Gå til innhold
Hundesonen.no

Er en Shetland sheepdog noe for oss?


MaKa
 Share

Recommended Posts

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Ja jeg vet det, det virker som det er en allmenn oppfatning at rasen er nervøs. Jeg kjenner mange sheltier og av de er kun 2 nervøse hunder...resten er bare uinteresserte og noen er også veldig sosiale :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Min er ikke nervøs eller reservert i det hele tatt når det kommer til mennesker. Han elsker alt, både store, små og firbeinte.

Han har heller aldri reagert på biler, sykler, barnevogner, rullestoler osv.

Oppdretteren til vår var veldig nøye å prøve å få fram individer som ikke var nervøse og for reserverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Reservert er bare en skrekkelig dårlig omskrivning av hunder som er dårlig mentalt. Vi ser det stadig på belger også - oppdrettere som ynder å hevde at rasen skal være "reservert".

De KAN være uinteressert, men de skal ikke være redde og her er det en vesensforskjell - en hund som oppfører seg som Castella sin er ikke redd eller reservert, den er arrogant og uinteressert og det er ok - det er imidlertid IKKE ok når bikkja hiver seg bakover og gjør det den kan for å unngå folk, da er den redd, og sånn skal de ikke være.

Det handler om definisjonen av reservert - ja, jeg ville kunne si at hunden til Castella er reservert - han bryr seg ikke og engasjerer seg ikke i fremmede - helt ok, problemet er at for mange oppdrettere så er ikke definisjonen den samme.

Skal du ha deg sheltie - som jeg tror er en SUPER hund for en barnefamilie - så skal du ta deg tid og bryet med å besøke flere oppdrettere, vær litt på - ikke hør så mye på hvordan de selv beskriver hundene, men se hvordan DU opplever hundene. Er de åpne og konstaktsøkende eller kaster de seg bakover og nibjeffer? Vær nøye, velg en oppdretter som har hunder som er slik du føler at din hun skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...