Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund eller ei?


C.J
 Share

Recommended Posts

Som alle er klar over, finnes det store forskjeller i hvor mye de ulike rasene krever av mental og fysisk aktivisering. Mange raser er for "spesielt interesserte", krever mer enn de fleste og beskrives gjerne generelt som "en håndfull". Det finnes urhunder med primitive trekk som en hundeeier kanskje bør være spesielt oppmerksom på, og det finnes de med visse egenskaper og karaktertrekk som gjør at dem kanskje trenger en annen type håndtering, sosialisering, trening og oppdragelse enn den vanlige retrieveren eller spanielen.

Jeg hører og leser ofte at enkelte raser ikke er egnet for førstegangshundeeiere, type: "dette er ingen førstegangshund da den krever en eier med erfaring og kompetanse".

Jeg selv finner svært få raser 100% uegnet for ferske eiere. Jeg tenker at saarloos wolfhound helt sikkert er en slik, men det er kun basert på tre individer og informasjon fra deres eiere, samt det jeg har lest på internett. Ellers er kanskje at par av de store vokterhundene, som gjerne er ytterst mistenksom til fremmede, utpreget reservert og en klassisk "enmannshund", forbeholdt de med litt erfaring i kroppen.

Jeg er litt av den oppfatning at man kan være fersk, men likevel klar for en krevende hund som nettopp førstegangshund. Jeg tror at evnen til å kunne oppdra og håndtere en hund som faller i den krevende kategorien, kommer an på hvor mye forarbeid man gjør, hvor mye man setter seg inn i rasen, at man er genuint interessert i den og åpen for kunnskap, at man har en plan og et mål for hundeholdet og at man har ressursene for å lykkes (lokal hundeklubb, tilgang til kurs, et inkluderende hundemiljø, en god oppdretter osv.).

Jeg undervurderer IKKE verdien av praktisk erfaring (man kan jo ikke alltid LESE seg klok, da erfaringer i den virkelige verden er viktig for å lære hvordan man kan handle annerledes i situasjoner som kan og vil oppstå flere ganger), men er det virkelig så mange raser en nybegynner aldri burde startet med?

FYR DEBATT!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "sk

Åh jeg synes dette er en meeeeget interessant diskusjon. Jeg husker GODT den gangen jeg nevnte at jeg en gang i fremtiden muligens hadde lyst på malle. Og jeg fikk HELE sonen på nakken med kjennepre

Men er "folk flest" - altså de som bare skal ha familiehund så nøye på ting da? Vokste opp med å ture alle hundene i nabolaget, flere av dem hadde greier med at de ikke gikk sammen med alt av andre hu

Kommer vel veldig an på hva du legger i hundeholdet ditt. Om du har lyst til å lære, om du har tid til å lære og om du har tålmodighet nok til å lære.

Så kommer det jo an på hva man gjør av forberedelser også, og tidligere erfaring. Å kjøpe en Kaukasisk Ovtcharka fordi de er bamsete, når man bor i et liten leilighet midt i sentrum, og hvor den eneste kunnskapen man har med hund er "naboen hadde en puddel da jeg var liten", så vil kanskje ikke det være en veeeeeeeeldig god idè. Kan jo sikkert gå fint det også, for all del, men det er gambling med for høy risiko. I mine øyne that is.

Og så er det jo mange ymse blandinger som kan være rent uheldig. Spesielt hvis man ikke vet hva som er blandet, eller hvis man forventer at svakhetene til hver enkelt rase forsvinner i det de blir blandet sammen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på eieren. Noen har en naturlig forståelse for og både kunnskap og interesse nok til å få til alle hunder, uansett rase. Andre derimot kan aldri få nok erfaring til å kunne håndtere enkelte raser. Så jeg vil si det kommer mer an på personen enn rasen om hunden egner seg til en førstegangs.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror stikkordene her er "spesielt interesserte". Hvor mange førstegangeiere er "spesielt interesserte"?

Signerer denne!

Mitt inntrykk er at de aller fleste førstegangseiere vil ha en "snill og grei" hund for sofakos og turselskap :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg er litt av den oppfatning at man kan være fersk, men likevel klar for en krevende hund som nettopp førstegangshund.

Iflg kompetente hundefolk på sonen klarer det seg med normalt folkevett for å anskaffe sin første hund. Jeg vil tro at det betyr at alle raser kan være aktuelle og at ingen raser er så spesielle at de er forbeholdt spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det kommer mye an på hvem man er som person. Noen sliter jo med en golden etter 30 års praktisk erfaring, mens andre har 0 problem med en mastif eller malamute som førstegangshund. Og det er jo veldig forskjellig hva man synes er vanskelig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Iflg kompetente hundefolk på sonen klarer det seg med normalt folkevett for å anskaffe sin første hund. Jeg vil tro at det betyr at alle raser kan være aktuelle og at ingen raser er så spesielle at de er forbeholdt spesielt interesserte.

Kan hende jeg misforstår deg heeelt, men: Normalt folkevett er vel at man ikke slår hunden sin, gir den mat, og lufter den en gang om dagen. Det er mange erfarne hundeeiere som feiler på disse punktene. "Spesielt interessert" kan jo ferske hundeeiere være også? Er man spesielt interessert i en rase så bruker man gjerne noen år på research, vurdering av seg selv og ens livsstil. Og jeg har sett at det er mange godt voksne som "bare vil ha en hund" og tar den flrste de ser på finn.no, selv om de har hatt hund i alle de år. Så jeg mener at folkevett kanskje er nok om man velger en mindre, ikke så krevende rase. Men man kan jo være dødsinteressert sel om man er førstegangseier. Støtter i bunn og grunn utsagnet om at det er noe man enten er født med eller ikke.

Sent fra min GT-I9305 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror stikkordene her er "spesielt interesserte". Hvor mange førstegangeiere er "spesielt interesserte"?

Jeg skrev "spesielt interesserte" i anførselstegn nettopp fordi dette gjerne kan stilles spørsmål ved. ER nødvendigvis den og den rasen for spesielt interesserte? Dersom ja, vil den da automatisk IKKE egne seg for en førstegangseier? Selv om vedkommende faktisk ER spesielt interessert? :)

Signerer denne!

Mitt inntrykk er at de aller fleste førstegangseiere vil ha en "snill og grei" hund for sofakos og turselskap :)

Men la oss se bort i fra akkurat det; se for deg en kommende hundeeier som kan tilby både sofakos, tur OG mental aktivisering i hverdagen. Er det noen raser denne overhode ikke bør skaffe seg, fordi h*n er førstegangseier?

Sagt på en annen måte (til alle, ikke bare deg *mokken*): spiller det ingen rolle hvor mye forarbeid en person gjør i forkant av sitt livs første hundekjøp, så lenge denne mangler den praktiske erfaringen (ikke hatt hund før)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Det gjelder selvsagt ikke alltid, men jeg tror at hvis men er interessert nok, har lest seg opp masse og har et godt nettverk rundt, så kan spesielle raser absolutt være for en førstegangseier. Men det gjelder da ikke for type familier som bare ønsker en turkamerat på hytta og lekebamse til barna.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Sagt på en annen måte (til alle, ikke bare deg *mokken*): spiller det ingen rolle hvor mye forarbeid en person gjør i forkant av sitt livs første hundekjøp, så lenge denne mangler den praktiske erfaringen (ikke hatt hund før)?

Jeg skrev ovenfor at iflg kompetente folk på sonen handler det om å bruke vanlig folkevett. Da forstår jeg det slik at rase eller blanding er uvesentlig for valget man tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det gjelder selvsagt ikke alltid, men jeg tror at hvis men er interessert nok, har lest seg opp masse og har et godt nettverk rundt, så kan spesielle raser absolutt være for en førstegangseier. Men det gjelder da ikke for type familier som bare ønsker en turkamerat på hytta og lekebamse til barna.

Spesielle raser er vel raser med få individer her til lands? Og tilsvarende få eiere? Blir ikke mye nettverk av slikt tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielle raser er vel raser med få individer her til lands? Og tilsvarende få eiere? Blir ikke mye nettverk av slikt tror jeg :)

Nja, man trenger ikke nødvendigvis superstort nettverk. En oppegående oppdretter og kanskje en aktiv rasegruppe på FB kan hjelpe godt, det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt så mye rare hunder at jeg fikk sjokk når jeg fikk Mozza og falt helt av lasset når jeg passet Shibaer. At hunder kan være så ukompliserte liksom.

Men alle RASENE hadde jeg kunnet anbefale lærevillige førstegangseiere, bortsett fra Laekenois. Man trenger ikke gå for omplasseringshunder med issues liksom.

Og kanskje JRT. Jonas var ingen enkel førstegangshund , men jeg hadde mange år med familiehunder og andres hunder og var svært interessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det kommer mye an på hvem man er som person. Noen sliter jo med en golden etter 30 års praktisk erfaring, mens andre har 0 problem med en mastif eller malamute som førstegangshund. Og det er jo veldig forskjellig hva man synes er vanskelig.

Jeg er veldig enig i det siste du skriver her. Og det har ofte med forventninger å gjøre. Forventninger kan dog være preget av tidligere erfaringer. Ev mange på sådanne.

Jeg skrev "spesielt interesserte" i anførselstegn nettopp fordi dette gjerne kan stilles spørsmål ved. ER nødvendigvis den og den rasen for spesielt interesserte? Dersom ja, vil den da automatisk IKKE egne seg for en førstegangseier? Selv om vedkommende faktisk ER spesielt interessert? :)

Men la oss se bort i fra akkurat det; se for deg en kommende hundeeier som kan tilby både sofakos, tur OG mental aktivisering i hverdagen. Er det noen raser denne overhode ikke bør skaffe seg, fordi h*n er førstegangseier?

Sagt på en annen måte (til alle, ikke bare deg *mokken*): spiller det ingen rolle hvor mye forarbeid en person gjør i forkant av sitt livs første hundekjøp, så lenge denne mangler den praktiske erfaringen (ikke hatt hund før)?

Det er en fordel å ha gjort seg opp noen tanker om hva slags egenskaper man spesielt ser etter, og som man tror kan passe inn i det livet man har. Gjør man et veldig grundig forarbeid, møter mange ulike hunderaser og individer før man bestemmer seg, så kan det sannsynligvis gå veldig bra selv med en "krevende" rase. Gitt at det individet man kjøper er rett skrudd sammen i hodet.

Uten praktisk erfaring vil man ofte ikke kunne ha noen formening om HVA man kan forvente av en hund/rase. Og hva som kreves i et hundehold. Så uansett rase - "enkel" eller "krevende", tror jeg at man som førstegangs-eier går seg på noen overraskelser. Hvordan man takler disse vil avhenge av den enkeltes personlighet og ressurser.

Jeg leste nylig noen si at litt spesielle eller krevende raser kan faktisk gå bedre sammen med en førstegangseier, fordi vedkommende ikke har noe særlig erfaring og forventning til hvordan en hund "skal være". Går man fra en BC til en shiba eller saarlos, så kan man gå på en hundekulturell smell selv om man vet på papiret at det er snakk om en helt annen type. Har man lite erfaring med hund fra før, så kan man kanskje lettere akseptere hvordan den hunden man får seg, er.

Det gjelder selvsagt ikke alltid, men jeg tror at hvis men er interessert nok, har lest seg opp masse og har et godt nettverk rundt, så kan spesielle raser absolutt være for en førstegangseier. Men det gjelder da ikke for type familier som bare ønsker en turkamerat på hytta og lekebamse til barna.

Som jeg nevnte over - det har nok med FORVENTNINGER å gjøre. Mye. Forventer man at en hund skal være "slik eller slik", så blir man sannsynligvis overrasket. Enten pga rasens egenskaper. Forventer man at en shiba skal være som en BC, så blir man garantert stressa…..

Eller pga individet man har fått mellom hendene. Der vil ofte være individuelle forskjeller også.

Nettverk er oppskrytt i hverdagen når man møter på utfordringer med en hund. Får man problemer er det eiers sak først og fremst. Forøvrig tror jeg det er få som i en hund kun ønsker en " turkamerat på hytta og lekebamse til barna". De fleste vanlige førstegangs hunde-eiere jeg kjenner per i dag fra mitt eget nabolag o.a. har faktisk langt flere spesifikasjoner til hunden de har skaffet seg ann bare det. SÅ å tro at en barnefamilie er så "begrenset" som dette, blir ganske feil. (dog litt ot i denne diskusjonen).

Og @vivere - man kommer nok langt med sunn fornuft - men - som en felles kjenning av oss allerede har nevnt i en annen diskusjon et annet sted: Sunn fornuft må læres :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt at det kommer annpå eieren. Hvis førstegangs eieren vil ha BC for eksempel, som er min rase (og min første hund forøvrig) fordi den er pen og tenker ikke stort lenger enn det. For all del, man må få like hundens utseende, men null planer og anskaffelse av hund kun basert på utseende syns jeg generelt sett er teit og uansvarlig, de færreste av disse førstegangs eierne vil jobbe med hunden - uansett hvilken rase eller blanding de har valgt seg - min erfaring ihvertfall.

Hvis førstegangs eieren har en plan dog, er interessert og vil lære, vil ha den jobben det er å ha en hvilken som helst rase, så hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev ovenfor at iflg kompetente folk på sonen handler det om å bruke vanlig folkevett. Da forstår jeg det slik at rase eller blanding er uvesentlig for valget man tar.

Ja, jeg fikk med meg at du skrev det, men valgte å overse det da det helt tydelig var veldig ironisk ment :P Jeg er interessert i å vite hva hver enkelt av dere mener om temaet, og ikke hva en utvalgt, kompetent gruppe soniser har uttalt i andre tråder :)

Spesielle raser er vel raser med få individer her til lands? Og tilsvarende få eiere? Blir ikke mye nettverk av slikt tror jeg :)

Det kommer vel an på hvordan man definerer "spesiell"? Jeg synes basenjier virker spesielle, men det er ikke få av disse i landet?

Javel :)

Ga du opp? :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg kompetente hundefolk på sonen klarer det seg med normalt folkevett for å anskaffe sin første hund. Jeg vil tro at det betyr at alle raser kan være aktuelle og at ingen raser er så spesielle at de er forbeholdt spesielt interesserte.

Jeg skrev "spesielt interesserte" i anførselstegn nettopp fordi dette gjerne kan stilles spørsmål ved. ER nødvendigvis den og den rasen for spesielt interesserte? Dersom ja, vil den da automatisk IKKE egne seg for en førstegangseier? Selv om vedkommende faktisk ER spesielt interessert? :)

Næsj da, det er ingen forskjell på f.eks en puddel (som jo blir dratt frem som dotte-rasen over alle dotteraser) og en bruksmalle, så lenge man har litt sunn fornuft. Det var akkurat det som var poenget med den tråden vivere hinter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la oss se bort i fra akkurat det; se for deg en kommende hundeeier som kan tilby både sofakos, tur OG mental aktivisering i hverdagen. Er det noen raser denne overhode ikke bør skaffe seg, fordi h*n er førstegangseier?

Sagt på en annen måte (til alle, ikke bare deg *mokken*): spiller det ingen rolle hvor mye forarbeid en person gjør i forkant av sitt livs første hundekjøp, så lenge denne mangler den praktiske erfaringen (ikke hatt hund før)?

Mye kan gå, men personlig kommer jeg nok neppe til å anbefale hverken KO eller sarloos (eksempler) til en førstegangseier.

Jeg vil ikke sitte igjen å føle noe ansvar når valpisen til "Hansen i gata" har blitt en drittbikkje med litt attåt fordi "rasen er sånn".

Jeg har selv hatt en "anderledes rase", og selv sett hvor gale det kan gå når en hundeeier med litt erfaring fra før anskaffer en rase "fordi den er søt", også leser ikke hundeeier hunden sin som ender opp med å bite, samt å true både ringsekretær, joggere, barn, dommer og en treningsvennine.

Fallhøyden er så veldig, veldig mye lavere om man feks velger feks en springer spaniel eller golden retriever. Det betyr ikke at Hansen kan få en grei og funksjonell KO. Men personlig mener jeg at det skal mer til enn bøker og litt flaks for å få det til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men atte, hvorfor kan man ikke være spesiellt interessert før man får sin første hund? Hvorfor er det større sjanse for at Hvermansen med 14 års erfaring med den feite, snille rotta av en liten blandingssak vil lykkes når de "avanserer" til schæfer (ikke tilfeldig eksempel, :teehe: ) , enn en som aldri har hatt hund, men endelig har tid anledning og råd til å skaffe seg drømmerasen (som da er schæfer)?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det ikke har så mye å si om man er førstegangs eller ikke, så lenge man er villig til å jobbe med hunden. De fleste gjør jo research før man skaffer seg rasen, og sånn sett er man jo klar over hva man går til. På ett vis kan man jo ALDRI vite 100% hva man går til, fordi livet med og uten hund er ganske forskjellig. Men også eiere av andre-, tredje- og mangegangs hunder kan vel bli "overrasket", ettersom hunder er individer og ikke bare raser.

For å bruke meg selv som eksempel: kan jeg regnes som "spesielt interessert"? Vil tro jeg har gått for en typisk "burde ikke være førstegangshund-rase" selv. Men samboer og jeg har ønsket oss hund i flere år. Vi har vokst opp med hund. Vi visste at en belger trenger mer stimuli enn mange andre raser, og at den er lettrent på godt og vondt. Men å droppe å kjøpe belger første gang, når det er belgern som har de egenskapene vi liker i en hund, bare fordi det er første gang? Det synes jeg blir feil. Jeg synes bikkja vår fortjener å være den bikkja vi egentlig vil ha, i stedet for at vi venter 10-15 år med å skaffe riktig rase kun fordi vi skal ha mer erfaring med hund først. Jeg tenker at man lærer så lenge man lever, og at med riktig innstilling går det meste. Man må bare være klar over hva slags hund man skaffer seg, og tilpasse livet og forventningene sine etter det.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...