Gravid og utrolig lyst på hund!

[Lunatic]

Ikke en veske-hund nei en å gå tur med, ha med på familieutflukter. En som barna kan ha mye glede av etter hvert! Bare sånn kos egentlig Synes også hundeutstillinger og sånt virker spennende.

Labrador? Hvis du orker røytinga

[Hattifnatti]

lite pels, mellomstor

[Hattifnatti]

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog

[Castella]

Jeg lurer også på når det egentlig passer å skaffe seg hund.. tar dere fri for å oppdra hundene deres?

Noen som har hunderaser å foreslå for oss?

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

[Mud]

Jeg tok meg fri for å være med hundene mine når de var valper ja. Er ikke noen menskerett å ha hund...har man ikke mulighet til å gi dem et best mulig liv så bør man ikke få det.

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

[Castella]

Men hva som er best mulig liv er vel relativt?

Mange hunder har faktisk - tro det eller ei - stor glede av å bo med barn og å være en del av et aktivt familieliv.

Mozza var mer glad i guttungen enn meg tror jeg, de var helt på nett og aktiviserte hverandre.

Bikkjene til @Kiyomi virker også påtagelig mer lykkelige når de ser trynet til avkommet mitt enn meg.

Golden Retrieveren vi passet i vinter forgudet også guttungen, så mye at han faktisk la seg oppå han og holdt han nede for å få rundslikket grundig nok.

Gikk A over gulvet var bikkja i hælene hans.

Tilmed gamle grinebiter Jonas, som egentlig ikke er særlig begeistret for barn, har funnet ut at kidden faktisk er kul og at der ungen er skjer det mest, så han dilter etter A overalt.

Barn og hund kan ha et utrolig utbytte av hverandre så lenge ungen blir veiledet og passet på.

Barn og hund leker faktisk veldig godt sammen.

Når vi får valpen kommer jeg ikke til å ha like mye tid til tur og trening som med tidligere hunder, men den kommer til å få minst like mye oppmerksomhet og lek som tidligere hunder. Sannsynligvis mer, selv om hund var en livsstil for meg før jeg fikk barn.

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

[Artemis]

Utseendemessig er jeg glad i boxer, amstaff, mops, engelsk/amerikansk bulldog

Blant rasene du nevner er det raser som er kjent for å mange helseproblemer, blant annet problemer med noe så grunnleggende som å puste. Uten å gå noe videre inn på rasedebatt her, så ville jeg tatt meg tid til å se denne videoen før du bestemmer deg om dette er avl du ønsker å støtte:

Mer eller mindre alle hunderaser har noen sykdommer som forekommer hyppigere enn hos andre raser, men hos noen raser så er det veldig mange sykdommer og noen har problemer som forkommer hos mer eller mindre alle individ av rasen.

Jeg vet at du bare ramser opp raser som har et utseende som tiltaler deg, men tenkte bare å si at amstaff er forbudt i Norge i tilfelle du ikke visste det.

Har en mann også, men han er ikke lika gira på hund- og generelt dyrehold som meg, men det driter jeg i kan ikke forandre meg helt fordi jeg har blitt mor heller! Selv om barna kommer i første rekke selfølgelig!

Ville bare nevne at det er viktig at begge parter ønsker å ha hund (selv om det selvsagt er forståelig at ikke begge er like entusiastiske). Hund er en stor del av hverdagen, og det er ikke noe kjekt hvis alt ekstraarbeidet som en valp/hund fører med seg leder til irritasjon for parten som ikke ønsket seg hund.

Jeg vil fremdeles på det sterkeste anbefale deg å vente. Jeg kjenner flere med barn og hund som synes at det var en stor utfordring å skulle oppdra hund med små barn i huset (og noen endte også opp med å omplassere hunden).

Lykke til!

[Mud]

jeg har ingen problemer med å tro at hunder kan leve et lykkelig liv i en familie med småbarn, virkelig ikke.

Svaret mitt var til ts som virket helt sjokket over at folk tok seg fri for å ta vare på valpen sin. Kan hende jeg oppfattet henne feil.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

hun skreiv 'for å oppdra'.

Og jeg vet ikke om noen som har tatt ut permisjon fra jobb for å oppdra hunder faktisk. Hjemme-alene trening, ja. Men det er en brøkdel av oppdragelsen og tar ikke 1-2 år stort sett.

Til ts : jeg tenkte litt på staffordshire bullterrier faktisk.

[Elisabeth00]

Hva med boston terrier?

[SandyEyeCandy]

@Mud - Jeg er helt enig med deg i at det kanskje er nettopp typisk familiehundraser som bør mentaltestes, nettopp fordi de skal fungere tett på barn, i tidvis hektiske hverdager og uten å være midtpunktet. Men det er ikke bare det at hunden er "slem" med unger som gjør at mange omplasseres, men også mer personlige årsaker, som at en helt oppriktig føler på at valpen/hunden blir tilsidesatt eller trekker seg unna, fordi fokus naturlig nok ligger på ungen. Det spiller en rolle. Det er ingen som har påstått at ikke barn og hunder har gjensidig glede av hverandre, selvsagt har de det, men det må jo gå an å legge litt til rette for at det skal bli best mulig for alle parter.

Mine hunder, som ikke er oppvokst med barn eller har barn jevnlig rundt seg, "tåler" også de helt utroligste ting fra unger, som å bli klaska til i trynet bare fordi ungen går forbi, bli ligget på, gravd i øret, få plukka mat ut av munnen osv. De elsker barn, oppsøker dem når vi har besøk (i alle fall den yngste) og blir overlykkelige når barnegjenger flokker seg rundt dem på gata. De leer ikke på et øre når det er skriking eller mye lyd, så såklart "tåler" de det. Men det er ikke poenget. Poenget er om det er en bra tid å få seg valp på, når du har et småbarn fra før og en ny en på vei. Jeg vil ikke hevde det på generelt grunnlag, av hensyn til valpen først og fremst.

[Mud]

Men da spør jeg igjen :når passer det da?

Man har jo en velsignet lang fødselspermisjon her til lands, og selv jeg som hadde en baby med et absurd lite søvnbehov og et ekstremt behov for kroppskontakt har aldri hatt bedre tid til bikkjene enn i den perioden, selv om jeg i praksis var alene om både hunder og barn. Vi snakker 9 timer mer hjemme i døgnet og de fleste babyer trives godt på tur.

2 åringen går vel sannsynligvis i barnehage og her er det tilmed en - forhåpentligvis - fungerende far med i bildet.

Hvis ts virkelig vil ha hund så ser jeg ingen grunn til at det ikke skulle fungere. Hest er ikke akkurat mindre jobb og mindre krevende så jeg tipper hun har en anelse om hva hun går til.

[Gjest]

Det er da ikke hunden som er "problemet". Men det at man faktisk ikke vet hva slags barn man får. Noen spebarn krever veldig mye. Så mye at man blir totalt utkjørt og utslitt selv. Og da har man ikke mye overskudd igjen til å dressere og ta seg av en valp. Har man en voksen hund fra før så er det en helt annen sak - den hunden evner å ikke få "maks" trening og dressur osv hver dag. Men en valp trenger en del oppfølging for ikke å dra på seg en del unoter.
Og etter 5 småbarnsperioder kan jeg med hånden på hjertet si at det var 5 helt ulike erfaringer. Tre av dem rimelig krevende og utmattende erfaringer.

[Elisabeth00]

Jeg ser den. Samtidig, skal man tenke det verste om alt så er det ikke mye man kan gjøre altså.

[Gjest]

Helt enig med de som sier du skal vente, fordi du ikke vet hva slags babytid du får. Hadde vi hatt valp det første året med vår baby, hadde det vært alvorlig synd på valpen. Og til det når passer det da spørsmålet så hadde det vært tusen ganger bedre nå som hun er 1 år. Det er ikke lenge å vente.

Hesten setter man fra seg når man drar hjem, syntes ikke det blir det samme i det hele tatt.

[SandyEyeCandy]

Det er ikke opp til meg eller noen andre å komme med et fasitsvar på når det er riktig å få valp, fordi det vil variere så veldig fra person til person og mellom situasjoner. Men TS ba om innspill, og da får hun det. Jeg ville venta. Det er det som er å diskutere, å utveksle synspunkter og å argumentere for sitt standpunkt, ikke å måtte komme fram til et svar med to streker under. Jeg kan ikke begripe at det tidvis er så vanskelig å forholde seg til her.

[TonjeM]

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

[Helianthus]

Med tanke på det er en liten 2-åring fra før som skal få et små-søsken og kommer å trenge litt oppmerksomhet også, i tillegg til at barn i den alderen som oftest er i en særdeles uegnet alder i forhold til hund (man må ha en hund med rimelig høy toleransenivå siden man ikke kan løpe rundt å holde øye med at valp/barn ikke tar livet av hverandre) , så svarer jeg definitivt NEI. Det kan gå bra, men mest sannsynlig ikke. Og det er noe med at går det ikke bra, da må man gjennom mye elendighet, både på egne vegne og på hundens vegne. Det har noen konsekvenser!

Nydelig svart! Når man i tillegg vet at man skal være en melkemaskin de første par månedene etter fødsel så sier det seg selv at det er noen av de som trenger oppmerksomhet som kommer til å havne bakerst i køen ...

Hvis trådstarter absolutt vil ha hund nå så er jo en voksen, barnevant hund en mulighet istedet?

[Hermes]

Ta over en voksen, grei hund som er vant til barn?

[Fillerya]

Jeg fikk valp noen dager før jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde et forferdelig svangerskap og en valp som ikke fikk den oppmerksomheten som hun fortjente. Da barnet endelig var født var det et barn med utrolig lite søvnbehov, så tiden jeg trodd jeg skulle få brukt på hunden på dagtid forsvant til andre ting.

Jeg føler at jeg ikke klarer å gi hunden så mye som jeg burde, enda jeg har verdens beste hund! Jeg skulle ønske jeg hadde hus med hage og jobbet redusert stilling. Da hadde det vært enklere å få til hverdagen Det er ikke noe kjekt å gå rundt med konstant dårlig samvittighet fordi det er så mye man føler man burde ha gjort bedre.

[Hattifnatti]

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier!

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

[Kaja]

Det blir nok ikke noe valp med det første. Vil se an en tid etter fødsel hva jeg har tid til og ork til. Det jeg evt tenker er å ha en på for en periode før barnet blir født, å se hvordan det går med størstemann. Han er uhyre opptatt av dyr, så tror det hadde vært svære greier!

Noen som har erfaring med å ha hund på for? vet det er noen i nærheten som låner bort i hvert fall, men er ikke helt den rasen jeg kunne tenkt meg da. Men er i hvert fall voksne, oppdragene hunder. (cavalier king charles spaniel).

Hund på for er det samme som helfor hos hest. Altså man har hunden som sin egen og oppdretter skal ha noen kull på den. Jeg har en på for og ser på henne som min egen

Men det er kanskje noen som trenger mer langtidspass? Sjekk finn, eventuelt legg ut egen annonse