Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men det kommer jo an på hva slags førstegangseier det er? :-P

Er det er førstegangseier eller en "førstegangseier"?

Har den personen mye erfaring med hund fra før? Mye interesse, mål og ambisjoner? men skal ha sin første egne hund så kan denne likevell klare en såkalt krevende hund? :-)

vs en eier som aldri har hatt hund, ikke har superhøy interesse og hovedsakelig vil ha hund til tur og selskap. Derav ofte vil ha en ukomplisert hund gjerne.

Det er nok mer snakk om individ enn noe annet :-) Noen har hatt hund i 30 år og vil likevel streve med en krevende rase, mens noen aldri har hatt hund men klarer fint å takle en krevende rase. Det har nok mye med interesse og forståelse å gjøre tipper jeg.

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Skrevet

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene. Så joda, potensielle førstegangseiere villige til å gjøre research og ta det gode med det dårlige finnes. :) Jeg veit ikke om noe annet enn hvordan shiba oppfører seg, og ville ikke hatt noe annet heller. Det andre, mer erfarne hundefolk kanskje hadde blitt helt gale av frustrasjon over, er for meg malen. Vi er veldig mange førstegangsshibaeiere som elsker hundene våre herfra til evigheten, er superfornøyde med dem og kan med en god blanding av forundring og stolthet slå fast at det gikk helt utmerket. :)

  • Like 3
Guest vivere
Skrevet

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Skrevet

Jeg har ingenting å bidra med i denne diskusjonen, men hva er en "krevende rase", en "annerledes rase" og "spesielt interesserte". Bare for å ha det oppklart, liksom :)

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Skrevet

Jeg tror stikkordene her er "spesielt interesserte". Hvor mange førstegangeiere er "spesielt interesserte"?

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Skrevet

Hei!

Men vi fant ut at whippet var ganske greit valg for oss som førstegangseiere, likevel :)

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Skrevet

Ja? Jeg antar du mener dere er spesielt interesserte, i og med at whippet blir anbefalt over en lav sko, nesten uavhengig av hva kriteriene er? Jeg tør påstå at jeg også er spesielt interessert, men pr i dag så liker jeg den enkle puddelen over den ikke like enkle belgeren allikevel. Man må ikke ha KO eller Sarloos bare fordi man er spesielt interessert, tror jeg?

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Skrevet

Hverken jeg eller min samboer var aktive på hundeforum før vi fikk hund og da vi valgte rase. Det er helt andre ting enn "anbefalninger over en lav sko" som avgjorde at vi valgte mynde. Jeg visste knapt hva en mynde var for noe, men jeg visste noe lunne hva jeg ville ha i en hund.

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til? I følge rasevalg-tråder, så er whippeten en potet uten noen større diller eller potensielt vanskelige trekk, så da må jo whippet være en utmerket førstegangshund?

Jeg tror ikke man må være på et hundeforum for å være spesielt interessert i hund. Jeg tror ikke at alle på hundeforum nødvendigvis er spesielt interessert i hund heller :)

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

  • Like 1
Skrevet

Vet ikke om jeg defineres som spesielt interessert, men førstegangseier er jeg ikke lenger. Dog ønsker jeg meg en sånn hund som beskrives - en uten ekstreme trekk på noe som helst, med feilmargin og "enkel og grei" på alle plan som hund nr. 9

  • Like 1
Skrevet

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Kjenner meg litt igjen i dette - første hunden måtte jeg virkelig bli kjent med, som hund, som individ, ikke som rase. Andre hunden tok jeg nok som å være litt som første, helt ubevisst, selv om de har helt ulike rasebeskrivelser og personlighet.

******

Det avhenger veldig av person hvilken rase som passer, både som førstegangshund og senere hund.... Men som andre har sagt her, jeg er nok veldig forsiktig ift å anbefale en vokter/vakthund som førstegangshund. Selv om jeg har sett det gå veldig bra mange ganger. Det er noe med den selvsikkerheten voktere ofte har - noe som kan gjøre en førstegangseier veldig usikker. Jeg er glad jeg ikke fikk vokteren først, men samtidig - jeg hadde da kanskje blitt fortere kjent med han...

Skrevet

Kan vi ikke heller definere enkel rase? En rase som jevnt over tåler at man gjør feil, som ikke er spesielt skarpe, som ikke har en tendens til ressursforsvar, en rase som ikke er spesielt reservert mot folk, som ikke har mye samkjønnsaggresjon, som er forholdsvis myke, uten å være veike. Har jeg dekket de tingene som er vanskeligst for folk å håndtere da?

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Skrevet

Det jeg mente var at jeg trodde whippet var for spesielt interesserte, frem til Hermes kom i hus, og det viste seg å være en rimelig enkel hund. Vi var likevel førstegangseiere og vi søkte etter en hund som passet våre tanker om hundehold. En typisk familiehund, labrador eller golden retriever, var aldri aktuelt for oss.

Jeg er forøvrig svært skeptisk til at whippet anbefales over en lav sko som "poteten" blant myndene. Redd det vanner ut rasen. Men det er en annen diskusjon.

Vel, skal man tro forum for spesielt interesserte, som dette f.eks, så er jo whippeten tydeligvis den perfekte førstegangshund, så dere valgte riktig nok selv om dere ikke fikk dere retriever :)

Tja. Kanskje…

Du beskriver irsk-setteren min ganske godt her. Men hun har jo et stort behov for fysisk fostring, har sterke jaktintsinkter, MÅ være i kobbel i båndtvangen pga alt viltet i området her, jakter katter og varsler. Og er selvfølgelig "setter i hodet" med all den "virring" det medfører i søksmønster….og ikke kjempe-enkel å lære dressur (for ho mister jo konsentrasjonen så lett….)

Er setteren en "enkel" rase??

Jeg syns nå det da, men jaggu meg om jeg vet om en del andre syns det. Sett utenfra.

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Jeg har vokst opp med hund, jeg skjønner åpenbart ikke hvor vanskelig det er å være fersk hundeeier uten erfaring, siden det å si at den og den rasen er egnet for førstegangseiere. Eller at den og den rasen passer som familiehunder - måtte gudene forby om vi skulle ha en familiehund, liksom. Er ikke det bra nok, å være en enkel og ukomplisert hund som passer for de aller fleste?

Skrevet

Jeg syns alaska huskyen var den perfekte førstegangs- og familiehund, jeg tviler på at jeg kan selge AH'en som det allikevel. Men han er fortsatt den enkleste og friskeste hunden jeg har hatt, selv om han krevde ordentlige turer og aldri lærte å gå pent i bånd.

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Skrevet

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Skrevet

Men, mange klager over at labradoren er en "håndfull" som unghund - dvs frem til 2 − 3-års alder. Hyper, skal oppetter alt og alle, drar som rakkern i kobbelet, veldig "hormon-styrt" osv. Jeg har selv hatt labrador - han var en håndfull som ung, men ble den perfekte familiehund med alderen. Min bror har pt labrador. Han er like snill og grei som den "typiske" labbe skal være ift mangel på aggresjon osv - men jeg - selv med all min hunde-erfaring - evner ikke å ha kontroll på det dyret der. Han er det staeste jeg vet om, og veger "ett tonn" (muskler!)som han bruker aktivt for alt det er verdt for å komme seg dit han vil. Og stakk av hyppig de første 3 årene av sitt liv, på jakt etter løpe-tispene i bygda. Min bror har lagt ned mye tid i dressur…..

Etter de erfaringer jeg har hatt med labrador er jeg forsiktig med å anbefale rasen over en lav sko. :huh:

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Skrevet

Det samme sier de om whippeter... det merket aldri jeg noe til.

Men joda, er ikke alle hunder, til en viss grad, slik da?

Jeg syns at labradoren var mye mer "en håndfull" som unghund enn både AH-ene, setteren, kortisen og samojeden. Den eneste rasen jeg har hatt som kunne måle seg med labben ift det å være "krevende" har vært korthåret vorsteh. :P

Guest vivere
Skrevet

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Jeg kjøpte en annerledes rase første gang og treffer nå om dagen svært mange mennesker som er spesielt interesserte og som kommer til meg for å snakke om og ta på disse mytesvangre shibaene.

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Skrevet

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Jeg vil ikke side stille "spesielle" og "krevende".

Med "spesielle" tenker jeg urhunder, eller hunder med mentalitet svært lik urhunder. Du vil ikke kunne trene en slik hund som du kan trene en border collie eller shäferhund (noe som ikke betyr at de ikke kan trenes, men forutsetningene er annerledes, og kanskje må også metodene bli annerledes).

Med "krevende" tenker jeg hunder som rett og slett krever mer enn hva en vanlig familie vil gi en hund, enten mentalt eller fysisk.

Dette blir helt generelt, men likevel...

Både "spesielle" og "krevende" hunder kan derimot fint fungere hos førstegangseiere og vanlige familier, hvis man er innstilt på å lære og ha et hundehold som er til hundens beste. Spesielle raser som kan være gode familiehunder? Se på Yodel sine basenjier. Krevende raser som kan være gode familiehunder eller hund for førstegangseiere? Vel, mange schäfere og border collier er familiehunder og lever hos førstegangseiere, og jeg vil da tro brorparten også har ok hundeliv og at eierne klarer seg helt fint?

Skrevet (endret)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Tabris forklarer det selv. Når man går fra en bc, så vil shiba bli en veldig annerledes rase. Det har med forventninger og erfaringer å gjøre. Ellers så er det tidligere i tråden sagt noe om at en enkel rase tåler mange feil. Den er ikke skarp, har ikke ressursforsvar, er ikke reservert, har ikke sammekjønnsaggresjon og er forholdsvis myke. Ut i fra dette er en KO eller sarloos mer krevende/spesiell (?) enn mange andre raser.

Endret av :)Kine
Skrevet

Tror vi må legge til "docile" (av mangel på norsk ord) i beskrivelsen av "enkel hund", jeg :) Ergo, labrador, retriever, en eller annen større hund uten for mye vakt i seg, bernersennen?

Lettvinn? :)

Jeg skal innrømme at jeg ikke er blitt det grann klokere :no: Hva er det med disse rasene som jeg har uthevet som gjør de så innmari spesielle eller krevende sammenlignet med andre raser?

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Guest vivere
Skrevet

Hva er det med de rasene du syns er likt golden retriever f.eks, sånn utover at det er hunder?

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Skrevet

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

Skrevet

Jeg vet lite om Golden retriever bortsett fra utseende. Og for en førstegangseier kan vel det være nok å vite at en hund er en hund som trenger litt mosjon og sånn? Satt litt på spissen :)

Av de fire-fem rasene jeg har direkte erfaring med (dalmatiner, cairn terrier, whippet, saluki, og en blandingshund), vil jeg påstå ikke én ligner den andre i mentalitet. Størst likhet er det mellom terrier og whippet, men samtidig er de rake motsetninger (whippeten er mye "mildere", men tåler likevel en støyt som terrieren). Ingen av disse rasene, kanskje uten om salukien, vil jeg kalle "spesielle". Ingen er heller krevende. Men ulike, det er de!

Når vi skal kategorisere noen raser som mer krevende eller spesielle i forhold til andre, så må det være noe med de, mentaliteten først og fremst, vil jeg si, som skiller de fra "gjennomsnittet".

Spesielle raser, og her vil jeg fortsatt tenke på det vi av og til kaller "urhunder", har ofte en relativt unik historie (evolusjonært sett) og geografisk opprinnelse, som har formet hunden både fysiologisk og mentalt (men 100 år med "pedigree"-avl har derimot gjort at forskjellen likevel er mindre folk gjerne later som av og til).

Krevende raser er hunder som er avlet for et spesielt arbeid, oftest jakt eller gjeting, men også vakt og i moderne tid andre ting. Disse hundene har visse kapasiteter som gjennomsnittshunden ikke har, og som hundene må få utløp for. Derfor vil de være mer krevende for eierne, sette høyere krav til arbeidet med hunden.

Dette blir fortsatt veldig generelt, men jeg føler det forklarer det greit?

Guest vivere
Skrevet

Veit du hva? Jeg tror ikke på deg :P Du veit mer om hund enn som så. Hva er en golden retriever avlet for, hva er en KO avlet for, hva er en Sarloos avlet for? Hvilke forskjeller må det være i deres egenskaper for at de skal kunne gjøre den jobben de har hatt?

En hund er dyr med pels, fire bein, to ører, to øyne og noen har en hale :P

Bortsett fra det? Visste du at på 1920 - 30 tallet var fæfferhunden så spesiell og farlig at den ble foreslått forbudt - forbryterhund som den var? Da jeg kjøpte min første belger gikk diskusjonen høyt i enkelte miljøer om disse hundene var noe å satse på i norsk hundehold så trippende nervøse og spesielle som de var.

Egentlig er jeg kanskje mer undrende til trangen å kategorisere enkelte raser som så spesielle og krevende at man nærmeste må ha utdanning a la romforsker for å håndtere dem. Jada, raser er forskjellige men er det umulig for en dedikert førstegangseier å anskaffe f eks shiba eller basenji fordi de ikke er som en golden?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...