Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktcocker...?


Hermes
 Share

Recommended Posts

  • 3 weeks later...

http://www.bannockfield.no/om-jaktcocker/

Om du er oppriktig interessert, så kan du ta kontakt med disse. Kjenner ei som har bestemt seg for at neste hund skal komme herifra (og de virker jo O-så-søte også da!) og de er visst veldig flinke til å komme med svar på det man lurer på. Han som dretter dem har studert rasen i England selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.bannockfield.no/om-jaktcocker/

Om du er oppriktig interessert, så kan du ta kontakt med disse. Kjenner ei som har bestemt seg for at neste hund skal komme herifra (og de virker jo O-så-søte også da!) og de er visst veldig flinke til å komme med svar på det man lurer på. Han som dretter dem har studert rasen i England selv.

Tror min samboer hadde sett litt der. Takk.

Per i dag er det ikke oppriktig, bare en tanke. Blir ikke noe ny hund nå, og heller ikke jakthund med det første, men greit å saumfare litt likevel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Passa to her i en fjorten dagers tid som skulle komme fra jaktlinjer og dem var da bare herlige. Ingen stress på dem. Fordelen med spaniels er jo at dem skal kunen jobbe innenfor ca20 meter fra jeger/eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...mens jeg har tenkt at de ofte har direkte misforma frampart (rokokko-bein) og virker ekstremt stressa. Har bare truffet 2-3 stk på kurs, altså, så erfaringa er meget begrensa.

Jeg vet ikke jeg, men det med stresset kan jeg tro på.

Når det gjelder beina, jeg er vel først og fremst av "form follows function"-skolen der, så det som virker er vakkert, osv.

Passa to her i en fjorten dagers tid som skulle komme fra jaktlinjer og dem var da bare herlige. Ingen stress på dem. Fordelen med spaniels er jo at dem skal kunen jobbe innenfor ca20 meter fra jeger/eier

Ja, det som lover litt godt, kontra settere og andre fuglehunder, tenker jeg, at de jobber såpass tett. Jeg liker jo også friluftslivet med hunder som følger meg og ikke er over alle hauger, liksom...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...mens jeg har tenkt at de ofte har direkte misforma frampart (rokokko-bein) og virker ekstremt stressa. Har bare truffet 2-3 stk på kurs, altså, så erfaringa er meget begrensa.

Det har jeg også lagt merke til. Noen ganger lurer jeg på at funksjon kan gå på bekostning av form.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min jaktcocker har så absolutt ikkje slike bein. Eg synst han ser veldig fin ut, han er meir av den langbeinte typen og ligner mer på en liten setter. veldig kvadratisk og fin. Men når du velger og kjøpe en jaktcocker, så er disse avlet for bruksområdet og ikkje etter utseendet. Så derfor dei store forskjellene. det samme gjelder vel for alle working/jaktvariantene som golden,labrador, springer osv. Men eg synst mange av desse ser mykje sunnere og finere ut en showlinjene.

Og når det kommer til stress, så er min utrolig rolig. veldig lite stress og han trener både Lp, Agility og skal nå starte med jaktbiten. Kjempe flott hund og jobbe med som ikkje koker over.

Men eg vil sei desse hundene krever mye for og trives. Eg skulle gjerne brukt meir tid på han, så innomhus kan det vere litt mykje mas. Han bor i eit hus med ein mann som jobber borte halve året, 2 barn, 1 eldre hund og meg(mamman) :P Så no har eg gått til innkjøp av en sykkel,springer og sykkelvogn slik at me skal få trimmet han når maen er borte :P

Det gangene eg har sett han sliten fysisk er når han var på fjellet i påsken og fekk springe 3-4 mil om dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min jaktcocker har så absolutt ikkje slike bein.

Det er fint at din ikke har det, og jeg er enig, han ser fin ut, men du stiller deg kanskje ikke helt uenig til at veldig mange av dem har rokokkobein (altså veldig utsvingte albuer og krumming på forbeina)? Jeg har akkurat tatt et kjapt bildesøk på "working cocker spaniel" og fant svært mange eksempler på det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de får sånne bein heller dersom funksjon er viktigere enn eksteriør, for det må da være fryktelig belastende. Men sånn er det jo på en del raser hvor bruks og show er delt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at man avler for bruksområde fremfor show, betyr egentlig at man gir blanke i hvordan eksteriøret er så lenge bikkja jobber på de aller fleste raser som er delt i en bruks- og show-del.

Det jeg skulle likt å visst, var hvor lenge disse funksjonelle bruksavla hundene jobber. Hvor gamle er de når de blir pensjonert, og hvordan er kroppen deres da? For jeg kan ikke helt se for meg at en jaktcocker med rokokkobein er noe mer funksjonell enn en showcocker, der pelsen strengt tatt er det største eksteriøre problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei eg stiller meg ikkje uenig og her vil eg sei at research er veldig viktig om ein skal velge seg en jakt cocker. eg brukte vel opp mot året til og finne noke eg likte. Vil påstå at mange oppdretterene er meir opptatt av gode resultat enn og sjekke opp i helse. Svært få av dei er sjekket for HD og eg fant vel ingen som var sjekket for AD. Vil hvertfall foreslå og kikke over til sverige også har eg hatt god kontakt med bannockfield i norge som er linket til over. Men styr unna hunder ifra england. der var ingen sjekket for noe som helst virket det som.

Men med tanke på bruks tenkte eg meir på pels, ører, og en mye lettere kroppsbygning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men eg har hvertfall fått inntrykket av at jakt cockeren er generelt en mye friskere hund enn show med tanke på kreft,øyner. Så det med beinstillingen vet eg ingenting om. Men hadde klart vert en fordel om oppdretterene hadde begynt og hatt meir fokus på og røntge hundene. Det var det eg savnet då eg leitet etter hund+ delen med at innavlsgraden kan vere høy og her foregår det linjeavl. så var obs på det.

men velger ein jakt cocker så gjer research og enda litt meir research ;) gjelder forøvrig alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut til at chondodystrofisk dvergvekst er ganske vanlig på både jaktcocker og springer (hvor vanlig vet ikke jeg, men har sett en del på begge rasene) Nå er jo ikke det noe som går ut over bruk eller utholdenhet, men siden det ikke har blitt avlet bevisst på rasene, har de vel heller ikke jobbet med å avle beina rettere på de som har dette. Som nevnt avles det jo på bruk, og om gode hunder har CD blir det sikkert dratt videre i avlen også.

Men om man ikke ønsker en hund med CD, så kjøper man vel bare en valp som ikke har det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei eg stiller meg ikkje uenig og her vil eg sei at research er veldig viktig om ein skal velge seg en jakt cocker. eg brukte vel opp mot året til og finne noke eg likte. Vil påstå at mange oppdretterene er meir opptatt av gode resultat enn og sjekke opp i helse. Svært få av dei er sjekket for HD og eg fant vel ingen som var sjekket for AD. Vil hvertfall foreslå og kikke over til sverige også har eg hatt god kontakt med bannockfield i norge som er linket til over. Men styr unna hunder ifra england. der var ingen sjekket for noe som helst virket det som.

Men med tanke på bruks tenkte eg meir på pels, ører, og en mye lettere kroppsbygning.

Mitt inntrykk av bruksoppdrett, uavhengig av rase, er nettopp det at de er mer opptatt av resultater enn å sjekke for helse. De er stort sett ikke noe flinkere til å sjekke helse enn hva show-oppdrettere er, noen ganger også dårligere. Eneste unntaket jeg kommer på nå, er på schäfer, der er det vel flere hele brukskull som er HD-røntget enn showkull.

Av det jeg kan se på Dogweb, så ble bare 14.3 % sjekket for HD av alle registrerte cockere de siste 10 årene. Av disse er 88.6 % fri. Det er ikke så galt det. Samtlige 27 cockere (0.6 %)som har blitt røntget på albuene de siste 10 årene har vært fri, så det tyder jo ikke på at AA er et problem på cockeren, selv om jeg personlig syns at det er vanskelig å si med så lite tallmateriale (gjelder både HD og AA).

Det det ser ut som det er et problem med på øynene, er feilstilte øyehår, basert på hva som er øyelyst til nå i år. Av 82 øyelysinger, er bare 37 av de diagnostisert med "intet påvist". Det kan selvsagt være et dårlig år for cockeren, men jeg tror ikke det. Jeg tror at på cockeren, som med samtlige andre raser jeg veit om som sliter med det, så er ikke feilstilte øyehår noe de tar spesielt alvorlig.

Det ser ut til at chondodystrofisk dvergvekst er ganske vanlig på både jaktcocker og springer (hvor vanlig vet ikke jeg, men har sett en del på begge rasene) Nå er jo ikke det noe som går ut over bruk eller utholdenhet, men siden det ikke har blitt avlet bevisst på rasene, har de vel heller ikke jobbet med å avle beina rettere på de som har dette. Som nevnt avles det jo på bruk, og om gode hunder har CD blir det sikkert dratt videre i avlen også.

Men om man ikke ønsker en hund med CD, så kjøper man vel bare en valp som ikke har det :wink:

Det jeg syns er en anelse interessant med diskusjoner om bruks- kontra show-avl, er at man hele tiden hevder at bruksavl velger funksjon foran form, mens man i diskusjoner om funksjonelt eksteriør på tvers av raser, gjerne kritiserer raser med f.eks chondodystrofisk dvergvekst fordi det ikke spesielt sunt og ikke spesielt funksjonelt. Nå er hverken cockeren eller springeren raser som skal ha chondodystrofisk dvergvekst, og normalt sett så ville man ikke sett på det som spesielt seriøst å avle på hunder med chondodystrofisk dvergvekst i raser som ikke skal ha det, men det er liksom greit så lenge man kan si at det er bruksavl. Hvis jeg f.eks fikk en mellompuddel med bein som disse cockerene og springerene, så ville det aldri ha vært greit å bruke den i avl, samme hvor brukandes denne mellompuddelen hadde vært, for der er det ikke noe skille mellom bruks- og show-linjer. Jeg syns det er i beste fall inkonsekvent, i verste fall hyklersk, for å være helt ærlig.

Innimellom som virker det som at eneste kriteriet for å kalle noe "funksjonelt eksteriør" er at de ikke ligner den rasen de skal være, og jo mindre de ligner, jo mer funksjonelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No blei det litt for avansert for meg :P Har aldri hørt om CD før. Men eg vil hvertfall råde han som startet tråden om og sjekke opp i helse og innavlsprosenten hos foreldrene samt graden på kullet. Og sjølvsagt ta en kikk på stamtavle og gemytt. Men min erfaring er hvertfall at det er supre hunder som passer ypperlig til kallenavnet duracell kanin. Glade hunder, milde og veldig glad i livet :D

Og 2ne du har nok rett i det med brukslinjer vs showlinjer at dei kunne blitt flinkere med tanke på helsesjekking, og at der er nok bare shæferen ett unntak.

Tenk om alle oppdrettere hadde hatt foksus på Mh, helse og gemytt, det hadde vert noke det * drømme* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg tror det er likt i begge leire når det gjelder helsesjekking. Noen er flinke, andre er ikke, uansett om de kaller seg det ene eller det andre. Når det gjelder dette med funksjonelt eksteriør, så er det ikke bare bruksoppdrettere som synder. Det ser man jo godt på min rase, der noen hunder ikke kan bevege seg skikkelig grunnet alvorlige eksteriørfeil, men de har gjerne gode resultater fra ringen.

Og for å "forsvare" oss bruksoppdrettere, noen av oss er faktisk i stand til å ha flere tanker i hodet på en gang. For meg er det veldig viktig med et SUNT eksteriør, min verden faller derimot ikke sammen dersom øra står litt langt fra hverandre el. Jeg er sikker på at det må være mulig å finne en oppdretter på jaktcocker også, som ikke avler på CD og som faktisk bryr seg om at hundene er funksjonelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jaktspringer da. Men jeg kan fortelle om hvor fantastisk hun er :P Tror ikke det er så veldig stor forskjell på jaktcocker og jaktspringer igrunn.

Hun har vært en krevende unghund, men nå begynner det å gå seg litt til. Hun er snart femten måneder. Hun har hatt lett for å kjede seg og om det ikke har skjedd noe spesielt så finner hun lett på ting selv. Som å klatre opp i bokhyller for å hente ned ting. Eller makulere bøker og dopapir og sånne ting når man er alene hjemme, eller bare i et annet rom egentlig. Det er vel egentlig ikke noe som er spesielt for rasen, men kanskje for alle aktive raser generelt at de kan være litt krevende i oppveksten...

Treningsmessig syns jeg hun er helt perfekt. Men det er jeg den eneste i verden som syns, treningskompisene mine som har schäfer, bc eller noe annet i gruppe en skjønner ikke at jeg gidder. De syns det er mye vimsing og stress. Jeg syns ikke det er noe vimsing eller stress. Det kommer nok an på hva du forventer. Hun er jo en fuglehund, så hun har et annerledes tankesett enn en gjeterhund, hun har ikke så lett for å ville ha øyekontakt feks, og hun er veldig var og myk på alt av mine bevegelser, og liker å ha kontroll på omgivelsene. Jeg syns ikke det er noe problem, for jeg vet at hun aldri ville ha stukket av, men jeg ser jo at de som er mer vant med andre raser syns det blir litt mye :P

Hun er alltid klar for å trene, hun elsker det og hun kan gjøre det helt til hun stuper og enda litt lengre. Hun er kjempemorsom å trene lydighet med og tar ting kjempekjapt. Hun er lett og belønne, jobber fint for mat og lek. Hun syns ball er morsommere enn kamplek som hun måtte lære å like. Hun kan også jobbe ganske fint og lenge hvis jeg smiler og ser glad ut. Jeg tror hun hadde elsket agility, synd for henne at jeg ikke liker det. Hun liker feltsøk og spor, jeg håpte hun skulle like rundering -det er ikke såå stas. Hun løper seg fort litt høy og glemmer hva vi driver med da. Jeg har tro på at det kan løsne litt når hun bare er enda litt eldre, jeg ser hun har blitt mye mer stabil sånn generelt de siste månedene.

På tur når hun er løs så er hun VELDIG aktiv og jakter hele tiden. Det fine er at hun er en spaniel som i utgangspunktet skal jakte nær fører, så hun går aldri langt vekk men halen går som en propell og hun er veldig opptatt med den jaktingen. Hun er ikke så veldig sosial. Hun finner seg i håndtering og kan godt krype opp i fanget til folk for kos og sånn, men når hun er ute på tur så løper hun aldri bort til folk eller hunder, hun er for opptatt med å jakte.

Hun er veldig førermyk, det er typisk for rasen. Hun er opptatt av meg hele tiden, og følger naturlig fint etter i skog og mark. I treningssammenheng har det bydd på to utfordringer -som begge er løst nå, men jeg var litt bekymra en stund :-p For det første var det vanskelig å lære henne target, rute, gå rundt, egentlig alt som innebærer gjenstander. Hun var så opptatt av å se på meg hele tiden når hun skjønte at vi trente at hun ikke oppdaget "ting". For det andre så var hun til å begynne med litt usikker i forhold til pirking, feks når jeg jobbet med avstanden og ville ha helt rolige og gjennomtenkte bevegelser, så ble hun litt trykket. Jeg tror hun følte at jeg feilte henne, det virket sånn. Hun har kommet seg veldig i forhold til det med pirke-trening, nå går det nesten alltid fint. Noen ganger ser jeg at hun trenger å få løst seg ut litt, men når hun har fått gått en runde er det greit igjen. Det med at fysiske gjenstander kunne være noe å bry seg med i treningssammenheng går og fint nå, jeg brukte en gigasvær seng som hun bare måtte snuble oppi, og belønte det. Så skjønte hun fort tegninga.

Jeg tror hun hadde vært helt fornøyd med å være aktiv familiehund egentlig. Jeg føler ikke hun har så mye behov for aktivisering og mental trening så lenge hun får brukt seg fysisk. Hun har kapasitet til det, men jeg vet ikke om hun hadde savnet det om jeg plutselig sluttet å trene, om du skjønner? Men hun har et veldig behov for å få brukt seg fysisk. Jeg pleier gå halvannen time tur der hun springer løs hele tiden, i tillegg til et par kortere turer på rundt en halvtime om dagen. Hver dag. Hvis det går flere dager der hun ikke får vært aktiv nok så blir hun rastløs og masete inne. Nå har det vært noen uker der jeg ikke har fått gått tur, for jeg har skade foten, da har hun svømt masse og trent ekstra mye lydighet. Det holder på et vis, men jeg kjenner at det skal bli godt når hun får løpt ordentlig fra seg igjen.

Når det gjelder rokokkobena, så var det noe jeg var bekymret for før jeg fikk henne. Jeg tror dog at det ikke er så stort problem på norske/nordiske hunder. De fleste jeg har sett bilder av på nettet som har hatt sånne ben er britiske. Det er uansett noe du ser når de er valper, så det er lett å unngå. Tenker jeg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg tror det er likt i begge leire når det gjelder helsesjekking. Noen er flinke, andre er ikke, uansett om de kaller seg det ene eller det andre. Når det gjelder dette med funksjonelt eksteriør, så er det ikke bare bruksoppdrettere som synder. Det ser man jo godt på min rase, der noen hunder ikke kan bevege seg skikkelig grunnet alvorlige eksteriørfeil, men de har gjerne gode resultater fra ringen.

Og for å "forsvare" oss bruksoppdrettere, noen av oss er faktisk i stand til å ha flere tanker i hodet på en gang. For meg er det veldig viktig med et SUNT eksteriør, min verden faller derimot ikke sammen dersom øra står litt langt fra hverandre el. Jeg er sikker på at det må være mulig å finne en oppdretter på jaktcocker også, som ikke avler på CD og som faktisk bryr seg om at hundene er funksjonelle.

Det første er jeg ikke uenig i, men de som har bruksavla hunder liker jo gjerne å si at de er mye sunnere enn disse ubrukelige, ihjelavla show-hundene.

Det siste, det samme kan sies om såkalte show-oppdrettere. Man trenger ikke engang å ha en brukshund for å være opptatt av sunt eksteriør, mentalitet og helse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første er jeg ikke uenig i, men de som har bruksavla hunder liker jo gjerne å si at de er mye sunnere enn disse ubrukelige, ihjelavla show-hundene.

Det siste, det samme kan sies om såkalte show-oppdrettere. Man trenger ikke engang å ha en brukshund for å være opptatt av sunt eksteriør, mentalitet og helse :P

Nei, som jeg sikkert litt knotete prøver å si, en seriøs oppdretter, uansett om det er show eller brukslinjer, er jo å foretrekke. Jeg synes bare det ble litt mye svartmaling av "oss" bruksoppdrettere, noen av oss bryr oss veldig om sunnhetsdelen av eksteriøret på hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heilt klart at mange gjere ein veldig god jobb hos brukslinjene også :) Men min erfaring med oppdrettere av rasen jaktcocker er dårlig. sjølvsagt eit få gode, men dei fleste er mest opptatt av resultater og hvordan stamtavlen ser ut. trur andre raser som golden, labrador er bedre osv, men dette er bare synsing.

kan det ha noe med bruksområdet og gjer? I og med at jakt cocker/springer er meir utbredt hos jegere og at andre raser som belgere/retrievere er brukt i fleire sporter og at dei har meir fokus på helse? *undrer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...