Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hunder, trakk i bånd, måtte gå i bånd osv. Men det var liksom ikke noe problem. Ser det på min bror også. At hunden ikke kan gå pent i bånd (joda, det kan han, bare send han på 3 ukers ferie hos tante grusom), ikke har inkalling, at den tar av når det kommer folk, at den ikke går sammen med alt av andre hunder osv. er liksom ikke så farlig.

Ofte får jeg intrykk av at vi "hundefolk" stiller høyere krav til hundene våre enn det "hvermansen" gjør, på godt og vondt, og derfor kanskje ser større utfordringer med endel raser enn det andre gjør.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Jeg tror heller ikke man må være utdannet veterinær eller atferdsspesialist (hva nå enn det er) for å kunne ha hund, men det betyr ikke at jeg tror at alle raser er like godt egnet hos folk som bare skal ha ei bikkje fordi det passer i A4-familien deres. Eller, snu på det om du vil, jeg tror det er raser som er mer egnet til å være bikkje i en vanlig A4-familie :)

(Og ja, jeg har fått den linken før, men jeg snakker ikke om farlige hunder)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke lage lister, da?

Dette er raser jeg har hørt ikke passer seg for folk som skal ha hund for første gang. Fyll på og trekk fra, etter ønske. Jeg har ikke peiling:

Ta høyde for stavefeil og sett inn hunderaser, der jeg ikke husker rasen :D

Malle

Lakke

De derre ulvehybridene som er så sinnsykt vakre

Den tsjekkiske svære bamsen som hun som tok over bruket på Rena hadde

Borzoi

Riesensschnauser

Schæfer, i allfall bruksvarianten

Toller (her bør det heller ikke være barn i familien :shocked: Står i raseboka!)

BC

Bruksretrieverne

Raser man bør holde seg til som førstegangseier:

Pudler (særlig de mindre utgavene)

Cavalier

Papillon og phalene

Buhund

Retrievere (untatt bruksvariantene)

Bischon frisèe

Whippet (anbefales igrunnen til det meste og til de fleste :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, veit dere hva? Dere har helt rett. Alle raser er like. Alle raser har samme historikk, samme mentale egenskaper, samme terskler for aggresjon, jaktlyst og ressursforsvar. Alle er like førerorienterte, alle er like lettlærte, og alle er like sosiale både mot folk og dyr.

I forgot. Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei @2ne, alle raser er ikke like, men alle kan like raser man ikke skulle tru og få de til. Vi husker vel da unge @Marthe skulle få seg malle? Det ville aldri gå bra :teehe:

Jeg tror vi alle kan være enig om at Marthe hører til i kategorien "spesielt interessert", tror du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!

:lol: Da har vi i det minste en definisjon. :aww:

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

:lol: Men det var forhåpentligvis ikke en normal og rasetypisk sak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt upresist, men vil rasen for alltid være en urhund?

En urhund som gjennom flere tiår avles som en hvilken som helst rasehund, vil miste sitt preg av å være urhund, vil jeg mene. Et greit eksempel er saluki. Joda, det er kanskje preg av at dette opprinnelig var en mer primitive hunderase, og DNA-studier vise at de er mer beslektet med ulv en andre, moderne raser. Men jeg vil mene det i realiteten er det ikke mye igjen av dette i vestlige show-avlede salukier.

Jeg tror ikke vi har en klar definisjon på hva urhund er for noe. Noen vil kalle de "primitive" hunder, og de er gjerne, biologisk og evolusjonært, nærmere ulven enn moderne hunderaser. De vil gjerne ha visse likheter i fenotype, for eksempel er det likheter mellom basenji og shiba, selv om den ene er fra Afrika og den andre fra Japan. De fleste primitive hunderaser er opprinnelig jakthunder. Avl var ikke kontrollert, som i moderne tid. De var landraser, ikke pedigree-hunder (men i dag er de blitt det, i hvert fall rasene som er godkjent i kennelklubbene). I tusenvis av år var disse hundene de eneste tilgjengelig for mennesker. Virkelige urhunder, eller primitive raser, vil jeg mene skal kunne overleve i naturen, i det geografiske området hvor de er utviklet, om de blir forlatt av sine eiere. Et mindretall av moderne raser ville klart dette.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Tar vi bare samkjønnsaggressjon, så tenker jeg straks staffe... som jo er en hvermannshund, er det ikke? Enig i at dette ikke nødvendigvis beskriver en krevende, og i hvert fall ikke en spesiell rase, spesielt godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Åpenbart. Og jeg ser ironien i at det er et helt underforum her på sonen som heter "Rasevalg". Gjør det enkelt. Ta den du syns er pen. Ække no stress det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Jeg trodde de hadde litt vokt og ressursforsvar. Også er de vel veike og reserverte? Jeg regner med at det ikke passer med "tåler mange feil" heller. Det er jo bare eksempler på atferd som mange sliter med.

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

Først: Helt enig, jeg tror dette handler mest om forventninger fra menneskene til hunden, mer enn hunden i seg selv.

Samtidig, det med at faren din syns shiba er spesiell fordi han er vant til å være lederen, tror jeg viser til noe ved shibaen, og andre såkalte urhunder/primitive raser, som forteller noe om disse hundene som skiller de fra "vanlige" hunder. Det at du ikke kan være leder ovenfor en shiba på samme måte som du kan det ovenfor en schäfer, er noe som stikker dypt i shibaen, i dens natur. Det kan kvalifisere til at shiba er for "spesielt interessert", men, det betyr ikke at shiba ikke kan være en god førstegangshund, da hundehold handler om forventninger og hva man ønsker seg i hunden, ikke hva som er "normal" og "ikke-normal" hund.

Jeg ser forsåvidt argumentene på det jeg oppfatter som i hvert fall to, kanskje flere, sider i denne tråden. På et vis er hund hund. If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, osv. Kanskje er det hundefolket som problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig i svært mange tilfeller. Jeg ser den.

Samtidig syns jeg det blir for enkelt. Det er forskjell på hunder. Det er forskjell på en azawakh, som ikke vil la fremmede ta på den, som fint vil flekke tenner og knurre hvis en person den ikke kjenner kommer mot den og vil klappe den (jeg har sett med egne øyne hvor fort dette kan skje), og en labrador, som ønsker tyven velkommen inn og gjerne lar han klappe den litt også (det er sikkert mest en myte, men dere ser poenget). Jeg vil også si at de svært sterke instinktene i azawakhen som gjør at den har en slik atferd, gjør at rasen er for spesielt interesserte (ikke nødvendigvis mer krevende, for det tror jeg ikke, det handler mer om forventninger og hva man gjør ut av hundeholdet, enn at man må jobbe så enormt mye med det; men, en azawakh som skal leve som byhund vil nok kreve mer miljøtrening og sosialisering med mennesker i tidlig alder, enn en staffe eller mops, så litt mer arbeid kan det også innebære).

Men jeg tror ikke vi kan etablere klare kriterier for hva som er en hund for spesielt interesserte og hva som er en krevende hund, nettopp fordi hunderaser er så forskjellige, og det finnes noen grunner til at en rase er krevende og kanskje helt andre grunner til at en annen rase er krevende.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden har eskalert mens jeg har vært uten nett, men har skummet gjennom alle svar nå. Kjek at emnet engasjerer, og jeg har i grunn fått alle de svarene jeg ønsket.

Jeg er til dels enig med @2ne og til dels med @vivere. Hunder er slett ikke like, men som @vivere og @raksha er inne på; kanskje vi som er utpregede hundefolk ser problemer der andre lever godt, vel uvitende om "problemet"?

Ja, det er, i mine øyne som i dine, @2ne, raser som er mer egnet i en A4-familie, men jeg synes ikke at det dermed er sagt at de øvrige rasene IKKE er egnet.

Nei, en chinese crested i bitearbeid eller en bulldog i veddeløp skal vi nok lete lenge etter. De ulike rasene er avlet for spesifikke formål og innehar egenskaper deretter. Hvordan en førstegangshundeeier takler en gitt rase, "krevende", "spesiell" eller "urgammel", tror jeg @Marjan er inne på, når han snakker om forventninger. Det er det flere andre som har nevnt her også. Og jeg tenker at det gjerne er et ganske viktig stikkord.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...