Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er sikkert et teit spørsmål, men lurer.

Jeg skal få hund nr to til sommeren mest sannsynlig, oppdretter jeg kjøpte første hunden av fikk nettopp et kull jeg har vært interessert i. Liker foreldre dyra veldig godt, og hannen som er brukt er samme som er far til hun jeg har fra før.

Men da kullet ble født, i alt 5 valper, døde to med engang, og den tredje døde kort tid etter fødsel. Altså to valper som kom friske ut av det. Har også hørt rykter om at mammaen ikke gjør en spesielt bra jobb.

Vil det påvirke valpen på noe måte? Å isåfall hvordan?

Skrevet

Jeg har en rase som normalt får mellom 1-3 valper, og hvor 5 anses for å være et stort kull. Her veit jeg kun om ett enebarn som er litt overivrig, men atferden hans er helt normal, bare mer ellevill gjeterhund heller enn shiba. :D Jeg ville ikke vært bekymra for at valpene her kun har hverandre, mer om moren ikke bryr seg nok om dem til å lære dem språk, reinslighet og trygghet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke ha hørt på rykter. Er du fornøyd med den første hunden din? Synes du oppdretteren gjorde en bra nok jobb? Hvis svaret er ja ville jeg ha besøkt dem og valpene, så sett hvordan mammaen var rundt valpene :) Rykter oppstår utroolig lett, spesielt i en rase der det er litt konkurranse om valpene og jeg har skjønt at Mopsemarkede er til tider veldig mettet. Som Sandra sier så er jeg enig i at om valpene bare har hverandre betyr ikke så mye som om moren lærer dem det essensiele :)

  • Like 1
Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Det beste svaret får du fra oppdretter, for det er umulig for oss å vite hvorfor valpene døde - men det skjer at valper er dødfødte, og det skjer at de dør etter fødselen - og det behøver ikke å ha noe å si for deres gjenværende søsken.

Hvis fødselen tar for lang tid, så kan valpen rett og slett dø fordi fosterposen brast og den har måttet klare seg for lenge uten.

Hvis tispa føder for tidlig, kan noen av valpene være svakere og ikke klare for livet.

Hvis tispa er parret over veldig mange dager, kan noen av valpene være på et annet utviklingstrinn og dermed være født for tidlig (jeg vet om en tispe som ble parret to søndager på rad, og hun fikk valper som tydelig var en uke yngre enn sine levende søsken)

Tispa kan ligge ihjel en valp.

En valp kan være født med skjulte feil og defekter som gjør at den dør.

Også videre.

Det kan også være en rekke worst case-scenario det ikke er grunn til å frykte, om ikke oppdretter er bekymret. Noen ganger er bare livet tøft, uten noen åpenbar grunn.

  • Like 2
Skrevet

Jeg var med og tok i mot et kull i fjor der 6 valper overlevde. De så 10 på røntgen. 2 var dødfødte, en av dem var misfostret. De resterende valpene var nok absorbert. En av valpene var knøttliten, men overlevde med ekstra innsats. Typisk nok falt moren oppå ham, og valpen døde en uke gammel. Med andre ord - en rekke uheldige hendelser oppstod og resulterte i er unormalt lite kull. Rasen får normalt 8-9 valper. Tispa har i etterkant hatt ytterligere ett kull med 9 velskapte valper og en dødfødt som satt fast pga sprukket pose og påfølgende oksygenmangel. Så - ting skjer.

Jeg har selv en hund som er enebarn. Merker ikke noe til dette og ville kjøpt et enebarn igjen om jeg stolte på at oppdretter sørger for at valpen får nødvendig sosialisering :)

Skrevet

På siste kullet til første tispen vår var 5 av 11 valper dødfødte, noe som trolig var en betennesle på ene siden av livmoren slik at annenhver valp ikke levde. Alle 6 levende valper lever i beste velgående fortsatt, 5 år gamle og de er ganske sunne (alle A på AD og HD blant annet) og ingenting feil med gemyttet. Litt ADHD fakter på noen av dem, men det er en annen ting :P

Skrevet

Nei, kullstørrelsen i seg selv er neppe noe stress. Min er fra et kull på 3, og alle de tre er trygge, ålreite voksne hunder som halvsøsknene som var 6 i kullet :) Er andre ting som er viktigere :)

Skrevet

Min hund var alene, hun er helt frisk og fin, eneste er at hun i 1 årsalderen begynte å bli redd for fremmede, som ikke hadde vært et problem før, tvert i mot... Men det kan jo komme av helt andre årsaker enn at hun er enebarn ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...