Gå til innhold
Hundesonen.no

Vansker med å klippe neglene


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Kutt ut belønning, vær rolig og bestemt og ikke gir deg opp selv. Godbit kan hun få når dere er ferdig :)

Hun SKAL, hun har ikke noe valg.

Det har fungert på kålmeiten her, prøvde å klikke og dille det inn i evigheter uten framgang. Nå klippes hun lett som en plett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja, jeg sender Odin til deg et par ukers tid jeg!

Vi har nemlig aldri helt løst kloklippergåten på ham... Har prøvd det meste, utenom rå vold og bedøvelse. Nå er han lydig nok og ikke verre enn at det går an uten fare for noens liv og helse, men det kunne vært enklere. :P

Så, til det praktiske. Med Odin så stiller jeg han opp på en benk som er omtrent i min hoftehøyde, bøyer meg over ham og plukker opp beiner omtrent som jeg ville gjort på en hest (bakover). Da greier jeg å holde ham noenlunde i ro mens jeg klipper. Han rykker foten til seg innimellom, så det er litt slitsomt, men han aksepterer det greit nok.

Bruk gjerne makt og hold hunden fast til den er rolig, men jeg ville belønnet ro, og passet veldig på om hunden blir mer stresset av å bli holdt fast. Om hunden blir panisk kan det gjøre ting verre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem etter at jeg klippet feil et par ganger. Da ble han redd kloklipp og rykket labben hele tiden - noe som jo økte faren for å klippe feil. Strenghet og "du skal" funket ikke her, da ville han bare blitt mer redd. Så jeg startet forsiktig, fokuserte ikke på å klippe langt inn men på å klippe uten på noen måte kunne komme borti nerven igjen. Jeg måtte gjøre ham trygg.

Så jeg klippet en klo - belønnet med godbit. En klo til - belønnet med godbit. Det var ikke så veldig mange gangene med dette før han begynte å bli roligere. Da klippet jeg to-tre klør før han fikk en godbit, deretter en hel labb før godbit osv.

Nå får han som regel et par godbiter etter jeg har tatt de bak, også får han en liten jackpot når jeg har klippet de fremme også - men jeg frir ham kun ut når han er rolig.

Du må prøve deg frem og se hva som funker - for noen er en streng stemme og en rolig fremferd nok til å få dem til å roe seg, for andre som er redde så vil det ikke hjelpe. Ozu hørte til sistnevnte, så det å gjøre ham trygg på kloklipp hjalp for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss har det fungert å senke ambisjonsnivået. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis har som mål å klippe alle klørne på en dag, men heller starte med å klippe ei klo i gangen. Da får verken jeg eller hunden tid til å stresse oss opp, og det blir enklere og mer behagelig for alle parter. Etter hvert kan man jo eventuelt øke til to eller tre tær, eller en hel fot. Men funker det bra med en om gangen, så fortsetter man med det. Og legg gjerne klosaksa på et sted der den er lett tilgjengelig med en gang du kommer inn døra, og så tar du helst noen klør når de er våte, da er de enklest å klippe. Det kan dessuten være greit å ha et system, sånn at man husker sånn omtrent hvor langt man er kommet, f.eks. venstre mot høyre (som man leser), foran først og så bak. Et sånt system er veldig greit når man har flere hunder også, synes jeg. Jeg klipper klør flere ganger i uka, men bare en fot på hver hund om gangen. Blir nesten et hyggelig lite ritual.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å gjøre det på mine hunder når de slapper av i sofaen eller på gulvet - særlig på kveldene. Her er det to småunger i hus og action hele ettermiddagen, så hundene har vært slitne etter kveldsturen.

Da blir det litt sånn kosetid/stelletid.

Jeg har alltid følt at jeg har hatt bedre kontroll på beina når hundene ligger på siden, men det er kanskje individuelt.

Hadde tidligere en mastiff som gjorde hva som helst for en godbit, og hun hadde ingenting i mot å ligge i sofaen og bli servert godbiter mens mamman klippet klør. Hadde en feilklipp på ene kloa der blodet fossa, men det gikk bra heldigvis. Jeg skvatt mer enn hu gjorde, virket det som.

Men det kan være like greit å gjøre slik som blir nevnt her, med å ta en fot pr. dag. Slik blir jo hunden gradvis vant til det og ser på det som en rutine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...