Gå til innhold
Hundesonen.no

Er en Shetland sheepdog noe for oss?


Recommended Posts

Skrevet

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Skrevet

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Skrevet

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Skrevet

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Ja jeg vet det, det virker som det er en allmenn oppfatning at rasen er nervøs. Jeg kjenner mange sheltier og av de er kun 2 nervøse hunder...resten er bare uinteresserte og noen er også veldig sosiale :)

Skrevet

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Min er ikke nervøs eller reservert i det hele tatt når det kommer til mennesker. Han elsker alt, både store, små og firbeinte.

Han har heller aldri reagert på biler, sykler, barnevogner, rullestoler osv.

Oppdretteren til vår var veldig nøye å prøve å få fram individer som ikke var nervøse og for reserverte.

Guest Belgerpia
Skrevet

Reservert er bare en skrekkelig dårlig omskrivning av hunder som er dårlig mentalt. Vi ser det stadig på belger også - oppdrettere som ynder å hevde at rasen skal være "reservert".

De KAN være uinteressert, men de skal ikke være redde og her er det en vesensforskjell - en hund som oppfører seg som Castella sin er ikke redd eller reservert, den er arrogant og uinteressert og det er ok - det er imidlertid IKKE ok når bikkja hiver seg bakover og gjør det den kan for å unngå folk, da er den redd, og sånn skal de ikke være.

Det handler om definisjonen av reservert - ja, jeg ville kunne si at hunden til Castella er reservert - han bryr seg ikke og engasjerer seg ikke i fremmede - helt ok, problemet er at for mange oppdrettere så er ikke definisjonen den samme.

Skal du ha deg sheltie - som jeg tror er en SUPER hund for en barnefamilie - så skal du ta deg tid og bryet med å besøke flere oppdrettere, vær litt på - ikke hør så mye på hvordan de selv beskriver hundene, men se hvordan DU opplever hundene. Er de åpne og konstaktsøkende eller kaster de seg bakover og nibjeffer? Vær nøye, velg en oppdretter som har hunder som er slik du føler at din hun skal være.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...