Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk springer spaniel vs welsh springer spaniel.


shepherd
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei veninne som skal ha seg ny hund. Hun vurderer disse to rasene. Hunden skal brukes til aktiv lydighetstrening, konkurranserettet uten å ha store mål som NM eller lignende, men elite må være mulig oppnå.

Hvilken av disse rasene vil passe best? Fordeler og ulemper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si oppdretter / linjer har mer og si enn hvilken av de to hun velger. Det er få spaniels i elite, og det er mer fokus på utstilling og blodspor ofte.
Forskjellen på rasene er ikke så stor. Den engelske er delt i en jaktvariant og en utstillingsvariant. Jaktvarianten kan kanskje være noe å vurdere, selv om jeg dessverre ikke vet nok om hvor egnet de er til LP / om det er mange som brukes til dette.
Welshen er ikke delt og du skal kunne få alt i samme hund. Men det finnes mange WSS som er litt for "vimsete" og lite egnet. Men med litt forarbeid på linjer og oppdrettere er det fult mulig å finne en god samarbeidshund. Uansett vil det nok være mer jobb enn med gjeterhunder (de tåler litt færre repitisjoner, og man må ha fokus på snusing og kanskje litt lyd på noen.) Men alle vil ikke ha gjeterhunder og passer bedre med spaniels selvsagt. :)
Min er veldig lettlært, og har stor lekelyst, men hun er dessverre miljøberørt på stevner. Vi har opprykk til LP 2 og trener kl 2 øvelser, men tror ikke jeg kommer til å starte henne noe mer, fordi hun ikke trives i ringen.
(Men hun er en mer "pysete" variant enn den rasen skal være når det gjelder livet generelt. De skal jo være positive klovner som går rett på samme hva de støter på!)

Hvis det blir en welsh til på meg så regner jeg med (håper) å komme lenger enn med hun jeg har nå, mye pga hva jeg selv har lært på tiden siden jeg fikk henne i forhold til riktig innlæring fra starten av, men også fordi jeg kommer til å velge en riktigere oppdretter for mitt bruk. Det er mange som er veldig aktive med spanielene sine og får til mye!

Dette ble nok et mer rotete svar enn jeg først hadde tenkt, håper det går ann å få noe ut av det.

Edit: For meg personlig er det kun WSS som gjelder. Dette er en rase jeg kan tenke meg å ha igjen, mens jeg ser ikke for meg å noengang kjøpe en ESS (utstillingsvariant.) Når rasene er så like, hvorfor er det sånn?
Jeg vet ikke helt. Welshen har for meg mere sprut, er litt mer klovn, de finner på "hyss" hele livet. De ser litt rampete ut / litt "Pippi Langstrømpe" og er det også. De er litt mer lette og spretne i hodet mitt en den engelske varianten. Jeg syntes welshen er søtere. De har kortere ører, og mindre hengende hud...
Mye går nok på personlige preferanser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres spennende ut med Wss. Men er det noen som vet hvor man kan finne en seriøs oppdretter som har avler hunder med god mentalitet som kan egne seg for feks LP/Rally LP osv, er treningsnarkoman ;-) Og liker og utstilling. Vet det er vanskelig å få i pose å sekk, men Det er lov å håpe. Selvsagt og at foreldredyr er friske. Er det feks vanlig å HD/AD røntge? Må man ut av landet for å finne eller er D gode her i Norge. Er helt ukjent med denne rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ihvertfall en welsh i rally, og en håndfull springere. Jeg har trent med en håndfull av hver rase i lp/rally, og om det er noen forskjell så vil jeg kanskje si at ess har marginalt mer arbeidslyst? Jeg synes også at welshen er litt lettere i kroppen, men det kan ha noe med at jeg merkelig nok ikke har møtt noen hanner (kjenner 5 tisper elns) mens av ess kjenner jeg flere av begge kjønn.

Men det er flere på forumet her som har hatt en av rasene og kan si mer enn meg om dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på spanielklubbens egne årslister, så er det definitivt flere med engelsk springer spaniel som figurerer på listene for lydighet, bruks, spor og allsidighetsresultater.

Det kan være fordi det er flere ess-ere enn welcher. Både fordi de i antall er flere, men også fordi det er flere oppdrettere å velge mellom. Så jeg tror det er enklere å finne en god ess enn en god welch.

Forøvrig er jeg enig med Marie at det handler mer om å finne gode individer og linjer enn akkurat den ene eller andre rasen. En god welch er nok ganske lik en god ess i sjel og sinn.

Welchen er mindre og lettere i kroppen, og jeg personlig liker welchører bedre enn utstillings-ess-ører. Jeg innbiller meg at de er lettere å holde i orden.

Jeg har hatt en vanlig ess, og har nå en workingspringer, treningsmessig er de både forskjellige og like. Men generelt så er frøken working mye MER av alt han andre var. Jeg tror ikke det er nødvendig å ha en working for å komme seg opp i klassene i lydighet, det er en håndfull springere i elite både av working og vanlig type, så om man vil gå for det ene eller det andre kommer an på hva man vil ha og trives med?!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres spennende ut med Wss. Men er det noen som vet hvor man kan finne en seriøs oppdretter som har avler hunder med god mentalitet som kan egne seg for feks LP/Rally LP osv, er treningsnarkoman ;-) Og liker og utstilling. Vet det er vanskelig å få i pose å sekk, men Det er lov å håpe. Selvsagt og at foreldredyr er friske. Er det feks vanlig å HD/AD røntge? Må man ut av landet for å finne eller er D gode her i Norge. Er helt ukjent med denne rasen.

Det er en ganske frisk rase. :) Det er krav om HD røntgen (ikke AA) og øyelysing.

For å få en god brukswelsh ville jeg personlig sett utenfor grensen.

Jeg er ikke så oppdatert for tiden men kan høre med en flink bekjent som kan mye og har akkurat kjøpt valp selv evt. :-)

Edit: @simira : Hvis det er den welshen jeg tror så har hun i tillegg til rally, opprykk til c spor, konkurrerer i kl 2 LP, godkjent jaktannlegsprøve, Norsk Svensk og Finsk viltsporchampion / gått flere ganger i NM,og er Nuch og Duch, + har vunnet prisen for Norges allsidighetsspaniel to eller tre år på rad. :)

Noe som viser at med rett eier er en utrolig flink og allsidig rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har welsh, og kan si litt om mine opplevelser med rasen. :)

Da vi var på lydighetskurs, var alle hundene superflinke bortsett fra to; min welsh og en ESS. De var mye mer opptatt av å snuse på bakken. :ahappy:

Instruktøren bare lo og sa at det var helt vanlig for fuglehunder, de er ikke like lette å trene lydighet som endel andre hunder. Man må ofte trene litt mer før ting sitter, men ingenting er umulig for de tålmodige. ;)

Welshen (og sikkert ESS) er egenrådig, litt sta og veldig fokusert på hva den har mest lyst til akkurat nå. Den er også verdens skjønneste og vakreste, men jeg hadde kanskje fokusert på en annen aktivitet enn lydighet med springer. Spor, rundering, søk, apport, jakt etc. Noe som ligger mer til dens natur.

Tispa vår er 11 måneder nå, og er superflink til å leke med ball. Hun avleverer ballen i hånda med presisjon, hun kan sendes etter en bestemt ball når det ligger flere på gulvet osv. Dette er hun flink til fordi hun elsker denne leken. Det hun ikke har lært ennå, er kommandoen sitt. For det er kjeeeedelig. :P Hun vet hva det betyr, men hun gidder rett og slett ikke hvis ikke jeg har en helt fantastisk godbit.

Når det kommer til størrelsen er welshen litt mindre enn ESS. Ørene er kortere, og øynene er ikke fullt så tunge og triste.

Pelsstell på welshen er veldig greit. Ørene skal nappes, halsen, labbene og halen skal trimmes. Lett børsting en gang om dagen, og ingen krise om man ikke gjør det hverdag heller.

Welshen har et fantastisk gemytt, er kjempegod med barn og andre dyr og er generelt en utrolig nydelig hund. Kosete, vil se oss hele tiden og tusler rundt i huset sammen med oss. Man er aldri alene med welsh, de er med på do, på vaskerommet og jeg har til og med opplevd at bikkja har klatret opp loftstigen for å være med meg. :blink:

Det søteste med welshen er måten de ligger på, Emmy sover gjerne på ryggen med alle fire beina spredt i alle retniger. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Emmy elsker folk og logrer og vil bort til alle vi møter på tur. Barn, voksne, katter, barnevogner, rullestoler. Hun er kjempenysgjerrig og vil si hei til alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at det er greit at jeg kommer med et lite tilleggsspørsmål. Jeg har mer erfaring med engelsk enn welsh, og blir kanskje litt farget av at min venninne har en welsh som er ganske usikker av seg, men er WSS kjent for å være mer pysete og forsiktig enn ESS? Et par av dem jeg har truffet har vært ganske forsiktige og har f.eks. ikke villet la seg klappe av fremmede hvis man treffer dem på tur. De trekker seg unna. Er det tilfeldig eller er det vanlig hos rasen?

Nei det er nok dessverre riktig. Det er litt for akseptert at rasen er sånn blant noen oppdrettere og eiere. Derfor ville jeg kjøpt fra en oppdretter som har fokus på det mentale. Og det er fullt mulig å få en god og sosial welsh. :)

Kan fortelle at Ellie fikk blå på utstilling en gang på NKK Lillestrøm med begrunnelse av at hun var for forsiktig i forhold til hvordan rasen skal være. Selv om det var litt skuffende når dommeren likte henne ellers, syntes jeg det jo var veldig positivt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske frisk rase. :) Det er krav om HD røntgen (ikke AA) og øyelysing.

For å få en god brukswelsh ville jeg personlig sett utenfor grensen.

Jeg er ikke så oppdatert for tiden men kan høre med en flink bekjent som kan mye og har akkurat kjøpt valp selv evt. :-)

Edit: @simira : Hvis det er den welshen jeg tror så har hun i tillegg til rally, opprykk til c spor, konkurrerer i kl 2 LP, godkjent jaktannlegsprøve, Norsk Svensk og Finsk viltsporchampion / gått flere ganger i NM,og er Nuch og Duch, + har vunnet prisen for Norges allsidighetsspaniel to eller tre år på rad. :)

Noe som viser at med rett eier er en utrolig flink og allsidig rase. :)

. Jeg vil gjerne høre om gode linjer og oppdrettere. Ingen problem å reise ut av landet for å finne det :-) så tips meg gjerne om du får svar fra din bekjent :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg hiver inn noe spm og, fremfor å starte en egen tråd :P

Hvordan er welsh ift jakt? Er de ok å ha løs, eller må man beregne mye jobb for å få god innkalling?

Hvor mye aktivisering krever en welsh for å være happy? Er i utgangspunktet ute etter en turkompis, og kan ikke love mye målrettet og organisert trening, men varierte turer, jogging osv. Ser på cocker og ESS, hadde egentlig glemt welsh :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit om jeg hiver inn noe spm og, fremfor å starte en egen tråd :P

Hvordan er welsh ift jakt? Er de ok å ha løs, eller må man beregne mye jobb for å få god innkalling?

De skal jakte nær fører (helst innefor skuddhold som er rundt 20 meter) i et kryssøk gjennom terrenget og støte opp viltet. Så de skal ikke gå langt ut. Det lønner seg å legge endel arbeid i det med valpen (som på alle raser) men det er ikke i utgangspunktet en vanskelig rase å få god innkalling på. :)

De kan løpe etter feks rådyr om det løper rett forbi hunden, og de kan finne på å legge på svøm etter fugl og være vanskelig å avbryte. Mange welsheiere som har stått å sett en prikk utpå vannet bli mindre og mindre og tenkt: Jaja hunden dør iallefall lykkelig :lol: (De kommer tilbake tilslutt!)

Og de kan være rampete, spesielt i unghundperioden. Men med forbehold om dette så vil jeg absolutt si at de er greie når det kommer til innkalling! De er veldig opptatt av fører / flokken sin. :)

Hvor mye aktivisering krever en welsh for å være happy? Er i utgangspunktet ute etter en turkompis, og kan ikke love mye målrettet og organisert trening, men varierte turer, jogging osv. Ser på cocker og ESS, hadde egentlig glemt welsh :P

Det høres helt topp ut!

Jeg syntes ikke de trenger noe spesielt utover en god tur. Da er min fornøyd hvertfall. Får de i tillegg litt søk / spor, eller litt LP / triks for morro så er det en topp bonus.

De fleste welsher er familiehunder for hvermansen og har det utmerket som det, men de er såpass lettlærte og aktive at hvis man vil mer og får tak i rett individ så har de litt muligheter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...