Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle staffetispe har nylig oppdaget at det bor MANGE kattepuser her i nabolaget, som vi flyttet til i høst. Hun har plutselig blitt helt kattefrelst og så snart vi beveger oss ut døra er hun på let. Hun trenger ikke lete lenge for vi støter gjerne på et par tre katter etter kun å ha bevegd oss noen meter! Kattene er kjempetamme og kommer gjerne tett innpå, noe min hund synes er aldeles herlig. Jeg derimot synes dette er pyton! Jeg får 0 kontakt med bikkja og selv pølsebiter er uinteressant. Hun blir superivrig og ikke føler jeg meg trygg på hva hun kan finne på å gjøre hvis kattene kommer innen hennes rekkevidde!!! Er det nysgjerrighet eller jaktinnstinktet som slår inn?! Jeg har forsøkt å sette meg ned ved siden av henne for å få henne til å roe seg i kattesituasjoner. Null oppmerksomhet, bare latt henne roe seg selv ned.

Hvordan skal jeg få henne til å ikke bry seg om kattene??? Tips og råd tas imot med TAKK!!

(Kommer vi oss 100-200 meter avgårde så er kattene glemt og turen går som normalt, men rett rundt inngangspartiet vårt og i nærmeste området kryr det av kattepuser)

Skrevet

Hva med å starte kontakttreninga før du går ut døra, og ta med deg enda bedre godbiter/belønning?

Dette er åpenbart en vanskelig situasjon for hunden fordi den er så interessert i pusene, og da må du finne godbiter eller en annen form for belønning som har høyere verdi enn kattene.

Med en gang du går ut døra kjører du enda mer kontakt og begynner å gå. Kommer det en katt stopper du opp, beveger deg bakover og er kjapp med å belønne for at hunden blir med deg og deretter kan du sette opp tempoet og gå forbi kattene. Belønn så snart hunden drar fokuset vekk fra kattene. Småprat med henne - gjør deg selv interessant! :)

Tips er også å prøve å øke avstanden til kattene så langt det lar seg gjøre, og senk forventningene - hunden kommer ikke til å gi deg øyekontakt med det samme - men jo flinkere du er på å belønne for at hun blir med deg, jo større sjanse er det for at hun velger deg over kattene på et tidspunkt :)

Skrevet

Takk for svar!! Vi fokuserer selvfølgelig bevisst på kontakt før vi går ut døra og opprettholder "gå fot" (hun holder kontakt mens hun går fot). Men når/hvis hun får lukten på og deretter ser ei katte (og det gjør hun som regel før meg) så er det ofte umulig å få kontakt med henne. Noen ganger går det veldig bra altså, og hun kan slippe kattefokuset nesten med en gang (belønner selvfølgelig masse). Bare irriterer meg at hun syns katter er såååå spennende/interessant. Myldrer jo her, så vet liksom aldri når hun river skulderen min ut av ledd, Hehe! Flott når du står og prater med naboen og plutselig blir dratt halvveis inn i hekken.

Skulle gjerne likt å vite om hun bare er nysgjerrig fordi hun ikke vet helt hva det er (hun har aldri hilst på en katt) eller om hun har lyst til å spise den opp liksom.........!

  • Like 1
Skrevet

Hvis hun er helt oppslukt så er det nok jaktinstinkt. Jeg har hatt to hunder med et stort jaktinstinkt på katt. Da gir jeg klar beskjed om at det ikke er greit, og belønner når den oppfører seg bra. Når jeg kun har godbit å belønne med i jakt-situasjon, så velger hunden meg bort med mindre jeg i tillegg bruker straff. Det blir for vanskelig å kontrollere situasjonen mtp avstand til at jeg får til å trene kun positivt i den situasjonen.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal styre så masse med dette, jeg. Om hun likevel glemmer kattene etter 2-300 m er det da bare å gå ut av området i effektiv gange og holde henne tett inntil deg? Kattene rekker ikke å bli nærgående om dere faktisk er i bevegelse. Mange hunder får jaktreaksjoner på katter, og det er bare å være pragmatisk.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar!! Jeg ønsker bare å forsøke og dempe denne interessen litt, hadde vært topp om jeg klarte å få henne til å synes mamsen er like kul... Som hundeeier ønsker jeg i enhver situasjon å føle at jeg har kontroll og fokuset til hunden :-) Det er ihvertfall målet med all trening :-) Og når både godbit og klovnemoves er uinteressant, spør jeg heller om tips. Øvelse gjør mester, så vi får bare fortsette å trene fokus her i katteparadis!

  • Like 1
Skrevet

Hva med å sette deg ute, sammen med hunden, og se på katter - eventuelt vente på at katter tar kontakt? Eventuelt sladretrening?

Aner ikke om det vil funke med din hund, men staffen min var veldig opptatt av katter, inkludert egen katt, helt til han fikk nærkontakt.

Han har dog fått et par kattelabber på nesa (uten klør ute) og ellers erfart at katter er veldig selvsikre. Etter dette har han hatt stor respekt for katter. Og bittelitt redd for enkelte.... (de mest selvsikre av dem). Det er kanskje ikke så bra, men det er bedre enn at han skal jage dem.... Nå tar staffen full kontakt med meg (sladrer) om han ser en katt, sikkert en blanding av sladretrening og at han blir litt usikker på hva disse små vesenene er til for og hvorfor de på tross av sin størrelse er så forbanna sikre på seg selv.... :huh:

For min staff tror jeg det handlet om nysgjerrighet, ikke jaktinstinkt, men det er nok ren gjetning :D

Skrevet

Jeg har litt samme erfaring som @Minutt, Melvin var også veldig interessert i katter helt til han fikk møte foreldrene mine sin katt snute til snute og fikk seg en dask på nesa. Da var ikke katter så spennende lengre, de ville jo ikke leke! Men hos han var det nok mer nysgjerrighet fremfor jakt, han gikk ned i lekestilling og hoppa rundt som en gærning :lol:

Hvis det er jaktinnstinkt som trigger det så er det sikkert ikke så lurt å gå frem på den måten da ;)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet!! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med!!! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!!

Skrevet

Milo var også veldig opphengt i nabokattene tidligere. Han er vokst opp med katter i samme hus, så han trodde alle katter var lekekamerater som uten problemer kunne være med han på en raptus. Ikke hjalp det da nabokatten klasket han over snuten heller :P

Jeg har bare latt han studere de på avstand, så har vi gått videre etter en liten stund. Nå gidder han ikke oppsøke de lengre, det holder med et kort blikk før han løper etter meg igjen :)

Skrevet

Det er det jeg er litt usikker på selv, om det ER jakt eller nysgjerrighet! Hun har reagert ganske likt på andre ting hun ikke vet hva er, fått utforske, også bryr hun seg ikke mer om det. Jeg har faktisk forsøkt å sitte ute og se på kattene sammen med henne flere ganger. Tenker også selv at det hadde vært interessant om hun fikk snuse på en, fått seg en dask over nesa og forstått at pusene ikke er til å spøke med! ;-) Men så vil jeg ikke risikere å ha en nabokatt på samvittigheten heller...! Vi hadde katt før, og min Border Collie var totalt overkjørt av den katta (katten var fullstendig sjef). Hehe!

hvordan er reaksjonen hennes da? Er det «lock on target», stiv kropp og litt overfladisk pusting, eller er hun mer avslappet og stirrende? peser hun? maser hun? prøver hun å engasjere til lek?

Sladretrening ble nevnt lengre opp i tråden - det kan kanskje fungere? hunden kikker på katten - kikker på deg (etter en stund.. :P) og får belønning. vet ikke om du har prøvd sladring/kindereggmetoden? :)

Skrevet

Typisk reaksjon når vi sitter rolig å ser på kattene; Hun reagerer med å SNAKKE!! Hun kan stirre på kattene, se på meg, snakke, kroppen kan dirre av iver - Type nysgjerrighet og vet ikke hvordan hun skal oppføre seg!!

Reaksjon hvis kattene leker/løper litt rundt - Kroppen stivner, halen rett til vers, hun steller seg i type utstillingsposisjon og nistirre på katten. Får ikke kontakt med henne på samme måten og hun kan plutselig sette kursen mot katta - dette er jakt tenker jeg ;-)

Jeg tror kanskje jeg mer bevisst skal begynne å belønne henne når hun tar kontakt med meg (sladretrening) ved atferd type 1. Og gjøre det helt klart, "straff", når hun viser reaksjoner som type 2.

I går kom en katt tett innpå oss, samboer tok hunden og fikk henne til å sitte pent inntil han, mens jeg gikk rolig bort og satt lenge og kosa med katten. Lilo satt rolig, men pratet og klagde fælt i starten! Roet seg til slutt og hele situasjonen ble veldig positiv. :-)

Skrevet

Sit. nr 2 høres ut som forventning - kan være jakt, men det kan også være at staffen bare vil leke, ikke så lett å skille på de to atferdene.... Staffen prater jo en del, så ikke så rart om hun gjør det når hun bare ser på - min prater veldig om han blir utålmodig og vil ha del av moroa, eller om han blir litt frustrert.

Veldig bra at dere holdt ut til hun roet seg! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...