Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

Men det kommer jo an på hva slags førstegangseier det er? :-P

Er det er førstegangseier eller en "førstegangseier"?

Har den personen mye erfaring med hund fra før? Mye interesse, mål og ambisjoner? men skal ha sin første egne hund så kan denne likevell klare en såkalt krevende hund? :-)

vs en eier som aldri har hatt hund, ikke har superhøy interesse og hovedsakelig vil ha hund til tur og selskap. Derav ofte vil ha en ukomplisert hund gjerne.

Det er nok mer snakk om individ enn noe annet :-) Noen har hatt hund i 30 år og vil likevel streve med en krevende rase, mens noen aldri har hatt hund men klarer fint å takle en krevende rase. Det har nok mye med interesse og forståelse å gjøre tipper jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. :) Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg defineres som spesielt interessert, men førstegangseier er jeg ikke lenger. Dog ønsker jeg meg en sånn hund som beskrives - en uten ekstreme trekk på noe som helst, med feilmargin og "enkel og grei" på alle plan som hund nr. 9

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet.

******

Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

Vel, skal man tro forum for spesielt interesserte, som dette f.eks, så er jo whippeten tydeligvis den perfekte førstegangshund, så dere valgte riktig nok selv om dere ikke fikk dere retriever :)

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Jeg har vokst opp med hund, jeg skjønner åpenbart ikke hvor vanskelig det er å være fersk hundeeier uten erfaring, siden det å si at den og den rasen er egnet for førstegangseiere. Eller at den og den rasen passer som familiehunder - måtte gudene forby om vi skulle ha en familiehund, liksom. Er ikke det bra nok, å være en enkel og ukomplisert hund som passer for de aller fleste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Jeg syns at labradoren var mye mer "en håndfull" som unghund enn både AH-ene, setteren, kortisen og samojeden. Den eneste rasen jeg har hatt som kunne måle seg med labben ift det å være "krevende" har vært korthåret vorsteh. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Jeg vil ikke side stille "spesielle" og "krevende".

Med "spesielle" tenker jeg urhunder, eller hunder med mentalitet svært lik urhunder. Du vil ikke kunne trene en slik hund som du kan trene en border collie eller shäferhund (noe som ikke betyr at de ikke kan trenes, men forutsetningene er annerledes, og kanskje må også metodene bli annerledes).

Med "krevende" tenker jeg hunder som rett og slett krever mer enn hva en vanlig familie vil gi en hund, enten mentalt eller fysisk.

Dette blir helt generelt, men likevel...

Både "spesielle" og "krevende" hunder kan derimot fint fungere hos førstegangseiere og vanlige familier, hvis man er innstilt på å lære og ha et hundehold som er til hundens beste. Spesielle raser som kan være gode familiehunder? Se på Yodel sine basenjier. Krevende raser som kan være gode familiehunder eller hund for førstegangseiere? Vel, mange schäfere og border collier er familiehunder og lever hos førstegangseiere, og jeg vil da tro brorparten også har ok hundeliv og at eierne klarer seg helt fint?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lettvinn? :)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Av de fire-fem rasene jeg har direkte erfaring med (dalmatiner, cairn terrier, whippet, saluki, og en blandingshund), vil jeg påstå ikke én ligner den andre i mentalitet. Størst likhet er det mellom terrier og whippet, men samtidig er de rake motsetninger (whippeten er mye "mildere", men tåler likevel en støyt som terrieren). Ingen av disse rasene, kanskje uten om salukien, vil jeg kalle "spesielle". Ingen er heller krevende. Men ulike, det er de!

Når vi skal kategorisere noen raser som mer krevende eller spesielle i forhold til andre, så må det være noe med de, mentaliteten først og fremst, vil jeg si, som skiller de fra "gjennomsnittet".

Spesielle raser, og her vil jeg fortsatt tenke på det vi av og til kaller "urhunder", har ofte en relativt unik historie (evolusjonært sett) og geografisk opprinnelse, som har formet hunden både fysiologisk og mentalt (men 100 år med "pedigree"-avl har derimot gjort at forskjellen likevel er mindre folk gjerne later som av og til).

Krevende raser er hunder som er avlet for et spesielt arbeid, oftest jakt eller gjeting, men også vakt og i moderne tid andre ting. Disse hundene har visse kapasiteter som gjennomsnittshunden ikke har, og som hundene må få utløp for. Derfor vil de være mer krevende for eierne, sette høyere krav til arbeidet med hunden.

Dette blir fortsatt veldig generelt, men jeg føler det forklarer det greit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...