Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase? -Kjærlig hund med mykje personligheit


Veromob
 Share

Recommended Posts

Etnahund har eg og lest ein del om/ sett på bilder, men også her til gode å helse på noen, men trur også den kunne passa ja.

@Nowisclee veit vel sikkert kvar i landet mange held til, sånn om det skulle vere nokon i nærleiken av deg ;)

Kan i vert fall sei at det er ein heilt fantastisk rase! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg.

Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

shiba_sofa_vaken.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du vurderer pinshcer. Herlige hunder, jeg har en selv :)

Et par ting en bør være obs på med rasen.

Den kan ha en del egenskaper en bør være forberedt på, som vakt, reserverthet (som kan tippe over i skepsis til folk), selvstendighet i varierende grad, reaktivitet, "integritet" (fancy måte å si liker ikke nødvendigvis håndtering, må trenes mye på), ressursforsvar, stress, og endel har problemer med å være alene hjemme. Mye kan unngås med å velge rett linjer, annet kan dempes med oppdragelse hvis en er oppmerksom på det fra starten osv.

Nå høres jeg kanskje veldig negativ ut, men det er ikke meningen, er bare veldig lurt å være klar over slike ting på forhånd :) Pinschere har definitivt mye personlighet, og synes en som eier det er positivt med en hund med egne tanker om ting er ikke det et problem. De fleste elsker kos og nærhet, og er veldig glade i folk de kjenner. De er aktive, spesielt som unghunder, men som voksne krever de ikke så mye, men setter stor pris på alt de får. De er smarte, og lærer fort både det de skal og det de ikke skal :P Repetisjoner, pirk og lange strekker uten belønning er ikke helt deres greie, derfor kan konkurranse og slikt være vanskelig. Men positiv trening på øvelser, triks, spor og søk er midt i blinken :) De liker å få utfordret hjernen litt. Jeg har inntrykk av at det er lite samkjønnsaggressjon, og at de fleste går godt overens med andre hunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Angående whippet og lundehund, det er ikkje viktig for min del egentlig at hunden er løs, men for en mynde er jo det viktig :) derfor og usikker. (Eg syns sjølvsagt det er kjekkest for både meg og fremtidig hund om den og kan væra laus, men det er ikkje eit krav).

Staffen har eg og vurdert. Litt usikker mtp at det er ein så populær rase no.

Det er artig å se at dei fleiste rasane eg har vurdert har blitt foreslått, da er eg ikkje heilt på viddene i søken etter hund iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Prøvde meg på miltisitat, men det blei rotete, sitter på ipad mulig det er grunnen. Fleire av rasene eg kikker på er nevnt.

Whippet er ein rase eg har sett på i det siste. (Tiltalte meg ikkje før men etter å ha møtt ein del har det endra seg). Det eg er usikker på her er den med at dei har behov for å springe fritt. Det er ikkje noko inngjerdet område for hund her, heller ikkje noko anna plass eg kjem på. Det er parker, men ikkje inngjerdet. Og mtp på farten dei oppnår og jaktinstinkt hadde jo det vært sikrest.

Italiensk mynde blir nok litt for skjøre i beina slik eg har skjønt det, iallefall som kvalper, då det er iallefall 4 hunder over 40 kilo eg omgås. Å ein av desse har ikkje den beste kroppskontrollen ;-p denne må eg skjerme litt for i begynnelsen uansett rase.

Norsk lundehund også ein rase eg har lest ein del om, og finner interesang, men desverre berre kjent ein, den var ikkje heilt etter min smak, men ein er for lite for å danne seg ett inntrykk så mulig den passer, er vel litt meir pels enn foretrekker, men det kan muligens fires på det "kravet".

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Dalmatiner har eg kikka på men dei blir nok større enn eg har tenkt, da måtte eg funnet ei lita nett tispe isåfall. King Charles spaniel er ikkje heilt min type hund, puddel har for mykje pels og pelsstell. Skulle eg hatt schnauzer ville dvergen vært meir aktuell, har kjent noen trivelige individer, men så var det den pelsen ;p den og bedlington terrier var rasene som var i tankene om eg måtte hatt allergvennlig hund. (Da satt bort hovudpelsstell)

Basenji har og smelta meg veldig, virker som sjarmtroll med masse personligheit og eigne meiningar. Her er det jakt innstinkt eg tenker litt på. Snakka med ei basenji oppdretter som mente det ikkje var en hund eg kunne ha med på campingen, evt ha løs. (Syns det var litt rart sagt, det er vel individbasert vil eg tru). Her er det vel og litt feil tidspunkt? (Har ikkje så lyst på vintervalp).

Labrador blir nok og i største laget denne gangen

Tusen takk for mange gode forslag.

En whippet trenger og fortjener å få lange ut, det er det de er bygd og avlet for :) De er ikke umulige å ha løse, men litt jaktinstinkt må man regne med.

En annen ting som kan være greit å tenke over (siden du nevner det å sitte å kikke på livet) er at de fryser lett. Jeg har enda ikke møtt en whippet som liker å sitte/stå i ro ute en kald vinterdag uten god påkledning. Bortsett fra det er de snedige skruer som er svært enkle å ha i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kikka litt på pinscher forumet :) det er berre positivt å høyre om dei negative sidene og. Syns det er viktig uansett rase. Stress og mykje ressursforsvar er sjølsagt uønska. Litt vakt og reservertheit er ikkje noe problem. (Forrige hunden min elska alle, og ein hund som kan gå forbi fremmede uten å MÅTTE helse er egentlig litt ønska, men heller ikkje eit krav). I forhold til masse repetisjoner og konkuranser, blir det kun kvardagslydighei som er viktig, ellers triks osv for moro, og skulle me prøvd oss på ein hundesport stiller eg ikkje andre krav enn at me har det kjekt egentlig, det med positiv trening. Dette gjelder alle rasene eg ser på.

Mange pinschere, inkludert min egen, har overhodet ikke ressursforsvar, men kan lønne seg å forebygge litt. Da mener jeg ikke å ta fra mat o.l. for å vise at man kan, men f.eks hjelpe til å holde tyggebein for valpen, gjøre det til en kosestund og noe hyggelig å ha folk rundt mat osv. Trene på det uten å trene på det om du skjønner ;)

Min er slik at han kan gå løs blant folk, fremmede er ikke interessante og han går rett forbi. Men om de fremmede skulle ta initiativ til kontakt, f.eks snakke til han og lokke på han så er han nok ikke vanskelig å be (hvis han ikke har det for travelt med lukter og andre hunder da, hehe), han er av den sosiale typen pinshcer (for de finnes også). Derimot er han ikke retrieversosial, og vil helst bestemme selv hvordan kontakten skal foregå og hvor lenge :P Vær obs på at noen (også oppdrettere) unnskylder/skjuler dårlige nerver og dårlig gemytt bak merkelappen "reservert". I min mening skal reserverhet bety uinteressert, ikke redd eller nervøs.

Det jeg har uthevet i innlegget ditt høres perfekt ut for en pinscher :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellomstor liten terrier, her har eg og kikka på fleire, Miniatyr bullterrier er her en hund eg har kikka på i mange mange år, du som foreslo terrier har jo det ser eg, kunne du fortalt litt om livet med din?

Det er en såpass spesiell rase at det ikke bør være en man skaffer "bare fordi", men fordi man virkelig vil ha den rasen. Siden du har kikket på den i mange år (som meg), så kan det jo hende den passer deg :) Valpen min er bare et halvt år, men synes ting har gått over all forventning, man fikk jo høre noen advarsler i forkant hehe. Den er dyr i innkjøp, dyr å forsikre og kan være utsatt for helseproblemer (allergi/hudproblemer og at den spiser ting den ikke skal..). Kan være litt samkjønnsaggresjon, men ikke noe voldsomt problem blant minibullene sålangt jeg har fått med meg. Tisper er enklere der og går som regel sammen med alt.

Dem er utrolig sta og selvstendige, men til gjengjeld veldig stødige og uredde. Valpen min er litt i spøkelsesalder nå, men bortsett fra litt skumle skygger om dagen har han ikke vært redd noen ting og elsker alt og alle (det kan forøvrig være negativt i noen situasjoner også). Personlighetsmessig tror jeg ikke mange raser kan måle seg :P Elsker nærhet og kos! De fleste elsker å trene og er lærevillige, men man kan ikke forvente at dem skal utføre en kommando sånn uten videre ;) Supre turkamerater på dager med fint vær, men vil som regel være inne på regnværsdager.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager seint svar, har vært bortreist.

Kort oppsummert: Hvis man vil ha en liten/mellomstor tøffing som elsker alt og alle, med masse sære personlighetstrekk, man ikke har høye ambisjoner innen konkurranse og er villig til å tolerere innkjøpspris, forsikring og evnt helseproblemer man kan få med på kjøpet, så er miniatyrbullterrier en herlig rase :wub:

Check! De virker kjempeherlige :) Tusen takk for langt svar.

I forhold til det med hunder som fryser om er i ro, så har eg ingen problemer med å kle på hunden dekken osv. Eg vil jo og justere meg etter hunden, er det kaldt og den ikkje liker væra i ro, så går me tur og leiker litt og så inn igjen under pleddet :)

Det er jo bare positivt om hunden trives bedre inne enn ute i drittvær og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...