Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Supra har den siste tiden spydd opp maten - og spist det igjen :x Dette gjør hun kun når hun har fått hovedmåltidet om kvelden. Ikke når hun får godbiter eller annet "smått". Ikke sluker hun maten, men bruker god tid på å tygge hver fórkule. Hun blir heller ikke stinn/hard i magen når hun har spist. Allmennetilstanden hennes er som vanlig. Hopp og sprett og deltar i dagliglivet med sin sedvanlige belgerglede og entusiasme.

Det eneste som er "unormalt" er at det er dager hun ikke spiser, og derfor er det litt opp og ned med bæsjing, men noe kommer det hver dag. Noen som har en idé om hvorfor hun gjør dette?

Skrevet

Ingen som har noe smart å komme med? Er det noe jeg bør sjekke hos vet eller bør jeg ikke bry meg, så lenge allmenntilstanden er god?

Skrevet

Ta en tlf hvertfall?:) hadde et barn (menneske) på jobben som drev med det der. Kastet opp etter alle måltider og han var det noe galt med i magen uten at jeg husker hva. Og nei det var ikke bulimi.

  • Like 1
Skrevet

Jeg husker de sjekket Amiga en gang for det. Og da så de etter utposning på spiserøret. Det kunne forårsake like symptomer. Hun virket helt normal. Men hun spydde konsekvent mat.

Løsningen for oss ble å helle på vann på tørrfôr så ga det seg. Lot det ikke svelle. Men helte på så hun ble tvunget til å drikke før hun fikk i seg kulene. Prøve det?

Skrevet

Jeg husker de sjekket Amiga en gang for det. Og da så de etter utposning på spiserøret. Det kunne forårsake like symptomer. Hun virket helt normal. Men hun spydde konsekvent mat.

Løsningen for oss ble å helle på vann på tørrfôr så ga det seg. Lot det ikke svelle. Men helte på så hun ble tvunget til å drikke før hun fikk i seg kulene. Prøve det?

Men kan utposing på spiserøret komme plutselig? Dette er jo noe som har pågått de siste par ukene og kun når hun spiser hovedmåltidet på kvelden.

Har ikke prøvd med vann i fóret, men hun pleier bestandig å drikke etter hun har spist, men noe av cluet er kanskje at hun skal ha væske i magen før hun spiser?

Syns det er litt rart det her. Får kanskje ta en telefon til vetten.

Skrevet

Men kan utposing på spiserøret komme plutselig? Dette er jo noe som har pågått de siste par ukene og kun når hun spiser hovedmåltidet på kvelden.

Har ikke prøvd med vann i fóret, men hun pleier bestandig å drikke etter hun har spist, men noe av cluet er kanskje at hun skal ha væske i magen før hun spiser?

Syns det er litt rart det her. Får kanskje ta en telefon til vetten.

Sleng på vann på fôret og gi og se om det hjelper. Som sagt så sluttet Amiga 100% å spy etter det. Glemte jeg vann så spydde hun. Tror hun rett og slett drakk dårlig etter mat eller som du sier det burde vært noe der først eller lignende.
  • Like 1
Skrevet

Min datters hund hadde en periode da hun kastet opp en del. Allemenntilstanden var forøvig god og hunden hadde avføring hele tiden. Da min datter etterhvert syntes symptomene endret seg, tok hun hunden til veterinær. Røntgen viste noe som lignet en metallbit i magesekken, og da de åpnet hunden fant de en masse av kvister, gress og annet fiber som hadde kaplslet inn denne biten. Massen vistes ikke på røntgen og hadde en størrelse på 10 x 5 cm(!) og hunden veier 6 kg, så de kan tydeligvis bære på store ting før det virkelig går galt. Veterinæren var glad for at hunden hadde såpass god allmenntilstand, fordi da er oddsene bedre.

Dersom du går med en uggen følelse, så ville jeg ha oppsøkt veterinær. Better safe than sorry!

Skrevet

Billy drev med det der, vi fikk syrenøytraliserende og satte maten litt opp sånn at han står uten å måtte bøye seg ned til maten. Funka som fjell.

  • Like 1
Skrevet

Bonnie gjorde ofte slik, ikke slang hun i seg maten og der var alltid vann sammen med den i skåla. For henne funket det å få litt mindre porsjoner flere ganger, noen dager fordelte jeg rasjonen på flere måltider i løpet av dagen, andre dager finn hun selve måltidet delt opp med 5min mellom hvert påfyll. Har ikke kastet opp siden pga maten :)

Skrevet

Min datters hund hadde en periode da hun kastet opp en del. Allemenntilstanden var forøvig god og hunden hadde avføring hele tiden. Da min datter etterhvert syntes symptomene endret seg, tok hun hunden til veterinær. Røntgen viste noe som lignet en metallbit i magesekken, og da de åpnet hunden fant de en masse av kvister, gress og annet fiber som hadde kaplslet inn denne biten. Massen vistes ikke på røntgen og hadde en størrelse på 10 x 5 cm(!) og hunden veier 6 kg, så de kan tydeligvis bære på store ting før det virkelig går galt. Veterinæren var glad for at hunden hadde såpass god allmenntilstand, fordi da er oddsene bedre.

Dersom du går med en uggen følelse, så ville jeg ha oppsøkt veterinær. Better safe than sorry!

Det er det jeg også har tenkt litt på, men så er ikke Supra en hund som spiser ting. Hun kan tygge på pinner, men spytter bestandig ut. Ellers så spiser/gnager hun ikke på noe.

Bonnie gjorde ofte slik, ikke slang hun i seg maten og der var alltid vann sammen med den i skåla. For henne funket det å få litt mindre porsjoner flere ganger, noen dager fordelte jeg rasjonen på flere måltider i løpet av dagen, andre dager finn hun selve måltidet delt opp med 5min mellom hvert påfyll. Har ikke kastet opp siden pga maten :)

Om ikke veterinær finner ut noe, så kan det kanskje være en løsning her også. Hun spyr jo ikke om hun får bare litt å spise.

Tror i første omgang jeg skal prøve med litt vann i maten, for spiser jo maten hun har kastet opp ( :x ) og den kommer jo ikke opp igjen *hmm*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...