Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Skrevet

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Kutt ut belønning, vær rolig og bestemt og ikke gir deg opp selv. Godbit kan hun få når dere er ferdig :)

Hun SKAL, hun har ikke noe valg.

Det har fungert på kålmeiten her, prøvde å klikke og dille det inn i evigheter uten framgang. Nå klippes hun lett som en plett.

  • Like 1
Skrevet

Kaja, jeg sender Odin til deg et par ukers tid jeg!

Vi har nemlig aldri helt løst kloklippergåten på ham... Har prøvd det meste, utenom rå vold og bedøvelse. Nå er han lydig nok og ikke verre enn at det går an uten fare for noens liv og helse, men det kunne vært enklere. :P

Så, til det praktiske. Med Odin så stiller jeg han opp på en benk som er omtrent i min hoftehøyde, bøyer meg over ham og plukker opp beiner omtrent som jeg ville gjort på en hest (bakover). Da greier jeg å holde ham noenlunde i ro mens jeg klipper. Han rykker foten til seg innimellom, så det er litt slitsomt, men han aksepterer det greit nok.

Bruk gjerne makt og hold hunden fast til den er rolig, men jeg ville belønnet ro, og passet veldig på om hunden blir mer stresset av å bli holdt fast. Om hunden blir panisk kan det gjøre ting verre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde samme problem etter at jeg klippet feil et par ganger. Da ble han redd kloklipp og rykket labben hele tiden - noe som jo økte faren for å klippe feil. Strenghet og "du skal" funket ikke her, da ville han bare blitt mer redd. Så jeg startet forsiktig, fokuserte ikke på å klippe langt inn men på å klippe uten på noen måte kunne komme borti nerven igjen. Jeg måtte gjøre ham trygg.

Så jeg klippet en klo - belønnet med godbit. En klo til - belønnet med godbit. Det var ikke så veldig mange gangene med dette før han begynte å bli roligere. Da klippet jeg to-tre klør før han fikk en godbit, deretter en hel labb før godbit osv.

Nå får han som regel et par godbiter etter jeg har tatt de bak, også får han en liten jackpot når jeg har klippet de fremme også - men jeg frir ham kun ut når han er rolig.

Du må prøve deg frem og se hva som funker - for noen er en streng stemme og en rolig fremferd nok til å få dem til å roe seg, for andre som er redde så vil det ikke hjelpe. Ozu hørte til sistnevnte, så det å gjøre ham trygg på kloklipp hjalp for oss.

Skrevet

For oss har det fungert å senke ambisjonsnivået. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis har som mål å klippe alle klørne på en dag, men heller starte med å klippe ei klo i gangen. Da får verken jeg eller hunden tid til å stresse oss opp, og det blir enklere og mer behagelig for alle parter. Etter hvert kan man jo eventuelt øke til to eller tre tær, eller en hel fot. Men funker det bra med en om gangen, så fortsetter man med det. Og legg gjerne klosaksa på et sted der den er lett tilgjengelig med en gang du kommer inn døra, og så tar du helst noen klør når de er våte, da er de enklest å klippe. Det kan dessuten være greit å ha et system, sånn at man husker sånn omtrent hvor langt man er kommet, f.eks. venstre mot høyre (som man leser), foran først og så bak. Et sånt system er veldig greit når man har flere hunder også, synes jeg. Jeg klipper klør flere ganger i uka, men bare en fot på hver hund om gangen. Blir nesten et hyggelig lite ritual.

Skrevet

Jeg har pleid å gjøre det på mine hunder når de slapper av i sofaen eller på gulvet - særlig på kveldene. Her er det to småunger i hus og action hele ettermiddagen, så hundene har vært slitne etter kveldsturen.

Da blir det litt sånn kosetid/stelletid.

Jeg har alltid følt at jeg har hatt bedre kontroll på beina når hundene ligger på siden, men det er kanskje individuelt.

Hadde tidligere en mastiff som gjorde hva som helst for en godbit, og hun hadde ingenting i mot å ligge i sofaen og bli servert godbiter mens mamman klippet klør. Hadde en feilklipp på ene kloa der blodet fossa, men det gikk bra heldigvis. Jeg skvatt mer enn hu gjorde, virket det som.

Men det kan være like greit å gjøre slik som blir nevnt her, med å ta en fot pr. dag. Slik blir jo hunden gradvis vant til det og ser på det som en rutine.

Skrevet

Men hva er det den ikke liker? Klippingen? At man tar på potene? Posisjonen? Har du prøvd å legge hunden på rygg mellom beina dine? Har du prøvd å slipe istedenfor å klippe? Er DU nervøs og stresset i situasjonen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...