Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle staffetispe har nylig oppdaget at det bor MANGE kattepuser her i nabolaget, som vi flyttet til i høst. Hun har plutselig blitt helt kattefrelst og så snart vi beveger oss ut døra er hun på let. Hun trenger ikke lete lenge for vi støter gjerne på et par tre katter etter kun å ha bevegd oss noen meter! Kattene er kjempetamme og kommer gjerne tett innpå, noe min hund synes er aldeles herlig. Jeg derimot synes dette er pyton! Jeg får 0 kontakt med bikkja og selv pølsebiter er uinteressant. Hun blir superivrig og ikke føler jeg meg trygg på hva hun kan finne på å gjøre hvis kattene kommer innen hennes rekkevidde!!! Er det nysgjerrighet eller jaktinnstinktet som slår inn?! Jeg har forsøkt å sette meg ned ved siden av henne for å få henne til å roe seg i kattesituasjoner. Null oppmerksomhet, bare latt henne roe seg selv ned.

Hvordan skal jeg få henne til å ikke bry seg om kattene??? Tips og råd tas imot med TAKK!!

(Kommer vi oss 100-200 meter avgårde så er kattene glemt og turen går som normalt, men rett rundt inngangspartiet vårt og i nærmeste området kryr det av kattepuser)

Skrevet

Hva med å starte kontakttreninga før du går ut døra, og ta med deg enda bedre godbiter/belønning?

Dette er åpenbart en vanskelig situasjon for hunden fordi den er så interessert i pusene, og da må du finne godbiter eller en annen form for belønning som har høyere verdi enn kattene.

Med en gang du går ut døra kjører du enda mer kontakt og begynner å gå. Kommer det en katt stopper du opp, beveger deg bakover og er kjapp med å belønne for at hunden blir med deg og deretter kan du sette opp tempoet og gå forbi kattene. Belønn så snart hunden drar fokuset vekk fra kattene. Småprat med henne - gjør deg selv interessant! :)

Tips er også å prøve å øke avstanden til kattene så langt det lar seg gjøre, og senk forventningene - hunden kommer ikke til å gi deg øyekontakt med det samme - men jo flinkere du er på å belønne for at hun blir med deg, jo større sjanse er det for at hun velger deg over kattene på et tidspunkt :)

Skrevet

Takk for svar!! Vi fokuserer selvfølgelig bevisst på kontakt før vi går ut døra og opprettholder "gå fot" (hun holder kontakt mens hun går fot). Men når/hvis hun får lukten på og deretter ser ei katte (og det gjør hun som regel før meg) så er det ofte umulig å få kontakt med henne. Noen ganger går det veldig bra altså, og hun kan slippe kattefokuset nesten med en gang (belønner selvfølgelig masse). Bare irriterer meg at hun syns katter er såååå spennende/interessant. Myldrer jo her, så vet liksom aldri når hun river skulderen min ut av ledd, Hehe! Flott når du står og prater med naboen og plutselig blir dratt halvveis inn i hekken.

Skulle gjerne likt å vite om hun bare er nysgjerrig fordi hun ikke vet helt hva det er (hun har aldri hilst på en katt) eller om hun har lyst til å spise den opp liksom.........!

  • Like 1
Skrevet

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar!! Jeg ønsker bare å forsøke og dempe denne interessen litt, hadde vært topp om jeg klarte å få henne til å synes mamsen er like kul... Som hundeeier ønsker jeg i enhver situasjon å føle at jeg har kontroll og fokuset til hunden :-) Det er ihvertfall målet med all trening :-) Og når både godbit og klovnemoves er uinteressant, spør jeg heller om tips. Øvelse gjør mester, så vi får bare fortsette å trene fokus her i katteparadis!

  • Like 1
Skrevet

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening?

Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt.

Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... :huh:

For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning :D

Skrevet

Jeg har litt samme erfaring som @Minutt, Melvin var også veldig interessert i katter helt til han fikk møte foreldrene mine sin katt snute til snute og fikk seg en dask på nesa. Da var ikke katter så spennende lengre, de ville jo ikke leke! Men hos han var det nok mer nysgjerrighet fremfor jakt, han gikk ned i lekestilling og hoppa rundt som en gærning :lol:

Hvis det er jaktinnstinkt som trigger det så er det sikkert ikke så lurt å gå frem på den måten da ;)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet!! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med!!! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!!

Skrevet

Milo var også veldig opphengt i nabokattene tidligere. Han er vokst opp med katter i samme hus, så han trodde alle katter var lekekamerater som uten problemer kunne være med han på en raptus. Ikke hjalp det da nabokatten klasket han over snuten heller :P

Jeg har bare latt han studere de på avstand, så har vi gått videre etter en liten stund. Nå gidder han ikke oppsøke de lengre, det holder med et kort blikk før han løper etter meg igjen :)

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!

hvordan er reaksjonen hennes da? Er det «lock on target», stiv kropp og litt overfladisk pusting, eller er hun mer avslappet og stirrende? peser hun? maser hun? prøver hun å engasjere til lek?

Sladretrening ble nevnt lengre opp i tråden - det kan kanskje fungere? hunden kikker på katten - kikker på deg (etter en stund.. :P) og får belønning. vet ikke om du har prøvd sladring/kindereggmetoden? :)

Skrevet

Typisk reaksjon når vi sitter rolig å ser på kattene; Hun reagerer med å SNAKKE!! Hun kan stirre på kattene, se på meg, snakke, kroppen kan dirre av iver - Type nysgjerrighet og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg!!

Reaksjon hvis kattene leker/løper litt rundt - Kroppen stivner, halen rett til vers, hun steller seg i type utstillingsposisjon og nistirre på katten. Får ikke kontakt med henne på samme måten og hun kan plutselig sette kursen mot katta - dette er jakt tenker jeg ;-)

Jeg tror kanskje jeg mer bevisst skal begynne å belønne henne når hun tar kontakt med meg (sladretrening) ved atferd type 1. Og gjøre det helt klart, "straff", når hun viser reaksjoner som type 2.

I går kom en katt tett innpå oss, samboer tok hunden og fikk henne til å sitte pent inntil han, mens jeg gikk rolig bort og satt lenge og kosa med katten. Lilo satt rolig, men pratet og klagde fælt i starten! Roet seg til slutt og hele situasjonen ble veldig positiv. :-)

Skrevet

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert.

Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...