Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ei venninne av meg har en unghund som til daglig er verdens herligste og tryggeste, men som når han kommer i utstillingsringen forvandles til en kenguru som overhodet ikke lar seg håndtere. Han vrir seg unna og dommeren får overhodet ikke ta i ham. Han er ikke redd i det hele tatt; det minner mest om en unge som legger seg på gulvet og "vil ikke vil ikke vil ikke!". Han løper fint og stiller seg fint opp - men ikke kom her og tafs på meg nei!

Det er utrolig synd, for kritikkene han får er meget gode på det eksteriørmessige, men pga apekattoppførselen får han sufficient.

Han har tidligere oppført seg godt i ringen og latt seg håndere uten problem.

De har trent mye på dette med positiv håndtering men gutten setter seg, legger seg, blir en makk som vrir seg på kroken når dommeren prøver å nærme seg ham. Men som sagt, han er ikke redd - han bare vil ikke.

Som dere forstår så er venninna mi rimelig fortvila og etterspør gode råd. Hunden er nettopp fylt et år og det kan jo være pubertetsoppførsel.

Spørsmålet er hva kan hun gjøre???

Skrevet

Dra på ringtrening, få så mange som mulig til å ta på ham, være tålmodig og gå saakte frem.

Mest sannsynelig er han noe usikker.

Sikkert ikke så konstuktivt men, sånn ville jeg gjort det :)

Skrevet

Jeg vil faktisk tro at det ligger noe bak dette som får hunden til å vegre seg for håndtering :-) Be venninnen din sette seg ned å tenke gjennom situasjoner og på om han kan ha fått en negativ erfaring en eller annen gang? som gjør at hunden har negative assosiasjoner til situasjonen der dommer går mot og håndtering av dommer?

Jeg ville kjørt mye håndteringatrening utenfor settingen, av mange personer hvor dere spiller på lag med hunden :-) håndtering = bursdag!! Så ville jeg kjørt masse ringtrening, konkurranselikt med det målet at hunden skal glede seg til håndtering.

Han er ikke redd, men jeg vil ikke tro han bare er vrang heller. Det kan nok være noe usikkerhet som ligger bak??

Skrevet

Han har hatt et par episoder hos veterinær der de måtte holde ham fast (han hadde et sår i nakken som måtte barberes og sys) og det kan jo ha negative følger.
De har gått på ringtrening/handlerkurs og det funka relativt bra med godbit som avledningsmanøver. På siste utstilling så likte imidlertid ikke dommeren at det ble brukt godbit og nektet henne å bruke det... derfor gikk håndteringen deretter.

Hun har merket seg at han reagerer akkurat likt om det er kjente som forsøker å tafse på ham, men når han har vært hos veterinæren til etterkontroll av såret så har han ikke brydd seg. Det er som om han forbinder selve utstillingsringen med noe negativt.

Skrevet

Drit i dommere som nekter handler å bruke godbit. Det er svært få dommere som nekter folk å bruke det. Om det fungerer, så bruk det.

Ellers har jeg vært borti noen slike "vil ikke" hunder, og det som har hjulpet dem er å rett og slett holde dem fast, ikke dille og styre med alt for forsiktig tilnærming. Hold fast og vis hunden at den faktisk ikke har noe alternativ. Vær trygg og støtt hunden, men ikke la den slippe unna. Dette SKAL den, enkelt og greit. Jo flere ganger den får erfart at det går an å vri seg unna, jo vanskeligere blir dette.

  • Like 4
Skrevet

Jeg sier som @Siri , ikke dill :aww:

Jeg begynner selv med mine hunder at håndtering skjer når jeg vil og hva jeg vil, og de skal være rolige. Når det er i boks, så får andre begynne å fikle på dem mens jeg står ved siden. Samme krav. Og av erfaring kan jeg si at den dagen hunden får en skade eller trenger spesiell undersøkelse, så har akkurat den biten gjort at jeg har sluppet å dope ned hunden..

  • Like 1
Skrevet

Shibaen min Linus, hadde på en av spesialene før WDS 2008 en kjedelig opplevelse der han ble sprøytet i ansiktet med antibac på bordet i en veterinærsjekk på tur inn på utstillingsområdet.

Dette ble starten på en lang periode med usikkerhet når det gjaldt håndtering på bord i utstillingsringen.

Samme dag knurret han på dommern mens han stod på bordet.

Det samme skjedde dagen etter, så jeg gadd ikke engang ta han med på selve WDS, men valgte å droppe utstillingene som var planlagt resten av ferien.

Trente en del ringtrening, og hadde han med på utstillinger uten å stille han.

Prøvde på nytt igjen senere på høsten, fikk da i tillegg en veldig utrygg dommer.

Han hadde da gått fra å knurre til å ikke lengre knurre, men være unnvikende og ikke la seg berøre.

Ved sesongslutt var han akkurat lik, så jeg gikk en del kurs i løpet av vinteren.

Men Linus skilte tydelig på inni ringen på utstilling og utenfor.

Hvem som helst kunne berøre han på bord utenfor ringen, meeen så snart vi kom innen for, og kun på utstilling, ikke trening, så var han unnvikende igjen.

Merket på meg selv at jeg ble usikker, og ventet nesten at han skulle knurre igjen.

Det kan jo helt klart ha påvirket Linus negativt.

Etter 8 mnd bestemte jeg meg for at enten slutta jeg å stille Linus, eller så måtte alt av nerver og negative følelser legges igjen utenfor ringen, og så fikk det gå som det gikk.

Og sakte men sikkert så ble det lettere og lettere for Linus å la seg håndtere på bordet.

Nå har det jo gått noen år, og Linus har vært stilt en hel del.

Jeg er opptatt av å tulle og leke med Linus i ringen, han har egen utstillingsbamse, og ikke minst å gå inn i ringen med senkede skuldre og kun forvente det beste.

Så nå hender det ikke lengre at Linus vrir seg bort, er unnvikende og ikke lar seg håndtere.

Tror nok det at jeg ble usikker og motløs gjorde greia mye større og mer langvarig.

Skrevet

Takk for gode svar.

Dere berører nok kjernen her; venninna mi er litt forsiktig og vil helst ikke gjøre noe som hunden kan oppleve som negativt.

Jeg har sagt til henne at litt mer bestemt oppførsel fra hennes side vil være det han trenger; ellers lærer han seg at det er bare å skape seg så får han det som han vil (mistenkelig likt ungene våre... :innocent:).

Angående dommere som ikke tillater godbiter; denne dommeren nektet henne å bruke avledning og ville at hun heller skulle gi et rykk i båndet for å få ham til å oppføre seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også utelukkende positive erfaringer med det å være trygg, bestemt og vise hunden at 1) berøring er noe bra og 2) jeg bestemmer når du berøres 3) vi har det hyggelig sammen på utstilling og jeg er stolt av å vise deg fram, ikke nervøs for at du skal finne på ugagn.

Skrevet

Jeg ville faktisk vurdert å droppe utstilling en lang periode, for så å gjenopptatt det med en annen tilnærming - her gjør vi sånn, ferdig snakka, du står og ferdig med det. Men jeg ville tatt en pause først.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke utelukkende gode erfaringer med å holde fast hunden, være bestemt og vise at håndtering er noe den må godta. Det avhenger nok veldig mye av hvilken type hund det er. Men om du tror det vil fungere - kjør på :)

Skrevet

Vi skal på felles utstilling i neste måned og da kan vi jo teste med meg som handler. Det er også en utendørsutstilling og det er kanskje litt lettere enn å være inne i en trang og støyende hall.

Jeg husker søster til Storm fikk noen prinsesse-vil-ikkenykker i fjor sommer (da var de 10 mnd gamle). Hun satte seg på bakbeina som bare en stabij kan. Men hun fikk en ok bedømming og skulle inn i beste tispe etterpå; da overtok jeg henne. Hun prøvde å protestere da også, men jeg overså nykkene og signaliserte at "nå løper vi og ferdig med det". Det fant hun seg i som den naturligste ting i verden - jeg tror det samme vil være tilfelle med denne unghunden. Eieren er litt ettergivende og det utnytter han til fulle.

  • Like 2
Skrevet

Pi fungerer absolutt best med tante grusom som ikke lar seg bli utnyttet. Meg spiller pi på alle strenger for å være bølle og leke rodeo hest. Så ofte kan andre være en god løsning. Om de er rette personen. F. Ex sender jeg en fløtepus som sier lille søte deg til pi så får du karusell pi :-P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...