Jump to content
Hundesonen.no

Hund og barn


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Har skrevet litt om det i AN, og fikk noen gode svar der. Men jeg er fortsatt litt usikker på hvordan jeg bør gripe dette an.

Vi har en basenjitispe på fem år. Hun kom til meg 18 måneder gammel, og har alltid vært ganske lettstressa. Hun har litt diller, som at hun hater nesten alle andre hunder enn den hun bor sammen med, men jeg har ikke sett på dette som et problem da hun er snill og god ellers. For åtte måneder siden fikk vi imidlertid to tvillinggutter. Det har gått kjempefint, hunden har vært litt interessert hele veien, vil gjerne være med på alt som skjer rundt ungene, og vil gjerne vaske dem!

Nå er guttene i ferd med å bli veldig mobile og fyker rundt i stua hele dagen. Bare for å ha det sagt, så er det helt umulig å ha full kontroll på begge ungene og begge hundene på en gang. Er jo alltid sammen med dem selvfølgelig, men plutselig har en unge greid å klype en hund likevel. Problemet her er at Joshi velger ikke å gå sin vei når dette skjer, noe jeg egentlig hadde forventa at en hund skulle gjøre. I stedet kaster hun hodet rundt og griper hånda til ungen med tennene. Hun biter jo ikke til og ungen reagerer ikke som om det gjør vondt, men hva om hun gjør det en dag? Det er det vi frykter nå.

Vi vet ikke helt hva denne atferden betyr og synes det føles utrygt. Var en som foreslo at hun kanskje prøver å "oppdra" ungene? Synes det kan høres litt riktig ut, for hun har alltid prøvd å være ordnungspolizei overfor andre hunder (valper som leker). Vet ikke helt hva jeg er ute etter med denne posten. Kanskje noen som har en ide om hva vi skal gjøre nå? Høres dette farlig ut?

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Det høres litt ut som hun prøver å oppdra dem ja. Litt som hun ville gjort med en liten valp som går litt over grensa. Men jeg er usikker på om jeg ville følt det trygt forde.Hun har jo helt klart kontroll over tennene sine da, og bruker ikke mer makt enn hun føler nødvendig (siden ungene ikke reagerer), men hvor mener hun grensa går? Det er ganske umulig å si noe om uten å se dem. Er hun sint når hun gjør det? Usikker?

Link to comment
Share on other sites

Hun er ikke sint. Men mulig hun er usikker. Hun er nok generelt ganske usikker. TROR jeg. Jeg er ikke så flink til å forstå atferd, må jeg innrømme. Det vi er litt redde for er, hvordan reagerer hun om en unge gjør noe som gjør skikkelig vondt? Det er de veldig troende til å gjøre, da de både klyper og biter for tida. (I tilfelle noen sier noe på det: det er klart vi passer på og prøver å unngå at slikt skjer, men vi er litt i mindretall her :P )

Link to comment
Share on other sites

Det høres litt ut som en del av hundene jeg masserer gjør noen ganger. De tar tak i hånda mi, men bare holder tennene rundt.

Usikkert å si hva hun kan komme til å gjøre om hun får skikkelig vondt fra en av ungene. Men jeg ville iallefall fulgt med ekstra godt (noe som dere nok gjør) og følge med på hvordan hennes reaksjoner blir i forskjellige situasjoner :)

Link to comment
Share on other sites

Etter å ha vært gjennom 5 småbarnsperioder er det EN ting jeg vet sikkert: Det blir ikke lettere å holde styr på de små tobente de neste 3 − 4 årene. De blir stadig mer mobile, men fornuften henger igjen en del år….og barn forstår ikke dette med moral /at det er GALT å klype, at andre får vondt osv) før de bikker 3 − 4 år. Så det er vanskelig å forebygge ved å snakke til barna i denne alderen. Jeg hadde noen år med tre små barn der jeg droppa hund helt, der mine foreldre (som jeg delte hunden med den tiden) overtok han helt. Jeg traff han i ferier og i langhelger, og han hadde det bra. Og jeg slapp stresset i hverdagen med å skulle ha full kontroll alltid (noe jeg innså at jeg ikke greidde).

Link to comment
Share on other sites

Enig med at det blir ikke lettere. Spesielt ikke med to, og jeg synes det er skummelt at hun tyr til å bruke tenna til å "oppdra". Hadde enten gått hardt inn for at hun hadde lært at det ikke er greit at hun oppdrar, eller skilt barna og hunden helt i våkentiden til ungene. Jeg hadde aldri kunnet vært trygg på hunden, itillegg til at det i mine øyne blir kortere vei til bitt når hun allerede bruker tenner som virkemiddel.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Link to comment
Share on other sites

I perioder hvor sønnen har vært håpløs å ha kontroll på (legg merke til at jeg har bare en), så har jeg sperret med grind. Nå er han snart 2,5 og han har skjønt en stund at det ikke er lov å være slem med hundene. Bare for å gi et tidsperspektiv. :)

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser.

Link to comment
Share on other sites

Guest Yellow

Anbefaler virkelig barnegrind eller park a kid, der du kan lempe enten hund(er) eller unger inn når du ikke kan ha oversikten. Eller rett og slett venne hundene til at de ikke trenger å være på samme rom hele tiden, men utenfor barnegrinden.

Link to comment
Share on other sites

Barn er spontane, og et barn på 2,5 år har det ikke klart for seg alle aspekter ved "slem". Så jeg mener oppriktig at det ikke går an  å stole på et barn på 2,5 år, at det vil følge instrukser. 

Nå går det an å snakke til han om hva som er greit og ikke. Han kan fortsatt gjøre ting med hundene som ikke er greit, men det er veldig mye roligere enn det var fra rundt 6-7 mnd til rundt 2 år. Det var mer for å fortelle når ting roer seg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Nå bruker ikke Joshi tennene, men munnen. Og så langt gjør hun det vennlig og forsiktig tydeligvis. Men hun går ikke unna som du sier, og det er der det blir litt ekkelt. Noen er jo slik, min lille basenji vek heller aldri, absolutt aldri - uansett hvor redd hun var eller hvor ubehagelig det var (husker flatten da han var unghund, elsket å bare løpe henne ned, hun flyttet seg aldri - hun så han komme og huket seg sammen klar for sammenstøt, og rakk vi ikke å stoppe han så ble hun slengt avgårde av smellet med 35 kg flat i lyntog-fart, men flytte seg - nei) . Jeg tror heller ikke du har sjans å kunne passe på til enhver tid.

Så i mine øyne er den ubehagelige, triste konklusjonen at hun bør nok få et nytt hjem, dette kommer antagelig å bli for mye for både hun og deg. Og gutta dine går inn i en periode hvor hund og barn er på hver sin planet i noen år fremover. Så man kan ikke en gang si at du kan bite tennene sammen og kjøre grindregime med øyne i nakken i en liten periode fremover, det er et lenger tidsspenn enn man kan holde ut ekstreme sikringstiltak i hverdagen. :(

Link to comment
Share on other sites

Jeg føler også at ting løsnet veldig med A vs dyr rett før han ble 2 år.

Kanin og småbarn er jo fy fy, men A lar de være mer i fred enn omvendt. Jeg tror faktisk aldri det ville falt han inn å klype, lugge etc en hund, men så er han grundig oppdratt av en gammel jrt.

Jonas bruker lyd. MYE lyd. Var A for innpåsliten hørtes det ut som om bikkja skulle kverke han. Men han har aldri noensinne brukt tenner.

Jeg vet ikke om jeg hadde orket 2 småbarn og hund samtidig overhodet i den alderen før de er tilsnakkendes. Ihvertfall ikke med en hund jeg ikke stolte 100% på. Unger er jo så himla selvdestruktive og de er raske som fy...

Jeg har vært "heldig" der med A, det eneste punktet han hører er når det gjelder dyr stort sett. Men småbarn har alltid en periode hvor de er hardhendte og brutale uansett hvor mye man passer på.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er nå bestemt at Joshi skal flytte til en ny familie. Jeg innser at det er for mye å passe på, og jeg orker ikke konstant redsel og stress. Joshi er heller ikke en hund som man kan stenge vekk. Hun er avhengig av kos av menneskene sine, og hadde blitt veldig deppa! Det er bedre at hun kommer til noen som har masse tid til henne og ikke har små barn. (Den yngste i huset der er 12 år). Nå håper jeg veldig på at dette er de rette menneskene for henne, jeg har god magefølelse for dem (men man kan jo aldri vite :o ).

:hug: :hug:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Personlig mener jeg det generelt ikke er innafor å velge valp etter farge, men har man preferanser grunnet noe praktisk (alternativt helserelatert) så tenker jeg det er en bedre grunn enn bare en kosmetisk preferanse. Men ser du på foreldrene/linjene så er det kanskje begrenset hvilke farger som kan komme også. 
    • Jeg har SUV med fem seter. La ned baksetene og har stort bur bak forsetene (svært godt stroppet fast) med utgang på sidene. Liker god å ha bur der med tanke på luftsirkulasjon, i tillegg har jeg da hele bagasjerommet fritt til ting og tang 😊  Kommer til å kjøpe stor varebil når hund nr 2 og 3 kommer i hus om noen år, men elsker å kjøre robust bil med god komfort som i tillegg ikke tar all verdens med plass, og ved å legge ned setene fremfor å kjøpe en SUV med to seter ble valgmulighetene mye større.
    • Nå har jeg hatt min Caddy i noen uker og jeg kan absolutt si at den ikke sluker drivstoff. Har kjørt endel småturer og ett par lengre, virker veldig bra enn så lenge😊
    • Uenig med mye av det Quest skriver over her. Valper SKAL sove mye og om de ikke får nokk søvn går det fort over i destruktiv atferd. Å bruke et inngjerdet område er helt topp for de hundene som trives med det og nødvendig for mange. Å behandle en hund som en baby kan være mye mer negativt enn man tror, og dette kommer fra ei som elsker hundene sine helt ekstremt!  Nå har det jo gått litt tid siden du skreiv innlegget og håper dere har god fremgang, men her er litt tips hvis du fortsatt trenger noen😊 Jeg fikk meg en valp på 8 uker i mai og startet med hjemme aleine treningen to dager etter hun kom hjem, når hun da var komfortabel i leiligheten, med meg og min andre hund. Når jeg måtte tilbake på jobb 4 uker seinere kunne hun være hjemme aleine en hel arbeidsdag uten noe uro eller uhell. Selvfølgelig er alle hunder ulike, men med rett trening og struktur får man det fint til mens de er små. Først må du finne et område valpen kan føle seg trygg i. Min har et stort gitterbur som er stripset fast i en barnegrind, slik at hun selv kan velge hvor hun vil sove og har litt ekstra plass. Her er hun for å både unngå uønsket atferd i leiligheten og for å skjerme den voksne, og vi blir nokk å bruke den en god stund fremover. Inni her har hun en seng, skål med vann og et par trygge tyggeleker. Så må du gjøre området trygt og koselig, jeg gjorde dette ved å gi alt av måltider og tygg inne i området, i tillegg til å flytte valpen inn i grinda når hun var trøtt. Når hun våknet tok jeg henne ut før hun rakk å syte om at hun ville ut på do. Du må starte i det små, ha valpen inne i området i korte perioder når den er trøtt og sakte øk tiden og hvor du er/ikke er. Jeg har et kamera som jeg følger med på henne igjennom. Parallelt bør du ikke la valpen følge etter deg overalt og min sover også i bur om natten. De første gangene jeg forlot huset (med den andre hunden) peip og hoppet hun i ca 10 minutter før hun la seg til å sove i 1 time, litt uro er helt normalt i starten. Her må du bare lese din hund og følge med om den faktisk blir stresset og helt fra seg, eller bare syter fordi den vil være med deg. De skal sove mye i løpet av en dag, så utnytt den tiden på å trene på 😊 
    • Jeg var i akkurat samme sitasjon som dere med ganske så lik bakgrunn og ønsker for et par år siden, bare at jeg var aleine om det. Så fikk høre akkurat det samme😂 Fikk meg valp siste året på masteren og det var det beste valget! Vi fikk begge gode rutiner, valpen måtte trene på å sove i grinda si mens jeg skreiv, så tok vi felles lufte- og treningspauser ved behov. Jeg fikk nylig valp nr. 2 og må si at det var mer avslappende å få valp som student enn når man er i fult arbeid og ikke kan ha valpen med på jobb. Det går helt fint det også med målretta trening, men det er hakket mer stressende og krever mer planlegging. Ikke la det at dere er studenter stoppe dere, høres ut som dere vet hva dere går til og har tenkt godt gjennom dette. Så jeg ville gått for det om den perfekte valpen dukket opp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...