Gå til innhold
Hundesonen.no

Adopsjon gjennom iara - erfaringer?


Alfredo
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er en helt enorm forskjell! I din situasjon (uten at jeg kjenner din historie) så handlet det om et individ som led der og da, som du kunne hjelpe der og da. Du ble følelsesmessig involvert i akkurat dette individet, og jeg går ut i fra at du i tillegg hadde god kontroll på hva som faktisk ble gjort av helsesjekker og vaksiner på hunden før du fikk den med hjem.

Å sitte hjemme foran PC-skjermen å se på bilder lagt ut av folk som prøver å fremprovosere symapti og medfølelse er noe annet. Man kan få tårer i øynene og vondt langt inn i hjerterota, men men har en helt annen følelsesmessig distanse. Man har heller absolutt ingen kontroll på vaksiner og helsesjekker, forutenom at organisasjonen lover med hånda på hjertet at alt har blitt gjort. Vi vet at det er mye juks med forfalskede attester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes nok av bikkjer i Norge som trenger nye hjem, og som ikke bidrar med nye parasitter og andre uting til norsk flora og fauna. Mvh sura

Så det var ingen av de ca. 1400 hundene som selges på finn.no, eller de 47 som faktisk GIS bort der som falt i smak? Da er det tryggere å importere en fra Spania som muligens har både det ene og det a

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med gatehunder i andre land er det bedre å gi dem penger til drift og medisinsk behandling/kastrering/sterilisering av de hundene som er der. Det hjelper ingen verde

Jeg synes det er en helt enorm forskjell! I din situasjon (uten at jeg kjenner din historie) så handlet det om et individ som led der og da, som du kunne hjelpe der og da. Du ble følelsesmessig involvert i akkurat dette individet, og jeg går ut i fra at du i tillegg hadde god kontroll på hva som faktisk ble gjort av helsesjekker og vaksiner på hunden før du fikk den med hjem.

Å sitte hjemme foran PC-skjermen å se på bilder lagt ut av folk som prøver å fremprovosere symapti og medfølelse er noe annet. Man kan få tårer i øynene og vondt langt inn i hjerterota, men men har en helt annen følelsesmessig distanse. Man har heller absolutt ingen kontroll på vaksiner og helsesjekker, forutenom at organisasjonen lover med hånda på hjertet at alt har blitt gjort. Vi vet at det er mye juks med forfalskede attester.

Ja, selvfølgelig. Vi tok ham jo selv til dyrlegen og gjorde alt i samråd med Mattilsynets retningslinjer og i direkte samarbeid med både dyrlege og shelterfolka. Han ble jo der nede et halvt år i påvente av rabiesvaksineresulteter og vi hentet ham selv i Tyskland og omtrent tvang tollerne til å stemple passet hans. De skjønte jo ikke opp og ned på papirene og vi kunne virkelig ha smuglet ham inn. Det første vi gjorde da han kom hjem, var jo å ta ham inn til generell helsetest og vi snakket gjennom med dyrlegen om prosedyrer om han skulle vise symptomer på ulike mulige sensykdommer (leishmania har inkubasjonstid på ett år, bl. a).

Nå regner jeg med at det er andre ansvarsbevisste mennesker som også importerer hunder med ukjent opphav. En del resquesenter er faktisk også fantastiske og gjør en kjempejobb med å gi dyra det de måtte trenge for å bli eksportert etter de ulike lands retningslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å tro at alt av papirer som følger med gatehundene når man importerer er ekte er i mine øyne veldig naivt.

Alt kan kjøpes for penger i mange land...

Har et godt eksempel med denne ormekuren vi skal ta før innreise i Norge.

Vi reiser mye utenfor Norden, og er nøye med å følge reglene.

Så hver gang finner vi veterinær og får gitt ormekur i rett tid før hjemreise.

Her hjemme gis den av veterinær eller assistent.

Samme opplevde vi i Danmark.

I Spania, Portugal, Ungarn, Kroatia, Slovenia, Italia og de 3 Baltiske statene har veterinærene gitt blankt f*** i å gi ormekuren.

De er ikke engang interessert i å se hunden.

De spør hvilken dato og hvilket klokkeslett de skal føre inn i passet.

Sist mandag, i Portugal, attesterte til og med veterinæren i passet at hundene var friske og i form til å reise ute å ha sett hunden.

Dette er noe vi ikke har behøvd i andre land, men i følge henne måtte altså dette føres inn i passet for å kunne fly fra Portugal.

Så i realiteten kan man bare drite i ormekuren og man ikke bryr seg så mye om hundens helse.

Dette synes jeg er skremmende, og faktisk, så er det jo ikke uvanlig å importere gatehunder fra flere av disse landene.

Så hvordan skal man da tro på at alt er i orden med alle disse gatehundene, når man med selvsyn ser at veterinærer i mange land faktisk attesterer ting som ikke finner sted?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Hampus . Så synd at dette er din erfaring. Jeg har jo bare erfaring med èn hund og èn veterinær. Hun var svært grundig, omtenksom og profesjonell. Vi gikk gjennom kravene fra Mattilsynet sammen og det var ingen problem med noe som helst. Det kanskje lurt å selv ta ansvar for å følge opp den hunden man skal importere, eller i det hele tatt krysse grenser med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ida, det er en anelese naivt å tro at folk kommer til å følge opp ting bare fordi du en gang var ansvarsfull. De fleste som inporterer over en lav skog tenker ikke så mye av min erfaring, og et friskt land kan komme til å bli et sykdomsherja ubehagelig land for våre hunder. det vil jeg ikke ha :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

De mener jo de var ansvarsfulle de jeg linket til fra tb.no også. De måtte likevel reise hjem å overlate alt det praktiske til andre der nede i mellomtiden.

Kanskje en grei pensjonisttilværelse det der, flytte til spania å melke naive Norske turister. Noe å tenke på? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ida, det er en anelese naivt å tro at folk kommer til å følge opp ting bare fordi du en gang var ansvarsfull. De fleste som inporterer over en lav skog tenker ikke så mye av min erfaring, og et friskt land kan komme til å bli et sykdomsherja ubehagelig land for våre hunder. det vil jeg ikke ha :(

Har jeg noensinne vært uenig i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg noensinne vært uenig i det?

Ja, du kommenterer til noen som har hatt dårlig erfaring med seriøstitenen og gjennomslagskraften til ansvarsmyndighetrn at: "Det kanskje lurt å selv ta ansvar for å følge opp den hunden man skal importere, eller i det hele tatt krysse grenser med." - ergo bruker du det at man må ta ansvar selv for å gjøre hunden rensket for uønskede sykdommer før import som et argument FOR import av gatehunder. Det er en anelse naivt, som jeg sier, fordi de som først importerer over en lav sko gjerne er uansvarlige fjott. Og nei, ikke alle er sånn. Selv om du har importert en betyr ikke at vi anser deg som noe fjott. Problemet er at ikke alle tar ansvar, og så lenge majoriteten ikke tar ansvar så må mam snakke generelt. Sorry for evt skriveleifs jeg sitter på iphone og trykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du kommenterer til noen som har hatt dårlig erfaring med seriøstitenen og gjennomslagskraften til ansvarsmyndighetrn at: "Det kanskje lurt å selv ta ansvar for å følge opp den hunden man skal importere, eller i det hele tatt krysse grenser med." - ergo bruker du det at man må ta ansvar selv for å gjøre hunden rensket for uønskede sykdommer før import som et argument FOR import av gatehunder. Det er en anelse naivt, som jeg sier, fordi de som først importerer over en lav sko gjerne er uansvarlige fjott. Og nei, ikke alle er sånn. Selv om du har importert en betyr ikke at vi anser deg som noe fjott. Problemet er at ikke alle tar ansvar, og så lenge majoriteten ikke tar ansvar så må mam snakke generelt. Sorry for evt skriveleifs jeg sitter på iphone og trykker.

Det var vel det at det ikke kom et eneste svar som viste den andre siden, som gjorde at jeg gadd å svare i tråden. Det finnes altså ansvarsfulle mennesker som både eksporterer og importerer hunder hunder med ukjent opphav. For å være sikker på at alt går lovlig for seg og at man ikke støtter noen som skor seg på nordboernes bløthjertethet, ser det ut til at man selv må ta ansvar. Jeg kjenner bare til Noahs Ark på Kreta og der vet jeg at de aldri ville gamble med noe som helst, men jeg har vel ikke noe sted lagt skjul på at jeg har erfaring med èn hund, fra et sted?

Hvis man ser på det økonomiske aspektet, er det helt klart mye billigere å hente en hund på FOD, eller få en billig via Finn og det er i grunnen helt greit. Vår Scilos kostet vel omtrent det en attraktiv rasehund ville kostet sånn summa sumarum og det ville kanskje fått endel "gatehundreddere" til å tenke seg om èn gang til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hvis man ser på det økonomiske aspektet, er det helt klart mye billigere å hente en hund på FOD, eller få en billig via Finn og det er i grunnen helt greit. Vår Scilos kostet vel omtrent det en attraktiv rasehund ville kostet sånn summa sumarum og det ville kanskje fått endel "gatehundreddere" til å tenke seg om èn gang til.

Endel ja, men bare endel. Det virker dessverre som at det i disse "redd en gatehund"-kretsene er følelsen av å redde en gatehund som overgår alt annet og at den ikke har noen øvre prisgrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikevel er det ikke mange (som man hører om ihvertfall) som donerer 20.000 til shelters for å bedre forholdene for hundene der de er,og så henter seg en gratis norsk hund på Finn. Samme kostnad,mange flere som har utbytte av. Burde vært en noblere handling.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

I tilfelle noen leser dette i nyere tid:

Anbefaler alle som leser denne tråden å søke opp IARA på facebook. Hvis noen er interessert i adopsjon eller å prate med noen som har adoptert, ta kontakt med Rosaly, og dere vil få alle svar.
Dette er en høyst seriøs organisasjon, og ingen har hatt noen store problemer med hunden de har adoptert. Vi har selv en hund adoptert derfra, og er i mye bedre form enn de fleste rasehunder.

Fint om noen gjør litt research før dere kommer med uttalelser som ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Fortsatt liker jeg bedre fjernadopsjon enn å ta dem med over landegrenser pgs alt dem fører med seg. Jo det er den utstrakte importen av gatehunder og smuglerhunder som har ført til strengere importregler for alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men det er ganke absurd, å tenke på at vi i et så sivilisert land som Norge, har masse masse omplasseringshunder, som trenger hjem. Men istedenfor å ta seg av problemet hjemme vil man hente inn hunder fra utlandet - fordi det er mer synd på dem fordi de har hatt det verre? Ja det ER fryktelig trist med gatehunder og hvor fælt de har hatt det. Men er det rettferdig mot hundene her i Norge å gi dems plass til en gatehund? De hunden her, som har mye større sjanse for å lykkes i et nytt hjem, ender kanskje opp som kasteballer eller blir avlivet, fordi det var ingen som ville ha dem. De var ikke verd å redde, fordi de hadde jo hatt et fint liv før? De har opplevd det gode liv, så nå kan vi skyve dem bort så vi kan redde noen andre? Samme hvor de norske ender opp, fordi de har jo allerede hatt gleden av et liv i en norsk familie.

Men det er jo ikke akkurat en selvfølge at hundene i norge har det så sykt bra. De fortjener redding vel så mye som gatehunder. Og de har mer rett til det synes jeg egentlig, de bor her, de er født her og burde stå først i køen for nye hjem. Jeg syns vi skal ta oss av problemet vårt her hjemme før vi begynner å skal måtte redde dyr fra andre land. Vi øker jo bare problemet ved å la være å ta til oss de dyrene vi har her som er hjemløse.

Omplasseringshunder vil bli et økende problem her i Norge dersom alle heller vil redde en gatehund enn å ta til seg en som trenger hjem her.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ene eksemplet av importert gatehund jeg kjenner til ble omplassert pga psykiske utfordringer.

Problemet med de norske omplasseringshundene er at de _ofte_ er veldig store hannhunder i pubertet, og ikke nødvendigvis de hundene folk flest føler seg kapable til å håndtere. Da ser det mye mer fristende ut med en liten, pjusk "gatehund" fra en valpefabrikk.

Noen forslag til hvordan en kan skille mellom å ta inn gode "brukshunder" (inkl jakt, sport, trekk, tjeneste) til bruk, og "unødvendige" hunder til forlystelse, slik at en rett og slett kan forby import av gatehunder og fra valpefabrikker? Hva om det må søkes for hver enkelt hund som skal importeres, og søknaden avslås uten god nok begrunnelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfelle noen leser dette i nyere tid:

Anbefaler alle som leser denne tråden å søke opp IARA på facebook. Hvis noen er interessert i adopsjon eller å prate med noen som har adoptert, ta kontakt med Rosaly, og dere vil få alle svar.

Dette er en høyst seriøs organisasjon, og ingen har hatt noen store problemer med hunden de har adoptert. Vi har selv en hund adoptert derfra, og er i mye bedre form enn de fleste rasehunder.

Fint om noen gjør litt research før dere kommer med uttalelser som ikke stemmer.

"... og ingen har hatt noen store problemer med hundene de har adoptert."

Vet om et par stykker som ikke her helt enig i akkurat det. Men, det sier seg selv at organisasjonen ikke går ut med de mindre vellykkede historiene og medaljens bakside.

Norske hunder på et omplasseringssenter gir ikke like mye stjerner i boka, har jeg inntrykk av, som det å hente en gatehund fra et eller annet sted i verden. Og det er mye mer enn store hannhunder som trenger nye hjem her i Norge. Men, ikke like mye å "skryte" av, har jeg inntrykk av, det å ta en norsk omplaseringshund. De har det jo bra og klarer seg fint, sier mange som ikke ville satt hunden sin på kennel mens de selv var på ferie. Tenker de ikke over at omplasseringshunder på Norske omplasseringssentre også er i kennel? Eller at de til slutt blir avlivet om ingen vil ha dem. Men det snakkes ikke så mye om det ...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en omplasseringshund jeg, fra Sverige. Riktignok ikke gjennom noen omplasseringsenter, men fra en som ikke synes hunden lengre passet til hennes videre planer - mens den derimot passet ypperlig hos meg. Det er overhodet ikke noe feil med denne hunden, og jeg har inntrykk av at det er MANGE slike hunder rundt omkring. Altså hunder som omplasseres privat av ulike grunner. Mange av de ligger vel på finn.no, noen på diverse raseklubbers hjemmesider og noen blir formidlet kun privat.

Poenget er at det er hverken umulig eller ekstremt vanskelig å få seg en oppgående, godt tilpasset omplasseringshund i Norge. Min egen kostet en valp, men det er jo fordi jeg var ute etter noe helt bestemt og fikk det jeg villle ha (og hunden hadde meritter innen utstilling og trekk, og hun hadde HD, AD rtg og øyenlysniger). De fleste omplasseringshunder er jo billigere enn en valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tilfelle noen leser dette i nyere tid:

Anbefaler alle som leser denne tråden å søke opp IARA på facebook. Hvis noen er interessert i adopsjon eller å prate med noen som har adoptert, ta kontakt med Rosaly, og dere vil få alle svar.

Dette er en høyst seriøs organisasjon, og ingen har hatt noen store problemer med hunden de har adoptert. Vi har selv en hund adoptert derfra, og er i mye bedre form enn de fleste rasehunder.

Fint om noen gjør litt research før dere kommer med uttalelser som ikke stemmer.

Hei jeg har forsøkt å gjøre litt research men finner ikke nettsiden.

Har Iara side på nettet?

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg har forsøkt å gjøre litt research men finner ikke nettsiden.

Har Iara side på nettet?

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Nettsiden er http://no.iara-alliance.org/. Dersom du søker på hele navnet kommer det opp.

Jeg forstår litt at folk blir involvert i individer og ønsker å redde noen. Hadde samme opplevelse med en dyrebutikkhund (liten fransk bullevalp) som vi fikk et inderlig ønske om å ta til oss. Det ville selvfølgelig ikke ført noe godt med seg, og vi avsto jo selvfølgelig fra det. Ikke nødvendigvis på grunn av sykdommer, det kunne vi kontrollere selv, men på grunn av gemytt og fordi vi ikke ønsket å støtte en slik industri.

Import av gatehunder er også blitt en slik industri desverre, selv om mange mener godt. Selv om akkurat din hund blir sykdomsfri er det urovekkende mange importhunder rundt omkring i, spesielt Oslo, for tiden. Jeg synes det er en skremmende utvikling og det er ikke akkurat noen som merker hundene med det før de slipper de løs på hundejorder og lignenede.

Finn noen her i Norge i stedet om det er så viktig å få en hund fra omplassering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På finn.no er det ganske aggressiv markedsføring av disse hundene. Det er skremmende for oss som ikke vil ha alskens parasitter og virus over grensene.

Jeg forstår også ønsket om å hjelpe, men å selge dårlig tilpassede hunder til Norge for å spre sykdommer her, det er ikke til hjelp. Sterilisering av løshundene i utlandet er til hjelp. Se bare hvor godt sånne holdningskampanjer for sterilisering av katter har fungert i Norge. Der vi før druknet i katter, og en fikk gratis kattunger slengt etter seg, er det nå vanskelig å finne en kattunge i fylket mitt. Tror det ligger to stk ikke-renrasede kattunger ute på finn.no akkurat nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettsiden er http://no.iara-alliance.org/. Dersom du søker på hele navnet kommer det opp.

Jeg forstår litt at folk blir involvert i individer og ønsker å redde noen. Hadde samme opplevelse med en dyrebutikkhund (liten fransk bullevalp) som vi fikk et inderlig ønske om å ta til oss. Det ville selvfølgelig ikke ført noe godt med seg, og vi avsto jo selvfølgelig fra det. Ikke nødvendigvis på grunn av sykdommer, det kunne vi kontrollere selv, men på grunn av gemytt og fordi vi ikke ønsket å støtte en slik industri.

Import av gatehunder er også blitt en slik industri desverre, selv om mange mener godt. Selv om akkurat din hund blir sykdomsfri er det urovekkende mange importhunder rundt omkring i, spesielt Oslo, for tiden. Jeg synes det er en skremmende utvikling og det er ikke akkurat noen som merker hundene med det før de slipper de løs på hundejorder og lignenede.

Finn noen her i Norge i stedet om det er så viktig å få en hund fra omplassering.

Jeg har ikke hunder fra rescue-stasjoner som drives av utlendinger som driver eksport av spanske hunder til sitt hjemland, bor i Sta Cruz, Tenerife, har to pr i dag, kjøpt som valper. De to første hentet vi på en canarisk perrera, jeg ville ha voksne hunder.

Han har aldri eksportert til utlandet, og ville aldri funnet på det heller. Det er unødvendig. Og jeg ville selvfølgelig ikke ha kastrerte hunder.

Spørs om det har gått trått for Iara i det siste når tråden aktiveres med reklame for facebookside og oppfordring om å sette seg inn i Iara før en kommer med påstander man ikke har belegg for. Og gir ingen informasjon i tråden selv:

Hvilken kommune ligger stasjonen i. Hvor mange hunder, i hvilke størrelse.

Hvor får de hundene fra. Politiet? Nummer på lisens fra kommunen. Hvilken annonsering og kontakt har de med lokalbefolkningen. Har ikke tid å lese nettsiden nå, men så ingen tekst på spansk når jeg var inne når tråden ble startet. Alt dette må de hurtigst plante på nettsiden hvis de ikke har gjort det.

Kjører de kastreringspolitikk.

Det er SVÆRT viktig, for å ikke finne lokale som vil overta de.

NB!

Spanske hunder har ingen sykdommer eller parasitter som kan etablere seg eller smitte hunder i Norge. Sett bort fra de Norge har allerede.

Edit: At Norge begynner å kastrere hunder i utlandet er nok ingen god ide, ihvertfall ikke for kanariøyene.

Men det finns kanskje hunder i Norge som trenger kastrering. At det ville hjulpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På finn.no er det ganske aggressiv markedsføring av disse hundene. Det er skremmende for oss som ikke vil ha alskens parasitter og virus over grensene.

Jeg forstår også ønsket om å hjelpe, men å selge dårlig tilpassede hunder til Norge for å spre sykdommer her, det er ikke til hjelp. Sterilisering av løshundene i utlandet er til hjelp. Se bare hvor godt sånne holdningskampanjer for sterilisering av katter har fungert i Norge. Der vi før druknet i katter, og en fikk gratis kattunger slengt etter seg, er det nå vanskelig å finne en kattunge i fylket mitt. Tror det ligger to stk ikke-renrasede kattunger ute på finn.no akkurat nå.

Finn.no har endra reglene sine for annonsering av dyr (sikkert delvis pga gatehundene, men det er bare spekulasjon).

Nå er det ikke lov å annonsere hunder/katter som befinner seg utenfor Norge/Sverige når annonsen publiseres. Ser du en annonse som strider mot dette, som er finn.no sin egne forskrifter, rapporterer du det og annonsen fjernes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...