, gjerne lett styrketrening for å holde musklene myke og sterke og man bør følge med så man spenner seg minst mulig, det er naturlig når det er vondt, men det skaper bare trøbbel. Veldig mange har skikkelig vondt lenge etter at prolapsen er borte å tror at de fortsatt har prolaps, mens de egentlig "bare" har overbelastet musklene og er anspent, ofte er det også muskelspenninger/feilbelastning som er skyld i de verste smertene mens man har prolaps, ikke prolapsen i seg selv.

Vet ikke hva som finnes i deres område, men anbefaler fysioterapeut e.l. som er god på rygg/prolaps og som setter opp et treningsprogram slik at han får trent selv, ikke bare inn å få "behandling" i 45 min en gang i uken, det hjelper kanskje der og da, men ikke på annet enn symptomene og ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min har prolaps i korsryggen, som presser på isjiasnerven og som gjør at han har smerter i rygg og nedover i beina. Det er vondt å sitte for lenge, men ikke så veldig vondt om han går eller holder seg i bevegelse.

Jeg har ca null peiling på dette, så lurte på om noen her kanskje hadde noen erfaringer på området.

Er det noen behandlinger man kan gå igjennom eller noe man kan gjøre for å få dette bedre? Er det noe man kan bli frisk fra? Finnes det noen medisiner som kan hjelpe på dette? Foreløbig propper han i seg ibux og paracet, men i det lange løp kan jeg ikke se for meg at dette skal hjelpe så mye? Finnes det noen øvelser man kan gjøre, som hjelper på smertene eller problemene?

Alt av tips mottas med stor takk!

Så lenge der ikke finnes grunn til operasjon, så er det lite annet enn smertestillende og tid som hjelper. Prolapser er utbukninger av gelemassen inni de "putene" som er mellom hver rygghvirvel, og denne utbukningen presser på nerverot ev nerverøtter slik at han får smerter. Disse utbukningene skrumper som regel inn med tiden. Noen har "regelmessige" plager som dukker opp med jevne eller ujevne mellomrom, gjerne med år mellom hver gang, Andre opplever EN episode og aldri mer.

Så lenge han ikke mister hudfølelsen i skrittet (VIKTIG!), mister kontroll med blære eller tarm eller får lammelser, er dette ikke farlig. De tingene jeg ramser opp her er såkaltte "varselsymptomer" som skal avstedkomme umiddelbar sykehusinnleggelse.

SÅ: Han blir bedre. Men det kan ta litt tid. Fra noen dager til i verste fall noen måneder. Det varierer fra person til person og kan være vanskelig å forutsi. Det er ingen forskjell på om man er i ro eller er i aktivitet, med tanke på bedring og hvor fort man kommer seg. For å unngå svinn av muskelmasse anbefales det å ikke bli helt passivisert, men være i så mye aktivitet som smertene tillater. Svømming, det å gå, sykle (om man greier) er anbefalte aktiviteter. Smertestillend eer medisiner som Ibux (NSAIDs) og paracet og hvis det blir skikkelig ille paralgin forte. Det siste bør man ikke stå på mange dager i strekk.

God bedring til mannen. Det går seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Alt av tips mottas med stor takk!

Ja, det finnes heldigvis ting man kan gjøre.

Først ; gå til lege og få skikkelige smertestillende. Paracet er jo sukkertøy når det kommer til smertene ved prolaps.

Mannen min fikk prolaps i ryggen i 2008, og det var et sant mareritt å leve med han da. Han lå rett ut i flere måneder og klagde og bannet. Vi la en madrass på gulvet i stuen foran tv'en, siden han ikke greide å sitte uten store smerter, kun ligge. På den madrassen lå han i månedsvis og ga uttrykk for hvor ille han synes dette var. Siden jeg er hjemmeværende, måtte jeg høre på det daglig i månedsvis... :blink:

Så en dag, etter fire måneder liggende, fikk han brått tips av noen om KIROPRAKTOR behandling. Kanskje kiropraktoren kunne klikke det hele på plass, ja? Han karret seg til bilen og kjørte en livsfarlig tur (han greide jo knapt å sitte, så sitte i bilen var forbundet med store smerter) til kiropraktoren... og kom gående oppreist (ikke krokbøyd som vanlig) inn døra hjemme etterpå. Haltet gjorde han, men han kunne rette seg opp for første gang på måneder.

Han gikk til ytterligere tre-fire behandlinger, og ble bedre, MERKBART utrolig mye bedre, for hver gang. Etter to uker ba han om halv friskmelding fra legen, og kort tid etter det igjen jobbet han for fullt igjen. Han måtte bruke smertestillende pga betennelse i beinet (som ble belastet feil da han gikk så krokbøyd og haltet i månedsvis), men jobbe kunne han.

Ryggen ble bra på rekordtid hos kiropraktor altså. Det var kneet og beinet som var det leie i tiden etterpå, siden det var blitt så feilbelastet av den skjeve måten å gå på i månedsvis. Til det beinet trengte han betennelsesdempende og smertestillende ganske lenge etterpå. Ryggen var fin.

Med denne utrolig gode erfaringen med kiropraktorbehandling for prolaps, så anbefaler jeg selvfølgelig varmt at "pasienten din" går til kiropraktor så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor hadde "isjias", som vi sa. Om det var prolaps eller noe annet vet jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall isjiasnerven som hadde kommet i klem og hun var totalt sengeliggende i to uker (brukte en halvtime på å snu seg i sengen og det å gå på toalettet var jo et dagsprosjekt).

Hun gikk også til kiropraktoren og ble bortimot helt frisk igjen etter noen runder der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk prolaps med lumbago og isjassmerter for et par uker siden og det har vært et rent ******* for å si det mildt. Man skal helst ikke sitte i det hele tatt fordi det klemmer på "alt" og gjør det mye vondere. Uten man skal ligge eller være i bevegelse.

Beste liggestillingen for meg har faktisk vært i sofaen med puter og pledd under brystryggen og beina på armlenet til sofaen.

Man får ikke begynne med noen større form for trening innen den akutte smertefasen er over, et prolaps kan sammenlignes med et sår som trenger å gro innen det belastes. Jeg har fått beskjed om max 10 min gange på mykt underlag, f eks i skogen og lett rørlighetstrening av bein og bekken.

Jeg måtte ty til ganske sterke smertestillende for å i det heletatt kunne bytte stilling (morfin) samt at jeg har fått låne et TENS-apparat som har hjulpet meg en hel del. Så be ham ta kontakt med fysioterapeut så snart som mulig.

Være i varmtvannsbasseng er også bra.

Jeg har bestilt tid hos kiropraktor og skal dit på mandag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gikk til kiropraktor i høst, var der 7-8 ganger og følte ikke det hjalp noe særlig. Det hjalp bittelitt akkurat der og da, men så var det tilbake til det vanlige igjen. Han har ikke hatt slike intense smerter, han jobber fulltid. Det som er mest vondt er å sitte i bilen over lengre tid, ellers går det meste greit tror jeg. Han er ikke en person som klager særlig, så ikke alltid helt godt å vite hvor vondt han har det. Spør jeg, så får jeg "det går bra"-svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...