Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Quo vadis. Hvordan skal dette gå? Stamtavlen er i orden, resten kan en lure på.

Lille Quo heter forløpelig Chico. Og har fått en stor plass i mitt hjerte. Det er bare visse ting vi må rette på. :huh:

post-11846-0-35023000-1396114518.jpg

Hehe.

Du skal ikke overfalle puppene på min unghund. Det må du lære nå.

Jeg syns Donna er grei.

post-11846-0-88500300-1396114977.jpg

Men i det jeg slipper deg:

post-11846-0-40253700-1396115963.jpg post-11846-0-34874000-1396115997.jpgpost-11846-0-26969100-1396116022.jpg

Hun er ikke vant til slik valpeoppførsel. Og ble glad, da jeg sa nei. Slik skal ikke valper oppføre seg. Men Donna har alltid vært tålmodig med valper. Enn så lenge. Spørs hvordan det går, når han begynner markere seg. Men da er hun voksen. Håper jeg. :icon_confused:

Quo er ikke riktig preget på mennesker, det er en del andre ting jeg er usikker på óg. Men nå har han smeltet mitt hjerte. Det er forsent. :icon_cry:

Og særlig ungenes hjerte, har smeltet. De har sett mye rart, og har veeeldig tro på at Quo blir en god kamerat, og god i ipo, og god venn for Donna. Bare han får nok mat. :D Eneste som som står i hodet på han. Hvor er maten. Hvordan får jeg tak i den. Hvor er nærmeste hund.

Oppdretter har skremt meg, og sier han ender på 44 kg. Jeg sa nei, det ingen hanner i linjene, som veier over 39. Han ender på 35. Det har jeg bestemt. Men har som sagt lagd en stor plass i hjertet. Gjelder farge og, sistevalget, svart er varmt. :D

Quo har utviklet seg bra i de fjorten dagene han har vært her, i morgen. Da blir han ti uker gammel. Vi skiller han helt, fra andre hunder. Han ser Donna fem minutt x 2 daglig, han må helst ikke vite hvor hun er, da remjer han.

Bortsett fra natten, når begge sover i min seng. Han i buret ved ansiktet mitt, to fingre inni. Han hyler fordi han vil til Donna, men hun overser han. Så det har begynt gi seg nå.

Han har lært nei. Han har lært: 1) Et kraftig bitt i leggen. 2) Slipp+sitt+kontakt = Mat. Hele rekkefølgen.

Den går ikke, her i huset. :)

Du er flink som sitter pent. Men ikke når du biter først, selv om det er smart.

Jeg storkoser meg med valp i huset! :heart::heart::heart: Det var mye enklere enn jeg trodde. :P

Foreløpig har Donna skjønt, at hennes jobb, er å ligge i ro. Og jeg har to, som sover i min seng. Det er innmari koselig, bitene falt på plass, dette blir bra. Donnas oppdrettere har støttet dette hele veien, skaff ny hund, nå. Og på mentalitet.

Men de unnet meg en mindre hund.

De syns jeg fortjener det. Du har gjort en fantastisk jobb med Donna, tenk det sa de. Det varmer i hjertet, fordi de vet, hvilken jobb som ligger bak.

Nå har vi to hunder, atter en gang. Dette er topp. Takk skal du ha, Quo.

:heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart::heart:

post-11846-0-86128400-1396118572.jpg

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

Gratulerer med valp! Så søt! :ahappy:

Jeg har en hund som heter Quo Vadis faktisk. :)

Takk og takk. :)

Ble så nysgjerrig, hvor gammel er din, og hvordan fikk han navnet sitt? Har aldri hørt om hunder med det navnet før, kjekt at det finns to!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kremen & Kremen leker. :wub:

post-11846-0-48375000-1399037902_thumb.j

post-11846-0-58322700-1399038419_thumb.j

På fotoene under begynner Donna ligne Eloy, min elskede hann. Slik var han med valper. Quo er voldsom i lek med andre hunder, får håpe han roer seg. :hmm: Spørs om skal få besøke pappan litt.

post-11846-0-50053100-1399039251_thumb.j

post-11846-0-19073800-1399039619_thumb.j

  • Like 1
  • 9 months later...
Skrevet

Donna er to år og tre mnd nå. Og jeg har voksen hund, endelig! :)

Her stiller hun som modell for annonse for kattungene våre.

post-11846-0-42387400-1424291852_thumb.j

Og her på fjelltur i vinter.

post-11846-0-47384200-1424292322.jpg

Og slik var hun da hun kom. Første bytur.

post-11846-0-81017100-1424299629.jpg

De første ord som falt om Donna:

- Argh! Hun er intelligent :(

- Veldig så hun skiller mellom mitt og ditt?

- Mamma! Ho e' veldig dreven å lirke snopen utav lomma. Vi må få noko struktur på det.

Hun rørte ikke våre ting. Vi ble sløv, det ble for mye, hun begynte hente alt mulig. Vi måtte le der jeg satt med haug av sokker, sko, hårbørste, puter og kosedyr mellom beina. Vi ble litt ryddigere.

Hva er den fineste tiden? Kanskje da vi begynte nedtellingen til toårsbursdag. Atten mnd gammel begynte vi gjøre om igjen alt, hun opplevde som valp. Dro de samme stedene, trente det samme i gaten. Fikk med ungene som spilte fotball tilpasset hylenivået hun tålte. Den gang. Dro til vårt hemmelig sted og så på bølgene. De samme kafeene, stedene i fjellet.

Jaja. To år bare, og tusener gode minner, måtte du leve evig.

Skrevet

Hun er nydelig! :)

Takk :):wub:

Her er Quo 14 mnd nå, og hele 40 kg! Han er matglad, alt går ned. I tillegg sparer han på fettet. Matchvekt er 37-38.

Han har fått meg til å jogge!

Badeliv :)

post-11846-0-25904700-1424345837_thumb.j

På stranda er hunder forbudt. Så vi dro hele sommeren i sekstiden på morningen. Han elsker å svømme!

Gleder meg til sommer, vinteren har vært kald.

post-11846-0-79725900-1424346237_thumb.j

Han var grevling i sitt forrige liv. Alltid jord og sand på snuten.

:heart: :heart: :heart:

Nervepirrende hendelse:

post-11846-0-80774500-1424350091_thumb.j

Vi rastet etter å ha gått trekk, langlinen hang i begge. Så kommer flere unge jenter ridende, og hele fem løse hunder. De skulle passere to-tre meter fra oss, langs veien. Og visste ikke annen råd enn å taue begge fast. Så for meg hester i vilt sprang, med Quo etter. Donna tok det rolig og gav beskjed at hun ikke ville hilse på hunder i dag. Jeg satte meg og tok fotos, det er de vant til. Så er det ikke lov å ri med hester der, det er privat terreng jeg får gå tur på.

Uten hest :D

post-11846-0-37868600-1424351322_thumb.j

Forsten, må fortelle da Donna ble berømt i nabolaget, og jeg fikk :vin:

Vi deler vegg med ene nabo, på andre siden skiller muren hagen mellom oss og andre naboen.

Ei lørdagsnatt skremte Donna vettet av meg, for opp med voldsom hals og ville ut av soverommet. Jeg trodde det var folk i stua. Velvel, da slipper jeg henne. Hun løp til stuedøra som vender mot naboen vi deler hagemur med. Forsøkte klatre opp, fullstendig rasende. Jeg kom på at naboen var bortreist i helgen, og når hun ellers aldri lager lyd, tok jeg en råsjans og ringte politiet. De kom fort. Tok to menn inne på eiendommen.

Hvordan i all verden klarte hun høre, og skille lyder i alt bråket som pleier være der. Hunder slutter aldri å imponere.

Oppdretter klager på Quo; for lav i skuldrene, og gule øyne. Hva f....?

post-11846-0-29740000-1424353506_thumb.j

post-11846-0-72071400-1424354250_thumb.j

Han er den vakreste hund jeg har hatt :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...