Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Skrevet

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hunder, trakk i bånd, måtte gå i bånd osv. Men det var liksom ikke noe problem. Ser det på min bror også. At hunden ikke kan gå pent i bånd (joda, det kan han, bare send han på 3 ukers ferie hos tante grusom), ikke har inkalling, at den tar av når det kommer folk, at den ikke går sammen med alt av andre hunder osv. er liksom ikke så farlig.

Ofte får jeg intrykk av at vi "hundefolk" stiller høyere krav til hundene våre enn det "hvermansen" gjør, på godt og vondt, og derfor kanskje ser større utfordringer med endel raser enn det andre gjør.

  • Like 6
Guest vivere
Skrevet

Er vi ikke da tilbake på "raser for spesielt interesserte"?

Det er forøvrig fortsatt snakk om å forby belgeren - eller en av variantene av den ihvertfall - i enkelte land. Fordi de er som de er :P

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Skrevet

Vettasøren om vi er tilbake til "spesielt interesserte". Jeg kjøpte ikke mine hunder fordi de var så "spesielle" men fordi jeg ønsket meg en hund med de "kvalifikasjonene" som var "innbakt" i rasene. Jeg tror det mer handler om hvilke raser som er "kjente og aksepterte" blant folk flest. Jepp, noen raser kan synes som veldig spesielle, men spør man eierne ser de fleste ikke noe veldig spesielt med dem. Jeg tror at vi mer eller mindre "erfarne" kanskje problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig. På den andre siden er jeg litt betenkt når folk kjøper "hunder for spesielt intresserte" (d v s hunder med svært liten populasjon hos oss) uten at de har gjort det jeg mener er nødvendig "research" eller mener at - i verste fall -en oppdretter på andre siden av landet er nok å forholde seg til dersom problemene oppstår.

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Guest vivere
Skrevet

Det er ikke det at bikkja nødvendigvis er så spesiell, det er vi hundefolka som er spesielle og i overkant interesserte, ikke sant?

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Skrevet (endret)

Jeg tror at det mye kan være slik :) De fleste går gjennom livet med hunder av ulike slag uten problemer. Etter min mening trenger man ikke dyrelegeskolen eller atferdsstudium på universitetsnivå for å håndtere bikkjer. En viss kunnskap tror jeg kan være nyttig, valpekurs og kurs av mer generell karakter mener jeg burde være obligatorisk for de fleste, så får nerdene dille med sine LP, spor, runderinger, trekkhunder og utstillinger osv :P

Jeg tror heller ikke man må være utdannet veterinær eller atferdsspesialist (hva nå enn det er) for å kunne ha hund, men det betyr ikke at jeg tror at alle raser er like godt egnet hos folk som bare skal ha ei bikkje fordi det passer i A4-familien deres. Eller, snu på det om du vil, jeg tror det er raser som er mer egnet til å være bikkje i en vanlig A4-familie :)

(Og ja, jeg har fått den linken før, men jeg snakker ikke om farlige hunder)

Endret av 2ne
Skrevet

Kan vi ikke lage lister, da?

Dette er raser jeg har hørt ikke passer seg for folk som skal ha hund for første gang. Fyll på og trekk fra, etter ønske. Jeg har ikke peiling:

Ta høyde for stavefeil og sett inn hunderaser, der jeg ikke husker rasen :D

Malle

Lakke

De derre ulvehybridene som er så sinnsykt vakre

Den tsjekkiske svære bamsen som hun som tok over bruket på Rena hadde

Borzoi

Riesensschnauser

Schæfer, i allfall bruksvarianten

Toller (her bør det heller ikke være barn i familien :shocked: Står i raseboka!)

BC

Bruksretrieverne

Raser man bør holde seg til som førstegangseier:

Pudler (særlig de mindre utgavene)

Cavalier

Papillon og phalene

Buhund

Retrievere (untatt bruksvariantene)

Bischon frisèe

Whippet (anbefales igrunnen til det meste og til de fleste :D )

Skrevet

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

  • Like 1
Skrevet

Litt på siden, men hva er definisjonen på en urhund? Vil den for alltid være en urhund?

Ble litt upresist, men vil rasen for alltid være en urhund?

Skrevet

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!!

Skrevet

Nei, veit dere hva? Dere har helt rett. Alle raser er like. Alle raser har samme historikk, samme mentale egenskaper, samme terskler for aggresjon, jaktlyst og ressursforsvar. Alle er like førerorienterte, alle er like lettlærte, og alle er like sosiale både mot folk og dyr.

I forgot. Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Skrevet

Nei @2ne, alle raser er ikke like, men alle kan like raser man ikke skulle tru og få de til. Vi husker vel da unge @Marthe skulle få seg malle? Det ville aldri gå bra :teehe:

Skrevet

Nei @2ne, alle raser er ikke like, men alle kan like raser man ikke skulle tru og få de til. Vi husker vel da unge @Marthe skulle få seg malle? Det ville aldri gå bra :teehe:

Jeg tror vi alle kan være enig om at Marthe hører til i kategorien "spesielt interessert", tror du ikke?

Skrevet

Definisjon på en førstegangseier da? :lol: Vet om førstegangseiere som hadde taklet "hvasomhelst" og "ørtendehundeiere" som hadde ødelagt en cavalier liksom...

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

  • Like 1
Guest vivere
Skrevet

Den eneste forskjellen på en rase og en annen, er hvordan de ser ut. Da er det bare å velge en du syns ser pen ut, og det vil gå så fint så fint, samme pokker hva du har tenkt å bruke den til. Engelsk bulldog til LC? Klart det ikke er et problem! En labrador som hihund? Hvorfor ikke? Chinese Crested som IPO-hund? Klart det!

Jeg er dum som ikke så det før..

:sheldon:

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Skrevet

Nei, nei. En førstegangseier er en familie der ungene har fått mast seg til hund og foreldrene har gått med på det mot at barna lover å ta ansvar for alltid og det gjør jo barn, for de ønsker seg hund over alt på jord og aner ikke at de etter en uke er lei av maset om å gå rundt kvartalet og de skal i hvertfall ikke tørke opp tiss, for det hadde de aldri lovet. De har boxer eller golden (for de er jo sånne snille familiehunder). Det humper og går til hunden kommer i puberteten og begynner å kreve både trening og struktur og vips så havner den på Finn eller FOD. ALLE førstegangseiere er sånn!

:lol: Da har vi i det minste en definisjon. :aww:

Jeg solgte briard til noen som hadde blitt terrorisert av en cavalier. Det gikk kjempefint med briarden :).

Egentlig har jeg masse jeg skulle sagt her, men jeg får ikke strukturert det i hodet, så da skal jeg bare la det være :lol:.

:lol: Men det var forhåpentligvis ikke en normal og rasetypisk sak. :)

Skrevet

Ble litt upresist, men vil rasen for alltid være en urhund?

En urhund som gjennom flere tiår avles som en hvilken som helst rasehund, vil miste sitt preg av å være urhund, vil jeg mene. Et greit eksempel er saluki. Joda, det er kanskje preg av at dette opprinnelig var en mer primitive hunderase, og DNA-studier vise at de er mer beslektet med ulv en andre, moderne raser. Men jeg vil mene det i realiteten er det ikke mye igjen av dette i vestlige show-avlede salukier.

Jeg tror ikke vi har en klar definisjon på hva urhund er for noe. Noen vil kalle de "primitive" hunder, og de er gjerne, biologisk og evolusjonært, nærmere ulven enn moderne hunderaser. De vil gjerne ha visse likheter i fenotype, for eksempel er det likheter mellom basenji og shiba, selv om den ene er fra Afrika og den andre fra Japan. De fleste primitive hunderaser er opprinnelig jakthunder. Avl var ikke kontrollert, som i moderne tid. De var landraser, ikke pedigree-hunder (men i dag er de blitt det, i hvert fall rasene som er godkjent i kennelklubbene). I tusenvis av år var disse hundene de eneste tilgjengelig for mennesker. Virkelige urhunder, eller primitive raser, vil jeg mene skal kunne overleve i naturen, i det geografiske området hvor de er utviklet, om de blir forlatt av sine eiere. Et mindretall av moderne raser ville klart dette.

  • Like 2
Guest vivere
Skrevet

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Skrevet

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Tar vi bare samkjønnsaggressjon, så tenker jeg straks staffe... som jo er en hvermannshund, er det ikke? Enig i at dette ikke nødvendigvis beskriver en krevende, og i hvert fall ikke en spesiell rase, spesielt godt.

Skrevet

I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku.

Husk da for all del at KYR er dyret som tar flest menneskeliv her i landet….

Skrevet

Tungnem idag @2ne? :P Jeg skrev jo tidligere at alle hunder hadde fire bein, to ører, to øyne og noen hadde hale så egentlig er det ingen forskjell sånn anatomisk.

Men det samme har kyr. Og griser. I mitt neste liv vil vil jeg satse på ei IPO-ku. Eller en gris.

Åpenbart. Og jeg ser ironien i at det er et helt underforum her på sonen som heter "Rasevalg". Gjør det enkelt. Ta den du syns er pen. Ække no stress det :ahappy:

Skrevet

Jeg kjenner ikke Shiba eller KO så disse skal jeg ikke mene noe om. Men saarloos er ikke en rase som jeg forbinder med spesielt høyt ressursforsvar, samkjønnsaggresjon eller som "harde hunder". Tvert imot til det siste tror jeg. Dersom dette er kriteriene for en krevende/spesiell rase tror jeg at jeg er uenig med deg :)

Jeg trodde de hadde litt vokt og ressursforsvar. Også er de vel veike og reserverte? Jeg regner med at det ikke passer med "tåler mange feil" heller. Det er jo bare eksempler på atferd som mange sliter med.

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

  • Like 2
Skrevet

Hva som er spesielt kommer jo an på hva man sammenligner med. Shibaen min er spesiell og sær for faren min som er vant til å være lederen. Shibaen er derimot ikke spesiell for søsteren til sambo, som aldri har hatt hund før. Der er det full match.

Først: Helt enig, jeg tror dette handler mest om forventninger fra menneskene til hunden, mer enn hunden i seg selv.

Samtidig, det med at faren din syns shiba er spesiell fordi han er vant til å være lederen, tror jeg viser til noe ved shibaen, og andre såkalte urhunder/primitive raser, som forteller noe om disse hundene som skiller de fra "vanlige" hunder. Det at du ikke kan være leder ovenfor en shiba på samme måte som du kan det ovenfor en schäfer, er noe som stikker dypt i shibaen, i dens natur. Det kan kvalifisere til at shiba er for "spesielt interessert", men, det betyr ikke at shiba ikke kan være en god førstegangshund, da hundehold handler om forventninger og hva man ønsker seg i hunden, ikke hva som er "normal" og "ikke-normal" hund.

Jeg ser forsåvidt argumentene på det jeg oppfatter som i hvert fall to, kanskje flere, sider i denne tråden. På et vis er hund hund. If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, osv. Kanskje er det hundefolket som problematiserer hundeholdet mer enn nødvendig i svært mange tilfeller. Jeg ser den.

Samtidig syns jeg det blir for enkelt. Det er forskjell på hunder. Det er forskjell på en azawakh, som ikke vil la fremmede ta på den, som fint vil flekke tenner og knurre hvis en person den ikke kjenner kommer mot den og vil klappe den (jeg har sett med egne øyne hvor fort dette kan skje), og en labrador, som ønsker tyven velkommen inn og gjerne lar han klappe den litt også (det er sikkert mest en myte, men dere ser poenget). Jeg vil også si at de svært sterke instinktene i azawakhen som gjør at den har en slik atferd, gjør at rasen er for spesielt interesserte (ikke nødvendigvis mer krevende, for det tror jeg ikke, det handler mer om forventninger og hva man gjør ut av hundeholdet, enn at man må jobbe så enormt mye med det; men, en azawakh som skal leve som byhund vil nok kreve mer miljøtrening og sosialisering med mennesker i tidlig alder, enn en staffe eller mops, så litt mer arbeid kan det også innebære).

Men jeg tror ikke vi kan etablere klare kriterier for hva som er en hund for spesielt interesserte og hva som er en krevende hund, nettopp fordi hunderaser er så forskjellige, og det finnes noen grunner til at en rase er krevende og kanskje helt andre grunner til at en annen rase er krevende.

  • Like 5
Skrevet

Tråden har eskalert mens jeg har vært uten nett, men har skummet gjennom alle svar nå. Kjek at emnet engasjerer, og jeg har i grunn fått alle de svarene jeg ønsket.

Jeg er til dels enig med @2ne og til dels med @vivere. Hunder er slett ikke like, men som @vivere og @raksha er inne på; kanskje vi som er utpregede hundefolk ser problemer der andre lever godt, vel uvitende om "problemet"?

Ja, det er, i mine øyne som i dine, @2ne, raser som er mer egnet i en A4-familie, men jeg synes ikke at det dermed er sagt at de øvrige rasene IKKE er egnet.

Nei, en chinese crested i bitearbeid eller en bulldog i veddeløp skal vi nok lete lenge etter. De ulike rasene er avlet for spesifikke formål og innehar egenskaper deretter. Hvordan en førstegangshundeeier takler en gitt rase, "krevende", "spesiell" eller "urgammel", tror jeg @Marjan er inne på, når han snakker om forventninger. Det er det flere andre som har nevnt her også. Og jeg tenker at det gjerne er et ganske viktig stikkord.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...