Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lager denne for en annen bruker som ønsker å være anonym.

He!
Jeg lurer på hvordan regelen er ift arbeidsgiver/leder/sjef i en arbeidssituasjon når man er fraværende fra jobb en dag eller fler? Jeg har nemlig opplevd flere ganger i det siste, at når noen er borte fra jobb, så får vi beskjed om at Kari Nordmann er borte fra jobb, og HVORFOR hun er borte fra jobb! Det har vært tilfeller som ikke har vært noe "farlig", men allikevel syns jeg dette er ekkelt. Hvis jeg må være borte fra jobb en dag, så vil ikke jeg at alle skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Det holder vel at sjefen vet det?

Jeg har tenkt på det spesielt i ett tilfelle da jeg måtte ha tak i kontaktpersonen min, men hun tok ikke telefonen eller svarte på mail. Litt senere på dagen fikk jeg beskjed om at hun var ute og reiste, og kontaktinfo til en annen. Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.
Noen som har noen tips/spesifikke regler eller retningslinjer? Lurer på om jeg må ta opp dette på en eller annen måte.

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Derfor sier man ikke noe om hvordan syk man er, arbeidsgiver har absolutt ikke noe med det. Og skulle dem få vite det så skal dem ikke si det rundt!

  • Like 2
Skrevet

Arbeidsgiver har på ingen måte krav på å vite hvorfor vedkommende er sykmeldt (evt egenmelding) i alle fall. Det tryggeste er med andre ord å ikke fortelle hvordan syk man er om man er borte fra jobben om man ikke vil at andre skal vite det. :)

Skrevet (endret)

De har ikke lov å oppgi hvorfor du er borte, du er heller ikke pliktet i å oppgi hvorfor du er borte.

(Nå spurte jeg en sjef i en stor bedrift og en advokat)

Endret av Kråka
Skrevet

Nei, du er ikke pliktig til å oppgi fraværsgrunn, men hvis det omhandler situasjon på jobb har i alle fall vi mulighet til å be om å bli kontaktet av nærmeste leder.

Skrevet

Dette driver de mye med på jobben min også. Spør hva som er gale når man ringer inn med egenmelding. Det er veldig mye sykefravær, men de har faktisk ingen rett på å vite det. Jeg ble skikkelig irritert en gang og ønsket å beskrive min herlige tilstand hvor ting kom ut i full fart ut både oppe og nede, men lot vær (sånn halvveis :lol: ). Men neste gang tror jeg faktisk det er mer nyttig å si at de faktisk ikke har rett til å vite det.

Skrevet

Hmmm, jeg blir spurt om hvordan sjuk jeg er når jeg er sjuk. Har nok noe med smitte å gjøre, siden jeg jobber i barnehage. Men jeg synes ikke de har noe med hvordan syn en er, så jeg synes ikke noe om at de spør.

Skrevet

Jeg forstår det jo når det er snakk om smitteting da, men da tenker jeg at de fleste arbeidstagere ville sagt ifra uansett? Ihvertfall hvis man jobber på steder med høyt smittepress som barnehager og sykehjem etc.

Skrevet

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Skrevet

Hos oss er det kultur for at man selv sier hva det gjelder ( spesielt hvis det er smittsomt) og at hvis flere har det så blir man informert på morgenmøtene. Dette for å sette inn tiltak som hindrer spredning.

Man blir ikke spurt hva det er ( jeg har aldri blitt det), men de fleste informerer selv uoppfordret.

Alle får vite hvem som er syke på ledermøtet hver morgen, det er fordi man trenger informasjon for å planlegge dagen. Avdelingene det gjelder blir så informert, det er noe de må vite for å planlegge seg i mellom.

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Skrevet

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

  • Like 1
Skrevet

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Skrevet

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

  • Like 2
Skrevet

Tenker litt sånn at dersom man ønsker å gi beskjed om grunn, men ikke at resten av staben skal få vite det så kan man jo bare nevne det til sjef, ala (dette ønsker jeg at skal være mellom deg og meg).

Her har vi veldig frie veier, og vi forteller om både den ene og den andre grunnen, men dette er jo en akseptert greie mellom oss alle.

Skrevet

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Skrevet

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Da kan man velge å holde kjeft?

Skrevet

Ingen andre enn du og legen har noe med hvorfor du er syk. Er du borte av andre grunner, f.eks ferie eller kurs, har ikke utenforstående noen rett til å vite hvorfor du er borte i det hele tatt. Så, hvis noen ringer eller kommer for å snakke med deg, skal ledelsen/dine kollegaer si: " H*n er ikke til stede i dag, kan jeg ta en bekjed?" På noen arbeidsplasser blir sånt veldig snålt, men andre steder er det viktig å holde distansen.

Jeg skravler i vei til kollegaer og ledelse om migrene og leddgikt og proplapser og mamma som lå for døden (når du gråter på jobb, er det jo greit å si hvorfor) og det føles veldig riktig. Det er hyggelig når de spør hvordan det går med kropp og hode, også. Selv om jeg stort sett juger og sier at alt er bra, men er man først på jobb, er ingen tjent med sutring :)

Foreldre (er lærer) og samarbeidende instanser som PPT, fagsenter, tannleger (til elevene) har derimot ikke noe med noe som helst. Men altså om de får beskjed om at vedkommende (f.eks meg) er syk når de ringer, bryr ikke jeg meg om det. Har jeg vært lenge borte, har jeg opprettholdt foreldresamarbeidet vi telefonen og da har jeg også fortalt hvorfor jeg ikke er på jobb. Men det er ikke forventet eller nødvendig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det holder å si at man er syk, hvordan syk er helt uvesentlig for arbeidsgiver og andre.

Jeg husker der jeg jobbet når jeg først begynte å jobbe - der hadde vi reglement på sentralbordet som sa at vi ALDRI skulle fortelle HVORFOR folk var fraværende, alt vi skulle si var at "vedkommende er ikke tilstede i dag, men er forventet tilbake da og da, kan noen andre hjelpe deg"

Var veldig nøye på det, og det sitter.

Det er for øvrig ikke helt korrekt at arbeidsgiver ikke har rett til å vite HVA som feiler deg. Det er rett i forhold til korte sykefravær - men i det øyeblikket du har fravær utover 6 uker så har faktisk arbeidsgiver krav på å få vite hva som feiler deg.

Skrevet

...Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.

Slik jeg tolker TS sitt innlegg, hander det ikke om hvorfor vedkommende er sykemeldt, men at vedkommende er sykemeldt, og det er for meg en vesensforskjell. Jeg ser det som helt naturlig å vite om en kollega er på ferie, jobbreise eller sykemeldt. Er vedkommende på jobbreise forventes det bla. at man svarer på henvendelser. Jeg går ut i fra at det er snakk om en lenger periode enn en eller få dager, ettersom man under normale omstendigheter ikke blir sykemeldt for en dag.

At en arbeidsgiver skal lyve, å fortelle at fraværende arbeidstager er på ferie når vedkommende egentlig er sykemeldt, tenker jeg vil generere flere (velmenende) spørsmål når h*n kommer tilbake; "hvor har du vært på ferie, var det fint der, hvordan var været? osv".

Hvis jeg har forstått TS riktig, har jeg ikke opplevd denne formen for hemmelighetskremmeri rundt sykemelding på mine arbeidsplasser, men hvorfor vedkommende er sykemeldt kan være sensitivt og blir noe annet.

Skrevet
La meg oppklare. Det er snakk om flere forskjellige hendelser.
Situasjon 1: En kollega er borte fra jobb en dag. Noen sier: "Er ikke Kari Nordmann her i dag?" Sjef svarer: "Nei, hun ringte til morgenen i dag, hun har [sykdom]. Jeg hørte på henne at hun hadde det fælt, så jeg regner ikke med hun kommer i morgen heller."
Det syns jeg ikke noen på arbeidsplassen har noe med. Det er ikke en liten arbeidsplass der det går ut over andre at en person er borte. Det hadde holdt med: "Nei, hun kommer ikke i dag." Dette har skjedd ved flere anledninger (med flere forskjellige personer).
Situasjon 2: Denne er litt mer spesifikk. Jeg er ansatt av bedrift A, til å jobbe i bedrift B, som vikar. Jeg har altså en kontaktperson/sjef i bedrift A, og en kontaktperson/sjef i bedrift B. Siden det er i bedrift B jeg jobber hver dag, så har jeg mest med dem å gjøre. En dag måtte jeg ha tak i personen i bedrift A, så jeg sendte en mail. Da jeg ikke fikk svar på denne, prøvde jeg å ringe etter et par dager. Fikk da en kort sms om at hun var på reise, med kontaktnummer til en annen i bedrift A.
Etter en ukes tid eller så, så spurte jeg sjefen i bedrift B, om kontaktpersonen jeg skulle ha tak i, var tilbake. Fikk da til svar: "Nei, hun er vel fortsatt sykemeldt."
Som sagt, så tolker jeg det dithen at hun ikke ville annonsere sin sykemelding til folk som ikke har noe med det å gjøre (meg), men så får jeg vite det uansett, av en tredjeperson, som teknisk sett heller ikke har noe med det å gjøre.
Jeg reagerer ikke på at jeg ble fortalt at hun er sykemeldt, det er meg revnende likegyldig, jeg tok jo bare kontakt med den andre personen, men det er denne trenden med å hele tiden måtte fortelle andre ansatte at det feiler dem noe! Hvis de vil at vi skal vite det, så er de vel i stand til å fortelle dette helt på egenhånd.
Uansett har jeg fått mange fine svar, det setter jeg pris på.
Skrevet

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Fordi de har faktisk ingenting med det å gjøre. På min arbeidsplass syns ihvertfall jeg det er ubehagelig å informere om hvorfor, fordi jeg føler de vurderer "hvor syk" jeg er. Jeg ringer meg ikke for moro skyld.

Spesielt en hendelse hvor jeg hadde gått på jobb etter å ha vært syk en dag, og rett etter jobb lå jeg strak ut resten av dagen og kastet opp, så jeg meldte meg syk igjen neste dag, da fikk jeg et skikkelig frekt spørsmål: "Hva er det som feier deg siden du kommer og går sånn på jobb da?". Det syns jeg var skikkelig frekt og ekkelt å bli spurt om..

Skrevet

På mine arbeidsplasser har vi arbeidslister med de ansatte, og man får ikke skjult at noen er syke - da sykdom blir markert i lista med gul tusj (både egen- og sykemelding markeres likt). Personlig ser ikke jeg på det som noe problem.

Jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe problem at andre vet at jeg er hjemme med influensa, omgangssyke e.l. Det jeg derimot ser på som problem er at når denne "sladringen" er så utbredt så blir det veldig tydelig når plutselig ingen vet hvorfor Kari Nordmann er syk. Hadde det vært en filleting ville vi jo visst det, men når det plutselig hemmeligholdes skjønner jo alle at det er noe annet - og da snakkes det automatisk mer om (fordi man er nysgjerrig og bekymret).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...