Gå til innhold
Hundesonen.no

Langhåret collie eller annen rase?


Caffe
 Share

Recommended Posts

Hei!

I det som noen ganger føles som en ellevill reise i jakten på hvilken valp som kan passe oss, ber jeg nå om hjelp i rasejungelen.

Jeg har lenge tenkt og vurdert langhåret collie. Forutenom at jeg syns de er vakre, så har jeg kjennskap til denne rasen fra oppveksten. Det er kanskje derfor jeg vurderer denne rasen, fordi det er noe kjent.

Men jeg er åpen for masse tips om andre raser!

Men så kommer den vanskelige biten: de ønsker og krav vi har, og hvilken rase som passer best inn i vår familie.

Vi er en aktiv barnefamilie med 2 voksne og 2 barnehagebarn. Vi bor landlig til med en gedigen tomt og er omringet av gårder og åpne jorder.

I ferier drar vi som regel med campingvogn.

Bor i generasjonsbolig, og har en 9 år gammel sheltie som bor hos min far. Den går løs på området her, og er i overkant varslete. Han har noen unoter mtp lyd.

* jeg vil ha en hund som er førerorienert

* jeg ønsker å drive med enten/både agility, spor og rallylydighet. I første omgang for moro skyld, og det ender nok opp med en av disse grenene. (Er aktiv i hundeklubben her)

* vi trenger en stødig familiehund, ikke et utpreget nervøst vesen

* en allround hund som er med på alt, og som har litt futt til å fungere til overnevnte aktiviteter (jeg vil ha litt å jobbe med)

* høyde 45-60cm

* ikke for stor og tung (dårlig erfaring med en mastiff vi hadde)

Har hatt en sheltie og en mastiff tidligere.

Puddelraser, mynder, småhunder og jakthunder utgår av ulike grunner som jeg evnt kan gå inn på senere.

Håper dere kan peile meg i riktig retning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får sikkert fine svar ang langhårscollie fra andre, så jeg bare hiver inn noen andre raseforslag som jeg synes høres ut som kan passe; retrievere (golden har jeg desverre inntrykk av ofte er litt trege og lite futt i, så ville heller gått for f.eks flatcoat?), spaniel (engelsk springer passer fint inn ift str du nevner), finsk lapphund, korthåret collie (noen andre her kan sikkert fortelle om forskjeller på kort- og langhårsvarianten), langhårsbelger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nogenlunde samme krav til hundene jeg har her hjemme. Vi har idag 4 Langhåret Collies og 2 kortiser. Jeg trener ikke målrettet til konkurranse, men jeg gjør litt av alt med hundene våre fordi jeg synes det er gøy å trene hund, og det er nok ikke noe problem å komme seg til konkurranse med dem, men noe toppsjikte hund er dem ikke, så det er klart :)

For meg så er det aller viktigste kravet at de fungerer i hverdagen, fungerer med ungene og fungerer med omgivelsene. Jeg orker ikke miljøberørte hunder eller hunder som har brister og diller. Jeg bor såpass landlig til nå at jeg har ikke vært flink på lyd, men vær veldig konsekvent på dette fra starten av så går det fint, vi bodde i boligfelt med våre tre første uten at de bjeffet overhode (men så skled det ut :P )

Men.... Du må lete litt i linjer og bli kjent med rasen. For det er mye dritt der ute og det er mye kennelblindhet :( Men det er ikke noe problem å få tak i et oppegående individ, om man gjør seg litt kjent og er litt bevisst på hva man vil ha og ikke hører på unnskyldningene oppdrettere kommer med. (Nei, den ble så skremt som valp.... Nei den er så beskyttende mot valpene sine så hun vil ikke hilse.... Den er ikke så glad i fremmede.... Bla bla bla.)

Jeg er kjempefornøyd med våre 6 Collies og ville ikke ha vært foruten. Jeg har to barn på 3 år og 1 år, og hundene lever med oss og rundt barna hele tiden.

En annen ting jeg liker med rasen er at de har liten radius og er veldig førermyke :)

Det er mange raser som kan passe kravene dine, men det viktige tror jeg er å bli kjent med rasene og kjenne på hva dere kan trives med hjemme. Rasene som @lucy feks foreslår er hunder som i teorien kunne ha passet mitt hundehold men som aldri aldri hadde trives med å hatt hjemme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode innspill!

Jeg har kikket på retriever-rasene, og både flatcoat og toller har vært oppe til vurdering. Men jeg tror disse blir hakket for aktive for vår familie. Får inntrykket av at de er "litt overalt, hele tiden", selv om de sikkert har en god av/på-knapp. Jeg tror det hadde gjort meg litt stressa. Hehe.

Golden og Labrador føler jeg blir litt i kategorien "stor og tung" - kanskje ikke som voksne, men valpe- og unghundsfasen. Det blir for mange kg å kontrollere (denne noiaen har jeg bygget opp etter en del dårlige erfaringer med en tidligere mastiff vi var svært uheldige med).

Jeg personlig trenger en hund som gir meg en følelse av mestring nå, etter alle de dårlige erfaringene jeg har fått. På dette punktet troner Collien ganske høyt, som på mange andre områder.

Finsk Lapphund var jo helt fantastiske! Har ikke hørt om den rasen før nå. Men den blir nok i laveste/minste laget for oss. Men på alle andre punkter virker det som en klaff. :)

Når det gjelder Collien, så føles det i seg selv som en jungel. Det står jo mange bokstaver og tall på stamtavlene vedrørende øyelysing og annet, men jeg blir ikke klok på det for å være ærlig.

Hva kategoriseres som frisk/ikke-arvelig, egentlig? Hva er yes og hva er no? Eneste jeg vet er at både HD A og B er "bra"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte retriever da jeg leste innlegget ditt. Spesielt kanskje golden eller labrador (du trenger jo ikke kjøpe etter de tyngste utstillingslinjene), men også flat. Mitt inntrykk er at det er hunder som er enkle å trene, de går overens med det meste, er ukompliserte, og bidrar til mestring hos eier.

Etter det jeg har lest om Collie, tror jeg den også kan passe deg supert, men vær obs på dårlige linjer og nervøsitet.

Det virker egentlig som at det er Collie du har lyst på, du har nevnt den i flere tråder (eller blander jeg nå?), så kanskje du skal stole på magefølelsen din og gå får den rasen? :) Bruk god tid på å sette deg inn i linjer, besøk oppdrettere og hils på deres hunder. Ikke kjøp første og beste valp, men vent heller et år på å få valpen etter de foreldrene du liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også Labrador. Du trenger absolutt ikke få en stor, tung Labbe. Min er f.eks. veldig slank og "lett" ifht til de fleste Labradorer jeg har møtt og kjenner. Hvis du er litt selektiv og går etter de linjene som er litt slankere og lettere kan du få en veldig fin hund til å trene agility med :) Har gjort det med min egen, og hun var mye raskere enn mange av de lettere rasene på kurset ;)

post-11992-0-18396600-1398108431.jpg

EDIT: Men altså. Er det Collie du vil ha, så hvorfor ikke bare gå for Collie? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nogenlunde samme krav til hundene jeg har her hjemme. Vi har idag 4 Langhåret Collies og 2 kortiser. Jeg trener ikke målrettet til konkurranse, men jeg gjør litt av alt med hundene våre fordi jeg synes det er gøy å trene hund, og det er nok ikke noe problem å komme seg til konkurranse med dem, men noe toppsjikte hund er dem ikke, så det er klart :)

For meg så er det aller viktigste kravet at de fungerer i hverdagen, fungerer med ungene og fungerer med omgivelsene. Jeg orker ikke miljøberørte hunder eller hunder som har brister og diller. Jeg bor såpass landlig til nå at jeg har ikke vært flink på lyd, men vær veldig konsekvent på dette fra starten av så går det fint, vi bodde i boligfelt med våre tre første uten at de bjeffet overhode (men så skled det ut :P )

Men.... Du må lete litt i linjer og bli kjent med rasen. For det er mye dritt der ute og det er mye kennelblindhet :( Men det er ikke noe problem å få tak i et oppegående individ, om man gjør seg litt kjent og er litt bevisst på hva man vil ha og ikke hører på unnskyldningene oppdrettere kommer med. (Nei, den ble så skremt som valp.... Nei den er så beskyttende mot valpene sine så hun vil ikke hilse.... Den er ikke så glad i fremmede.... Bla bla bla.)

Jeg er kjempefornøyd med våre 6 Collies og ville ikke ha vært foruten. Jeg har to barn på 3 år og 1 år, og hundene lever med oss og rundt barna hele tiden.

En annen ting jeg liker med rasen er at de har liten radius og er veldig førermyke :)

Det er mange raser som kan passe kravene dine, men det viktige tror jeg er å bli kjent med rasene og kjenne på hva dere kan trives med hjemme. Rasene som @lucy feks foreslår er hunder som i teorien kunne ha passet mitt hundehold men som aldri aldri hadde trives med å hatt hjemme.

Kan skrive under på denne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke legge skjul på det at jeg vender stadig tilbake til Collie etter å ha satt meg inn i informasjonen om ulike raser.

Labrador er en hund som jeg ser passer oss og det hundeholdet vi er ute etter, men det er et eller annet som gjør at den rasen ikke er helt "DER", om det gir noen mening. Jeg lurer på om det kanskje er fordi den er korthåret, og at jeg har en greie for de med langt hår? Jeg husker en gang jeg støvsugde huset mens vi hadde mastiffen, og jeg ble litt irritert på disse småhårene overalt. Da tenkte jeg i mitt stille at det var så greit med sheltien som det ble (gedigne) hybelkaniner etter, for om ikke annet så samlet det seg i dotter. Hehe.

Jeg begynner nok å innse at det er langhåret collie jeg er ute etter. Den kom også opp som forslag på den testen på Canis (ikke uventet). :)

Vi må nok også ta med i beregningen at min far bor vegg i vegg med oss, og han kan gjerne tenke seg å ha valpen på dagtid når vi ikke er hjemme. Jeg vil at valpen skal lære seg å være alene også, men greit å ha en pensjonert pappa på tomten med mye tid om situasjonen blir sånn. ;)

Og han vil ikke klare å håndtere en stor valp på mange kilo, og i tillegg er jo han vandt til collien og.

Nei, valget er vel kanskje tatt allerede. Da gjenstår det bare å finne riktig valpekull!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke legge skjul på det at jeg vender stadig tilbake til Collie etter å ha satt meg inn i informasjonen om ulike raser.

Labrador er en hund som jeg ser passer oss og det hundeholdet vi er ute etter, men det er et eller annet som gjør at den rasen ikke er helt "DER", om det gir noen mening. Jeg lurer på om det kanskje er fordi den er korthåret, og at jeg har en greie for de med langt hår? Jeg husker en gang jeg støvsugde huset mens vi hadde mastiffen, og jeg ble litt irritert på disse småhårene overalt. Da tenkte jeg i mitt stille at det var så greit med sheltien som det ble (gedigne) hybelkaniner etter, for om ikke annet så samlet det seg i dotter. Hehe.

Jeg begynner nok å innse at det er langhåret collie jeg er ute etter. Den kom også opp som forslag på den testen på Canis (ikke uventet). :)

Vi må nok også ta med i beregningen at min far bor vegg i vegg med oss, og han kan gjerne tenke seg å ha valpen på dagtid når vi ikke er hjemme. Jeg vil at valpen skal lære seg å være alene også, men greit å ha en pensjonert pappa på tomten med mye tid om situasjonen blir sånn. ;)

Og han vil ikke klare å håndtere en stor valp på mange kilo, og i tillegg er jo han vandt til collien og.

Nei, valget er vel kanskje tatt allerede. Da gjenstår det bare å finne riktig valpekull!

Så koselig! :-) Collie er en kjempeflott rase og dere vil ikke angre på valget dersom dere bruker litt tid på å finne det rette kullet og valpen. Jeg er korthårsmenneske selv, hvis ikke hadde det garantert vært en collie i huset hos oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig at langhårscollien har et ufortjent dårlig rykte, altså. Joda, jeg trur på alle dem som sier at det er så mange usikre og nebbete bikkjer med redsler, men samtidig trur jeg at raseentusiastene kanskje gjør mye av det samme som jeg med min rase, og snakker en del om hvordan de ikke skal være, sånn at det er lettere å være obs på hva en vil ha og hva en god collie egentlig er. :) Jeg har faktisk aldri noensinne truffet en kjip collie, og vi har vært borte i en del etterhvert både gjennom hundemøter i parker i Oslo, på tur og på utstilling. En gang så jeg en collievalp som ikke ville løpe på glatt gulv, men hun har ikke gulvredsel i voksen alder, og det er liksom det eneste.

Jeg synes de virker helt fantastisk ukompliserte og ålreite, og kan ikke skjønne annet enn at de må være helt perfekte for TS. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie er jo en veldig var og forsiktig rase på en måte (slik jeg har forstått det), og kan skjønne at det er fort å videreformidle/nedarve en nervøs mentalitet blant avkom om en ikke undersøker nøye. Det kan jo være nok med en uheldig kombinasjon av foreldre, så er jo "prosessen" i gang.

Har fått flotte tips både her i tråden og på PM, og føler meg sikker på de valgene jeg tar nå. Og det beste: vi tre voksne (inkl. pappa) er alle enige om samme rase! Det er ikke verst bare det. Hehe.

Og i ventetiden låner jeg andres hunder på hundetreninger som vi i hundeklubben har hver uke. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

collie langhår er en fantastisk rase :) Oki de er kanskje ikke verdens beste i konsentrasjon men det kan trenes. Jeg er veldig fornøyd med min :) Jeg har jobba masse med hun og nå begyner også det og syns :) Så collien er ikke så ille som folk skal ha det til :) Det er faktisk verdens beste rase :) Skla starte til torsdag i lp 1 :) Så det er murlig og få til ting på de å :) Masse lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...