Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lager denne for en annen bruker som ønsker å være anonym.

He!
Jeg lurer på hvordan regelen er ift arbeidsgiver/leder/sjef i en arbeidssituasjon når man er fraværende fra jobb en dag eller fler? Jeg har nemlig opplevd flere ganger i det siste, at når noen er borte fra jobb, så får vi beskjed om at Kari Nordmann er borte fra jobb, og HVORFOR hun er borte fra jobb! Det har vært tilfeller som ikke har vært noe "farlig", men allikevel syns jeg dette er ekkelt. Hvis jeg må være borte fra jobb en dag, så vil ikke jeg at alle skal vite hvorfor jeg ikke er på jobb. Det holder vel at sjefen vet det?

Jeg har tenkt på det spesielt i ett tilfelle da jeg måtte ha tak i kontaktpersonen min, men hun tok ikke telefonen eller svarte på mail. Litt senere på dagen fikk jeg beskjed om at hun var ute og reiste, og kontaktinfo til en annen. Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.
Noen som har noen tips/spesifikke regler eller retningslinjer? Lurer på om jeg må ta opp dette på en eller annen måte.

På forhånd takk for svar!

Skrevet

Derfor sier man ikke noe om hvordan syk man er, arbeidsgiver har absolutt ikke noe med det. Og skulle dem få vite det så skal dem ikke si det rundt!

  • Like 2
Skrevet

Arbeidsgiver har på ingen måte krav på å vite hvorfor vedkommende er sykmeldt (evt egenmelding) i alle fall. Det tryggeste er med andre ord å ikke fortelle hvordan syk man er om man er borte fra jobben om man ikke vil at andre skal vite det. :)

Skrevet (endret)

De har ikke lov å oppgi hvorfor du er borte, du er heller ikke pliktet i å oppgi hvorfor du er borte.

(Nå spurte jeg en sjef i en stor bedrift og en advokat)

Endret av Kråka
Skrevet

Nei, du er ikke pliktig til å oppgi fraværsgrunn, men hvis det omhandler situasjon på jobb har i alle fall vi mulighet til å be om å bli kontaktet av nærmeste leder.

Skrevet

Dette driver de mye med på jobben min også. Spør hva som er gale når man ringer inn med egenmelding. Det er veldig mye sykefravær, men de har faktisk ingen rett på å vite det. Jeg ble skikkelig irritert en gang og ønsket å beskrive min herlige tilstand hvor ting kom ut i full fart ut både oppe og nede, men lot vær (sånn halvveis :lol: ). Men neste gang tror jeg faktisk det er mer nyttig å si at de faktisk ikke har rett til å vite det.

Skrevet

Hmmm, jeg blir spurt om hvordan sjuk jeg er når jeg er sjuk. Har nok noe med smitte å gjøre, siden jeg jobber i barnehage. Men jeg synes ikke de har noe med hvordan syn en er, så jeg synes ikke noe om at de spør.

Skrevet

Jeg forstår det jo når det er snakk om smitteting da, men da tenker jeg at de fleste arbeidstagere ville sagt ifra uansett? Ihvertfall hvis man jobber på steder med høyt smittepress som barnehager og sykehjem etc.

Skrevet

De har ikke noe med hvorfor man er borte og de har enda mindre med og fortelle dette videre, men jeg tror ikke de gjør noe feil om de forteller folk om fraværet skyldes ferie eller sykdom, så lenge de ikke forteller hvorfor man evt er sykemeldt. Men om dette er et problem så ta det opp med vernombud eller tillitsvalgt, om dere har det.

Skrevet

Hos oss er det kultur for at man selv sier hva det gjelder ( spesielt hvis det er smittsomt) og at hvis flere har det så blir man informert på morgenmøtene. Dette for å sette inn tiltak som hindrer spredning.

Man blir ikke spurt hva det er ( jeg har aldri blitt det), men de fleste informerer selv uoppfordret.

Alle får vite hvem som er syke på ledermøtet hver morgen, det er fordi man trenger informasjon for å planlegge dagen. Avdelingene det gjelder blir så informert, det er noe de må vite for å planlegge seg i mellom.

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Skrevet

Alle kan bli syke, og så lenge det er vanlig sykdom skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være hysj hysj.

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

  • Like 1
Skrevet

De har ingen rett til å vite hvorfor du er borte, heller ikke ved sykemelding. Hvis du ser på den delen av sykemeldningen som leveres til arbeidsgiver så er kolonnen om årsak tom eller grå. Jeg har det samme på jobben min, og det er ikke noe kjekt!

Skrevet

Det er ikke det at det er hysj hysj, men reglene er sånn at arbeidsgiver ikke har noen rett til å vite hvordan syk du er, og ihvertfall ikke "spre" dette rundt uten arbeidstaker sin godkjennelse.

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

  • Like 2
Skrevet

Tenker litt sånn at dersom man ønsker å gi beskjed om grunn, men ikke at resten av staben skal få vite det så kan man jo bare nevne det til sjef, ala (dette ønsker jeg at skal være mellom deg og meg).

Her har vi veldig frie veier, og vi forteller om både den ene og den andre grunnen, men dette er jo en akseptert greie mellom oss alle.

Skrevet

jeg vet reglene, men jeg skjønner ikke greia hvis det er vanlig sykdom helt ærlig. Jeg føler ikke at min ev omgangssyke er veldig veldig tabu liksom.

Jeg foretrekker å informere om smittsom sykdom siden det er mange som deler pc etc. Det gjør de fleste andre her også.

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Skrevet

Men hva om det ikke er en vanlig sykdom da? Det finnes da mange passe "flaue" sykdommer som mange ikke vil at hele arbeidsplassen skal vite om.

Da kan man velge å holde kjeft?

Skrevet

Ingen andre enn du og legen har noe med hvorfor du er syk. Er du borte av andre grunner, f.eks ferie eller kurs, har ikke utenforstående noen rett til å vite hvorfor du er borte i det hele tatt. Så, hvis noen ringer eller kommer for å snakke med deg, skal ledelsen/dine kollegaer si: " H*n er ikke til stede i dag, kan jeg ta en bekjed?" På noen arbeidsplasser blir sånt veldig snålt, men andre steder er det viktig å holde distansen.

Jeg skravler i vei til kollegaer og ledelse om migrene og leddgikt og proplapser og mamma som lå for døden (når du gråter på jobb, er det jo greit å si hvorfor) og det føles veldig riktig. Det er hyggelig når de spør hvordan det går med kropp og hode, også. Selv om jeg stort sett juger og sier at alt er bra, men er man først på jobb, er ingen tjent med sutring :)

Foreldre (er lærer) og samarbeidende instanser som PPT, fagsenter, tannleger (til elevene) har derimot ikke noe med noe som helst. Men altså om de får beskjed om at vedkommende (f.eks meg) er syk når de ringer, bryr ikke jeg meg om det. Har jeg vært lenge borte, har jeg opprettholdt foreldresamarbeidet vi telefonen og da har jeg også fortalt hvorfor jeg ikke er på jobb. Men det er ikke forventet eller nødvendig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Det holder å si at man er syk, hvordan syk er helt uvesentlig for arbeidsgiver og andre.

Jeg husker der jeg jobbet når jeg først begynte å jobbe - der hadde vi reglement på sentralbordet som sa at vi ALDRI skulle fortelle HVORFOR folk var fraværende, alt vi skulle si var at "vedkommende er ikke tilstede i dag, men er forventet tilbake da og da, kan noen andre hjelpe deg"

Var veldig nøye på det, og det sitter.

Det er for øvrig ikke helt korrekt at arbeidsgiver ikke har rett til å vite HVA som feiler deg. Det er rett i forhold til korte sykefravær - men i det øyeblikket du har fravær utover 6 uker så har faktisk arbeidsgiver krav på å få vite hva som feiler deg.

Skrevet

...Flere dager senere spurte jeg om Ola Nordmann, en leder der jeg jobber, vet om kontaktpersonen min er tilbake, og da svarer han: "Nei, hun er vel sykmeldt fortsatt". Tolket det dithen at hun ikke vil at jeg skal vite at hun er sykmeldt, men så får jeg vite det fra en tredjeperson. Jeg har jo ikke noe med om hun er på reise eller om hun er sykmeldt, eller hva.

Slik jeg tolker TS sitt innlegg, hander det ikke om hvorfor vedkommende er sykemeldt, men at vedkommende er sykemeldt, og det er for meg en vesensforskjell. Jeg ser det som helt naturlig å vite om en kollega er på ferie, jobbreise eller sykemeldt. Er vedkommende på jobbreise forventes det bla. at man svarer på henvendelser. Jeg går ut i fra at det er snakk om en lenger periode enn en eller få dager, ettersom man under normale omstendigheter ikke blir sykemeldt for en dag.

At en arbeidsgiver skal lyve, å fortelle at fraværende arbeidstager er på ferie når vedkommende egentlig er sykemeldt, tenker jeg vil generere flere (velmenende) spørsmål når h*n kommer tilbake; "hvor har du vært på ferie, var det fint der, hvordan var været? osv".

Hvis jeg har forstått TS riktig, har jeg ikke opplevd denne formen for hemmelighetskremmeri rundt sykemelding på mine arbeidsplasser, men hvorfor vedkommende er sykemeldt kan være sensitivt og blir noe annet.

Skrevet
La meg oppklare. Det er snakk om flere forskjellige hendelser.
Situasjon 1: En kollega er borte fra jobb en dag. Noen sier: "Er ikke Kari Nordmann her i dag?" Sjef svarer: "Nei, hun ringte til morgenen i dag, hun har [sykdom]. Jeg hørte på henne at hun hadde det fælt, så jeg regner ikke med hun kommer i morgen heller."
Det syns jeg ikke noen på arbeidsplassen har noe med. Det er ikke en liten arbeidsplass der det går ut over andre at en person er borte. Det hadde holdt med: "Nei, hun kommer ikke i dag." Dette har skjedd ved flere anledninger (med flere forskjellige personer).
Situasjon 2: Denne er litt mer spesifikk. Jeg er ansatt av bedrift A, til å jobbe i bedrift B, som vikar. Jeg har altså en kontaktperson/sjef i bedrift A, og en kontaktperson/sjef i bedrift B. Siden det er i bedrift B jeg jobber hver dag, så har jeg mest med dem å gjøre. En dag måtte jeg ha tak i personen i bedrift A, så jeg sendte en mail. Da jeg ikke fikk svar på denne, prøvde jeg å ringe etter et par dager. Fikk da en kort sms om at hun var på reise, med kontaktnummer til en annen i bedrift A.
Etter en ukes tid eller så, så spurte jeg sjefen i bedrift B, om kontaktpersonen jeg skulle ha tak i, var tilbake. Fikk da til svar: "Nei, hun er vel fortsatt sykemeldt."
Som sagt, så tolker jeg det dithen at hun ikke ville annonsere sin sykemelding til folk som ikke har noe med det å gjøre (meg), men så får jeg vite det uansett, av en tredjeperson, som teknisk sett heller ikke har noe med det å gjøre.
Jeg reagerer ikke på at jeg ble fortalt at hun er sykemeldt, det er meg revnende likegyldig, jeg tok jo bare kontakt med den andre personen, men det er denne trenden med å hele tiden måtte fortelle andre ansatte at det feiler dem noe! Hvis de vil at vi skal vite det, så er de vel i stand til å fortelle dette helt på egenhånd.
Uansett har jeg fått mange fine svar, det setter jeg pris på.
Skrevet

Forøvrig så ser jeg ikke problemet om det gjelder "småting" som influensa og sånt som alle får innimellom, men det er nå meg.

Fordi de har faktisk ingenting med det å gjøre. På min arbeidsplass syns ihvertfall jeg det er ubehagelig å informere om hvorfor, fordi jeg føler de vurderer "hvor syk" jeg er. Jeg ringer meg ikke for moro skyld.

Spesielt en hendelse hvor jeg hadde gått på jobb etter å ha vært syk en dag, og rett etter jobb lå jeg strak ut resten av dagen og kastet opp, så jeg meldte meg syk igjen neste dag, da fikk jeg et skikkelig frekt spørsmål: "Hva er det som feier deg siden du kommer og går sånn på jobb da?". Det syns jeg var skikkelig frekt og ekkelt å bli spurt om..

Skrevet

På mine arbeidsplasser har vi arbeidslister med de ansatte, og man får ikke skjult at noen er syke - da sykdom blir markert i lista med gul tusj (både egen- og sykemelding markeres likt). Personlig ser ikke jeg på det som noe problem.

Jeg er forsåvidt enig i at det ikke er noe problem at andre vet at jeg er hjemme med influensa, omgangssyke e.l. Det jeg derimot ser på som problem er at når denne "sladringen" er så utbredt så blir det veldig tydelig når plutselig ingen vet hvorfor Kari Nordmann er syk. Hadde det vært en filleting ville vi jo visst det, men når det plutselig hemmeligholdes skjønner jo alle at det er noe annet - og da snakkes det automatisk mer om (fordi man er nysgjerrig og bekymret).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...