Gå til innhold
Hundesonen.no

Strihåret dachs


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo lenge ønsket en gang i fremtiden å ha en "bonus hund". Den skal overhodet ikke kjøpes pr idag, men kanskje om 1-2 år?

I det siste har jeg fått øynene opp for strihåret dachs, jeg klarer nok helt fint å finne en passende oppdretter på egenhånd. Men vil gjerne høre fra andre om de har god erfaring med en eller flere. Eller vet om en eller flere med et godt renome. Ønsker først og fremst en standard str, men dverg kan gå det også (vil ikke ha for liten hund).

Ønsker en ikke helt ekstrem hund, men med et eksteriør som gjør at det er mulig å oppnå noe på utstillinger i Norge og Sverige. Hunden skal først og fremst være fritidshund så det viktigste er helse og gemytt.

Den andre rasen som mest seriøst blir vurdert er Australsk terrier, men da vet jeg hvor den skal komme fra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikkert klar over ganske "strenge" brukskrav for oppnåelse a CERT og NUCH for alle dachshundasene? Det er lite vits i å kjøpe dachs som maskot om man vil stille den ut og få gode utstillingspremieringer på den, hvis det betyr at man ikke tenker at man ønsker å oppå nødvendig brukspremiering også. Men igjen - det vet du sikkert. Utover det har jeg ingen innspill :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som brukskrav til cert og championat kan man slippe unna med blodsporpremieringer. Det er noe en hver ubrukelig fillebikkje kan karre seg gjennom, så reelle jaktegenskaper er dessverre ikke nødvendig i så måte.

Jeg antar at Snøfrost ikke skal ha noen jakthund? I så fall er det egentlig bare en (innimellom to) oppdretter jeg kan anbefale med god samvittighet. Lars Hjelmtvedt oppdretter rene eksteriørhunder, men tar mentalitet på alvor. Det samme gjør Kirsten Næss, men hun har ikke strihårskull så ofte. Jeg støtter i utgangspunktet ikke eksteriøravl av jakthunder, MEN strihåren er en hyggelig hund, som familiehund. Så jeg forstår jo at flere enn jegere ønsker seg såpass trivelig selskap, så da ville jeg startet med over nevnte oppdretter.

Skal du over på dverg, er det obs obs og varselblink på mentalitet, men det finnes hyggelige eksemplarer der også...Tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikkert klar over ganske "strenge" brukskrav for oppnåelse a CERT og NUCH for alle dachshundasene? Det er lite vits i å kjøpe dachs som maskot om man vil stille den ut og få gode utstillingspremieringer på den, hvis det betyr at man ikke tenker at man ønsker å oppå nødvendig brukspremiering også. Men igjen - det vet du sikkert. Utover det har jeg ingen innspill :P

Klar over brukskravene, og det er helt fint. Er ikke ute etter noen "utstillingsstjerne" i denne rasen. En Exc hund vil være helt fint :)

Som brukskrav til cert og championat kan man slippe unna med blodsporpremieringer. Det er noe en hver ubrukelig fillebikkje kan karre seg gjennom, så reelle jaktegenskaper er dessverre ikke nødvendig i så måte.

Jeg antar at Snøfrost ikke skal ha noen jakthund? I så fall er det egentlig bare en (innimellom to) oppdretter jeg kan anbefale med god samvittighet. Lars Hjelmtvedt oppdretter rene eksteriørhunder, men tar mentalitet på alvor. Det samme gjør Kirsten Næss, men hun har ikke strihårskull så ofte. Jeg støtter i utgangspunktet ikke eksteriøravl av jakthunder, MEN strihåren er en hyggelig hund, som familiehund. Så jeg forstår jo at flere enn jegere ønsker seg såpass trivelig selskap, så da ville jeg startet med over nevnte oppdretter.

Skal du over på dverg, er det obs obs og varselblink på mentalitet, men det finnes hyggelige eksemplarer der også...Tror jeg...

Blir nok ingen jakthund da jeg hverken kjenner jegere, har jaktprøven eller jaktterreng i slekt/blandt venner. Så det er først og fremst fritidshund dette er snakk om. Og den skal HELST være standard. Dverg er "til nød".

Tusen takk for navn på to du anseer som gode oppdrettere. Skal legge de på minnet og tar kontakt når/dersom det blir aktuelt. Det er uansett ikke nå :)

men ingen skade i å snuse rundt en stund før man bestemmer seg for noe.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klar over brukskravene, og det er helt fint. Er ikke ute etter noen "utstillingsstjerne" i denne rasen. En Exc hund vil være helt fint :)

Blir nok ingen jakthund da jeg hverken kjenner jegere, har jaktprøven eller jaktterreng i slekt/blandt venner. Så det er først og fremst fritidshund dette er snakk om. Og den skal HELST være standard. Dverg er "til nød".

Tusen takk for navn på to du anseer som gode oppdrettere. Skal legge de på minnet og tar kontakt når/dersom det blir aktuelt. Det er uansett ikke nå :)

men ingen skade i å snuse rundt en stund før man bestemmer seg for noe.

Da er det nok like greit å gå for standard. Mye lettere å få en god hund da. Dvergene er ikke bare ymse mentalt, men også mye mer varierende eksteriørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det nok like greit å gå for standard. Mye lettere å få en god hund da. Dvergene er ikke bare ymse mentalt, men også mye mer varierende eksteriørt.

Passer meg perfekt! :D

Siden det er standard jeg helst vil ha om det blir en dachs i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi Er ikke lenge før du ringer Lars så det blir en dach også. En valp fra elelr til spiller da ingen rolle :)

Altså; det passer alltid med en Dachsvalp :teehe: Det er jo liksom ikke som om de er noe jobb og styr å ha (helt sant, jeg lover :innocent: )

Slemme, slemme mennesker! Dere skal da si at det mest fornuftige er å vente i minst 2 år osv, ikke dingle fristelsen foran nesa på meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Slemme, slemme mennesker! Dere skal da si at det mest fornuftige er å vente i minst 2 år osv, ikke dingle fristelsen foran nesa på meg :lol:

Er vel ikke så nøye hihihi. Dem er jo utrolig søte da og så kjekt når du er i simen med valper ja du merker ikke så stort til en til da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
  • 4 weeks later...
Guest Snusmumrikk

Jeg har ingen inngående kjenskap til rasen, men jeg må si at jeg har aldri møtt en utrivelig standard strihår. Det kan jeg ikke si om noen av de andre variantene av dach :P Det er generelt en rase jeg ikke syns det er mye dårig gemytt på, men standard størrelse strihår er så godt som alltid trivelige :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad i den rasen selv, vi skulle egentlig ha Strihåret Dachs da vi en gang i tiden skulle bli førstegangseiere. :) Og jeg kjenner faktisk en som har hatt kombinasjonen Siberian, Malamute og en strihår, som var en av grunnene til at vi også falt for rasen dengang (minste døde nylig, gammel).

Men vær obs på at det er mye ryggproblemer på disse, da, og vet om folk som ikke lar Dachsene sine herje med andre, større hunder f.eks grunnet det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vær obs på at det er mye ryggproblemer på disse, da, og vet om folk som ikke lar Dachsene sine herje med andre, større hunder f.eks grunnet det...

Ja ha :P

Mulig man bør bekymre seg litt over dverg, kanin og ekstreriørlinjer av korthår. Men for de sunne variantene er ikke dette en reell problemstilling. Litt vanskelig å jakte med krekene ellers. Kan heller ikke si det er særlig skummelt å la dem få sin daglige dose "knøvling av støvere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ha :P

Mulig man bør bekymre seg litt over dverg, kanin og ekstreriørlinjer av korthår. Men for de sunne variantene er ikke dette en reell problemstilling. Litt vanskelig å jakte med krekene ellers. Kan heller ikke si det er særlig skummelt å la dem få sin daglige dose "knøvling av støvere"

Neivel, så det er ikke det grann uheldig konstruert det å ha lang rygg sammen med korte bein mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...