Gå til innhold
Hundesonen.no

Vansker med å klippe neglene


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg har en del vansker med og klippe neglene til hunden min da hun er utrolig sprellete og ikke minst så lager hun mye lyd og "grining". Hun nekter og sitte rolig selv ved bruk av belønning. Så det jeg lurte på var om noen hadde noen tips til hvordan det å klippe negler kan bli lettere?

Jeg tror ikke det er noe som har skremt henne, hun har alltid oppført seg likt til det å klippe dem. Tror hun rett og slett synes det er ubehagelig, i tillegg til at hun er en skikkelig pyse hund.

Er det flere som sliter med det samme?

Kutt ut belønning, vær rolig og bestemt og ikke gir deg opp selv. Godbit kan hun få når dere er ferdig :)

Hun SKAL, hun har ikke noe valg.

Det har fungert på kålmeiten her, prøvde å klikke og dille det inn i evigheter uten framgang. Nå klippes hun lett som en plett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaja, jeg sender Odin til deg et par ukers tid jeg!

Vi har nemlig aldri helt løst kloklippergåten på ham... Har prøvd det meste, utenom rå vold og bedøvelse. Nå er han lydig nok og ikke verre enn at det går an uten fare for noens liv og helse, men det kunne vært enklere. :P

Så, til det praktiske. Med Odin så stiller jeg han opp på en benk som er omtrent i min hoftehøyde, bøyer meg over ham og plukker opp beiner omtrent som jeg ville gjort på en hest (bakover). Da greier jeg å holde ham noenlunde i ro mens jeg klipper. Han rykker foten til seg innimellom, så det er litt slitsomt, men han aksepterer det greit nok.

Bruk gjerne makt og hold hunden fast til den er rolig, men jeg ville belønnet ro, og passet veldig på om hunden blir mer stresset av å bli holdt fast. Om hunden blir panisk kan det gjøre ting verre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem etter at jeg klippet feil et par ganger. Da ble han redd kloklipp og rykket labben hele tiden - noe som jo økte faren for å klippe feil. Strenghet og "du skal" funket ikke her, da ville han bare blitt mer redd. Så jeg startet forsiktig, fokuserte ikke på å klippe langt inn men på å klippe uten på noen måte kunne komme borti nerven igjen. Jeg måtte gjøre ham trygg.

Så jeg klippet en klo - belønnet med godbit. En klo til - belønnet med godbit. Det var ikke så veldig mange gangene med dette før han begynte å bli roligere. Da klippet jeg to-tre klør før han fikk en godbit, deretter en hel labb før godbit osv.

Nå får han som regel et par godbiter etter jeg har tatt de bak, også får han en liten jackpot når jeg har klippet de fremme også - men jeg frir ham kun ut når han er rolig.

Du må prøve deg frem og se hva som funker - for noen er en streng stemme og en rolig fremferd nok til å få dem til å roe seg, for andre som er redde så vil det ikke hjelpe. Ozu hørte til sistnevnte, så det å gjøre ham trygg på kloklipp hjalp for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss har det fungert å senke ambisjonsnivået. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis har som mål å klippe alle klørne på en dag, men heller starte med å klippe ei klo i gangen. Da får verken jeg eller hunden tid til å stresse oss opp, og det blir enklere og mer behagelig for alle parter. Etter hvert kan man jo eventuelt øke til to eller tre tær, eller en hel fot. Men funker det bra med en om gangen, så fortsetter man med det. Og legg gjerne klosaksa på et sted der den er lett tilgjengelig med en gang du kommer inn døra, og så tar du helst noen klør når de er våte, da er de enklest å klippe. Det kan dessuten være greit å ha et system, sånn at man husker sånn omtrent hvor langt man er kommet, f.eks. venstre mot høyre (som man leser), foran først og så bak. Et sånt system er veldig greit når man har flere hunder også, synes jeg. Jeg klipper klør flere ganger i uka, men bare en fot på hver hund om gangen. Blir nesten et hyggelig lite ritual.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pleid å gjøre det på mine hunder når de slapper av i sofaen eller på gulvet - særlig på kveldene. Her er det to småunger i hus og action hele ettermiddagen, så hundene har vært slitne etter kveldsturen.

Da blir det litt sånn kosetid/stelletid.

Jeg har alltid følt at jeg har hatt bedre kontroll på beina når hundene ligger på siden, men det er kanskje individuelt.

Hadde tidligere en mastiff som gjorde hva som helst for en godbit, og hun hadde ingenting i mot å ligge i sofaen og bli servert godbiter mens mamman klippet klør. Hadde en feilklipp på ene kloa der blodet fossa, men det gikk bra heldigvis. Jeg skvatt mer enn hu gjorde, virket det som.

Men det kan være like greit å gjøre slik som blir nevnt her, med å ta en fot pr. dag. Slik blir jo hunden gradvis vant til det og ser på det som en rutine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...